Malamuten

Vinterdress er det lite som slår. Litt tungt å gå i, men varmt og godt. Og viktig å tette godt med lue, skjerf og votter. Ei skikkelig god dunjakke er og uvurdelig sammen med en foret bukse.

Eksponering er fint, men bør skje slik at hunden kan føle seg trygg. Finn mange nye å gå tur med så hun får sett mange ukjente, store hunder og erfare at det går bra. Gå tur i bånd sånn at de kan observere hverandre uten å bli nærgående. Slipp henne gjerne med de hun kjenner og etterhvert som hun blir kjent med nye kan dere slippe sammen med dem og, men nå noen turer sammen først. Sørg for at det er trivelige og trygge hunder som ikke er for pågående og voldsomme, selv om de evt bare vil leke og er "snille". Unngå hundeparken helst, det kan det være mye rart som slippes løs for det første og det blir et helt annet samvær når man står stille på et begrenset område enn når man går tur og er i bevegelse. Hold deg deretter til de dere kjenner godt og bruk tid til å introdusere evt nye bekjentskaper med båndturer sammen før dere går videre til frilek ? At du trøstet/plukket opp hunden en gang etter en kjip hendelse er nok ikke så veldig avgjørende for noe her. En redd valp trenger trygghet. Dog er det nok avgjørende hvordan du oppfører deg når dere er ute og møter nye hunder. Om du blir usikker og er redd for eller forventer at det kan skje noe galt så.kan det fort bli en påvirkning på hvordan hunden reagerer også.

@Ozzy kult, hva betyr de?

Det er så individuelt at det er egentlig umulig å si noe annet enn; du må bare se an. Mange AH trenger noe hjelp utover sin egen pels, men tror de fleste greier seg med godt isolerende underlag og ly mot elementene. En del Ah trenger dekken om det er veldig kaldt eller mye vind når de er ute. Kommer an på hvor god eller dårlig pels de har. Når hunden har brukt seg og evt ligger ute uten hus så kan det definitivt være greit for en del av de å ha på dekken og om det ikke er nødvendig så kan det som du sier likevell være godt å få på å ha en positiv effekt ifht muskulatur, restitusjon og forebygge stive muskler osv. For de med veldig bra pels gjør det kanskje ikke noen forskjell.

Alt blir egentlig gitt, men ingenting i store mengder. Poden søler litt og hundene får middsgsrester om det er igjen, men aldri mye egentlig. Er det mye igjen så blir det jo restemat til oss. Det er vell få ting jeg synes hunden trenger av menneskemat. Det må nå være grønnsaker da isåfall om jeg skulle spedd på med noe til maten. Om de hadde blitt hard i magen av råforinga feks. Ellers er det snacks av rått kjøtt/fisk/bein innimellom, evt brukte å gi litt mer fast sånt når jeg fora på tørrfôr, men som noen over her sa, det er jo vell så mye hundemat som menneskemat.

