Malamuten

Mynte har blitt skikkelig pen altså

Spm er jo hvor hyggelig dette blir for hundene også, vell så mye som hva dere er villig til å leve med. Ressursforsvar kan jo trenes på, men det forsvinner sjeldent. Spesielt ikke ovenfor andre hunder. Det er jo umulig og si om det vil gå over, men med ressursforsvar så hadde jeg ikke satset på det, for å si det slik. "Løsning", klare grenser og være føre var, dvs passe på å rydde vekk alle ressurser som kan ryddes vekk, ha øynene åpne når dere går for å kose med en av hundene eller lignende som dere vet kan trigge et utbrudd og steng de av fra hverandre når dere ikke er til stede. Det er jo sånn sett lettere med ressursforsvar mot mennesker, for vi kan jo oppføre oss på visse premisser, vi kan dele ut godis og gjøre ting positivt og trygt og vi er stort sett ikke samme trusselen/konkurransen som en annen hund, dette kan ikke hunder gjøre til hverandre og det er vanskelig for oss å gjøre for dem.

Gruer meg mest til å ikke vite. Nå vet man jo aldri hva fremtiden bringer, men å gå i en konstant uavklart situasjon er slitsomt. Ikke kunne planlegge noe fremmover i tid fordi man ikke vet hvordan formen er, om man har jobb eller om man har økonomi. Så uansett hva svaret på situasjonen måtte bli så håper jeg det blir en avklaring innen rimelig tid så man har noe konkret å forholde seg til slik at man kan leve et litt mer normalt liv.

@christians86 Først og fremst, alle raser kan være hjemme alene, men det må trenes på og gradvis tilvennes, og det tar gjerne tid. Mange mnd gjerne før en hund kan være hjemme alene så lenge som du skisserer. Det sagt så finnes det individer som ikke tåler å være alene, men det er ikke noe man vet på forhånd, og det kan oppstå uansett rase. Og, ja, 10 timer alle hverdager er mye, selv om de fleste greier det så ville sterkt vurdert litt hjelp hvertfall et par dager i uken. Det sagt så ville jeg strøket sheltie av listen, de kan fort ha mye lyd og de er kjappe hunder. Sånn aktivitetsmessig så hadde nok en sheltie trivdes hos deg, men bassert på det øvrige du skriver om hva du ønsker i en hund så tenker jeg at det er noe ganske annet enn sheltie du egentlig beskriver. Golden tenker jeg hadde vært midt i blinken, og collie kunne sikkert ha fungert helt fint så lenge du får tak i en som har bra nervekonstruksjon, finnes jo dessverre en del veike hunder der med div mentale problemer. Toller kan kanskje bli litt mye hund igjen. Du skisserer jo et greit aktivitetsnivå som de fleste hunder hadde vært fornøyd med, men det er jo ikke bare det det går på heller. Med mer hund kommer jo andre utfordringer også, ting går kjappere, det er sterkere innstinkter, mer som skal kontrolleres osv, og i det hele tatt litt mer med det. Eurasier og japaner er jo forsåvidt fine enkle hunder, men mye særere og en helt annen type enn gjeterhunder og retrievere, kan også ha en del lyd. Så der spørs det jo hva du ønsker rett og slett. Keeshpund kan jeg ikke noe om. Av de du lister opp ville jeg satt golden og collie øverst på listen, tror de ville passet deg veldig godt og gitt en enkel og hyggelig hverdag

Bruker sjeldent å lage meg forsett, men er det en ting jeg håper å få gjort mer av så er det å gå i fjellet. Det er noe jeg liker veldig godt, men som jeg er alt for dårlig til å gjøre. Har tenkt det mange ganger før men satser på at dette blir året hvor det blir gjennomført og siden jeg investerte i både telt og sovepose i fjor så har jeg lite unnskyldninger.

Hundene drar om de vil eller er er opplært til det, noen har lettere for det enn andre. En god sele lærer ikke hunden å trekke, men en dårlig sele kan være vond og belaste feil å sånn sett gjøre at ennhund som egentlig vil trekke ikke gjør det.

Som sagt, de fleste har jo ikke problemer med hormoner og styr og da er det jo ikke noe å se heller, for alt det andre er jo der hele tiden, men det er jo ganske imponerende og se overdriven kjønnsdrift FØR hunden har utviklet kjønnsdrift.. Det går jo ikke på egenskaper, men på hormoner, og før hormonene er på plass så er jo ikke problemet der. Noen får jo driftene sine tidlig andre senere, og de fleste ikke i det hele tatt, men det vet man jo liksom ikke før de er voksne.

Prøv da vell? Det er jo bare en hund, så selv i verste fall så er det jo ingen krise?

