Malamuten

Pia var helt som vanlig under løpetid, men sov mye og gravde mye etter løpetid, innbilt. Varga blir distre og vanskelig og trene med, men ellers normal :-)

Om jeg orker så blir det kylling kjøttdeig stekt med tacokrydder. Mot slutten hiver jeg oppi annanas, mais, paprika, agurk og løk samt et glass med tacosaus. Namnam,taco light:-)

Grattulerer :-)

Har ikke papilion, men sier som jeg ville sagt om alle andre hunder, fryser den så tar du på et dekken, fryser den ikke så kan du la det være.

Velkommen :-)

Jepp, de får oppi senga. Ikke noe problem, vil jeg ikke ha de der en dag så er det ingen som klager på det:-)

Nei, jeg er ikke enig. Det finnes helt sikkert andre måter og trene de på, og hvis ikke så får de la det være..

U ff, så ******. Håper hun kommer seg fort og relativt smertefritt :-)

Jeg bare sa jeg ikke mener en hund har det vondt 24/7 selv om den har problemer

Det har ikke jeg heller sagt. Derimot sier jeg at en hund med store problemer ikke har det bra.

Som sagt, min hund var mye verre når hun var bare noen få mnd. gammel. Og angrep en 11 år gammel hund(en av vorstehhundene våres) når hun var 4 mnd. gammel. Og vi hadde akkurat de samme problemene. "Aggressiv" og stort(!) matforsvar. Hun beit samtlige av vi som bodde med henne når hun var yngre. Nå(etter jeg har jobba med problemene) er hun en kjempe grei hund med folk hun kjenner, og det er heller ikke noe stort problem å introdusere henne til nye folk.

Da skjønner jeg ikke hva vi diskuterer? Jeg har aldrig nektet for at det kan bli bra, evt bedre. Jeg sier bare at viss det ikke blir bedre...

Tja, jeg har også en hund som utagerer mot fremmede hunder, men han var ikke "gal" 14 uker gammel. Synes det er en viss forskjell der altså. Det er også forskjell på 1 problem og mange.

Edit: Og hele tiden har den det kanskje ikke fælt, men hvor går grensen da? ressursforsvar finnes innendør og utendørs. Hunder finnes utendørs, fremmede folk kommer sikkert på besøk..

Ut ifra hva du har skrevet til nå, så virka det som om du syntes dem burde avlive valpen nå. Derfor skrev jeg det jeg skrev. Jeg tror heller ikke en slik hund må ha det fælt, selv om den er som den er.

Jeg har i alle innleggene mine skrevet at man skal prøve først. Jeg har også pressisert at svarene mine er basert på at viss alt i førsteinnlegget stemmer og det ikke hjelper med trening så bør man vurdere avliving.

Klart en slik hund ikke har det bra? Den lever jo i konstant stress, frykt og/eller smerter.. Noe forårsaker jo disse reaksjonene, og de er ikke forårsaket av trygghet og ro. Blir den bra, ja så blir den det og det er jo kjempe bra, men viss den ikke skulle bli bedre så bør man vurdere avliving, synes jeg. Og for og pressisere det enda en gang, dette er basert på den infoen som er gitt i denne tråden. Og svaret er ingen fasit, bare min mening.

Respekt for liv går begge veier i mine øyne.. Klart man skal prøve, men om man går ut ifra at alt som står i startinnlegget er akkurat slik det høres ut, og det ikke blir bedre, så er det ikke noe fint gjort og holde liv i hunden bare fordi man er glad i den. Det er bare egoistisk. En hund med slike problemer vil aldrig ha det helt bra med seg selv.

Man må jo gi det en sjanse før man vet om det blir bedre eller ikke..

Jepp. Man skall prøve. Og går det bra så er det jo ingenting som er bedre enn det. Går det ikke bra, ja da bør man faktisk ta mer hensyn til hvordan en slik hund har det, enn sine egne følelser.

Gjør det. Ringer når jeg kjører fra Melhus

Kan ikke si jeg får inntrykk av at det foregår noe som helst trening her, tvertimot.

?

Dette er en ganske bastant uttalelse å komme med. Hvilken erfaring har du med problemhunder og hvor lang fartstid har du innenfor yrket? Det jeg synes er enda mer interessant er at du uttaler deg på denne måten over internett om en valp du ikke engang har fått tolket og sett i det virkelige liv.

Viss du hadde sitert hele innlegget så hadde du vell også fått med at jeg skrev 'viss vi går ut ifra at start innlegget stemmer' eller noe slikt. Dessuten sier jeg ikke noe om at hunden ikke kan bli bedre, jeg sier at en hund med disse symptomene ikke har det bra med seg selv, og viss den ikke blir bedre med trening så er det bedre og la den slippe. Altså en hund som har slike symptomer, som ikke blir bedre med trening, har det aldrig helt bra med seg selv, uansett hvor mye man sjermer og tilrettelegger. Derav symptomene på at noe er galt.

Det blir nok litt tilfeldig rekkefølge i listen ettersom jeg kommer på de forskjellige:P

1. Alaskan malamute. Skikkelig herlig rase på alle mulige måter som virkelig har funnet veien til hjertet mitt.

2. Malinois, skikkelig fasinert av de, har jo en selv som er kjempe herlig, men hun er nok ikke serlig rasetypisk egentlig

3. Amstaff så utrolig pene hunder, og har intrykk av at de også er både brukandes og gode med familien.

4. Stor puddel. Har ikke egentlig vært så glad i puddelne, men nå begynner de og snike seg innpå altså. Happy go lucky hunder.