Det første jeg tenker er at du har en utilpass hund mer enn en uoppdragen hund. Hvorfor den er utilpass er litt vanskelig å tyde ut fra det du skriver, men det er ingen tvil om at det er noe som er litt vanskelig for han. Noen hunder er bare veldig lett å kave opp, og om de få ikke får tilstrekkelig hjelp til å lære seg å roe ned så kan det skape et generelt høyt stressnivå som igjen kan føre til mye negativt. Usikkerhet er jo noe annet som kan føre til uro og stress og igjen alt det fører med seg. At hunden gjemmer seg for å gjøre fra seg betyr bare at den vet hva konsekvensen er om den blir ferska. Eller at den selv synes det er ubehagelig og "feil" å tisse inne, men ikke vet hva alternativet er(hvordan den skal varsle for å bli tatt med ut feks, eller at ute er greit, men ikke inne). Eller at den prøver å varsle men at dere ikke har sett det og da velger den noe annet. Prøv å gå litt tilbake på renslighetstrening, luft ofte, følg med som en hauk å vær spesielt obs på små signaler som kan antyde at hunden må på do. Kan være blikk i retning utgangsdør, eller at den går litt i retning mot døra, eller at den begynner å trampe litt rundt uten noe annet tydelig mål, stresser litt ekstra eller på annen måte endrer seg litt. Om hunden er vant til å tisse på avis eller noe slikt fra oppdretter så kan du jo prøve å legge en avis eller sånn abdorberende pad i gangen eller på vei mot gangen. På den måten kan du skape et signal til deg selv, når hunden må på do og går mot gangen, da skyndte du deg å ta den med ut istedet ? Ifht stress inne så må det og trenes på. Det er litt kjedelig trening, men det funker så lenge man er konsekvent. Ville overtrent det litt en periode for å gjøre det enkelt for hunden å forstå. Ute=aktiv inne=rolig. Be hunden legge seg og gjenta ved behov. Det er alt som skal til, men som sagt viktig at man er konsekvent og ikke bare når hunden få rundt å stresse også noen ganger bli lei og sier fra at det ikke er lov. Inne skal man være rolig kan være eneste regel i starten. Senere kan dere jo åpne for at aktivitet er lov om dere inviterer til det. Og stress og annen ukonstruktiv aktivitet er aldri lov. Andre hunder; det høres jo ikke ut som dette er én positiv greie for hunden, og antagelig ikke før de andre rundt han heller, selv om han er liten. Og husk at han blir eldre, før eller siden kan han få juling om han treffer på "rett" hund. Iallefall om det er andre hannhunder inne i bildet. Jokking er et tegn på stress, enten er han bare generelt høyt oppe som sagt og slike treff blir for mye for han eller så er han usikker og stresser pga det og gjør slike dumme ting. Uansett så vil jeg si at løsningen er det samme. Fornuftig omgang med andre hunder. I starten så ville jeg utelukkende gått båndturer hvor hundene bare kan gå å observere hverandre på avstand(dere kan gå sammen liksom, men at hundene ikke må leke eller være på hverandre), i et rolig tempo og uten alt dette tøyset. Bruk gjerne tid på å trene kontakt og fokus osv under disse turene. Senere kan du jo evt øke til å slippe løs hundene, men jeg ville først og fremst sluppet på tur. Med få individer som er greie og trygge hunder som hunden din kjenner godt. Evt gå en liten tur først også slipp dem i park/hage eller hva dere bruker. Men aller helst på tur. Det blir som regel en helt annen setting når man går rundt og har stor plass kontra liten plass og eierne gjerne står i ro. Og når du evt begynner å slippe han med andre igjen så ikke la han få lov å oppføre seg sånn. Enten så må han da omgås hunder som selv sier ifra(om han har det til seg og det har en virkning) ellers må du stoppe han. Både for hånd egen del og for de andre hundene sin del. Timeout i bånd, eller du kan selvsagt prøve å bare snakke til han, men spørsmålet er jo om det virker. Leker og ting inne vil nok bli uproblematisk av seg selv når hunden roer ned å får det bedre med seg selv. I mellomtiden får du bare ta vekk leker og fortsette å trene ro. Ifht aktivitet så spørs det om du kan ha fordel av å gjøre noen endringer. Ikke nødvendigvis i mengde, men kanskje i hvilken type aktivitet eller hvordan dere gjennomfører den. En endring er jo omgang med andre hunder. Jeg vet jo ikke hva dere gjør, men jeg ville iallefall gått mange turer hvor det jobbes med kontakt, fokus og samarbeid. Det vil nok både hjelpe hunden mye og mest sannsynlig også relasjonen dere har. Og antagelig en del på flere av problemene. Om dere ikke gjør det pr nå så ville jeg sagt inn iallefall en eller to skikkelig lange turer i uka. Ikke så mye for at det er nødvendig. Men bare fordi det kan være veldig positivt å være skikkelig god å sliten i hode å kropp. Gjerne tur i skogen eller annet miljø hvor det ikke er så fryktelig mye stimuli. Spor eller søk er og veldig fine øvelser for å lære hunden å fokusere, konsentrere seg og jobbe målrettet isteden for at det bare er kaos. Trenger ikke å være mer komplisert enn et godbitsøk i hagen. På tur kan man bruke miljøet rundt seg til å jobbe litt istedet for å bare ha fri flyt å la hunden kave seg opp. Hoppe opp på ting(og etterhvert som hunden lærer det kan man bruke mindre og mindre overflate så det blir vanskelig, både å komme seg opp og å bli stående der) gå under ting, slalom, løpe rundt ting osv. Alt som har han noe annet å tenke på er bra, da blir det mindre stress. ? fyll lommene med godis og gå ut å ha det gøy. Når det blir litt varmere i være igjen og så er det jo fint å bare trene mye på å bare være ute også. Gå en tur i parken og sett seg der feks