Alle blir jo ikke drittbikkjer, tvert imot så er jo de fleste ok bikkjer, men ting knyttet til kjønnsdrift osv vises ofte ikke før hunden er helt voksen. Noen ser man det tidlig på, men noen kan forandre seg mye, selv om de er helt fine kanskje så lenge som til de har passert 2 år eller mer også plutselig endrer det seg. Og kjønnsdrift er jo noe som ihvertfall etter min mening bør taes hensyn til i avl. Andre ting som går på generell oppførsel (om hunden er redd, tøff osv) det ser man jo gjerne tegn på tidligere, selv om det også kan utarte seg forskjellig hos unge og voksne, så ser man at det er der.

Hanner virker ofte å være senere ferdig med den mentale biten enn tisper (min erfaring ihvertfall), men samtidig så har man det jo helst ikke så voldsomt travelt heller med hannene. Man trenger jo egentlig ikke å tenke på at de må ha kull før en viss alder, så da kan man jo like gjerne ta seg god tid, se hvordan de utvikler seg og det samme med øvrige søsken, gjør unna alt av tester, titler og prestasjoner også kan man avle. Her kan jo sperm tappes og lagres så ingen hast med noe.

Alle har vi dager, uker eller perioder som er annerledes enn resten, enten det er fordi vi er sjuke, har mye som må gjøres, noen andre eller noe annet som trenger oppmerksomhetenvår en liten stund eller hva det nå måtte være. Det er forsåvidt ok, det er slikt som bare dukker opp innimellom, det er ikke optimalt, men at man kanskje får en slik dag, uke eller en liten periode en eller annen gang ila hundens liv er jo ikke grunn nok til å ikke skaffe seg hund. Og slik jeg ser det så har alle hunder like stort behov for å komme seg ut av huset og få holde kroppen og hjernen i gang. Noen raser trenger mindre trening enn andre, men de fortjener like fult tid til å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen, om det så bare er å tusle rolig rundt i nabolaget eller sitte på stranden, eller i parken å se på livet. Man kan jo fint slite ut en hund på 3 kvarter, men det handler jo helst om litt mer enn å bare slite dem ut. 3 kvarter ute gir jo liksom 23 timer innendørs per dag, noe som er mye, selv om de har fått løpt skikkelig eller trekt tungt eller brynt seg på noe mentalt. Hunder tilpasser seg som regel det vi bestemmer at de skal, så spm er vell om du ser for deg slike rolige uker som noe som skjer ofte og fast, noe du vet om allerede nå at du trenger, eller om det er noe du tenker at hunden skal tåle når den må, når det skjer noe uforutsett. For de tåler det, det er ikke noe problem, men ihvertfall for meg så er det ikke optimalt, så vet man at man får ganske mange slike rolige uker, så hadde jeg valgt noe litt mindre krevende, for hundens del. Om det derimot kun er snakk om unntak, typ i julerushet, når det er mye å gjøre på jobb eller man ligger hjemme med influensa så gå for den rasen du vil. Resten av det du beskriver er et fint aktivitetsnivå for de fleste raser, og unntakene tåler de fint.

Aldri. Mange gjør jo aldri slikt da det går mer på stress enn det gjør på kjønn. Er man flinke til å forebygge stresset/håndtere det på rett måte om man har et individ som lett fyres opp så vil man også merke minimalt til problemet Om han er 15 mnd og ikke har vist tegn til det så er det neppe noen stor fare for at han begynner med det heller.

2,5-3 år for tisper, hanner på en måte litt yngre fordi det ikke er helt den samme påkjenningen for dem som for tispa, men alikevell så synes jeg det er kjekt at hundene er helt voksne både i kropp og sinn, så man vet hva man faktisk avler på. De fleste er jo greie som unghunder, men det kan skje mye i overgangen fra ung til voksen og hos noen så kommer dette sent.

Herlighet så søt

Varga er også slik, dvs der vi møter folk hele tiden bryr hun seg lite, samme om det er i skogen eller byen, men der det er lite folk og det "plutselig" kommer noen gående, der varsler hun, helst samtidig som hun løper i mot dem og bjeffer skikkelig. Har vell egentlig ikke gjort noe annet enn å forsøke å unngå at hun får mulighet til det, med å enten ha henne i bånd/langline eller om hun er løs, kalle henne inn før svinger osv det jeg ikke ser hva som kommer. Ellers har vi trent generelt på å få ned stress og få opp trygghet, ro og kontakt og tilsammen så har det blitt til at problemet nå stort sett er håndterbart. Jeg har vært litt uoppmerksom noen ganger og da ufrivillig fått testet det og det har gått veldig fint i det siste. Jeg hører hun skal til å fyre opp med bjeff/knurr og går i mot dem, men nå er det bare å rope kom eller nei så slutter hun med en gang og kommer til meg i stedet, og da er det ikke noe mer tull heller. Før kom jeg ikke igjennom, men hun snudde og løp heldigvis til meg med en gang hun hadde kommet frem til mennesket heller enn å bli stående der å kjefte. Tar han ikke godbiter så du får trent på den måten så ha på langline og stopp han fysisk. Ville ikke laget noe kjempesak utav det med kjeft osv, men sagt kutt ut å gått videre.