5. Bullterrier, kunne tenkt meg en slik klovn med det herlige trynet og egne personlighet.

6. Schæfer(bruks), en av de rasene jeg liker aller best, men desverre er det jo en del sykdommer ute og går

7. Amerikansk Bulldog, virker bare so en veldig pen og herlig hund. Chance i den utrolige reisen vil jeg ha

8. Riesen snuser, majestetiske dyr

9. Jaktlabbe, retrieverne tiltaler meg egentlig ikke så mye, men begynner og få mer og mer sansen for jaktlabben.

10. Australian Cattle dog, de er bare kule

Jeg vet han var hovedtreneren, men stallkaren. Han som hadde ansvaret for treningen og stellet i det daglige Mannen med jobben, men ikke æren

Men man rusler ikke langs en vei. Man går i variert og kupert terreng. Jeg har aldri møtt en hest som har gått fortere enn meg i normaltempo faktisk. Selv ikke da jeg var 10 år. Det var jo noen som prøvde å stresse avgårde, men som med hund trener man ' gå pent i bånd'. Hester er egentlig rimelig late dyr og som nevnt over her sparer de på energien.

Jeg vet ikke om du har drevet med travere, men på stallsiden er det alltid en hel haug med hester som blir leid rundt for å varme opp eller roe ned musklene. Hestene går da i normaltempo og stallfolkene rusler ved siden av med slakt leietau.

Jeg har drevet med travere ja, og jeg betviler ikke at hestene kan lære og gå i vårt tempo, for det gjør de fleste, men det har aldrig vært normaltempoet til hestene jeg har hatt vertfall. Og de har 4 føtter som er en del lengre enn våre, så at de har samme normaltempo som oss tviler jeg på. Late kan det godt hende de er, men om de går og laffer blir det jo ikke trening? Det er jo det som er poenget mitt her iallefall. Jeg betviler ikke at skritt gang kan være fordelaktig både for hunder hester og mennesker, men jeg betviler at en hest får trening av og gå en tur i vårt tempo. Jeg hadde aldrig greid og henge på hesten min i skogen iallefall. Det eneste jeg kan se for meg det er godt for er mykgjøring og bygge bånd med hesten.

Helt enig! det er ansvaret man påtar seg.... Respekt for liv virker som er et ukjent begrep for mange.

Respekt for liv går begge veier i mine øyne.. Klart man skal prøve, men om man går ut ifra at alt som står i startinnlegget er akkurat slik det høres ut, og det ikke blir bedre, så er det ikke noe fint gjort og holde liv i hunden bare fordi man er glad i den. Det er bare egoistisk. En hund med slike problemer vil aldrig ha det helt bra med seg selv.

Den er grei. Jeg drar nok i 12-1 tiden. Sier ifra i løpet av dagen jeg

Det begynner virkelig og bli et problem føler jeg. Det ser ikke ut som hundene direkte plages, men det kommer mer verk enn normalt og kan bli litt rødt innimellom. Har vært til dyrlegen, han viste ikke hva det var, men antok at det bare var litt irritert og ga oss en øyesalve. Det hjelper litt også kommer det tilbake igjen. Jeg bruker saltvann en periode og det samme skjer. Så da er spm mitt, hva kan forårsake det?

Begge hundene har det, men kodak verker litt mer enn varga. Jeg tenkte at det kunne være noe inne, vi hadde feks en sånn langhåra matte ute i gangen som sikkert inneholdt en god del støv, umulig og få ren. Kodak elsker og ligge på den så tenkte først det kunne være en reaksjon på støv. Men det er ikke så ****** her og begge har det. Det virker ikke som det forsvinner om vi er andre plasser heller. Lar jeg det bare være forblir det uforandret. Det virker ikke som det er smittsomt, så siden begge hundene har det og det ikke er smittsomt tenker jeg det må være noe de har felles. Kan det være foret? Jeg skal til vet igjen, men siden det ikke virker akutt på noen måte prøver jeg og se om jeg kan bruke elimineringsmetoden og finne ut om det er en slags allergi eller noe først. Noen forslag?

Viss ikke Tonje har veeeldig lyst så høres det ut som en bedre løsning for alle. Da slipper hun 3 hunder og en felix som bare vil ri på varga og bli stresset

Hun bråker ikke noe her selv om hunden over oss har en tendens til og sitte og bjeffe, men jeg kan jo ikke garantere hvordan det er på en ny plass, hun har aldrig ødelagt noe heller...

Edit: om hun og ekko kan være sammen når du er borte på jobb så burde det ikke være noe problem over hode. Da er hun jo ikke alene.

Det hørtes litt mye ut ja, men ellers takk

Viss det ikke blir stress til deg med 3 hunder Tonje og evt felix da som er litt glad i varga Så er jeg ikke redd for og dra fra henne til deg vertfall. Det blir uken som kommer ja så fra søndag nå til fredag. Drar til oslo på kurs...

Spørs hva som er mye jobbing? Hun er jo vant til og være hjemme i 9 timer når jeg jobber så det er ikke noe problem. Forventer at folk flest skal på jobb til uka. Men om hun skal bort så må det gå an og skille hundene da så man er sikker på at det ikke blir noe bråk. To gjevngamle tisper trenger ikke og gå bra, selv om varga vertfall er ganske omgjengelig. Det eneste problemet hennes er viss hun er løs og leker så koker det litt og hun kan begynne og nappe når gjetingen slår inn, og det er det ikke alle som liker, forståelig nok