Etter loven er vell et hundekjøp det samme som et forbrukerkjøp så du kan ha sterke rettigheter ifht heving av kjøp. Men det er veldig variabelt hva som er vanlig praksis i slike tilfeller og mange vil nok ikke kjøpe tilbake en valp om det ikke er spesifisert i kontrakten(ergo må man kanskje gå rettens vei for å få tilbake penger).

Jeg vet det er enklere å si enn å gjøre, men jeg ville levert tilbake valpen om det er en mulighet. Så ille usikkerhet er det nok ikke noe stor sannsynlighet at blir veldig bra, selv med tid og trening. Og det blir ikke noe enklere å ta denne avgjørelsen om et år, to år eller når man har prøvd og setter strek. Ikke for hunden heller. Nå er vell ikke slike hunder førstevalg for de fleste uansett, men at det fortsatt er velp kan jo bedre omplasseringsmuligheter. Og kanskje finnes det et godt hjem hos noen som bor landlig til og ikke farter så mye rundt eller har så mye besøk. Kanskje har de en hundevenn til valpen også som kan holde den med selskap om den må stenges bort fra visse situasjoner for å skjerme e.l. Med barn og jobb osv så er man igrunn avhengig av en hund som fungerer greit i hverdagen ellers blir det fort kjipt for alle. Hunden må potensielt sitte mye bortstengt eller være alene mens dere har besøk eller gjør andre ting og dere får potensielt mye dårlig samvittighet og stress med å få til alt på en god måte for alle.

Du kan jo selvsagt snakke med mannen en gang til, men da er det kanskje bedre å foreslå noe som hjelper han å ha kontroll uten å kvele bikkja. Grime feks, evt foreslå å bytte ut helstrupen med en halvstrup så hunden får inn litt mer luft. De fleste står jo ikke å struper bikkja sånn for gøy, det er jo sikkert fordi bikkja er sterk og han er redd for å bli dratt over ende/ miste hunden om hunden får mulighet til å utagere eller ha lengre bånd eller ha en sele som den blir sterkere i. Du kan jo og evt tilby å hjelpe litt, feks med å finne passende utstyr eller vise gubben noen teknikker om du har noe på lager. Ellers er det jo å varsle Mattilsynet som gjelder. I første omgang skjer det jo stort sett ikke noe annet enn at de kommer og tar en prat, men det kan jo hende han høres mer på dem.? Det fører nok neppe til en hund som skader andre om den ikke allerede er av den typen. Og er den av den typen så er det vell bedre at gubben har kontroll(for dere andre) enn motsatt. Men det er sikkert ikke noe hyggelig for hunden, nei.

Jøss, ta deg en bolle og les hva både du selv skriver og hva jeg svarer før du gidder å begynne med den tonen der og fornærmelser iallefall. Det kan du holde deg for god for. Det jeg spurte deg om var hvorfor 1 time pluss tisseturer skulle være maks(med store bokstaver til og med) av hva en barnefamilie kunne greie, og det var din påstand,helt ordrett. Ikke sier jeg hvor mye folk skal lufte bikkjene sine heller, så du kan vell notere deg bak øret at det er flere som tolker ganske vidt her?

