Malamuten

det går sikkert an,men det er bvell ikke serlig rasetypisk med gneldring på polarhunder? Mine malamutter var ihvertfall stille, de varslet ikke på noe eller noen, kun noe lyd i oppstart av noe veldig gøy og når de så sau e.l. men ikke til vanlig. Og ikke har vi trent på det heller. Det er også mitt inntrykk fra de jeg kjenner med polarhunder, både oppdrettere med mange stående ute og de med familiehunder som bor inne

ja, var det jeg innbillte meg, så ble litt overrasket over påstanden om at en del kan være utsatt for og bjeffe en del.

Polarhunder flest bjeffer vell ikke? Mine "snakket" litt, men ikke i tide og utide, og bjeffe gjorde de iallefall ikke.

Tror i såfall det blir mest trekk/jakt vorsteh da gitt, etter å ha puslet litt med malamute så vet jeg ikke om jeg gidder et nytt prosjekt med type ikke trenbar hund når jeg har en som virker som jeg kan ta ut treningslysten min på Hvor jakter dere forresten? Og hva jakter du?

Da skjønner jeg, og jeg (hadde jeg vært oppdretter) ville selvfølgelig heller ikke avlet på diskvalifiserende/andre alvorlige feil/mangler om ikke behovet var der, det blir jo dumt.

Jeg skjønte hva du mente og er helt enig med deg, man må jo starte med det man har, og ikke forvente at alle problemer er løst over natten, men det viktige er jo at man starter en plass og har klare langsiktige mål for bedring.

Gi oss tilbakemelding da. Jeg har funnet drømmelykten, men den koster 1800 kr så det blir nok lenge til, får satse på å få en litt rimeligere en til jul i første omgang og oppgradere etter hvert.

Som sagt, de ødelegger ikke om de får det de trenger av aktivisering og tur. De krever en del, spesielt de første åra, men om det er negativt eller ikke kommer jo an på deg som person da, liker du og være mye ute og gå tur så bør det jo ikke være et stort problem, liker du ikke og være ute på en god tur hver dag så blir det gjerne slitsomt. De er tøffe til andre hunder og samme kjønn går gjerne ikke så bra sammen (om de ikke kjenner hverandre), finnes selvfølgelig variasjoner her også, men vanskelig og garantere noe på forhånd. Med mennesker derimot er de gode og tolmodige og fine med barn, ulempen er jo selvfølgelig størrelse da, de kan bli store og fort gjort og bumpe borti og bekke barn om de blir glade og oppspilte.. Jeg har hatt 2 stykker og det er en herlig rase, men de er ikke verdens enkleste, så om du ikke vil ha for mye pes med slikt så er nok SH eller AH et tryggere valg. AH kommer jo i mange typer og former så det er nok ikke noe problem og finne en litt stor og kraftig arbeidshund om du vil ha det.

Hvorfor ville du på død og liv ikke avlet på en hund med diskvalifiserende feil? Ta feks chihuahua da, om det er et stort problem på rasen og så mange har denne feilen at det ikke er mulig og avle på godkjente individ så må man jo da bruke noen av de med feil for og komme videre, utvikle rasen til det bedre og på sikt forhåpentligvis bli kvitt/få redusert problemet samtidig som man beholder genmangfold. Og ifht til chihuahua, de kunne avle på det før det ble diskvalifiserende feil, men når det ble diskvalifiserende, da gir de opp og vil ikke mer? Hvor er moralen i det? Er det problemet som avgjør hva man avler på eller hva en dommer på utstilling premierer?

Det hadde vært rågøy Da har jeg jo enda en grunn til og skaffe meg Vorsteh, sant?

