Argyr

Jeg klarer ikke å begynne å skjønne det der engang, skal jeg innrømme. Det blir som med matte, pluss og minus går bra, men ligninger og flere faktorer inni bildet, da detter jeg av. Kanskje jeg klarer å skjønne det en gang jeg er 1. litt mer våken og uthvilt og 2. ikke halvzombie fordi kroppen ikke samarbeider. Men takk for forsøket! Tror det hadde vært litt lettere hadde jeg visst hva som lå bak Dita.

Ja, jeg tenker de er hvit gjeterhund-hvit, altså veldig lys creme? Den ene er jo gylden. Jeg hadde fått for meg at det er enkelt recessivt, men det blir jo feil. De har nå den fargen de har, uansett.

Tusen takk for alle gratulasjoner! Åtte ja, jeg var en smule i ørska og prøvde vel å skrive den setningen fem ganger før jeg trodde det ble riktig. Takk, det var det! Gikk virkelig unna! Takk! Ja, det var vel ikke akkurat ønskedrømmen her heller, for å si det sånn. Hadde jeg visst det, så hadde det ikke blitt noen valper, selv om jeg nå selvfølgelig koser meg med dem. Takk! Har en del reservasjoner allerede, så tror det skal gå greit å finne gode hjem, heldigvis! Vannet gikk 22.41 og første valpen kom nesten en time senere. Så gikk det ganske slag i slag, lengste pausen hun hadde var på en time før de to siste. 23.27 Tispe 282g, mørk 23.40 Tispe, 281g, mørk 23.45 Tispe, 338g, hvit (eller creme?) 23.55 Tispe, 356g, mørk 00.33 Hann, 367g, hvit (eller creme?) 00.49 Hann, 327g, creme/gylden 01.46 Hann, 314g, hvit (eller creme?) 01.59 Tispe, 417g, mørk Alle de mørke er veldig like mor, alle har hvite tær og hvitt i brystet. Et par av dem har litt tanfarge og er teknisk sett tricolor. Fødselen gikk kjempefint, alle er friske og raske og kom ut som de skulle. Når alt var rolig fant Dita ut at hun ikke ville ha valper likevel, så da ble det litt jobbing for å få henne med på laget igjen. Derfor har det blitt veldig lite søvn og ingen oppdatering før nå. Det har gått seg til ganske bra allerede, mangler bare at hun vasker dem skikkelig selv, i mellomtiden gjør jeg den biten. Jeg registrerer at jeg fremdeles ikke begriper fargegenetikk, for jeg hadde jo kommet frem til at det ikke ville komme noen hvite. Jeg gir opp, klarer tydeligvis ikke å lese meg til det. Om noen vet, så opplys meg gjerne!

22.41 gikk vannet og første valpen kom 23.27. Så fulgte syv til, siste kom 01.59 og jeg håper hun er ferdig nå. Hun har fortsatt sammentrekninger, men jeg håper det bare er etterrier. Fem tisper og to hanner, to av hannene er creme og en er gylden, en tispe er creme og resten er små Ditakopier med hvite tær og hvitt bryst, et par av dem har litt tan. Vekter fra 281 til 417. Mor og barn har det bra, alle virker friske og fine. Bilder kommer i morgen, tenker jeg.

Takk! Tipper det skjer noe i løpet av natta, tempen ser ut til å være på vei opp og hun er veldig rastløs.

Takk. Det ligger tissekladder oppi der, og så et par håndklær over, men takk for tipset. Og takk. Tempen er fortsatt lav, men tydelig at ting skjer inni der. Peser, graver og vandrer. Akkurat nå har hun gravd seg ned i valpekassa og prøver å sove litt.

Ser ut til at tempen er på vei ned, så jeg har tenkt å hente gjestemadrassen og rigge meg til i stua for noen dager (eller uker *kremt*). Dita er rimelig rolig, men puster raskere og småpeser innimellom. Dette er fra tidligere i dag. Synes magen har flyttet seg bakover siden i stad. Stakkars krøkkete tjukkebolla..

