Malamuten

Nå har @LinL fått et svar og ei jeg kjenner som holder på å importere nå fått et annet svar, begge fra MT så da er det jo litt vanskelig å bli helt sikker. Hun jeg kjenner har fått beskjed om at det er nye regler ang rabies og at de nye reglene sier at valpen må være 3 mnd før den kan vaksineres uavhengig av produsentens anbefaling, mens Linn fikk til svar at det er produsentens anbefaling i det landet hunden kommer fra som er gjeldende.. Ingen big deal uansett, det er enten 12 uker eller 3 mnd som er gjeldende og der skiller jo ikke mange dager, dessuten tror jeg de fleste land har 3 mnd som anbefalt vaksineringsalder. Du kan sende hund som kargo, og i mange tilfeller må du det når det reises over landegrenser. Du må heller ikke reise med valpen, men da må du vell over på kommersiell innførsell isteden for privat, aner ikke hva praktisk forskjell blir her.

Ja, fordi de ikke sier fra selv/holder seg så lenge at vi er jo ute på tur eller trening innen de sier ifra uansett. Eneste gangen de sier ifra er om de er dårlig i magen og virkelig må. Det har hendt seg at det har blitt 10 pluss timer hjemme, men det er for det første uhyre sjeldent og noe jeg liker dårlig, selv om det går like fint det som en vanlig arbeidsdag. Samt om natten blir det jo lengre noen ganger, men de ligger nå i senga så jeg merker om de må ut, og sannsynligheten er stor for at jeg må på do lenge før noen av hundene. Det sagt så er vell ikke dotrangen det verste med å ligge ti timer i bur, de fleste hunder jeg kjenner holder seg 10 timer uten problem.

Så spennende Lykke til

Å si at noe er ganske normalt er ikke nødvendigvis det samme som å påstå at det er normalen på rasen, at mer enn halvparten av alle hunder får det. Jeg bruker ihvertfall " det er ganske normalt på rasen" om det er noe som forekommer en del, altså noe som er vanlig nok til at man nesten bør forvente eller ihvertfall at det er en stor sannsynlighet for at det skjer, selv om det ikke nødvendigvis skjer med mer enn 50%.

En til Dogo?

Så mange fine bilder og for en skjønn valp

Hun fikk det til dyrlegen når vi var der for sjekk, ikke til å begynne med, men han var ganske hardhent å han var redd for henne, hun fikk på seg et stramt munnbind og det sjekken varte jo en stund da så ikke akkurat veldig optimal start. Det var også under en uke etter vi kom hjem. Om jeg holder henne for at andre skal ta på henne så blir hun passiv og "godtar" håndtering (om man kan kalle det det) så lenge de ikke blir for voldsomme/hardhente, blir de for voldsomme går det over i panikk naturlig nok, men det er ikke sånn jeg har tenkt å trene, det er jo det jeg vil unngå. Jeg har ikke gjort dette annet enn til dyrlegen altså, frem til nå har folk bare fått gi henne mat og fått beskjed om å ikke klappe eller ta på henne.

Ja, det er det jeg tenker også, dessuten har jeg en følelse av at hun ikke er så redd som hun tror (finner ikke noen bedre måte å si det på), men at det bare på en eller annen måte har oppstått et eller annet tull her (ubevisst). Når folk først får ta på henne så får de gjerne gjøre hva de vil med en gang, så det er liksom ikke det at hun egentlig har så stort problem med håndtering heller. Altså hun er ikke verdens tøffeste, hun er ganske pinglete i pressede situasjoner uten tvil, men jeg tror ikke det er det som egentlig er problemet akkurat nå, så pinglete er hun ikke. Hun har masse positiv forventning til mennesker og hun har ingen problemer med å være rundt forlk, hoppe på dem, sitte på fanget, gå mellom bena, stå mellom mange mennesker eller at de veiver med armer, er høylydt etc, så jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne uten å begynne på noe ala videoen til siv svendsen. For alt det andre vi gjør er ikke noe problem eller noen spesiell utfordring. Edit: Men uansett så er jeg forsiktig med å pushe altså, og har jo heller ikke gjort det enda, og det blir jo en liten stund til i og med at jeg først må trene med bare oss også senere forsøke å overføre til andre, og kommer da til å starte med noen hun kjenner godt selvsagt.

