Malamuten

Jeg tror kanskje ikke jeg ville hatt så stor fokus på bitingen i seg selv, men kanskje heller fokus på ro. Som du sier så koker han litt og det er nok derfor han biter. At han ikke biter din far trenger ikke bare og være respekt fordi han sa fra en gang tidligere, det kan være at han har en annen utstråling og et annet forhold til hunden som ikke skaper like mye stress? Bevisst eller ubevisst. Jeg ville ikke ignorert, men kjørt timeout når han begynner(han må stoppes og han må få hjelp til og roe seg, etterhvert vil han skjønne tegningen) og utover det hatt forkus på og utstråle ro heller enn stress og lek. Altså null baby stemme, null herjing inne og stress ned selv (om du er stresset) og slike ting. Og selvfølgelig sørg for nok mosjon osv. Men ja, det er ikke unormalt, og hormoner har antagelig en stor del av skylden for økt stress, koking og nafsing, det vil nok bli bedre etter litt.

Jeg tror nok jeg hadde tatt det opp direkte, men som dere sier, det er nok et aldersperspektiv her, både jeg og min bror(har ikke søster) er voksne.

Jeg har brukt mye tid der, men mange år siden jeg har vært der nå da. Utrolig søt hund iallefall

Golden? de fleste jeg har møtt av de er relativt sedate og lite krevende selv om de kan bli med på mer om de får. Labrador ville jeg ikke hatt i hus med bare en times tur på fast basis(men det var kanskje ikke det du mente?) Springer eller cocker spaniel? Collie?

Sven Erik: Det er stor forskjell på hunder både i personlighet, aktivitetsnivå, hvordan de er med andre hunder, hvordan de takler kulde, om de holder seg i nerheten om du slipper de løs, om de er lette og få lydige eller vanskelige og få lydige, mye lyd, lite lyd, mye pels (uten veldig mye pelsstell), kort pels. Så når vi her inne spør hva du er ute etter så kan det være greit og fortelle litt om. Fortell litt om hvordan du ser for deg at hverdagen med hund vil bli, satser du på en time tur hver dag pluss lufting? mer? mindre? Ser du får deg en hund som er lett og ha løs? Lett og dressere? Eller spiller det kanskje ingen rolle fordi du kommer til og bruke bånd uansett? Tøff hund eller en som er litt mer førermyk? Og hvilken størrelse, 4 kg eller 12 kg eller er ikke det så nøye? Ser du for deg en hund som går fint med alt av andre hunder også ukjente som du møter på tur, og ikke bare de den kjenner fra før? Vil du ha helt glatthåret hund eller vil du ha en hund med litt pels som ikke fryser så lett på vinteren? Bryr du deg om den har lett for og bjeffe eller ikke? Hvilket utseende liker du evnt ikke liker? All slik info vil gjøre det lettere og komme med konkrete forslag og øker sjangsen betraktelig for at du får tips om en hund du kommer til og trives med

Og det går jo da på folks evne eller mangel på sådan til og virkelig engasjere seg, til og forstå, til og åpne øynene og se mer enn bare seg selv og derea grad av fornuft og selvinnsikt. Ikke alle er smarte nok til og forstå at hunder er forskjellige, men de tror de vet og påberoper seg viten om ting de egentlig ikke kan, sånn vil det alltid være og det går jo ironisk nok på manglende kunnskap, heller enn mye kunnskap. De bare ser det ikke selv.

Åh, jeg vet hvor bildet er tatt Er det du som har tatt det? Kjenner du sivert?

Viss det er malamute du vil ha og er beredt på og leve med evt negative sider av rasen så sats på det. Uansett hva du har sett så må du være beredt på at din ikke blir slik. Den kan bli, men man må ta høyde for worst case scenario for faktum er at mange malamutter har samkjønnsaggresjon. Noen mot alle, noen går greit med de dem kjenner, men ikke ukjente og en og annen er bare glad og lykkelig med alle. Mine to har alltid bodd inne, ingen problem utover en liten periode med den første hvor jeg måtte anstrenge meg litt ekstra for at hun skulle kunne være alene uten og makulere ting.

Er det merkbar forskjell på lyset på 900 og 1600? Jeg kommer til og ønske meg 900 nå til jul, men tror det var den nyeste med 2000 lumen fra MS som visstnok skulle være helt fantastisk. Jeg har ikke råd til den med det første dessverre, men får oppgradere etter hvert. selv om du ikke har akkurat den er det greit og høre erfaringer, mellom 2 med forskjellig lumen, om det er bedre eller om det er bortkastede penger.