Neppe noe bedre Min satt og hylte bare vi var på fisketur. (litt min feil da). Men traff vi sauer i fjellet etc så var det et helsikkes leven, lenge, så ikke noe jeg ville hatt med på jakt, med mindre det var som båndhund på elgjakt, der er de gode, problemet er bare at de kan være litt upraktiske mtp størrelse og krefter, skal jo tross alt gå og holde igjen dyret også. De kan fint være hjemme uten og tygge på ting, om de får det de trenger av mosjon, og spesielt de 2-3 første leveåra krever de ganske mye aktivitet. Til det du skisserer så passer jo de fleste polare rasene, men så kommer det an da på hva du foretrekker av detaljer. Alaska husky(AH): AH er en blandingshund så det forekommer store variasjoner både i pelstype og lengde, størrelse og arbeidsevner. Ah fra arbeidslinjer er nok det mest hardtarbeidende du finner innen for polare hunder. Ingen garantier med noen av rasene men AH er kanskje den med størst sjanse for og egne seg til og slippe løs uten og ville drepe alt, men som sagt, ingen garanti. Malamute(AM): AM blir jo ofte ganske store, egner seg fint til tur og div, men trekker ikke i noe voldsomt tempo. Dog er de sterke og kan dra med seg en tung pulk eller bære tung kløv over lange distanser. Rasen er rimelig utsatt for samkjønnsagresjon. Tøffe hunder som ikke lar seg pille på nesa av andre. så om du helst vil ha en omgjengelig hund er nok SH, AH og samojed sikrere valg. Siberian husky(SH): Mindre og lettere enn malamute, mindre tøffe i trynet og mindre hundeaggresjon. Fine milde hunder som kanskje ikke når helt opp til AH i tempo og crazyness, men som jobber i litt mer tempo enn feks AM og samojed. Samojed: Fine hunder, mildere i gemyttet (mot hunder) enn malamuten, og kanskje også noe mildere jaktinnstinkter gjevnt over (men ingen garantier her heller). Langdistansehunder, som jobber gjevnt og trutt, men ikke i noe voldsomt tempo. Det jeg oppfatter som negativt med samojed kontra de andre polare hundene er pelsen. Finnes selvfølgelig individer med god pels også, men også mange med dårlig(mer ull enn dekkhår, super til seg fukt og kan klumpe i snøen). Så da er jo spørsmålet, hvilket utseende liker du best, hva vil du mest ha av treige sterke hunder eller "sprint"hunder? Vil du ha renraset så du kan være med på utstilling etc eller spiller det ingen rolle? Om du liker AH så vær litt obs på at siden det er en blandingshund kan hvem som helst kalle sin huskyblanding for AH uten at det sier noe om hvilken hund det blir, vil du ha en AH så kjøp fra seriøse oppdrettere, som bruker hundene sine, som har en plan for avlen sin og som vet hva de avler på

Åh, jeg vil også på jakt. Håper jeg får råd, tid og mulighet til og få tatt jegerprøven og investert i utstyr og kommet meg ut på jakt etterhvert jeg også. Rype, skogsfugl og harejakt hadde vært midt i blinken.

Jeg påstår ikke at alle disse hundene er ekstreme eller direkte usunne, enda, men de har en negativ utvikling. Tyngre, dorskere, kortere snute, mer bredde(noen begynner jo og bli så brede og hjulbente at de snart ikke kan gå på tur en gang), mer løsskinn (golden), kortere bein (ikke bare dachs) mer stuttbeint liksom. Edit: Susanne: jeg vet av mange kortsnutehunder som lever relativt uten plager, jeg sier relativt, fordi de på tross av masse løping og lange turer har ekstremt mye snorkelyder og når de har løpt lang så høres det jo ut som de holder på og kreperer, så NOE er det jo som er inni der, men de er ellers glade hunder, løper og leker, er med på lange turer osv. Og uten at det plager meg voldsomt så lurer jeg jo på da, hadde det vært så forferdelig om de hadde fått litt mer snute? Om de hadde blitt avlet litt nermere utgangspunktet, og sett litt mer normal ut? Eller er det så viktig og ha en hund helt uten snute? Det gjelder jo forsåvidt ikke bare snute og pust heller, men kjevestilling også, spesiellt da på bulldoggen.