Ja jeg kan gjøre hva jeg vil og hun er trygg på meg selv om jeg holder henne, men med en fremmed som feks dyrlegen så blir det raskt for mye. Man kan alltids gjennomføre sjekken fordi hun helst "fryser" å bare lener seg inntil meg og står der stiv som en stokk, men det er langt mer frykt enn at det kommer noe som helst godt utav det og skjer det noe da så går det over i panikk, som feks hos dyrlegen sist. Med en gang han gir seg så er det greit nok, hun tar mat fra meg og er forholdsvis rolig selv om hun fortsatt står på bordet og han er like ved, men da han skulle forsøke å gi godbit å rakk frem handa var det vil panikk igjen bare fordi han strakk seg etter henne, så der ble det alt for mye, og det er ikke så rart for det var ikke en veldig hyggelig sjekk. Men man kan jo ikke unngå slikt i det uendelige heller. Men først og fremst er det ikke slikt jeg stresser med, men man må jo begynne en plass, håper å få det frem frivillig, viss ikke får jeg forsøke lokking eller tvang senere. Men det beste hadde nok vært om jeg får det til på en hyggelig måte så jeg føler ihvertfall for å prøve det å ikke pushe for mye er nok også viktig, men jeg tenker at man må utfordre litt skal man ha fremgang å jeg føler at det å være rundt folk ikke pusher spesielt på det egentlige problemet.

Er ikke bare å bestemme at hun skal stå stille til vet osv, hun gjør det jo, men da er hun virkelig redd, derfor ønsker jeg heller å trene på det så det i det minste forhåpentligvis blir bedre. Greit å høre litt forskjellige tanker, både for tips og også fordi det hjelper meg å reflektere litt over det hele med litt nye innfallsvinkler. Tror jeg kommer til å prøve å gjøre det ala som Siv svendsen gjør her Først med meg også se om jeg får overført det til andre. Jeg har ikke brukt omvendlokking til noe annet enda og ikke gjort noe annet lignende heller så det burde også gi hunden et lett gjennkjennelig tegn/setting

Hvordan da tenker du? Det er mye det samme ja. Ja, jeg må tenke litt på det, jeg er egentlig ganske sikker på at jeg ikke vil la problemet være urørt og fortsette med å bare spise pølse av hendene til folk, men jeg tror ikke jeg skal tvinge det igjennom (enda ihvertfall), men finne på et eller annet positivt som er mer rettet mot akkurat det som er utfordringen. Og være selektiv i hvem hun får trene med i starten, absolutt. Tannsjekk kan nok være del 2 når jeg kan få det til uten at det blir en så stor konflikt til å begynne med.

http://www.biltema.no/no/Fritid/Kjaledyrutstyr/Hund/Sporsele-47091/

Gjerne Samme om jeg går for å trene på det eller la det være så trenger vi gjerne uansett flest mulig nye å være med

Det var lurt og ganske sikkert veldig passende til valpis.

Man kan jo håpe Hun er jo i utgangskpunktet ikke asosial i den forstand at hun selv er veldig nysgjerrig på mennesker, hun har heller ikke noe problem med håndtering i seg selv, men det er en eller annen barriere akkurat når det kommer til å bli håndtert av folk hun ikke kjenner så godt(selv om hun gjerne sitter på fanget dems eller hopper på dem for en godbit) og det jeg ser i hunden gjør at jeg tror det er litt en tullegreie som hun har fått for seg og derfor tenker at det er en barriere som man gjerne skulle fått vekk så raskt som mulig før det eskalerer til å bli noe mer enn bare tull. Men det er jo ikke så godt å vite alltid, jeg vil ihvertfall ikke at det blir feil fordi jeg stresser med det og pusher for mye... Rundering er null stress, hun kunne ikke brydd seg mindre om folk bare de ikke vil ta på henne. | Ja, det hadde nok vært helt fint for min også ifht å finne figuranter, men det hjelper jo ikke på håndteringsbiten.. Hun trenger ikke å bli supersosial, men hun må liksom tåle å bli håndtert uten å få panikk eller glefse. Man må jo til vet innimellom og hun må tåle en tannvisning eller at man sjekker for chip e.l. på stevner.