Ja, alle kan lage lyd, og stress fører gjerne til lyd hos de fleste. Bare uenig i at det er en raseting, for det er jeg uenig i. Der er min erfaring tvert imot at polarhunder flest er veldig stille, bortsett fra noe "prating"

Jeg synes ikke det går på antall individer egentlig, men hvor mye bredde man har, at du kjenner 20 hunder hos en oppdretter som har de samme linjene og har et sett og holde hund på sier ikke nødvendigvis utrolig mye om rasen. På samme måte kan man kjenne få, men kanskje ha vært i miljøet en stund, hørt på andre og gjort seg erfaringer på andre måter enn og kjenne flest mulig hunder. Også vil det jo alltid være litt forskjellig hvordan vi leser hunder og situasjoner og hvor fort vi lærer og hvor raskt vi tar ting, så ingen fasit her vil jeg påstå, men litt bredde bør man jo ha på den ene eller den andre måten. Et eller to individer er sjeldent representativt for en hel rase.

det går sikkert an,men det er bvell ikke serlig rasetypisk med gneldring på polarhunder? Mine malamutter var ihvertfall stille, de varslet ikke på noe eller noen, kun noe lyd i oppstart av noe veldig gøy og når de så sau e.l. men ikke til vanlig. Og ikke har vi trent på det heller. Det er også mitt inntrykk fra de jeg kjenner med polarhunder, både oppdrettere med mange stående ute og de med familiehunder som bor inne

ja, var det jeg innbillte meg, så ble litt overrasket over påstanden om at en del kan være utsatt for og bjeffe en del.

Polarhunder flest bjeffer vell ikke? Mine "snakket" litt, men ikke i tide og utide, og bjeffe gjorde de iallefall ikke.

Tror i såfall det blir mest trekk/jakt vorsteh da gitt, etter å ha puslet litt med malamute så vet jeg ikke om jeg gidder et nytt prosjekt med type ikke trenbar hund når jeg har en som virker som jeg kan ta ut treningslysten min på Hvor jakter dere forresten? Og hva jakter du?

Da skjønner jeg, og jeg (hadde jeg vært oppdretter) ville selvfølgelig heller ikke avlet på diskvalifiserende/andre alvorlige feil/mangler om ikke behovet var der, det blir jo dumt.

Jeg skjønte hva du mente og er helt enig med deg, man må jo starte med det man har, og ikke forvente at alle problemer er løst over natten, men det viktige er jo at man starter en plass og har klare langsiktige mål for bedring.

Gi oss tilbakemelding da. Jeg har funnet drømmelykten, men den koster 1800 kr så det blir nok lenge til, får satse på å få en litt rimeligere en til jul i første omgang og oppgradere etter hvert.

Som sagt, de ødelegger ikke om de får det de trenger av aktivisering og tur. De krever en del, spesielt de første åra, men om det er negativt eller ikke kommer jo an på deg som person da, liker du og være mye ute og gå tur så bør det jo ikke være et stort problem, liker du ikke og være ute på en god tur hver dag så blir det gjerne slitsomt. De er tøffe til andre hunder og samme kjønn går gjerne ikke så bra sammen (om de ikke kjenner hverandre), finnes selvfølgelig variasjoner her også, men vanskelig og garantere noe på forhånd. Med mennesker derimot er de gode og tolmodige og fine med barn, ulempen er jo selvfølgelig størrelse da, de kan bli store og fort gjort og bumpe borti og bekke barn om de blir glade og oppspilte.. Jeg har hatt 2 stykker og det er en herlig rase, men de er ikke verdens enkleste, så om du ikke vil ha for mye pes med slikt så er nok SH eller AH et tryggere valg. AH kommer jo i mange typer og former så det er nok ikke noe problem og finne en litt stor og kraftig arbeidshund om du vil ha det.

Hvorfor ville du på død og liv ikke avlet på en hund med diskvalifiserende feil? Ta feks chihuahua da, om det er et stort problem på rasen og så mange har denne feilen at det ikke er mulig og avle på godkjente individ så må man jo da bruke noen av de med feil for og komme videre, utvikle rasen til det bedre og på sikt forhåpentligvis bli kvitt/få redusert problemet samtidig som man beholder genmangfold. Og ifht til chihuahua, de kunne avle på det før det ble diskvalifiserende feil, men når det ble diskvalifiserende, da gir de opp og vil ikke mer? Hvor er moralen i det? Er det problemet som avgjør hva man avler på eller hva en dommer på utstilling premierer?

Det hadde vært rågøy Da har jeg jo enda en grunn til og skaffe meg Vorsteh, sant?