Dag 57. Dita skjønner virkelig ikke poenget med å stå og bli tatt bilde av (og jeg ser at jeg trenger mer lys skal det bli noe valpebilder i min dunkle stue).

Er det jeg tenker også. I den grad Dita har et problem, så er det idiotien hun har i hilse/møtesituasjoner, men det gjelder uansett kjønn og selv om det er hunder hun kjenner og liker. Hun må liksom sørge for at alle vet at hun er sjefen, og heldigvis tar ikke de fleste hunder det spesielt seriøst (men en del blir selvfølgelig grinete, det er ufin oppførsel).

Det hadde vært praktisk! Takk

Takk Hun kaver i bratt terreng og uffer seg over mangel på gode liggestillinger. Noe har definitivt skjedd.

Frøken aldrimett når stadig nye høyder. Forbud mot innbrudd i kattekassa er visst opphevet. Det samme gjelder forbud mot roting i søplepose, samt stjeling av mat ut av munnen på Katla. En av grunnene til at det gikk opp et lys for meg var at hun glefsa sånn etter ei pølse jeg skulle gi henne at hun faktisk beit hull i lillefingeren min (neida, ikke med vilje, bare sanseløst glupsk). Sånn ser trultemor ut for øyeblikket

Hun har et ørlite snev at noe lysere baki skjørtene, men ellers er hun sort og hvit. Blir ren gjetting på hva som kommer ut her. Jeg synes fargegenetikk er vanskelig nok når man vet hva man har, jeg. Sannsynligheten for langhår er vel tilstede, de fleste bcer er langhåret, så hun bærer antakeligvis på det.

Ja, det er litt der jeg er nå. Kommer nok ikke til å slutte å føle meg som en idiot med det første, men jeg prøver å glede meg litt og tenke på alt det hyggelige oppi dette. Nå har jeg lest litt mer om fargen, og leste at det er et recessivt maskeringsgen og ikke et dilutegen (definitivt ikke "hvitt" gen, som er fravær av pigment og gir rosa hud), så da skal det være "schäferfarge" under den hvite pelsen. Og siden Dita med all sannsynlighet ikke bærer det samme genet, vil ingen bli hvite/creme, men kanskje se mer ut som schäfermixer. Nå har vel HG vært en egen rase så lenge at hvem vet hva som ligger under den hvite fargen?

Hun går da helt fint sammen med "flokken", dvs den andre tispa mi, og har gått helt fint sammen med passetisper også, det er som sagt ei tispe hun ikke tåler og det handler nok vel så mye om den andre hunden som gjerne vil spise henne til lunsj. Jeg vil ikke påstå hun har noe utpreget problem med samkjønnsaggresjon (mer et generelt hilsesituasjonproblem), men jeg er ikke den som bagatelliserer egne hunders feil heller. Håper det. Takk! Har bare mobilkamera da, men skal vel klare å få slengt ut litt etterhvert.

Nei, sikkert ikke! Men så var det det med gode hjem, da. Nei, man vet jo aldri, og jeg klarte som sagt ikke å spore opp kullet, søsken eller noen som visste noe som helst. Hun hadde to hjem mellom meg og oppdretter, jeg klarte å spore opp opprinnelig kjøper men han husket ikke hvem han kjøpte henne av eller hvor mennesket holdt til hen. Type møttes på halvveien et sted. Da er du nok tilbake på IKEA-hund igjen. Det blir litt som å si at man ikke vil ha hund med mulig innbilt drektighet, det er en helt normal greie liksom. De kommer nok med flere ugreiheter disse valpene, tendenser til tygging på hender, føtter, bordbein og ledninger for eksempel. Han er en veldig fin fyr. Rolig og avbalansert, men med på lek og moro. Sosial og førerorientert. Veldig kosete og går vel overens med det meste, tror jeg.

