Malamuten

Du må nesten bare prøve deg frem, dessverre, det er så forskjellig hvordan de reagerer på ting. Har du forsøkt 50/50 med vom og tørrfor? Mange som blir harde i magen av bare vom, men som blir bedre når de får litt tørrfor også. Hva tenker du på når du sier at du er redd det blir hardt til magen? At han blir hard i avføringen igjen eller noe annet? Jeg hadde ikke bekymret meg for at hunden ikke tåler det så lenge han ikke har noe fordøyelsesproblemer ihvertfall. Om han klør å det er pga mat så er det jo litt samme greia, du må bare prøve, det kan jo være alt mulig rart de er allergiske mot og ingenting annet enn prøving og feiling kan gi noe sikkert svar. Viss han fungerte fint på vom bortsett fra avføringen så ville jeg forsøkt 50/50 foring, synes du han klør mer nå enn før så kan du jo forsøke å fryse tørrforet (i tilfelle det er lagermidd han reagerer på). Hadde ikke vært bekymret for å prøve hverken det ene eller andre enten det er orijen eller acana, det er mer enn bra nok, det viktigste er jo først å fremst å finne noe han fungerer på, også får du heller forsøke andre (om du vil) etterpå. Om han fungerer først så er det også lettere å se forandringer å derifra avgjøre hvilke for han evt ikke tåler.

Det er ofte ikke så enkelt å lære hundene å ikke gjøre slike ting så noen hunder bør bare ikke få ha leker de kan sluke tilgjengelige, dessverre. Bruk den når dere leker sammen og skaff andre leker om du vil at han skal ha noe han kan holde på med alene

Nei, du mangler forståelse, forståelse for at "uheldig" kan komme i mange former og fassonger. Mange ting man ikke rår over, som påvirker hunder og deres eiere forskjellig. Forståelse for at andre opplever ting annerledes. Medfølelse når man sier/skriver ting. Det går an å være uenig men alikevell ha et fnugg av medfølelse eller forståelse for at folk befinner seg i en vanskelig situasjon. Og kanskje også innse at du ikke vet alt som ligger bak, heller enn å bare anta at her byttes ut gamelt med nytt fordi mor vil ha et nytt leketøy. Jeg er jo av de som nok har over gjennomsnittet vanskelig for å omplassere/avlive så lenge ikke det er eneste mulighet. For et par år siden så hadde argumentene mine vært bruk og kast, ikke det beste for hunden, man har påtatt seg et ansvar osv, nå er det langt i fra det, selv om jeg fortsatt har over gjennomsnitlig vondt for slike ting. Men jeg har innsett fakta, mye av det er mine egne egoistiske følelser, jeg har separasjonsangst, nevnte argumenter er stort sett bare veldig fine unnskyldninger for hvorfor man skal beholde hunden i en situasjon hvor man kanskje heller burde la vær. For all del, jeg mener fortsatt at man skal ta ansvar for den hunden man har å at man når man kjøper seg valp (eller voksen) selvsagt ikke skal forvente at alt bare går på skinner hele tiden, man må kunne jobbe litt for det å gjøre det som kreves, men jeg har vell lært meg å være litt mer realistisk underveis i livet, kommet meg ut av regnbueland og forstått, sett og erfart at det ikke er så sort/hvit som man kanskje ønsker (ihvertfall jeg ønsket da jeg var 16 og skulle redde alle dyr). I løpet av mitt liv som hundeeier har jeg sett langt flere dårlige utfall av folk som "skal ha hunden samme hva", folk som oppriktig tror og mener de gjør det beste for hunden, som nekter å se på omplassering eller evt avliving, enn de som omplasserer og gir hunden et nytt, perfekt hjem. Så mange hunder hvor jeg går med vondt i magen på deres vegne fordi eier skal være så himla politisk korrekt å gjøre "det beste" for hunden. Jeg har ingen behov for at folk skal være enige i alt, men jeg synes det er greit å være realistisk om ikke annet, se helheten og ikke bare en perfekt drømmeverden. Hunder er individer, man kan være uheldig, skikkelig uheldig på så mange plan, ikke alt lar seg løse på perfekt vis, hverken for hund eller eier, og det er lov å forsøke å sette seg inn i andre situasjoner enn dem man selv har opplevd, å ha det i bakhodet, det at du selv ikke har opplevd ting enda eller i det hele tatt greier å se det for deg, betyr ikke at det ikke kan skje, det betyr kanskje bare at du er heldig som har sluppet å oppleve det..

