Malamuten

Velg en av de med sikkerhetsreim til å feste i halsbånd så slipper du 2 bånd osv eller risikere at hunden kommer seg løs.

Just now, Lillekrapyl said:

Noen som fremdeles spiller? 

Jeg og guttungen er stadig vekk på Pokejakt. 

Kunne trengt noen flere venner på Pokemon.

Det varierer litt, men blir som regel jevnlig når jeg likevel skal på tur eller er i sentrum eller noe?

Om jeg ikke hadde kommet høyere, enten det står på interesse eller hunden eller noe annet så hadde jeg nok kanskje gått for å oppnå tittel i den klassen vi er i. Men utover det, neh. Da går jeg for championat evt, om vi kommer så langt. Klasse 1 og 2 skal vi iallefall bare hoppe videre fra så fort vi har opprykket. Klasse 3 får vi se. Spørs vell litt hvor mye vi mangler på å evt gå videre og evt om motivasjonen er der for å gå videre. Isåfall satser vi videre til fci 3, men viss ikke så går vi sikkert for det norske/nordiske championatet eller hva det var, om jeg husker rett nå. Skjønner heller ikke poenget med mellomtittlene, når man har oppnådd en høyere tittel så vet man jo at man har vært igjennom de andre klassene først liksom. 

Min filosofi er stort sett å starte så sjeldent som mulig. Det er ikke konkurransene som er positivt for hunden. Ergo der jeg på det som negativt(for min del) å gå etter mellomtittlene. Om vi kommer så langt som mesterskapsnivå så blir det evt konkurranser for konkurransen sin del, men fortsatt begrenset. Målet da vil være kvalifisering til mesterskap og mesterskap deltagelse, Ikke noe utover det. 

Nei, tenker sen kastrering. Har ikke noe særlig erfaring med veldig sen kastrering, men typ 2-4 år. Det finnes sikkert unntak og forskjeller, men de jeg har vært borti har fortsatt vært klar over at det er en tispe og er fortsatt hakket mer interessert i å snuse på tisper osv, men det har ikke endret seg noe når tispa får løpetid. Da oppfører de seg fortsatt som om det er en tispe uten løpetid. Min hannhund fikk chip siste tiden han bodde hjemme fordi han ble helt forstyrret under løpetid, han slutta å bry seg med en gang chippen virket. De som er kastrert tidlig vil vel ikke vite hva en tispe er egentlig, vil jeg tro.

Etter min erfaring så vil de fleste som er kastrert i voksen alder oppføre seg som om det ikke er løpetid. De vet at det er en tisse osv, men det eskalerer liksom aldri noe mer enn det. 

Gratulerer med et fint kull?

21 hours ago, Nemi1 said:

Minien skal ikke lenger holdes i ro, men turene begrenser seg selv, en kilometer gjør ham helt utslitt, såpass at han spyr.

Men altså andre hundeeiere er det største problemet. I dag gikk vi tur rett utfor huset, og traff en dame med hund, løs seffe. Minien ble livredd , lå seg helt flat og prøvde å krype under en bil der. Jeg ville ikke dra ham ut etter halsbåndet, Så  damen sier: min er så snill så, hun gjør ingenting. Jaja, sa jeg, han har vært utsatt for et overfall, og jeg respekterer at han er redd. Gikk hun videre? neida, ble bare stående, så jeg fortalte om overfallet, om skadene, og sa at jeg ikke anmeldte dette, men om det hadde skjedd med noen som gikk tur med løs hund, så ville jeg ikke nølt med å anmelde. Da var hun rask med å få bånd på hunden. 

Så begynner hennes hund å knurre, og gjøre utfall mot minien, gang på gang. Og hva sier hun: ikke plukk ham opp, ikke plukk ham opp. Mininen skalv i timesvis etter denne opplevelsen. Og om hun og evt mange andre syns at man ikke skal trøste hunden, så blir minien roligere om jeg tar på ham og sier dette går bra, dette går bra. Undres hvor det kommer fra, den ideen om at hunder ikke trenger støtte eller trøst når de opplever noe skremmende?