@May-Iren Nordnes Jeg er ikke uenig i den tankegangen, så jeg tror på ingen måte det skader og bare få positive opplevelser rundt folk slik vi har holdt på med frem til nå, men samtidig så føler jeg ikke at vi egentlig får trent noe som helst på selve problemet, og det blir jeg litt usikker på. Spesielt siden det er den rasen det er (hollender ja), for det blir garantert ikke noe lettere å pushe på dette med alderen. Valpen er rett over 5 mnd og har vært hos meg i litt over 1 mnd. Hun var ikke sånn hos oppdretter, men var slik etter vi tok den med oss vekk fra kjente folk og omgivelser.

Man får hundeførervest og dekken når man består godkjenningsprøven, men siden man ikke får trent uten dekken eller hundeførervest så har jo de fleste lagt ut for dette selv for lenge siden, og jeg tror ikke man får tilbake penger, bare en ny vest. Klær sliter jeg på "privaten" også, men det blir atskillig mange flere timer ute (og dermed mer slitasje) når man holder på slik som her, i tillegg vil det antagelig stille større krav til hvordan utstyr man har. Man trenger mest sannsynlig mer utstyr og annet/bedre utstyr enn om man bare hadde ruslet litt rundt i skogen hjemme. Jeg må ihvertfall kjøpe omtrent alt nytt fordi det meste av det jeg trenger har jeg ikke da det ikke er ting jeg har behov for i dagliglivet og her løper kr raskt. Det burde kunnet vært lagd avtaler på at man får tilbake en viss andel ved godkjenning og evt etter at man har vært med på x antall oppdrag. Da må man legge ut selv, men man får jo kompensasjon etterhvert.

Nei. Hun bryr seg lite om det ropes, viftes med hender osv osv så lenge det ikke er rettet mot henne og hun er som et frimerke på alle hun har fått en godis av, helt til de prøver å ta på henne eller noe slikt. Med en gang de slutter så er hun gjerne tilbake og tigger godis, men de får altså ikke lov å ta på henne. Noen få har fått lov, men det er folk vi har møtt litt og da helst mens hun står å spiser av den andre hånden og er litt opptatt.

Hadde vært interessant å se hva andre tenker, både om hvordan og hvorfor. Jeg slites litt imellom å synes det er fornuftig å ikke pushe valpen noe spesielt, bare la den få hyggelige opplevelser med folk uten at det er håndtering inne i bildet (typisk bare få ut å spise godbiter fra folk og/eller være rundt folk enten det er på tur sammen med, på besøk eller i vanskelige miljø hvor det er masse folk selv om de ikke er sammen med oss), og å tenke at det hadde vært greit å pushe det litt. Men jeg blir usikker på om jeg tenker det fordi det er fornuftig eller fordi jeg er utålmodig.. Hun har jo liksom ikke noe problem sånn egentlig i å hilse på folk, hun vil gjerne selv bort å snuse på og er stort sett høflig og grei når hun gjør det, bare nysgjerrig. Hun vil derimot ikke at de skal ta kontakt, at de ser på henne og slikt er greit, men hun liker ikke at de tar etter henne eller på annen måte utstråler at de "vil henne noe". Og jeg føler kanskje at jeg ikke får trent så mye på det som egentlig er problemet uten å pushe litt på akkurat det, samtidig som jeg tenker at ting kan bli verre om det blir veldig negativt og at det da er bedre og bare bygge opp et generelt inntrykk om at folk er hyggelige og en positiv greie. Å leke drakamp osv med andre gjør hun gjerne. Tror ikke hun har noe problem med å bli pushet litt på det fordi selv om det er en usikkerhet her så føler jeg at det også til en viss grad er litt tullegreie hun har fått for seg. Samtidig så ser jeg at hun er ikke kjempetøff inni selv om hun later som utenpå, så jeg tror jeg isåfall skal trø ganske varsomt. Men noen tanker og ideer?

Det kommer vell an på hvorfor problemet oppstår. Om kilden til problemet ikke elimineres så vil jo problemet komme tilbake samme hva man gjør. Viss kiro er det som skal til får å ta problemet så er det like permanent behandling som noe annet. Viss det har satt seg i muskulaturen (som det oftest gjør) så må det også løses opp, viss ikke vil det dra skjelettet tilbake i lås ganske raskt og man må tilbake igjen.