Ja, og det er ikke galt å gå en lengre tur med en annen hund heller, men slipper man det så er vell det det beste for alle. TS sier jo ikke noe om at hun må omplassere, tvert imot. Dessuten så er det forskjell på beviste valg å det å være uheldig som her, vil man ikke gå lengre, ja da trenger man vell ikke en hund til, men en hund kan leve i 10 år eller mer å de fleste av oss har ikke 10 år å vente fordi vi var uheldige med ting vi ikke rår over. Jeg skjønner at du mener det du gjør, og det er greit, men svaret ditt virker ikke så veldig opplyst eller gjennomtenkt, det virker som du bare leste ordet omplassering å gikk i vranglås, det virker som det mangler massiv forståelse av hvordan livet fungerer. Og det virker som det mangler en del logisk sans når du mener det er greit å tilrettelgge, bare hunden slipper å flytte, selv om den kunne hatt det mer optimalt en annen plass. Det hadde jo ikke vært noe problem å hatt den hjemme, jeg har selv hatt 2 forskjellige hunder samtidig som krever forskjellig å de lider jo ikke, men hvem i allverden vil ikke at hunden skal ha det best mulig? Bare bra nok? Det virker som du mangler fullstendig forståelse for at man kan være uheldig, at ting skjer som man ikke rår over å at ikke alle har samme mulighet som deg. Det er lov å ha litt forståelse (uten å være enig nødvendigvis) for at ikke alle har like liv, like mye flaks eller like mange muligheter som det en selv har. Også er det lov til å ha litt empati å svare på en litt hyggeligere måte rundt et allerede sårt tema.

Jeg synes godt at man kan tenke litt mer helhetlig før man kommer med så direkte uttalelser som det der. For "bytte ut gamlehunden med valp" er ikke akkurat det jeg får ut av denne tråden. Nå er vell heller ikke denne hunden spesielt gammel, og det er gjerne heller ikke noe problem å ha flere hunder samtidig, men du kan jo tenke deg selv hvilken hund som evt hadde fått "lide" for tilpassing, det blir jo gjerne ikke den som krever mest, men den som greier minst. Jeg skriver "lide" fordi den selvsagt ikke lider om den må være hjemme alene en time mens man man er på tur med den andre hunden, så lenge han har fått sitt, men i en slik spesiell situasjon så er det uansett bedre at han ikke trenger det, men får sin helt egne familie som vil bruke tid bare på han og som ikke trenger å ut med en annen hund eller har behov for å gå lengre selv. Selv om man ikke liker ting(feks omplassering) så er det lov å gjøre et forsøk på å lese det som står og å sette seg inn i situasjonen som best man kan, og svare deretter.