En mellomstor hund koster fort 10-15000 i året bare i fôr og forsikring, man har treningstimer, tur, oppdragelse, lufting på natt osv osv det første året iallefall som man kan slippe unna. Det meste av trening de første to årene handler jo kun om forberedelse og oppbygging, hensyn må tas, kanskje kan ikke valpen bli med på alt man vil og det skaper tilrettelegging eller ekstraarbeid osv. Pluss selvsagt kjøpesum og evt helsetesting etter 12 mnd som fort er noen tusenlapper. Og evt noen utstillinger, test eller prøver. At det ikke skulle være ok å selge for en brøkdel av det man har brukt selv og sparer kjøper før skjønner ikke jeg iallefall. Selv ikke det ikke alt dette er gjennomført. Men en frisk, trivelig hund hvor man vet hva man får er virkelighet godt kjøp og mye tryggere enn et valpekjøp, pluss at man sparer noen kr og slipper valpetid om man ikke ønsker det. Hvorfor folk selger spiller vell heller ingen rolle så lenge hunden er bra, snill, frisk eller hva man nå synes er viktig. Men klart om hunden må bort så har man jo kanskje litt mer å forhandle med om man ønsker å prute på pris kontra noen som ikke er avhengig av noe raskt salg.

Det er jo svindel rett og slett om det ikke er opplyst om og/eller selger ikke er interessert i å kompensere eller ta tilbake hunden. Slikt kan man jo heldigvis sikre seg greit i mot med en kontrakt rundt det tema/prøvetid etc.

Nei, vet du.. Du legger ut i det vide og det brede om flere forskjellige forhold her som du synes er meget bekymringsverdig, da lar du ikke hunden være der av hensyn til hundens tilknytning til deg. Hva tror du er verst? Å flytte en gang til en ny hyggelig familie og leve lykkelig resten av sine dager med godt stell og mat og tur osv? Eller å leve det livet den har gjort i frykt, sulten og neglisjert bare for at du skal få ha den litt? Det der handler om dine følelser, Ikke hundens. Joda, hunder flest vil nok helst være med sine mennesker om de får velge, men det er ingen stor eller varig belastning for en hund å bytte eier en gang altså. Spesielt ikke en belastning av betydning når de kommer fra slike forhold. At din datter flytter rundt med hunden er da vitterlig heller ikke noe problem, hunder vil være med flokken sin, så lenge de er det så gjør det ikke så mye hvor man er. Men mat,stell osv trenger de selvsagt. Hvilken kontrakt skulle være brutt mener du? Har du og din datter skrevet kontrakt ang pass av hunden? Eller eierskifte? Det er ikke forbudt å støtte seg på andre mennesker, ta i mot penger, hundepass osv så med mindre du har noe bevis for at dere har hatt en avtale på at hunden er din nå, eller at din datter skulle betale for pass eller noe slikt så blir det fort ord mot ord. spesielt som du selv sier når du ikke har varslet noen, anmeldt eller prøvd å gjort noe med dette tidligere. Da er det vell fort gjort å heller tenke at her har det nylig oppstått en konflikt mellom deg og sin datter og at det er derfor dette plutselig er blitt en sak. Om du ikke har samlet bevis fra tidligere så er det eneste du evt har av bevis det du greier å samle etter dette siste oppholdet hos din datter. Men så må dunjo og bevise at hunden er mishandlet. Tynn kan man bli av flere ting. Redd kan hunder være uansett. Noen har dårlige gener og bare er sånn. Også er det kontakt det andre som du snakker om. Retten osv kan jo bare forholde seg til beviselig fakta, dette er første gang noen tar tak i denne saken, mest sannsynlig vil jo din datter kun få en advarsel og noen krav hun må oppfylle og noen oppfølgingsvissitter. Det er ikke dyremishandling å holde hunden vekk fra dere. At hunden er tynn kan ha flere årsaker, men litt ettersom hvor ille det er så vil hun antagelig få en advarsel første gang. Med mindre det står om liv og helse. Tur er dessverre ikke noe hunder etter loven har krav på, loven sier bare at de skal ha mat, vann og tak over hodet/tilstrekkelig ly. Det er ingen organisasjoner som kan hjelpe deg med dette. De har ingen rett til å hente ut dyr eller gi dyr videre til andre enn din eier (på papiret). Og det kan ikke politiet heller. Men de kan opprette sak på det og starte prosessen. Det er bare ro måter å få eierskap over noen annens hund på og det er enten etter avtale med eier som skriver over eierskapet til deg, eller så må man gå rettens vei og da må det foreligge tilstrekkelig bevis osv osv. Mattilsynet kan man vell si mye rart om, men de avliver ikke dyr for at de er litt tynne, nei. Om noe så er det vell heller motsatt. Alt skal reddes/omplasseres. Uansett så har du ikke noen vei utenom i slike saker, med mindre din datter frivillig går med på å selge/gi bort hunden til deg. Og om så, sørg for å skrive kontrakt. Nei, du skal ikke gjøre en avtale med din datter om at du kan få ha hunden en god periode... Da er du med på å tilrettelegger for at denne mishandlingen får fortsette. Skaper uro i hundens liv osv. Om det er som du sier så melder du fra til noen som faktisk kan hjelpe hunden, permanent, også legger du til sides dine egne følelser sånn i fall en evt dom skulle føre til at hunden omplasseres til noen andre enn deg. Det er hunden som er viktig her og eneste prioritet nå burde være å få den vekk fra det den er.