Neppe noe bedre Min satt og hylte bare vi var på fisketur. (litt min feil da). Men traff vi sauer i fjellet etc så var det et helsikkes leven, lenge, så ikke noe jeg ville hatt med på jakt, med mindre det var som båndhund på elgjakt, der er de gode, problemet er bare at de kan være litt upraktiske mtp størrelse og krefter, skal jo tross alt gå og holde igjen dyret også. De kan fint være hjemme uten og tygge på ting, om de får det de trenger av mosjon, og spesielt de 2-3 første leveåra krever de ganske mye aktivitet. Til det du skisserer så passer jo de fleste polare rasene, men så kommer det an da på hva du foretrekker av detaljer. Alaska husky(AH): AH er en blandingshund så det forekommer store variasjoner både i pelstype og lengde, størrelse og arbeidsevner. Ah fra arbeidslinjer er nok det mest hardtarbeidende du finner innen for polare hunder. Ingen garantier med noen av rasene men AH er kanskje den med størst sjanse for og egne seg til og slippe løs uten og ville drepe alt, men som sagt, ingen garanti. Malamute(AM): AM blir jo ofte ganske store, egner seg fint til tur og div, men trekker ikke i noe voldsomt tempo. Dog er de sterke og kan dra med seg en tung pulk eller bære tung kløv over lange distanser. Rasen er rimelig utsatt for samkjønnsagresjon. Tøffe hunder som ikke lar seg pille på nesa av andre. så om du helst vil ha en omgjengelig hund er nok SH, AH og samojed sikrere valg. Siberian husky(SH): Mindre og lettere enn malamute, mindre tøffe i trynet og mindre hundeaggresjon. Fine milde hunder som kanskje ikke når helt opp til AH i tempo og crazyness, men som jobber i litt mer tempo enn feks AM og samojed. Samojed: Fine hunder, mildere i gemyttet (mot hunder) enn malamuten, og kanskje også noe mildere jaktinnstinkter gjevnt over (men ingen garantier her heller). Langdistansehunder, som jobber gjevnt og trutt, men ikke i noe voldsomt tempo. Det jeg oppfatter som negativt med samojed kontra de andre polare hundene er pelsen. Finnes selvfølgelig individer med god pels også, men også mange med dårlig(mer ull enn dekkhår, super til seg fukt og kan klumpe i snøen). Så da er jo spørsmålet, hvilket utseende liker du best, hva vil du mest ha av treige sterke hunder eller "sprint"hunder? Vil du ha renraset så du kan være med på utstilling etc eller spiller det ingen rolle? Om du liker AH så vær litt obs på at siden det er en blandingshund kan hvem som helst kalle sin huskyblanding for AH uten at det sier noe om hvilken hund det blir, vil du ha en AH så kjøp fra seriøse oppdrettere, som bruker hundene sine, som har en plan for avlen sin og som vet hva de avler på

Åh, jeg vil også på jakt. Håper jeg får råd, tid og mulighet til og få tatt jegerprøven og investert i utstyr og kommet meg ut på jakt etterhvert jeg også. Rype, skogsfugl og harejakt hadde vært midt i blinken.

Jeg påstår ikke at alle disse hundene er ekstreme eller direkte usunne, enda, men de har en negativ utvikling. Tyngre, dorskere, kortere snute, mer bredde(noen begynner jo og bli så brede og hjulbente at de snart ikke kan gå på tur en gang), mer løsskinn (golden), kortere bein (ikke bare dachs) mer stuttbeint liksom. Edit: Susanne: jeg vet av mange kortsnutehunder som lever relativt uten plager, jeg sier relativt, fordi de på tross av masse løping og lange turer har ekstremt mye snorkelyder og når de har løpt lang så høres det jo ut som de holder på og kreperer, så NOE er det jo som er inni der, men de er ellers glade hunder, løper og leker, er med på lange turer osv. Og uten at det plager meg voldsomt så lurer jeg jo på da, hadde det vært så forferdelig om de hadde fått litt mer snute? Om de hadde blitt avlet litt nermere utgangspunktet, og sett litt mer normal ut? Eller er det så viktig og ha en hund helt uten snute? Det gjelder jo forsåvidt ikke bare snute og pust heller, men kjevestilling også, spesiellt da på bulldoggen.

jeg har ingen problemer med fjellsko som vintersko. Har ikke hatt ullsåle i mine heller, men kjøper de store nok til at det er behagelig med type ullvangsokker nedi. Tror ikke det er noe stress og stå i 10 min og vente på bussen, men og stå på trening i kald ridehall i 2-3 timer, det blir for kallt, vertfall på IPO treningene hvor det blir en del venting siden vi er en og en inne i gangen. Jeg hadde med andre ord ikke sett mørkt på og bruke fjellsko til tur og hverdags, men har du aktiviteter med mye stilleståing over lengre tid så ville jeg nok valgt noe annet.