jeg har ingen problemer med fjellsko som vintersko. Har ikke hatt ullsåle i mine heller, men kjøper de store nok til at det er behagelig med type ullvangsokker nedi. Tror ikke det er noe stress og stå i 10 min og vente på bussen, men og stå på trening i kald ridehall i 2-3 timer, det blir for kallt, vertfall på IPO treningene hvor det blir en del venting siden vi er en og en inne i gangen. Jeg hadde med andre ord ikke sett mørkt på og bruke fjellsko til tur og hverdags, men har du aktiviteter med mye stilleståing over lengre tid så ville jeg nok valgt noe annet.

Grattulerer med en kjempefin MH, og herregud jeg lo av reaksjonen på kjeledressen Akkurat sånn har jeg lyst til at min neste brukshund skal være. Og stor grattis med godkjenning! Dere er flinke altså!

Jeg mener jo det, i mange tilfeller (selv om jeg som sagt også mener at noen brukshunder er for ekstreme i mangel på både rasetypiskhet, men enda viktigere også i sunnhet og god fysikk), så er jo spm hvorfor det ikke er sånn da, når utstilling skal være en måte og sikre sunn, korrekt bygning. Det er jo her jeg mener man feiler i mange tilfeller. Ang Kelpie skal jeg ikke uttale meg så veldig iom at det er en rase jeg har lite peiling på, men mitt inntrykk er jo da at AK, fortsatt er en god brukshund og samtidig en godt bygget og "pen" hund. Der tror jeg kanskje det er andre ting en bruksegenskaper vs utstilling som har vært med på og delt rasen.

Da er vi sikkert ganske enige, men jeg forstår ikke helt hva du mente

Der er jeg litt uenig med deg, noen delte raser er forsåvidt så forskjellige at man nesten ikke kan sammenligne, men jeg mener fortsatt at de fleste normale av brukslinjer (det finnes ekstremer der også så klart) er rasetypiske, kanskje mer i mange tilfeller enn show varianten. Men ja, veldig annerledes. Mer da i den forstand at der er rasetypiske OG sunnere bygd (som i min verden er en viktig ting, også for en showhund og for en rase generellt)

Det er det nok flere enn deg som lurer på.. Men det sagt så er det ikke alle reinavla brukshunder som er like pene eller sunne heller, nettopp fordi noen i den leiren er motsatt av utstilling, de tar kun hensyn til bruksegenskaper og ikke noe annet..

Nei, det er jo fint om det fungerer på noen, og folk er bevist, men det er vell det som er problemet? Folk er ikke bevisst, evt de bryr seg ikke, ser ikke problemet etc. Både dommere, raseklubber og oppdrettere er jo mennesker, og i mange raser så er det en generell negativ utvikling, hva kommer til funksjonalitet og dyrevelferd, selv om ikke alle er så ekstreme som fåtallet, men folk synes jo denne utviklingen er ok, de vinner på utstilling, forandringene kommer gradvis så man får tid til og bli vant, og for folk som kanskje ikke er opptatt av så mye annet enn utstilling så er det kanskje ikke noen krise at malamuter osv blir rene showhunder, men for oss andre er det det, og en ting er litt forandring, men hvor stopper det? Det gjøres jo gjevnt over fint lite, både når det kommer til avls krav, "konsekvenser" av og premiere syke og ekstreme hunder, for det er jo utrolig få som bryr seg. Ikke vet jeg hvor det skal starte, dvs jeg tror jo at man hadde kommet langt ved og ta vekk konkurranseaspektet i utstilling og godt over til en ren eksteriørbedømming på lik linje med at man går en MH eller noe, men det må jo også gjøres noe med tankesettet til folk og bevisstheten rundt det hele. Så mediedekning er jo også en grei plass og starte. En klar beskjed og mulige konsekvenser fra NKK/FCI hadde jo kanskje hjulpet, men dette er jo i høy grad et verdensproblem, det skjer jo over alt så tipper det skal bli vanskelig og snu. På lik linje med både raseklubb, fci, nkk og oppdrettere så er jo utstilling en medvirkende faktor.