Ja, det er ikke helt uvanlig. Ofte fordi det er utrygt. Du kan prøve å bare sette deg ned ute ikke så langt hjemmefra(eller enda bedre i hagen om dere har det). Gå små runder i nærområdet, om hunden ikke tisser i dag så gjør den nok det før eller siden når den blir kjent og trygg. For å minimere vasking og søl inne kan dere legge ut absorberende pads, feks ved døren, som hunden kan tisse på. Tar det lang tid før det løsner så kan man prøve å ta med en sånn ut etter den er tisset på å legge på plena i nærheten av hjemme å se om lukta er nok til å få hunden til å komme over terskelen. Evt kanskje en ubrukt pad også om hunden er vant til å tisse på dem. Kanskje det er nok til å bryte isen mtp å tisse ute?

Jeg ville for all del prøvd, men om du ikke har meldt inn forholdene ved noen av de flere tidligere anledningene, har lagt henne ta tilbake hunden uten å melde fra da heller og ikke har bevis også fra tidligere saker så stiller du antagelig ikke så sterkt. Tvert om vil du muligens sette deg selv i en litt kjip posisjon da å stå fast på at hunden har blitt misshandlet/sultet m.m. og at du ikke har varslet fra og at du har latt den bli med tilbake( også uten å varsle fra) er jo ikke akkurat til din fordel. Hvorfor skulle Mattilsynet gi hunden til deg isåfall? I verste fall blir du jo regnet som medskyldig i en straffesak. Men hunden bør jo bort derfra om det er tilfellet det du sier, samme hvem den evt havner hos(deg eller noen andre som er egnet). "Problemet" her er jo at MT ofte her folk en sjans til å ordne opp og siden ikke noe er meldt tidligere så er det vell mest sannsynlig det eneste som kommer til å skje i første omgang. De stikker innom, prater litt og får visse krav de må.oppfylle innen en gitt frist ifht utbedringer og ting å gjøre. Utgifter kan man jo godt føre opp, men her igjen så spørs det om.det blir ord mot ord. Lett å tenke at en konflikt eller noe er årsak til at du plutselig vil ha hunden og mtp hendelsesforløpet har du jo ikke så mye å argumentere med som taler til din fordel. Dessverre.

Har ingenting med dominansaggresjon å gjøre, nei. Usikkerhet som du sier, stress(men da mest sannsynlig på grunn av usikkerhet) og evt ressursforsvar i tillegg. Men på en litt veik hund så kan det rett og slett være trusselnivået hunden opplever som er årsaken til at den glefser/biter når dere kjefter. Uavhengig av om dere er veldig harde eller ikke. Dropp kjefting og bare vær heller rolig og bestemt, ta han ned uten å gjøre noe særlig utav det å be han heller gå å legge seg. Føler dere for å straffe noe utover det så er det bedre å bare rolig geleide han bort til en timeout i bånd/bur/grind eller hva dere må evt har til rådighet. Og ellers prøve å få langt som mulig forebygge at slike ting ikke skjer (feks ved å rydde kjøkkenbenken godt for alt som er interessant) og være konsekvent med å ta han ned eller kommandere han bort om dere ser at han pønsker på.npe. eller rett og slett forbud mot hund på kjøkkenet. Ifht senga er det nok en god løsning dere har valgt. Høres ut som ressursforsvar og det kan i mange tilfeller være vanskelig å trene vekk. Spesielt i tilfeller som her hvor man tross alt ligger oppi hverandre i ressursen. Unngå hele greia er ofte det beste da. Ute kan det jo forsåvidt være andre ting som stresser han og, men det er vell uansett nærliggende å tenke at det er usikkerheten som har sin innvirkning her og. Tren på det. Ikke først og fremst bare på å stå bundet, men på å være i miljø. Og å være rolig og fokusert i miljø. Det må på plass først.