Herlighet, folk altså? stakkars minien❤ tror det der er litt sånn missforstått, det er forskjell på trøst og det at man selv blir nervøs, anspent eller usikker og prosjekterer det over på bikkja. At man gjør ting som lager en greie ut av noe som ikke er en greie og sånn sett påvirker hunden negativt. Men trøst og støtte der det trengs og man selv forholder seg rolig skal man selvsagt gi når hunden trenger det..❤

20 hours ago, Debbie said:

 

 

Takk for svar.

Jeg gir mindre mat hvis det er trening eller godis i løpet av dagen.

Siden hun er under opptrening er det ikke like lett å få kjørt ho hardt hele tiden heller. Men lurer på å ta lange sykkelturer i rolig tempo.

Nå har jeg begynt å gi 200 gram vogh, og jeg bruker masse forskjellig- for vanligvis har hun nektet å spise litt sånn da og da. Da har nye smaker vært det som har fått ho til å spise. Men skal sjekke ut sprint. Og gir mer tørrfor ved siden av- for det kan jeg bruke istedet for godbiter.

Bildet er stjålet fra FB, men sånn drømmer jeg om:

 

Vet at dette aldri blir Prima, men det er lekkert:)

Men det er lov å drømme:)

Det kan jo sikkert bli prima det der, bare med en golden kropp, men for å få til det må man nok både trene relativt hardt og ha et veldig strengt kosthold. Ikke bare med få nok kalorier, men med rett sammensetning. Høyt proteininnhold og lite fett/karbohydrater. ? men ville uansett tatt tiden til hjelp og ikke satset på å miste vekt for fort, da vil du nok bare tære på muskler også. Spesielt om treningsopplegget er litt begrenset for tiden og hunden ikke er på spesialdiett nettopp for å skrelle av fett uten å tape seg noe utover det. 

Var det prima som var dårlig? 300g på en måned på en ikke så veldig tjukk mellomstor hund vil jeg si er helt innafor, da går det jo rett vei? ellers er det nok mer aktivitet som gjelder, mer intensitet, oftere. Vanskelig å si hva som er mest nyttig for dere. Jeg har ei som er ganske sparsom av seg og da bruker de lite kalorier selv om man er mye ute/går lang tur så når det kom på litt ekstra i det vi avslutta skisesongen så gikk jeg tilbake innkjøp av pinnebakdel og kjetting til henne for å tvinge henne til å ta i litt mer. Det har hatt rask og god effekt her. Jeg veier ikke da, bruker bare øyemål og ser/kjenner, så aner ikke hvor mye hun har gått ned, til sammenligning, men ser at hun har trekt seg sammen etter noen få dager med bruk. Jeg må også gi mindre mat de dagene det blir noe godbitforbruk av betydning, om det blir mindre aktivitet enn vanlig en dag etc, ellers går det rett på igjen.

Kommer jo an på hvem du vil rette deg mot, men generelt sett så handler det jo om markedsføring. Du må jo kunne vise frem hva foreldredyra har å by på, både individuelt og linjene de kommer fra (lynne, aktivitetsnivå, eksteriør, helse, arbeidskapasitet m.m) og hva du forventer av denne kombinasjonen. Det er nok ofte en fordel å kunne underbygge påstandene med offisielle resultater, videoer m.m. også bør man være ærlig med seg selv om hvor på treet hundene ligger og hvilken gruppe eiere de tiltaler og rett fokus mot dem istedet for å prøve å selge hardbarka brukslinjer til familien som rusler en time i nabolaget eller hunder i nedre halvdel av skalaen til de som satser på bruk/sport/tjeneste og kanskje vil ha noe annet, samme hva man selv måtte føle at de duger til. Man lurer bare seg selv ellers, alle varianter av hund er greit, de har vær sine styrker og svakheter og vi eiere har like mange preferanser som det finnes hunder. Ved å prøve å selge noe annet enn det man har ender man bare opp med lite interesse og evt misfornøyde kjøpere(og dårlig reklame) om noen føler seg lurt. 

Har du fått kull tidligere, spesielt om denne tispa har hatt kull før så kan man med fordel dra frem disse avkommene som eksempel på hva man avler ?

Deretter må ordet ut til folk selvsagt, annonsering, vise frem tispa og evt andre hunder fra ditt oppdrett i sport, utstilling eller hva nå dere evt interesserer dere for, så folk hører navnet og fatter interesse. Kanskje må du belage deg på å teste eller meritter noe om dere ikke har gjort slikt, kanskje går det bra uten, det kommer jo litt an på hvilke hunder og hvilken gruppe du sikter deg inn på.