Det eneste som hadde vært egoistisk med en slik avgjørelse (som jeg ser det), er om hunden er så plaget at den vil være plaget også i et nytt hjem, om så i mindre grad. At man bruker noe slikt for å slippe å avlive selv om det egentlig hadde vært det riktige. Om hunden derimot kan ha et fint og smertefritt liv med nok aktivitet for å trives, folk som er snille og som han trives med, kjør på, det synes jeg ikke er egoistisk i det hele tatt. Å selv om du synes det er vanskelig nå så skal jeg garantere at det nok kjennes ut som en lettelse etterpå. Selv om man altids greier å tilpasse sånn å slik så er det jo enda bedre om det finnes en løsning som er perfekt for alle? Da slipper han å være hjemme den ekstra timen fordi du vil ut å gå mere etter å ha luftet han, eller han slipper å vente mens du er på langtur med hund nr 2. De tåler jo det også så lenge de får det de trenger, men det er jo enda triveligere å slippe det, å bo sammen med noen som er på samme nivå, som kan være hjemme sammen med de eller ta de med på andre ting, besøk til folk etc. Hvor de passer perfekt inn rett å slett. Og som nevnt, hunder flest er ikke spesielt lojale, får de kos, mat, aktivitet og ly så er de gjerne storfornøyde å finner seg raskt til rette i et nytt hjem, det er nok værre for oss mennekser å skilles ad, sånn gjevnt over.

Det er sånn typisk ting de gjør når de blir litt ekstra giret. Siden du i tillegg sier han har mye energi (mer enn vanlig) så kan det hende han er en smule stresset, ikke bare energisk i den forstand at han har energi som vil ut? Slikt krever litt trening og tålmodighet så spm er jo om du orker å legge ned det arbeidet i en hund som ikke er din? Første bud er å senke forventningene, noe som kan være litt vanskelig om du stort sett kommer på "besøk" når dere skal på tur (noe som helt sikkert gjør han litt ekstra glad). Når du kommer inn, ikke hils, bare overse, ta deg gjerne tid til en kopp kaffe eller noe slik at han roer helt ned før du tar han med deg ut. Når noe oppstår ute som gjør at han tar av litt så må du enten forsøke å avlede han, feks med en godbit før det skjer, eller vær rolig og tålmodig når det skjer å be han feks sette seg eller legge seg også står du der og er kjedelig til han roer seg også kan du gå videre. Gjør du dette hver gang så blir det jo ikke like gøy. Du kan jo også forsøke å bruke litt av tiden på tur til litt hodebry, ta med deg en oppdelt pølse å sleng ut på gresset eller i snøen når den kommer å se om han endrer seg litt om han får bli litt sliten i hodet, ikke bare i kroppen. Hvor gammel er han? Alder har jo ofte en innvirkning når det kommer til stress osv, spesielt på unge hannhunder, man både kan og bør trene på det selvsagt, men de har gjerne litt ekstra stress når hormonene herjer som verst.

Jeg er håpløs på tilbud altså... Greide å overse tilbudet i går, måtte trykke på nå selv om det sto "bare i dag" (altså i går) men også så langt lageret rekker.. Siden det var igjen så ble det jo til at jeg kjøpte of course.. Kurs i impulskontroll søkes.. 2 stk løpetights og et sett med justerbare gåstaver til fjelltur. Er vell bare å hive seg rundt å bruke det da så man kan forsvare kjøpet litt ihvertfall.. Skulle trykt unfolow på alle slike grupper å sider på face, det blir alt for enkelt noen ganger.. Men til de som evt trenger det 2xu tights på salg hos xxl, så lenge lageret rekker, 599 pr stk.

Tja, det spørs vell hva du sammenligner med.. Det er stor forskjell på spisshunder og de fleste gr 1 hunder, selv om man sammenligner stødige gode eksemplarer uten negative trekk. De er rett å slett bare veldig forskjellige i væremåte. En belger vil ha en helt annen intensitet å reaktivitet enn de fleste spisshunder.

Hvordan er de ifht tykkelse/vekt osv? sånn sammenlignet med de som er laget for turbruk vs vanlig pressenning? det er jo en faktor ifht at det skal ha plass i sekken og man skal gidde å bære det med seg.