De var jo ikke alle ekstreme i utgangspunktet, men har blitt det over tid, noen verre enn andre. Men det betyr jo ikke at andre ikke kan bli verre enn de er i dag, det kan også ha litt med bruksområder og gjøre, men jo færre "brukshunder " det blir igjen jo verre blir utviklingen på de typiske bruksrasene også, fordi alle skal ha de, og de skal ha utstillingshunder. Edit: Kan jo fortsette listen også jeg i tillegg til de i innlegget lenger opp, flere av spanielene har hatt en negativ utvikling, noen værre enn andre, og clumberen er vell den som har fått lide mest. Italiensk mastiff, siberian husky(noen, typiske utstillingshunder ligner jo mer eller mindre på en malamute snart), setteren som har så mye pels snart at den kun egner seg til pynt.(neida, ikke hele rasen, men en del utstillingslinjer). Jeg kan jo ikke navnet på alle rasene heller, men typisk, hunder med løs hud, får mye mer løs hud, hunder med korte føtter får enda kortere føtter, hunder med mye vinkler får enda mer vinkler, mye pels blir mer pels.

Men nå er dette en tråd om ekstreme og syke hunder er det ikke? Hunder som ofte er og se på utstilling og like ofte har vinner foreldre, gjerne med flere titler. Og spør du meg så er det mange raser som har og har hatt en negativ utvikling om enn ikke alle så ekstrem, men likefullt en negativ utvikling ifht funksjonalitet. (Sch, malamute, dachs(spes korthår), golden, labrador, rottweiler, staff and so on) Selvfølgelig er dette en oppdretter feil, som oppdretter har man et ansvar, synes ihvertfall jeg, både for rasen og for velferd hos det man produserer. Dessverre så er mennesker syke og egoistiske skapninger, og i hundeverdenen så har det ført til at noen liker ekstreme hunder og noen liker og vinne, ergo avler man det som vinner, og når da det som vinner er ekstremt og sykt, ja da går utviklingen bare en vei da. Og det vises jo i dag, selv om utviklingen har gått alt for langt så settes det fortsatt opp både nuch og intuch i hytt og pine, selv på de mest ekstreme, og man trenger jo strengt tatt ikke være veterinær for og forstå at det er en viss sammenheng mellom manglende snute og dårlig pust, så hvor er kvaliteten da? Oppdrettere har som sagt et klart ansvar for de liv de lager og for utvikling av rasen, for det styrer jo de i stor grad. Men jeg synes ikke NKK (eller tilsvarende klubber andre plasser) eller FCI er noe bedre. De lar det skje, vi lar det skje, raseklubbene lar det skje. Så det går ikke og skylde bare på oppdretterne heller.

Det er bare sykt. Det skulle seriøst vært følger av og avle frem slike dyr, strengt tatt så går det vell inn under dyrevelferd i loven. Flott at det kommer fokus på det, så håper jeg at vi etterhvert kan se en utvikling hvor hunder beholder rase og særpreg men alikevell ser og er mange hakk friskere enn i dag, gjerne en motsatt av det bilde idastef la ut. Litt neste, mindre rynker, men fortsatt bulldog. Gjelder forsåvidt ikke bare kortnese hunder, håper på det samme med andre ekstremer også.

Uff, så kjedelig. Har du snakket med veterinær om annen type eller økning av smertestillende, evt hva annet du kan gøre? Krysser fingrene for at det blir bedre snart og at han går tilbake til sitt vante jeg igjen før du aner det

Ja, og om valpene blir født i mai, så er de jo ikke leveringsklare før i juli, så da blir det jo sommervalp for kjøper sin del, selv om valpene er født på våren. Det mest konkrete svaret får du nok om du spør oppdretter, da kan h*n jo si når de venter løpetid, og si litt mer nøyaktig når de tror det blir og evnt holde deg oppdatert under veis