Det finnes noen daffe springere, men de fleste jeg har møtt hår vært forholdsvis kvikke og kjekke hunder, gøyale hunder. Det er ikke det mest ekstreme man får, men det er vell ikke det du leter etter heller. Absolutt verdt å titte på. Det er nok kanskje og en sånn rase som generelt sett kan tippe litt begge veier alt ettersom, i et aktivt hjem fra starten av kan man få litt kvikkere hunder og i roligere hjem så vil man nok mer få litt daffe, kjedelige hunder. Individ har selvsagt mye å si og, men sånn jevnt over ligger de nok litt midt i mellom og kan vippes litt opp eller ned alt ettersom hvilket liv man har.

Collie korthår/langhår, noe rusk finnes jo, men jeg må dessverre si at jeg vet ikke om mange raser lengre som jeg ville omtalt som at de ikke har forholdsvis mange potensielle issues, så i stor grad vil jeg nok først og fremst finne Den rasen som tiltaler dere på alt annet enn at de kan ha helse eller mentalitetsproblemer, og deretter heller lagt litt ekstra innsats i å finne rett valp/linjer/oppdretter.

Flere av retrieverne kan jo kanskje passe om man går for tispe, spørs vell litt hvor man setter grensa på mellomstor hund.

Nå er det jo variasjoner i raser, men om schiperke utgår så ville jeg nok bare styrt unna belger og dober også..

Dsg er sikkert og er fint alternativ om man legger litt jobb i å finne rett hund?

Tja, det kommer vell an på hvordan dagen vår er, de sover jo stort sett bare inne uansett. Jeg sliter med å sove så legger meg ofte sent, selv om de er rolige inne merker jeg et skifte i mellom 21-23 en gang kanskje. Da er er det åpenbart nattmodus. Slipper de som regel ut for å tisse når jeg går å legger meg en gang i løpet av natten, men ellers ingen aktivitet. Stort sett må jeg opp med ungen mellom 6 og 8. Men har jeg fri så sover de til jeg står opp, kan være alt mellom 9 og 11, akkurat som de sover om jeg sovner med ungen i 7 tiden og ikke våkner igjen på kvelden. Aldri hatt hund som funker annerledes enn det, inne sover de med mindre jeg byr opp til aktivitet.

2 hours ago, jma said:

Det beste for både samfunnet og hundene hadde jo vært om alle hunder som er innblanda i slike situasjoner blir mentaltestet av noe slag, av noen som er helt objektive. Og så kan man ta en avgjørelse ut i fra testen om hunden bør avlives eller ikke. Det er så mange faktorer som kan oppstå i slike situasjoner, og ofte ord mot ord. Det gjør det jo veldig vanskelig å avgjøre om avliving er best eller ikke. 

Men jeg vet jo at det blir gjort og at resultatet ofte ikke blir tatt særlig hensyn til, så.. 

Etter å ha hatt en ustabil og potensielt farlig hund så greier jeg ikke helt å være enig i det. Det er så mye som ikke nødvendigvis kommer frem på tester, fordi hunden merker at det ikke er reelt eller fordi momenter ikke dekker alt. Hun mallen har gått en fin mh, kanskje ikke noen WOW test for en brukshund, men ingenting som tyder på noe galt eller en farlig hund. Hun kunne man ikke stole på på en flekk og hun kunne både klype i usikkerhet og klikke fullstendig om hun opplevde noe som en reell trussel. 

Også samme hva hunden viser på test så har den jo bitt noen, eller vært ute av kontroll eller blitt utsatt for en situasjon den ikke håndterte, hvordan vet man at det ikke skjer igjen? Hvem vil sitte med ansvaret om det gjør det? Omplassering er jo heller ikke er godt alternativ av slike. Kan være det i teorien, men hvordan finne de få, om noen, blant alle rosabloggere og noah fans som bare vil redde en stakkars dødsdømt hund og igjen, hvem vil ha skylda om det går galt.