Du må jo dele bilder da? Og hva skal du ta nå?

Hvorfor i all verden skulle det være maks av hva en småbarnsfamilie kan klare? Jeg er alene, har lite avlastning/barnepass og greier da fortsatt fint å få til hundelufting/tur, og en time er ikke noe makstid... Nå er jeg rett nok hjemmeværende for øyeblikket og ungen i bhg så nå er det ikke noe stress selvsagt, men vi er nå fortsatt mye ute på ettermiddagene med poden, i helgene og/eller etter leggetid om jeg har mulighet og trenger det. Hadde vi vært 2 stk foreldre så de fleste kvelder hadde vært fri til å gå tur for en av to voksne så er det jo ihvertfall ikke noe problem.. Unger har ikke vondt av å være ute. Og tur/hundeaktivitet er stort sett forenelig med andre hverdagssysler. Middagen kan spises ute i skogen feks. Man kan gå til butikken, eller til og fra barnehagen eller i verste fall om man ikke kan/orker så mye på kan man i dagens samfunn feks ansette hundelufter, finne noen å bytte pass med etter behov etc om det ikke finnes noen ungdommer som gjerne lufter hunden innimellom. Mulighetene er mange.

Klem til deg ❤❤

Jaa, jeg tok i vår på sydenferie ?? en liten familietattoo. Den ble ikke helt som tenkt og det er litt nedtur siden jeg viste veldig tydelig hvordan jeg ville ha den. Jeg liker tatoveringen godt like vell, ellers hadde jeg ikke tatt den, men har litt indre konflikt med at det ble litt feil ifht hva jeg lenge hadde gått å ønsket meg.? riktig "bilde", men ikke helt rett stil og farger.

Det er viktig og lufte selv om det er kaldt. Det blir verre om det blir fuktig og rått inne i bilen pga manglende lufting. (bare nevner siden det vet noen tenker at det er smart å holde vinduene igjen for å holde bedre på varmen.) jeg bruker å sørge for god nok isolering i underlaget, gjerne ull (evt fleece) rett under hunden siden det transporterer fukt vekk fra huden og varmer selv om det skulle være litt fuktig, og isolerer generelt godt. Bruker dekken på hunden etter behov. Non stop varmedekken på de litt milde dagene og fleecedress/ull under varmedekkenet når det blir kaldere. Evt slenger på 2 dekken. Når det er skikkelig kaldt fyller jeg opp et par tre flasker med glovarmt vann og legger under underlaget. De varmet godt og lenge og gjør stor forskjell. Bruker bare vanlige brusflasker, men siden de ligger pakket inn så holder de varmen i flere timer. Bruker gjerne et litt stort og mykt teppe eller noe i bunn som går litt oppover sidene på hunden når den ligger. Snakker man at hunden skal ligge der en stund så er det evt greit å gå ut å starte opp bilen litt ila dagen, evt ha en kuppevarmer eller noe å sette igang litt får å varme opp interiør osv og bli kvitt den rå luften for en stund iallefall, samt strekke litt på bena før hundens del og gå igang blodsirkulasjon og få litt ekstra varme i kroppen.

