Og det er i hovedsak dette som utgjør et problem med innavl, matadoravl og lav utnyttelse av avlsbasen, man får aldri tilbake de genene man taper uten å avle ut igjen (og det kan man bare gjøre ved å avle mot en annen populasjon/rase, det er ikke "utavl" bare fordi man ikke innavler enda mer, som enkelte later til å tro). Det som evt. måtte finnes av sykdomsgener vil også være spredt i hele populasjonen (ref dalmatiner og urinsyre), i tillegg kommer det faktum at det å ha et "ensidig" immunforsvar ikke er bra i seg selv og fører til et oppkomme av kreft og immunproblemer.
Det som er virkelig deprimerende er at dette skjer med alle små og lukkede populasjoner når man bare gir det nok tid. Hundene trenger ikke litt tid engang, siden vi "hjelper til" ved å drive massiv innavl. Når da raserenheten er så viktig at en dalmatiner med pointer 14 generasjoner bak seg ikke får lov å være fullverdig registrert (avkommene får ikke eksportstamtavle ifølge skaperen av PDE) så blir man ikke så himla optimistisk av at de fikler litt med noen standarder..