Også har vi jo en lov mot farlige hunder så det spiller strengt tatt ingen stor rolle hvorfor hunden beit eller gjorde det den gjorde. Men det er synd, Og jeg håper loven kan endres litt etter hvert

Får du ikke testet ferske bein fra feks kanin, vilt eller noe som ikke er så vanlig i mat(og dermed lite sannsynlig at hunden har spist før)? Selv om det er allergi så er jo ikke hunden allergisk mot alt, finner du én kilde hunden tåler så har du jo en enkel løsning.?

Ellers går det jo an å lage farser av ting hunden tåler å fryse ned, så kan de gnages på fryst ?

3 hours ago, Miloficent said:

Første gang han fikk utbrudd var høsten 2017. Da var det ganske ille. Han hadde små væskefylte kviser nedover buk og lår. Han var helt rød i huden og klødde seg masse. Vi fikk så antibiotika, desinfiserende shampoo, kløstillende samt Bracecto mot evt. midd/lus. Poff, så var det borte! 

Så kom det igjen nå til høst/vinter 2018-19 men i en betydelig mindre skala. Det kan også være vanskelig å få øye på, så for alt jeg vet kan han ha reagert litt under sommeren 2018 og. Men så ingen voldsomme tegn på det. Nå har han rundt 2-3 sånne byller som er fylt med væske/blod, men han er ikke plaget. Klør seg litt mer enn normalt på mageregion, men ikke en intens kløe. Akk på magen/underarm fant jeg nylig to prikker igjen, så er nok de han klør på. Men ikke rød i hud eller noe sånn. Flasser en del (røyter også litt, men det skal han også gjøre nå). Han er også ganske sensitiv i magen, kan bæsje ganske mye med tørrfôr uansett type. 

Per nå så byttet jeg akkurat fôr pga tilgang av v&h er elendig her i Danmark og de var tomme, så kjøpte en liten sekk med Acana til de får inn nytt. Får også Bravecto. Vaskes også med desinfiserende shampoo, men kanskje ikke jevnlig nok? Blir litt i hytt og pine ettersom symptomene (kvise/byllene) kommer å går. Har litt lyst å prøve dette med en proteinkilde først også gå videre derfra, men så blir det vanskelig hvis det er noe annet han reagerer på å jeg fortsetter å trikse og mikse med fôr. Disse kvisene er også vanskelige å se, men tenker å lage en «allergi-dagbok» for å se hvordan det endrer seg! 

Første bilde viser hvordan kvisene ser ut som tørket (altså de små hårløse flekkene). Andre bilde er en kvise jeg fant igår som er væskefyllt. De er ganske små sammenlignet med fingen min på bildet.

Synes ikke det høres ut som allergi overhodet, med mindre det er noe jeg misser. Høres mer utanom furunkulose eller noe bitt av noe slag om det kun er opplevd vår/sommer/høst.

Edit; det skader selvsagt ikke å ta prøve å se, men poenget var vell mer at tiltak må iverksettes uansett, Og om hunden plages i en eller annen grad nå så er jo ikke det noe å vente med. Og når de i tillegg er så upålitelige så ja. Men har man lyst så go for it?

56 minutes ago, Ederi said:

Tusen, tusen takk for dette innlegget! 

På sosialiseringskurs fikk jeg beskjed å ignorere hunden, og jeg har prøvd det hittil. Det du sier om at det er selvforsterkende er egentlig så innlysende men jeg har ikke sett det. I stedet for å gi henne en sjanse og "se først" om hun legger seg, så kan jeg unngå at hun får øvelse i å tusle når hun typisk kommer til å tusle.

Har en sånn selv nå, vi kan ha vært på 15km skitur, men om jeg ikke tar styringa inne kan hun tusle rundt i timesvis etterpå. Som regel blir det stoppet lenge før det, for jeg er litt allergisk mot sånt, men var en gang det fikk skure og gå litt å jeg tror det var gått over 2 timer når jeg merka det skikkelig å tok tak i det. Hun er "rolig", maser ikke på meg og bråker ikke eller noe, men tusler rundt å sjekker alt, legger seg litt så opp igjen etter 10 sekunder, drikker litt, sjekker noe mer, finner seg en leke å tygge litt på etc også går nå tiden.. Når hun først slukner derimot, med eller uten hjelp, da er det en helt annen følelse over det hele. Da er hun borte.