Veldig spent på hvordan de blir seende ut, mtp at hvit gjeterhund ikke egentlig er hvit, men bleket creme og at jeg ikke anet hva som er av gener i Dita når det kommer til farge. Grønne med blå prikker, kanskje? Regner med å oppdatere litt her så lenge det er interesse for det. Glemte helt å skrive at valpene er ventet andre uka i januar! Så er bare å hive seg rundt og snekre valpekasse og tigge håndklær og aviser. Helt enig i det egentlig, men *jeg* trenger liksom ikke være den som forårsaker at de finnes. Jeg burde vite bedre. Kanskje det! Lover ikke bjeffeløse eller 100% fri for samkjønnsaggresjon her da. Dita kan være kav idiot noen ganger, men så langt er det vel bare ei tispe hun faktisk ikke tåler sånn på ordentlig, og der er det ganske gjensidig. Stort sett går det jo fint etter en fem minutters tid. Og så sier hun ifra med hele alfabetet om det kanskje kunne tenkes å være en øksemorder bak et tre om kvelden.

Det er vel mest det siste, og bannskapen er rettet mot eierne av dyrene som samarbeida så godt om å være kørka. Nå er det ingen vei tilbake (for sent) og vi får bare gjøre det beste av hele smørja og finne gode hjem til blindpassasjerene. Når det først skulle bli, så tror jeg ikke det blir så halvgale valper av det, det er ingen egenskaper som krasjer eller noe sånt. Det er såpass trivelige bikkjer begge to at jeg faktisk har tenkt å beholde en tispevalp selv. Om noen har veldig lyst til å skjelle meg ut eller klaske meg i hodet med en fisk eller noe slikt, så er det helt legitimt det altså, men det er ikke nødvendig - jeg gjør det allerede selv. Denne tråden er vel mer for å oute min egen idioti , for å prøve å kose meg med valper (søte blir de åkkesom) og kanskje få litt hjelp til å spre informasjon. Dette er altså Dita/Trulte/Tjukkebolla: Dita er tre år, blanding av border collie (mor) og noko attåt. Jeg og flere med meg synes hun likner mest på en staffemix, men faren hennes skal etter sigende ha vært rottweiler/spansk mastiff. Har prøvd å lete opp kullet uten hell, skulle tro at noen hadde hørt om noe såpass spesielt, men finner ikke spor av det. Og dette er en formodentlig fornøyd herremann (en renraset hvit gjeterhund) som fikk seg noe på sine eldre dager:

De er rimelig løsmunna, de jeg har møtt. Jeg ville nok ikke hatt grosser med fri tilgang til hage i et nabolag, tror jeg. Men det er vel litt hva de er vant med også, kanskje. Katla er rimelig idiot første dagen på besøk i bolighus med hage og folk gående forbi, men så roer det seg. Hadde hun bodd der, så hadde hun antakelig ikke giddet å fare opp og bjeffe på absolutt alt (særlig ikke om de får beskjed om å ti stille). Men de er ikke av typen som står og tombjeffer for ingenting, da. Du kan jo spørre inne på grossergruppa på facebook, der er det sikkert noen som bor i nabolag og eier en eller to. De kan nok finne på å gjøre det om de får øye på noe, men vil stort sett ikke følge etter spesielt lenge, både av manglende jaktlyst og stor interesse for å oppholde seg nær eier. Katla er stort sett båndløs. Noe er det, men om vi sammenlikner med gruppa "store bikkjedrog", så vil jeg si grosseren ligger i lavere sjikt. Katla er særdeles enkel, kan slippes med alt. Grosservenninna hennes er ikke like enkel først og fremst med ukjente hunder (og litt mennesker), men hun går kjempefint overens med de hun kjenner og liker. Min oppfatning er at de ikke er problematiske med hundevenner, men har potensiale for helt ordinær samkjønnsaggresjon. Heldigvis var dette i hovedsak frem til første løpetid og det var litt av og på, men det var rimelig slitsomt med en hund som lakk i søvne, ja. Det ble ikke sjøer på gulvet, men store våte flekker på både underlag og henne. Hun kan ha mindre tilbakefall med smålekking i forbindelse med løpetid, men ellers har hun vokst fra det. Jeg vet ikke nøyaktig hvor vanlig det er, det skrives en del om det i amerikanske grossergrupper (dreier seg stort sett om erfaring med medikamenter for å holde blæra tett), men der borte steriliserer de jo rubbel og bit, gjerne i ung alder, og siden det er hormonelt betinget inkontinens de sliter med, så blir tallene derfra ikke helt til å stole på. Jeg spurte veterinæren da vi likevel var innom, om inkontinensen hennes, og svaret var mer eller mindre et skuldertrekk og "fortsetter det etter kjønnsmodning, så kan vi se på det da", så det er tydeligvis ikke et helt ukjent fenomen på hund. Jeg synes uansett det var slitsomt, og det er en av tingene på minuslista når jeg spør meg selv om jeg skal ha grosser igjen. Her har jeg heller ikke tall å komme med, men jeg har ikke inntrykk av at man må regne med det, nei. Mer en sånn ting som hender innimellom. Det er ikke som på GD, f.eks. Jeg kjenner ikke til andres foringsrutiner, men det har ikke vært et tema som jeg har sett. Jeg tar ingen spesielle hensyn, og tror ikke min venninne med grosser gjør det heller. Nok en gang ingen tall, men jeg leste en gang "three years a young dog, three years a good dog, three years an old dog" og det er vel ikke kjempelangt fra det man kan forvente, tror jeg. Synes vel kanskje det er litt tidlig å kalle dem gamle når de er seks, men der har jeg ingen tyngde å uttale meg med. Jeg synes Katla er den minst krevende hunden jeg har hatt, hun er med på det meste jeg vil, men krever veldig lite. Mer traktor enn sportsbil, det går jevnt og trutt, men det går ikke fort. Hun er liksom bare med. Om jeg ikke orker å gjøre noe som helst en dag, så er hun fornøyd med å bare ligge på sofaen sammen med meg. Tror hun regner kos som en aktivitet.

Spør du meg, så har grosser og appenzeller ikke mer til felles enn farge, opprinelsesland og sennenhund-navnet. Hadde du sagt at det stod mellom grosser og berner eller entlis og appenzeller så hadde jeg skjønt det. Jeg lemper ikke rundt på min grosser, hun er mer enn smidig nok til å få det til helt selv. Vil ikke kalle grosseren for innesluttet, men rolige (når de ikke leker kenguru, that is). Vi hadde en runde hvor jeg synes det var problematisk og måtte begynne på nytt med hjemme alene-trening. Så kom det en hund til og da slapp hun å være alene, men det hadde nok gått seg til uansett. Andre har helt uproblematiske grossere, så hvor stort problemet er i rasen vet jeg ikke, ikke så veldig tror jeg. Det ligger vel uansett litt på linjer, så hør med oppdretter om hans/hennes hunder Det varierer. Om målet er å ha en hund som ikke driver med vakthold og varsling, så velg en annen rase. Det sagt så er det lite handling i grosseren, det er aller mest varsling. Min liker unger, så "naboens unger som kommer inn døra" ville aldri blitt noe problem, og det er ikke uvanlig at grossere er sånn. Katla kan virkelig skremme fanden på flatmark (stor svart hund med bust fra nese til haletipp som bjeffer av full hals), men det er ikke egentlig noe vondt i henne. Tror det var mye av det før, men at det er bedre nå? Uansett linjeavhengig det og, selvsagt. Nei. De skal ikke sikle til vanlig, men om jeg setter mat foran Katla, så renner det i strie strømmer, som vann. Jeg skiller mellom sulten-sikling og slengtryne-sikling, sistnevnte har det vært null av på de jeg har truffet. Jeg tror en grosser kan passe fint til det, de sier ifra når det kommer noen, men prøver ikke å spise dem opp hvis de går inn porten. Grosseren er generelt sett veldig tolerant for å bli klemt, holdt fast, dratt i og alt sånt som unger kan finne på, uten at jeg mener de skal få lov å herje, selvsagt. Ellers: Vær obs på HD, AD, OCD og øyne. Det er ikke mye av det, men noen linjer har mer enn andre og minimum bør foreldre være sjekket og fri, men viktig å se til sidene også. Spør om inkontinens på linjene (Katla var lekk som en sil mens hun sov inntil første løpetid, og det er et kjent raseproblem), tannproblemer/feilstillinger og gemytt (nervøsitet, grei med hunder/folk).