Nå spørs det hvor gammel den er? En ung fransk bulldog har neppe den helt store toppfarten å som de fleste andre valper, uansett str så har de mer behov for å utforske, ikke bare vandre av gårde. Sånn generelt sett så er det jo motivasjon som gjelder her. Ting må være positivt slik at den ønsker å bli med. Første bud er å ikke bli irritert eller frustrert, det tar drepen på stemninga med en gang. Deretter gjelder det å gå tur på hunden sine premisser (dette er litt alders og individsavhengende), ikke gå for langt i starten, la hunden bygge opp kondisjon gradvis så det ikke blir tungt å kjipt. Kan hunden gå løs så er gjerne det det beste, da kan du gå i ditt tempo og hunden kan komme etter i sitt, blir gjerne mindre negativt også siden man slipper å dra de med seg etter båndet, de får "velge" selv, selv om de egentlig ikke har noe valg. Om den ikke kan gå løs så kanskje flexiline eller langline som henger etter har samme virkning. Positiv forsterkning kan hjelpe på noen, godbit, leke eller noe innimellom. Gå tur sammen med andre hunder kan hjelpe mye på motivasjonen. Pass på holdet til hunden, blir de feks for tykke så er jo det en mulig årsak til hvorfor den ikke vil bli med. Og vær obs på muligheten for andre fysiske plager som kan virke hemmende, smerte (hd, rygg, albuer etc), pusteproblemer osv. Ellers må man huske på at hunder er individer som oss, og ikke alle er like glade i å gå langt, løpe fort osv.

Polarhundene stikker jo ikke nødvendigvis av bare for å stikke, så i hverdagen burde det ikke være noe stort problem, med mindre det er masse katter i nærheten, men det kan jo de fleste hunder reagere på, selv om alle kanskje ikke mener jagingen så alvorlig som en polarhund kan så er det jo nok til at de kan løpe ut i veien eller løpe avgårde i jakt på en katt å "bli borte". Det er mer på tur når de ser noe at problemene begynner om de er løse. Det er ikke for alle altså, jeg kjente mye på det selv og det er vell en av de få grunnene som gjør at jeg kvier meg litt for en ny polarhund selv om de har så mye bra og passer meg så godt på mange andre måter. Flere av retrieverne tenker jeg kan passe, dere må kanskje regne med et dekken, men regner med de klarer seg rimelig greit på telttur uten veldig mye styr. Trenger sikkert noe godt isolerende underlag og et varmt dekken, evt en litt mer dekkende dress/dekken på skikkelig kalde netter for å trives. Det fine med dem er jo at de er store nok til å bære alt slikt selv i en kløv Ellers tenker jeg flere av spisshundene kan passe, men de kan jo ha en del jaktinnstinkter å litt vanskeligere for å høre på fører når det dukker opp noe spennende, selv om de ikke er på samme nivå som de polare trekkhundene.. Noen kan også ha litt lyd selv om jeg ikke har møtt veldig mange som har et problematisk lydnivå. De jeg har møtt har enten ikke laget lyd eller bjeffet når de blir giret, noe som lett kan begrenses/unngåes etter ønske. Buhund eller lapphund feks. God pels, fin str, enkle greie sjeler som er med på det meste men ikke krever all verdens. Evt også den lapske vallhunden.

Enig med belgerpia, at du ikke har vist om det og ikke har tatt hensyn er antagelig grunnen til at han har hatt et så bra og smertefritt liv som han har hatt. Det beste for å motvirke symptomene og unødig slitasje er å holde hundene i god form, muskulatur som tar over for leddene å hindrer unødig slitasje og smerter. Hadde du vist om dette tidligere så hadde du antagelig vært mindre aktiv og dermed ville hunden antagelig ha hatt mer smerter å fått forkalkninger tidligere. Nå som symptomene har gjort seg gjeldende må du nesten bare se an hunden, det er så individuelt så det er umulig å sammenligne. God fysisk form, hjelper, så hold han så aktiv som mulig. Bruk gjerne muligheter der de dukker opp til å trene på måter som er skånsomt for leddene, svømming på sommeren, tenk på underlaget de beveger seg på. Ta vare på muskulaturen, mye av smertene de får kan komme fra stive muskler fordi de går å feilbelaster like mye som de kan komme fra selve leddet. Back on track, lett "masasje" for å holde blodsirkulasjon i gang å for å lindre stivhet. Kost på hunden en kiropraktortime en gang i blant å sjekk for låsninger og evt massasje eller annen behandling for såre muskler om/når det trengs. Pass på at de ikke fryser når det blir kjøligere (gjerne ikke blir kalde i det hele tatt) det hjelper ikke leddene eller musklene. Varm opp godt før aktivitet å gå ned etter på, gjerne med et botdekken e.l. på for mer gradvis nedkjøling. Ha gjerne hunden løs der du kan så den kan styre litt selv samt bevege seg fritt heller enn påtvingt. Kjøp glukosamin å bland i foret å få smertestillende fra vet som du bruker når du trenger. Blir det verre så bruker du smertestillende hele tiden, å selv om du må det så kan hunden ha mange fine smertefrie år igjen om det virker.