Edit. Selvforsterkende og mindre søvn/hvile er jo også et uromoment som trigger at man er mer på tuppa/stressa/mindre trøtt. 

Under rotrening synes jeg ignorering funker dårlig, iallefall på de som har litt vanskelig for det. Greit nok for de som bare holder på litt også faller til ro innen rimelig tid når de har roet ned litt. 

At det blir en lek gjør ikke så mye, så lenge man er rolig og kjedelig og ikke gir seg så vil det begrense seg hvor lenge det er gøy når det likevel ikke fører til noe og man får det resultatet man vil, til slutt. Men det finnes jo alternativer som er enklere om det først har blitt sånn. Du kan feks ha et bånd ved plassen hennes om det er mulighet for å feste henne der. Eller ha henne ved deg, med eller unten bånd, enklere for deg og enda mindre "lek" for henne. Ville gjort det samme med bjeff og annet mas også alt mas = kjedelig gå  legg deg. Hjelp henne gjerne i ro relativt tidlig etter aktivitet eller før hun har tuslet rundt lenge, det er nok ganske selvforsterkende å styre på sånn. Vær litt sort/hvitt så det blir enkelt for henne å skjønne tegninga. Heldigvis er ro ganske selvforsterkende også så selv om det kan være en kamp i starten så løsner det gjerne relativt raskt når man tar kampen og får noen seiere. Heller noen få og litt mer slitsomme økter ila dagen etterfulgt av lengre hvileperioder enn litt aktivitet "hele" tiden og korte hviler. 

Det er nok mer hennes evne til å roe ned som er problemet enn aktivitetsmengde, så med rotrening vil det nok bli bedre selv om hundepasser er mye ute med hunden. Jeg hadde nok vurdert å gjøre det enkelt for hundepasser, en eller to adskilte runder med tur/trening/aktivitet med en god pause i mellom, om det blir to. Ellers bur/bånd om de ikke kan/vil/orker å gjennomføre "gå å legg deg". Det er begrenset tid, hunden får aktivitet og trenger hvile, så det anser jeg som "innafor" og et bedre alternativ enn å la hunden som trenger hvile holde på å styre inne eller løpe inn og ut mange ganger så hunden ikke får ro. Greit å lufte om hunden må på do selvsagt, men så er det tilbake til avslapping. De greier å slappe av selv om de ikke nettopp har vært ute å slitt seg ut.

Jeg tror nok dette beste er å være i forkant, det der går. Ser man at nesen begynner å gånlitt ekstra eller de trekker veldig i mot noe så hank de inn å gå rundt, gjerne med en belønning for at fokuset skifter mot deg. Hjernevask på slipp i alle situasjoner med god belønning, det gir ingen garantier, men øker sannsynligheten for at hunden slipper på refleks også om den har noe godt. Ta det du må ta, om det er farlig, du ikke er sikker på hva det er eller om det er farlig og du føler du må ta det og ellers må man bare tenke at spist er spist om man ikke greier å stoppe dem før de får tak i ting man ikke vil de skal spise, for å begrense konflikten. Er det veldig problematisk er nok munnkurv sikreste alternativ.

18 hours ago, Miloficent said:

Jeg har funnet diverse tegn på allergi/hudproblemer og veterinær her i Danmark mener han ligger mellom "vanlig" hudproblem og allergi. Jeg tror dog det er allergi og vil utrede han for dette når jeg kommer hjem i Juni. Ikke noe vits å starte på allergiutredning i utlandet når jeg alikevel skal hjem snart. Hvis veterinær tar blodprøver og evt. prikketest, hva får en svar på her? MÅ man gå på allergifor med spaltede proteiner i en viss periode uansett? Hvordan funker egentlig en allergiutredning og hva er "trinnene"?

Jeg har en hund som funker dårlig på tørrfor og har hørt fra flere at hunder som blir satt på allergifor sjeldent funker uansett. Har også blitt rådet til å prøve selv, med f.eks. å bare gi lam til mat og gi lammegodbiter da de fleste ikke reagerer på lam men mer på typ kylling/kalkun protein. Jeg er litt på den tanken om å ta blodprøve og prikketest hos veterinær for å se hva en får svar på her, for å så høre i samråd med veterinær om jeg selv kan prøve å gi fôr. Vil aller, aller helst fôre han rått da det er det han desidert funker best på! 