Dita gjør det minst en gang om dagen. Særlig om kvelden kommer de tydeligvis tytende frem overalt! Veien leder hit, så det er ikke så vanskelig. Synes jeg, da. At den blir stadig mer øde, forlatt og går gjennom gårdstun her og der er ikke så nøye, vel. Da får du turne på stedet! Det hadde vært helt greit!

...har jeg gjort ferdig dyrestellet, så både geiter, griser, høner, kalkuner og kyllinger har fått sitt. Og bikkjene da, for de har vært ute i mange timer og hjulpet meg, blant annet har de spist egg (møkkete egg blir bikkjemat), sett at hønseforet er i orden, jaga vekk minst fire øksemordere (Dita sin jobb) og Katla har holdt vakt mens jeg snakka med grisene, det er viktig. I tilfelle det kom seg en øksemorder forbi Dita. Kattene har tydeligvis aktivisert seg selv imens, for da jeg kom inn ble jeg forvandlet til katteseng. Nemlig! Ofte har det kommet besøk til dem når telefonen ringer også, for det er gjerne folk som er på vei og lurer på hvor i huleste de skal hen, skal de virkelig inn på den veien og skal de virkelig gjennom den grinda, osv. Ja, jeg bor i gokk. Og er det ikke besøk på vei, så begynner jeg som regel å vandre rundt uansett, vanskelig å sitte stille og prate i telefonen. Det hender jeg tror jeg har fått det til, men så innser jeg plutselig at jeg ligger opp ned i sofaen med beina oppå sofaryggen. Normal sittestilling det, ja! Argyr ulte hver gang hustelefonen ringte, søte lille. Hehe, da hadde de bare stukket av med den, da. Jeg har latt være å melde meg inn i jaktlaget fordi jeg ikke vil ha dem jaktende inne på min eiendom (git off mah lawn og så videre), så kan ikke akkurat kreve noe utbytte heller.

Mine begynner gjerne allerede når telefonen begynner å ringe. Jeg bytter ringelyd med jevne mellomrom, men når jeg spiller sangen jeg hadde lengst som ringelyd, så kommer de gjerne luskende for å se om det skjer noe. Vanedyr, much? Nå er det ikke såå sjelden at det kommer folk hit eller at telefonen ringer, men de er vant til at det medfører action av noe slag, tydeligvis. Stort sett er det besøk til dem, mener de. Nei, dessverre - han står nedi dalsøkket og rauter, det har han gjort av og på i ei uke nå. Hadde gjort seg mye bedre i fryseren min! ...har jeg prata i telefonen igjen, så bikkjene måtte stenges på kjøkkenet fordi de lekte oppå meg og bråka. Mon tro om de kanskje muligens vet at jeg blir noget ufokusert av telefonering og dermed ikke er noe flink til å be dem skjerpe seg?

..lurer jeg på hvem som tissa på gulvet i stad. Mistenker at det var Katla som helt hadde glemt å tisse de timene hun var ute, og så ble så oppskjørta over at jeg både snakka i telefonen OG venta på at det skulle komme noen at hun ble helt forstyrra. Man vet man er eremitt når, liksom.. Ellers sitter jeg i sofaen og spiser Kick, for det hadde de på tilbud. Nom nom nom. Kanskje jeg skal ta meg et bad i kveld? Da blir kattene glade, de synes det er voldsomt spennende med alt som foregår i badekaret. Første gangen jeg har hatt kattunger som sloss med forhenget for å komme seg inn i dusjen mens den er i bruk. Og så har jeg visst fått hjort. En bukk synes det er veldig fint å stå nedi dalen her og gaule til alle døgnets tider.

Nei, det er sikkert greit om folk som skal hente ved ikke blir skjelt ut og vettskremt. Jaktlabrador hadde kanskje vært noe.