Vaksinerer hvert år, men det er vell bare kennelhoste (?) som gjentaes årlig, de får ihvertfall bare fullvaksinering hvert 3. år, men det der styrer dyrlegen, jeg har ikke peiling egentlig, bare får brev i posten å møter opp. Kommer til å fortsette til de dør, ja. I fjor døde hunden til ei venninde pga manglende vaksinering, 6 år gammel, så da blir man jo påminnet viktigheten. Hun hadde vell gått mer enn 3 år, tror jeg, men alikavell, husker ikke hva hun døde av, men det var uhelbredelig og vet sa at det hadde vært unngått med vaksine.

Ja, vi får se. Er veldig spent, vet jo enda ikke noen ting, hverken om det blir valper i det hele tatt eller om det blir en på meg(både de og jeg må jo bestemme oss etter valpene begynner å ta form), ingenting er bestemt enda å jeg regner med det er flere interesserte enn valper, så man får vell bare håpe. Lykke til med kull, de ser skikkelig pene ut både hannhund og tispe

Det er egentlig umulig å foreslå noe som helst når man ikke vet noe mer enn det som hittil har kommet frem. Om de skal konkurere eller ikke er jo revnende likegyldig for hunden. Hunden er fornøyd så lenge den får det den trenger. Ikke alle som konkurrerer trener mye og ikke alle som ikke konkurrerer trener lite, så mer viktig er vell sånn omtrent hvordan de ser for seg hverdagen. Som gråtass sier så lever jo de fleste (av alle raser egentlig) som "familiehunder" i varierende grad (hunder hos folk som ikke satser i konkurranse eller bruker flere timer om dagen på å trene hund). Det er greit nok, å selv om det er et godt poeng i den forstand at det er lov å være realistisk (hunder er ikke såå overdrevet vanskelig eller krevende som det noen ganger kan fremstå) så finnes det en mellomting, det er hyggeligere for alle om man velger en hund som faktisk passer inn i livet man ønsker å leve, for det er forskjell på dem, men man trenger jo ikke slå fra seg de typiske brukshundene bare fordi man ikke har kjempeambisjoner. Enten så kjøper man seg valp (om man tror man kan gi den det den trenger), eller om man vil ha en av de litt roligere så finnes det alternativer, som gråtass også sa, unge/voksne som ikke er nok hund til det bruket eieren hadde tenkt. Eller se litt på forskjellige linjer. Jeg er ikke stor fan av å avle ned en rase så de passer "alle", men i de fleste raser så er det forskjellige linjer og forskjellig bruk. Bredde i rasen er bare greit å det er fult mulig å ha uten å dra ut i det ekstreme. Det finnes gråsoner og mellomting, det må ikke være enten eller. ellers så er det jo forskjell på raser, ikke bare på aktivitetsnivå, men også på andre ting, vakt/vokt, stress, etc etc, ting som kan være mye verre å håndtere enn litt aktivitet, så da er jo igjen spm hva er dine venner på utkikk etter? Hva ønsker de seg? Hva ser de på som et problem/utfordring?