Men hvor ille er det? Slik du legger det frem får jeg inntrykk av at det ikke er så ille? Hva har du evt prøvd? Hvilke symptomer har hunden? Kanskje det er så enkelt som å bare gjøre noen små endringer i kosten? Ikke nødvendigvis pga allergi en gang, men kanskje bare litt sensitiv mage eller behov for litt mer fett eller bedre fettkilde? Bedre/ annen proteinkilde? Jeg har inntrykk av at allergiprøver er så usikre at man like greit kan la det være, både falske positive og falske negative gjør det vanskelig.  Man må ta jobben med å finne ut hva som funker i praksis uansett.

Om det ikke er ille plager hadde nok jeg personlig tatt meg tid til å prøve et par forskjellige fôr før jeg begynte noe større prosjekt. Mange ganger er det nok. Evt gjort enkle tiltak i huset ifht om det kan være midd-/pollenallergi. Hyppigere renhold, minst mulig tekstiler, vask hunden forholdsvis ofte med optima ph e.l. de om du finner sånn middreper til å putte i stikkontakten m.m. tenker du pollen går det an å teste zyrtec bare for å se om det har noen virkning. 

Ellers hadde jeg gått på en elimineringsdiett selv. Vil du råfore så start med en proteinkilde som er ukjent for hunden, for på den ene stund så kroppen får stabilisert seg og begynn forsiktig å introdusere nye proteinkilder. Én i gangen og vent noen uker før du introduserer enda en(forutsett at det går bra).

Nå er det vell stort sett jeg som har tatt med hunder inn i mine forhold, bortsett fra siste, der var det en schæfer fra før. Generelt sett spiller det ingen rolle for meg hvilke hunder jeg deler hus med, det er heller ikke noe problem å lufte litt osv, eller ta med rundt, på tur eller trening så lenge hunden er enkel nok til at det ikke blir for mye i tillegg til mine egne. Men hundene må tåle trynet på hverandre, evt må vi ha gode løsninger som funker greit i hverdagen om de ikke gjør det. 

Siden jeg har mine egne hunder og interesse for hund og trening er jeg ikke så gira på å bli prakket på en hund jeg ikke vil ha, så jeg forventer at bonus hund i all hovedsak er bedre halvdel sitt ansvar og jobb, er den det så er det greit. 

Hadde jeg bare likt å gå tur og ønsket meg en turkompis så hadde det meste vært greit så lenge det er noe som kommer med på kjøpet. Hadde nok kost meg lell så lenge det henger med på tur og er forholdsvis greit å håndtere. Dog ville jeg nok hatt mest å si ved neste hund om det blir en til eller en ny etter første begynner å synge på det siste. 

@Ederiederi all rotrening hjelper sikkert noe, men tenkte mest på inne. Er hun flink til å slappe av når det ikke skjer noe? Eller er det mye tusling? Lek? Mas? Etc?

jeg bruker å si ifra jeg det har iallefall funket på alle mine relativt fort. "gå å legg deg", og sørger for at de gjør det. Legger meg igjen. Jeg har ikke så mye tålmodighet om jeg er trøtt så orker ikke så mye tøys så det bruker å gå inn ganske kjapt. Tenker at de får en reaksjon ikke er så nøye så lenge det ikke skjer noe gøy. Viss det bare er et kjedelig "gå å legg deg" også stille igjen så er det liksom ikke så mye de får utav det uansett. 

Alternativer er å feks ha et bur stående,  på rommet eller på stua og putt hunden dit om/når hun begynner å tøyse. Ellers trenger hun jo ikke ligge der. Også greit å drøye det lengre i helger osv for å bryte forventningen med å opp til samme tid. Generell rotrening kan jo å hjelpe om hun har litt å gå på der ellers i døgnet og. 