Det skal jeg nok Jeg også Er så spent på hvordan hun er og hvordan hun blir og om jeg blir fornøyd og om hun er frisk og alt Håper jo hun er helt perfekt selvsagt

Nå går det an å forsnakke seg så at ordet erstatning er brukt trenger ikke være mer enn et dårlig ordvalg (eller et veldig bevist et for noen som er imot greia). Hele casen i begge trådene dine er vell økonomi, har man for lite så hjelper det liksom ikke hva man synes, prioriterer de mer til dyr og prat så blir det mindre til vask, stell og andre ting som også tross alt er viktig. Så problemstillingen er vell egentlig bare at det skulle vært mer midler slik at eldre kunne fått mer av alt, siden det tross alt er ting de trenger, men når det ikke skjer, for lets face it, det kommer aldri til å bli noen luksus så lenge man er avhengig av staten, dessverre, så er det bedre med noe slikt, som tross alt kan gi glede til mange, selv om det ikke er et levende vesen, enn å ikke få noe. For mange sykehjem har jo ikke noe tilbud overhodet. Ja, det kan sikkert friste noen til å spare inn på andre ting, men slikt er det jo med alt? Jeg synes ikke det er grunn til å frata mange den gleden de tross alt kan få av noe slikt, fordi at det kansksje kan missbrukes av noen i fremtiden. Da får vi heller jobbe med å utforme tydelige lover og regler som sørger for at slikt ikke kan missbrukes, at det ikke kan erstatte kontakt med levende, mennesker eller dyr.

Mtp det aktivitetsnivået du beskriver i startinnlegget, og at du er redd terven vill ligge et steg forran hele tiden så ville jeg styrt unna alle de mest aktive (og kjappe) rasene, bc, belger, kelpie, malle osv. (bruks)Schæfer er jo en fin brukshund, som henger med og har mye motor men som ikke er like kjappe i alt de gjør som feks bc, belgerne osv. Men de kan ha en del lyd og det er jo en rase som har mye sykdom, så man må være nøye med valg av linjer. Har truffet en del fine tollere, som er kjekke og jobbe med, samme med labbe og golden, men det har vært jaktvarianter og da spørs det om de blir litt mer hund igjen enn det du ønsker, så da utgår antagelig de også. Engelsk springer, collie og kanskje puddel fra rett linjer kan man komme langt med og det er flotte hunder, men man får antagelig jobbe litt mer for resultatene enn med en av de mer typiske rasene. Forøvrig tåler alle raser rolige dager så lenge de får det de trenger til vanlig. Så spm er om du tenker en (eller flere) rolige dager i blant eller et par-tre rolige dager fast hver uke å bare en time på tur de øvrige dagene..

Du kan jo bruke hunden til det du vil så lenge det går, men det er jo en grunn til at forskjellige raser er avlet til forskjellige formål, så skal man jakte fugl feks så gjør man det jo betydelig lettere for seg selv om man kjøper en fuglehund fra linjer som er avlet mot jakt. Jeg vet om ganske mange som bruker andre raser enn jakthunder på elg, men da som båndhund.

Det roer seg sikkert litt med alder, men ville nok trent på det i mellomtiden. Er han glad i mat er det jo feks ganske enkelt og avlede med en godbit

Viss det ikke er verre enn det der så vil jeg tro det går seg til bare de får litt tid sammen. De er jo enda unge begge to også.

Synes ikke noe av det som står i artikkelen er avskrekkende ihvertfall. Det virker som det dette "rådet" kicker på er at det er en robot, ikke at noen forsøker å lure noen. Litt merkelig kanskje, men om dette kan få noen til å føle seg bedre så synes jeg det er kjempefint.

Grad C er jo ikke veldig farlig som regel, spesielt ikke på hofter. Og forebygging kan bety mye mer enn å la bikkja gå i bånd resten av livet, for det vil ikke være veldig god forebygging, det vil nesten garantert være det verste man kan gjøre. Men det går jo an å feks ha litt lettere kløv enn man kanskje ellers ville hatt, litt sjeldnere, litt kortere, litt lettere terreng, alt ettersom. Og om ikke annet så kan det være kjekt å bare vite det slik at man kanskje litt lettere legger merke til de små signalene, om dagen skulle komme da hunden får plager relatert til diagnosen, istede for at man ikke skjønner greia, unnskylder det med masse andre naturlige ting som alder e.l., og fortsetter å pushe hunden lenge etter at den skulle få sluppet kløv og heller fått behandling.

nå har jeg jo ikke smakt det selv, men med forskjellige ingredienser så regner jeg med smaken er forskjellig også. Ihvertfall liker mine hunder høyenergiforet bedre.

det er noe helt annet enn valpeforet, to forskjellige for. Tror de har smaksgaranti også så i verste fall så taper du vell ikke noe på det, sånn om det skulle være aktuelt etter allergi utredning. Ellers så er det jo mange andre som har høyenergifor også.