Mulig jeg misforstår hva du spør om så beklager det evt. Valp vil jo ikke ha noen bedre forutsetninger for å takle hundegården på dag 1 eller 2 eller 10 nødvendigvis, så ingen fordel der. Jeg kan vell heller ikke se for meg at det skal være noen andre store fordeler ifht det. De fleste voksne kan være alene og de tåler også hundegård. Unntak finnes, men det får man jo evt hos valper og. Det er gjerne ikke trening eller mangel på trening som avgjør om en hund har/får separasjonsangst, men hundens sammensetning, genetisk. Å sette igjen en ny hund i hundegård med en fremmedhund med snev av ressursforsvar og et overivrig vesen kan det nok være mange som ville følt seg ukomfortable med. Det ville jeg drøyet litt uansett hvilken hund dere ender opp med. Det blir jo mye nytt på en gang og potensielt litt overveldende. Bedre å skyndte seg sakte.? Problematisk er det jo helt sikkert ikke med valp. Men mulig dere må skjerme valpen en del og holde de adskilt når dere ikke er tilstede, om en eller begge ikke greier å roe seg. Fordelen med valp er jo at det er mindre sannsynlig med bråk mellom de når det er grei aldersforskjell og valpen kommer inn som valp og vokser opp sammen.

Gjør heller ikke noen greie av det. Om jeg kommer på det (eller det tilfeldigvis blir behov for å.spyle bena bare) så kan jeg godt ta noen ganger med bare spyle ben først, men dusjing er egentlig ikke noe vi tenker på så veldig ofte her uthuset så for de fleste har det nok blitt rett i dusjen med sjampo og alt med en gang. Tar det litt med ro bare, starter på bena og lar hunden få venne seg litt til det før vi har kroppen. Har som regel med noe pølse eller noe og stikker i dem en gang i blant, men inn i dusjen blir de bare plassert og dusje skal de. Aldri hatt noe problem med dusjing. Noen har syntes det er helt ok, andre hadde vell helst sett de fikk slippe, men de står nå der å finner seg i det uten noe tøys eller kamp.

Dårlig kjemi, kanskje hunden ikke har helt de egenskapene de ønsket så de vil ha plass til en annen hund, kanskje hverdagen er litt travel ja, hva som helst. Det finnes mange årsaker og ikke alle må bli kvitt hunden(kanskje ikke i det hele tatt, eller ihvertfall ikke med en gang). Selvsagt er verdien i hunden relevant, man kjøper jo hund fordi man vil ha hund. En ettåring eller en toåring har i de fleste tilfeller alt man vil ha og man taper ingenting på å kjøpe en hund som ikke er valp. Så hvorfor skal da prisen være viktig? Jeg har og gitt vekk to hunder, men jeg har og kjøpt en voksen hund til 15000 og jeg tenkte å kjøpe en tispe i vår som kosta 25000 pluss reise til og fra Tyskland. Hvorfor ikke? Med unntak av problemhunder så er det jo tryggere å kjøpe en ung/voksen hund kontra en valp... Positivt å bli omplassert, tja, de fleste ville sikkert ikke det om de kunne svart selv, men det gjør neppe noe skade på hunden nei om det er det du tenker på. Hvor er motsetningen? Oppdrettere vil vell og gå gode hjem til valpene sine, likevel koster de penger. Og bare fordi man tar betaling for omplasseringshunden sin så betyr ikke det at man er mindre opptatt av hvor hunden havner.. Det er vell ikke absurd å snakke om verditap? En hund har en verdi for de fleste av oss. En emosjonell verdi selvfølgelig, men også bruksverdi. Og man har kanskje lagt ned en del penger i hunden som er relevant og kjekt også for de neste eierne. Det kommer med en verdi det også. Kanskje skal man kjøpe ny hund selv og å få er det kanskje litt relevant hva man får igjen for hunden man selger og. Er det brukshund eller noe sånt så er man jo nærmere en pltenskelm start, man slipper å vente på at valpen blir voksen. Og ellers har jo hunden alt det en valp har. Den vil gjøre samme nytta, så verdien burde ikke være noe mindre heller. Men det er jo uansett ikke noe problem, om folk er enig med deg så blir jo ikke hundene solgt da, da må de evt ned på pris, og blir de solgt så er det vell marked for det.

Hvorfor? Nå er det ikke alle omplasseringshunder som omplasseres fordi eier ikke greier å ta seg av dem.. Og hvor mye verditap tenker du det er på en et år gammel hund? Bruksmessig har man vell knapt gått glipp av noen ting og for mange kan det nå være positivt å slippe å ha valp. Noen er til og med helsetestet øynet tryggere kjøp enn en valp er. Og sånn utover det så bestemmer markedet. De som synes det er fair de kjøper, de som ikke er interessert, de lar det være.