Jeg synes det er alt for nært, spesielt om avlsgrunnlaget er tynt. Har rasen god genpool så er det både enklere å finne utavlmuligheter i senere generasjoner og (mer sannsynlig) mindre innavl hos disse individene. I min rase så er det normalen at man kan se flere hunder 2-3-4-5 ganger i stamtavla på 5 isj generasjoner. Når det så itillegg er en 3-4 stk som går igjen hos "alle" slik at sannsynligheten for at det er disse som dobles, tripples osv så er det selvsagt verre enn at to slektninger med lav innavlsgrad i utgangspunktet pares. Men bra, nei, fornuftig, nei, nødvendig, nei. Ikke etter min mening iallefall. Men folk har nå sine grunner og dem om det.

On 4/30/2019 at 10:44 AM, simira said:

Og jeg har ikke tispe fordi jeg ikke orker masse blodsøl og humørsyk hund flere uker før og etter løpetid minst to ganger i året.

Konklusjonen min er at det finnes hanhunder som blir helt satt ut, ikke spiser og ikke fungerer så lenge det er løpetid innenfor en km omkrets, og så er det tisper som er humørsyke og ikke fungerer i to måneder for hver løpetid og blør overalt, og så er det hanhunder som fungerer relativt som normalt, kanskje litt ukonsentrert og lite matlyst, og tisper du ikke ser en bloddråpe på eller merker noe på humøret. De to første er slitsomme uansett kjønn, og de to siste forholdsvis uproblematisk. Usikker på om det er relatert til rase, linjer eller individ, men dette er en av grunnene til at jeg mener at massekastrering av hormonelle hunder (og å fortsette å avle på foreldre/søskenene deres) er en uting.

som jeg poengterte så handlet ikke dette om ulemper hannhund vs tispe. Men det at min erfaring/oppfatning er at det er veldig enspora fokus hos de fleste hannhunder(jeg har møtt). I varierende grad, Og i de fleste tilfeller ikke noe problematisk. Men noe jeg tenker tyder på at det er en ubalanse her som med fordel kunne vært satt fokus på. Om de er såpass på når tispa ikke engang er i nærheten av løp så er det neppe noen fordel under faktisk løp heller. At tisper blør under løpetid får man liksom ikke gjort noe med og det er helt naturlig. Likeså innbilt svangerskap og de plagene som kan følge med der. Dog kunne det nok garantert vært fokus på den biten og, men det har ikke så mye med tema å gjøre så det er en annen diskusjon?

On 4/30/2019 at 12:13 PM, Tyttebæra said:

 

Stridens kjerne er ikke at tisper generelt er problematiske, problemet oppstår når hun står. Hvilke andre arter er det som ikke lar seg påvirke av hunkjønnets brunst? Når ei tispe står kan du liksom ikke skylde på «griseadferd», da har han en ganske rimelig grunn til å ikke være helt på nett. Uansett hvor pent en hannhund oppfører seg rundt løpetid, er det urimelig å forvente at han skal være helt upåvirket når han skal gå et lp-program på samme bane rett etter ei høyløpsk tispe.

Det du beskriver stemmer ikke overens med det jeg anser som normal hannhundadferd. Joda, noen hannhunder er limt i dåsa på tisper hele livet, men som regel er dette en periode under kjønnsmodningen. De jeg kjenner holder ikke på slik i voksen alder, noe er sikkert arv, noe er oppdragelse og noe er erfaring med løpetisper. Jeg tror de mest avbalanserte hannhundene på dette punktet er de som bor med inntakte tisper, som har opplevd x-antall løpetider og vet at det er bortkastet energi å oppvarte tispene før de står.

Nei, og det er derfor jeg ikke snakker om hvorvidt tisper er problematiske eller hvem som er mest eller minst problematisk eller at hannhunder generelt har problemer.. Jeg sa bare at min erfaring er at mer eller mindre alle hannhunder jeg har møtt er mer opphengt i tispe/rompe/tisseflekker m.m. uavhengig av hvor i syklusen tispa er, enn det at det står en lekekompis eller noe der foran dem. Selv i lek så lar de seg gjerne distrahere litt når rompa plutselig kommer innen rekkevidde, selv om det ikke trenger å være ille eller problematisk.. Nei, som regel ikke på et slikt nivå at det er et problem i feks konkurranse, men det jeg sier er at når det er sånn uten at det er løpetid eller noe som helst i sikte så er det neppe noen fordel når løpetiden faktisk kommer, ergo kunne det nok gå vært en stor fordel å hatt mer fokus på det og ikke tatt hensyn utover noen enkle grep som burde vært mer enn nok. Og som jeg poengterte har tispene sine ting de og, men det har ikke noe med hannhunder vs tispe med løpetid i konkurranse å gjøre, derfor poengterte jeg det og lot det ligge.