Tja, man kommer nok raskt opp i nesten halve summen i bensin på å kjøre til og fra trening/kurs, om man tar et snitt på 3 år frem til a godkjenning. Så kommer jo klær og utstyr, kursavgifter og andre utgifter som hører med til hundetrening og reising. Og mer blir det nok for dem som bor slik til at det blir kanskje dobbelt så mye eller mer kjøring enn for dem som bor på østlandet, og skal man ha lavinegodkjenning så blir det raskt mye da man må regne med å kjøre opp i fjellet for å finne snø. Om man gir pengebeløp til organisasjonen så får man jo skattelette osv, synes det er synd at ikke det samme gjelder for de som bidrar med både tid å penger i å utdanne hundene sine og å hjelpe til på aksjoner. Det er jo ikke all verdens det heller, men det er da noe. Jeg håper å få utdannet valpis til redningshund og det gjør jeg gjerne uten å sitte å regne på hva det koster, men det er jo synd om det økonomiske utelukker gode ressurser som det redningshundene faktisk er. For det er jo hverken rart eller urimelig at noen ikke har lyst eller mulighet til å bruke slike summer på veldedighet. Tid er jo en annen faktor, men den kommer man jo ikke unna.

Aner ikke regler for det, men ville hørt hva de synes om at han er der såpass sjeldent også, hygiene og renhold er jo en ting, men verre er det om dyra skader seg eller blir sjuke, et par dager er alt for lang tid til neste sjekk da. Og jeg er ganske sikker på at det er regler ang miljøet dyrene oppholder seg i, og det du skisserer er nok ikke ok.

Med den rasen du har valgt deg ville jeg definitivt hatt treningsområde som nettopp det, og ikke leke/hilse/sosialiseringsplass, det kan skape store problemer for deg senere mtp motivasjon for å jobbe/fokusere på deg istedet for å løpe bort til andre hunder.. Du har jo flere alternativer enn på trening eller ved møte av andre hunder på tur. Du har et tredje alternativ og det er jo å avtale møter og slippe sammen hundene på tur, på jordet, i hundeparken e.l. Eller om du ikke kjenner så mange med hund så kan man jo godt benytte seg av noen man møter på tur også som er med på det og for å unngå å ødelegge passeringen så slår dere bare følge et stykke sammen i bånd først før dere slipper hundene. Ellers så tror jeg det kommer mer an på individet enn noe annet, min første hund fikk hilse på alt og alle og hun kunne ikke ha brydd seg mindre om hverken to eller firbeinte når vi var på tur. Nr to fikk hilse mindre, men var ikke kjempestreng på det, han skal helst hilse på alt og alle, det er bare slik han er, men har går pent forbi i bånd da med unntak av at han utviklet fryktaggresjon i godt voksen alder, men det skyldes tilfeldigheter og dårlige erfaringer(et utall slosskamper pga løse drittbikkjer ute av kontroll). Nr 3 fikk jeg jo som voksen, hun utagerte på både folk og fe(stress og overslag), men har nå blitt veldig grei der med litt trening. Vi hilser generelt ikke på folk eller hunder så veldig ofte, men det hender nå enten det er frivillig eller ikke og det påvirker ikke henne noen ting ihvertfall. Og lille valpis får vi se hva det blir til, hun er veldig fokusert på meg og har ingen tendenser hverken til stress, usikkerhet eller iver i passeringer så ser ikke for meg noe problem her uansett hvordan jeg gjør ting, men stort sett så er det godbit og kontakt i passeringer på valper, like greit å lære inn med en gang synes jeg

Det er ingen krise uansett, hunder forstår gjerne mer enn godt hva som gjelder til forskjellige personer, så selv om de andre er ukonsekvente og sleger rundt seg med kommandoer lærer den fort å lystre de som er konsekvente. Oftest så er det jo ikke forståelsen for ordet eller kommandoen i seg selv som er problemet, men "respekten" for den som bruker det(som jo kommer an på hvordan de trener, hvordan de har gjort ting, hvor konsekvente de er osv), og dermed motivasjonen for å utføre det. Der kan man jo trekke paralleller til eget liv, noen er bare mer naturlige autoriterer som man gjerne hører på uten og mokke, mens andre gidder vi ikke høre på, selv om vi forstår hva de vil. Synes denne boken er ganske kjekk. Der finner man en del greie triks og det står ganske enkelt beskrevet hvordan man går frem for å lære hunden trikset Youtube har også en del videoer hvor de viser hvordan de lærer inn.

Så flott hun er @Belgerdama lrysser fingrene for at alt går som planlagt