Aner ikke med pels, men greit å ha i bakhodet at det finnes flere linjer, man trenger jo ikke gå for det heftigste av det heftigste (eller det mest ihjælavla andre veien). Jeg vet jo ikke hvor aktive de er eller hva de ser for seg, men en middels heftig border collie vil jo ikke være noe verre enn mange av de andre som evt vil erstatte BC, ser ikke for meg at en aussie feks krever veldig mye mindre (litt avhengig av linjer og slikt der også så klart) eller en langhårsbelger, men aussie og belger kan vell ha litt mer vokt/vakt/skarphet igjen som betyr andre typer utfordringer, litt avhengig av individ og linjer. Viss de eller du (?) er så usikre på om de greier/ønsker en slik hund så er det kanskje like greit å safe litt mer og gå for noe helt annet?

håper det løser seg på best mulig måte for alle og at du kommer til en beslutning som du føler er riktig samme hva den blir

Border collie fra utstillingslinjer/moderate linjer? (altså en bc med litt mindre driv/intensitet)

Ser en del likheter ihvertfall, så ikke umulig det nei. Fin var hun

Ja, det er mye å gå på der så du trenger ihvertfall ikke gå opp i str, det er jeg rimelig sikker på.

De har ihvertfall i høøksbutikken her i trondheim. BOT dekkenene er ikke så vanskelige altså, spesielt ikke det de kaller nettingdekken, for det har innstramming i front slik at man kan tilpasse etter hundens bredde(de andre vet jeg ikke hvilke innstillinger det er på). Eneste er at de er store i str, Varga er 62-63 cm i ryggen, hadde tenkt å kjøpe str 55 etter å ha funnet ut at den nok var passe i en tabell, men når jeg sto på butikken så ble jeg usikker og endte med å ta 59 isteden å varga svømmer i det. Hun kan bruke det, men det egner seg nok aller best som pausedekken, ikke turdekken. Så 1-2 str ned er nok å anbefale.

Så stor å fin hun er blitt, å så utrolig kjekt å kunne ha med hunden på jobb, om ikke annet så bare fordi man kan rusle til og fra å gjøre unna to fluer i en smekk heller enn å bruke unødig tid på å kjøre/busse eller gå til å fra uten hund. Å selvsagt greit å vite hva de driver med å man slipper dårlig samvittighet for lange dager alene.

Det er individforskjeller, men det kan øves på. Hvor mye resultat du får av å øve på det må du nesten bare se an, det er umulig å si på forhånd.

Altså, er de missfornøyde så får de la være å føre produktet, så enkelt. Vom og hundemat tjener jo ikke så mye på å gi fortjeneste til butikkene, og siden butikkene ser på privatsalg som et problem så antar jeg at V&h selger godt privat, ergo har de ikke behov for dyrebutikker til å hjelpe seg og da sier det seg selv at de ikke er interessert i å enten skru opp prisen og potensielt miste kunder for å dekke inntekt til andre bedrifter, eller beholde samme pris å gi bort deler av overskuddet, og dermed tape inntekt selv fordi det finnes mellomledd som helst skulle tjent litt på det også. Når det er sagt så er det jo litt mer med det enn bare rein fortjeneste på hvert enkelt produkt. Godt utvalg i butikken trekker flere kunder. Flere kunder betyr gjerne mer salg (også av andre artikler) noe som igjen kan bety økt fortjeneste, selv om inntekten ikke hovedsaklig kommer fra salg av for, men fordi folk gjerne handler litt andre ting også med det samme de er der. Ting de kanskje hadde kjøpt andre plasser om de ikke allikevell skulle innom butikken for å handle mat. Ang dyrebutikker så er det mange andre ting en vom og hundemat som er problemet, det er alt for mange butikker og alt for dårlig utvalg utover skåler, dekken og senger, sinsyke priser på en del ting og totalt fraværende kompetanse på den gjennomsnitlige medarbeider.