44 minutes ago, spitz said:

Tusen takk for gode svar @Malamuten og @simira ! Hva tenker dere i forhold til om det kommer en annen hund hjem til oss for å leke med den andre hunden vår? Er det best å ta han vekk fra situasjonen eller prøve å ha han der (i bånd) og se om han roer seg? Tørr ikke la han hilse på andre hunder siden han reagerer med å virke så aggressiv, men om faktisk hadde bitt er jeg usikker på. Han var superflink til å konsentrere seg om meg under turen i stad, men så klarte han å oppdage en hund før meg. Jeg gikk bestemt inn til siden uten å gi han noe oppmerksomhet og da gikk det ikke mange sekundene før han konsentrerte seg om meg igjen og ville gjøre flere øvelser. Synd at han blir oppfattet som den aggressive hunden på grunn av måten han reagerer på, men det håper jeg virkelig vi får trent bort

Tja, erfaringsmessig så er utsgeringsproblemer gjerne mer knyttet til usikkerhet/stress og gjerne i spesifikke settinger, Ikke i alle hundemøter uansett omstendighet. Er dette en hund han har fått før? Hvordan er han/har han vært generelt i omgang med andre hunder? Hva ville dere gjort før denne situasjonen oppsto? Og hvordan er denne hunden som kommer på besøk?

Uten at jeg kjenner hundene spesifikt så vil jeg si at jeg hadde heller safet enn å tatt en sjans som kunne gitt enda en dårlig erfaring. Om det står mellom å ha han ute i bånd eller inne når de to andre leker ville jeg heller tatt han vekk fra situasjonen for ikke å skape mer frustrasjon eller sette hunden i en potensielt presset situasjon. Om hunden tidligere har vært veldig grei i lek med andre hunder, dere før dette ville ha latt han være med på leken å ikke vært bekymret og denne hunden som kommer på besøk er en de har møttes før og gått bra med og/eller er en fornuftig og kjekk hund så hadde jeg fortsatt som før, bare at jeg ville tatt å gått en tur sammen med alle hundene i bånd først, da får man vekk litt overskudd, man unngår å slippe de sammen akkurat når de har truffet hverandre og er litt ekstra oppspilt og de får sjekket ut hverandre og blitt trygg på hverandre og situasjonen før de slippes sammen og må forholde seg til hverandre litt mer direkte. Evt om det er noe som skal bli et fast bekjentskap så kan du jo, om du er usikker, gå en liten runde sammen med denne hunden og dens eier med dine hunder, sett inn aheltien når dere kommer tilbake til huset og la de andre leke, gjenta et par ganger også inkluder sheltien i leken etter noen treff når du føler at det er trygt og de er trygge på hverandre?

Og skal du først slippe han sammen med noen så slipp han, Ikke ha han i bånd og vær redd for at han skal bite i verste fall. Da gjør du det nok bare verre. Som sagt er det ofte lite sammenheng mellom faktisk hundeaggresjon og utagering, generelt sett. Det blir en helt annen setting og går mest sannsynlig helt greit.

Jeg tror det hadde vært en stor fordel jeg med mer fokus på hvorfor dette oppleves problematisk for noen. Personlig er det en hovedårsak til at jeg ikke vil ha hannhund og det er at jeg opplever at det generelt er veldig enspora fokus der i gården. I varierende grader og ikke nødvendigvis problematisk, men uhøflig griseadferd samme hvor i syklusen tispa er. Nå er ikke jeg ekspert på hundedyr, men jeg sliter litt med å kjøpe at dette er helt naturlig/normalt. Og ingen av tispene mine har vært spesielt begeistret for hannhunder nettopp pga at fokuset stort sett er i rompa. Selv på de som ikke er ille uhøflige/intense/innpåslitne. Sier ikke at det ikke finnes unntak, Og sier på ingen måte at det ikke finnes tilsvarende "feil" på tisper, men sånn ifht tema her så tror jeg man kunne vært tjent med å ikke ta veldig mye hensyn til sånt.