Mari

Ja, det må føles riktig på alle plan.

Artikulert?

Å herregud. This again? Sa jeg det ikke. Drama med en gang blunking er involvert. Jeg sier fortsatt ja til et nei!

Jeg sier ja til ditt nei!

Dude, I know, right? Helt opp der med mobberen , nihilisten , narsissisten , feministen og blotteren

;-) ;^)

Nei nei, skal du være sarkastisk må du selvfølgelig bruke feil smiley! Skjønner du ingenting? ;-)

Ja, det er det! Jeg legger skylda for all kranglinga her inne på blunkesmileyen. Tipper vi finner en blunkesmiley i hver eneste dramatråd som noen sinne har herjet på sonen. Like greit å legge den død med en gang.

Det er jo helt nydelig at H ville sette ut mat til nissen, og at det måtte være en skål rød pasta. Mot det blir han møtt av tom skål i morgen tidlig, og en julestrømpe under treet. Nå er treet pyntet, med en sinnsyk skjevfordeling av pynt på den nederste meteren, og alt er pakket og klart til morgendagen. Det er rotete her og ikke så julestemningete, mannen skal sette opp nytt gigaakvarium og det står overalt og oppå det igjen. Det er hverken ryddet eller gjort rent til jul her, det har bare ikke blitt prioritert i stria. Men det gjør ingen verdens ting. Vi har en liten gutt som syntes det var vanskelig å sovne fordi forventningene boblet i kroppen, vi har rød makaroni gjemt i søppelbøtta, og vi har en akematte og en vinterjakke pakket inn i gråpapir ventende på en liten pjokk som tror på nissen og synes julen er helt magisk. For en gangs skyld kan jeg si at jeg gleder meg. God jul til alle barn, babyer, drektige, mødre, fedre, lurkere og deltakere i barnetråden!

Aaah, jeg synes blunkesmileyen er kjempenedlatende. Man hadde ikke fått snøret i bånn hvis man prøvde seg på flørtern med den på meg iallfall.

Da er settet ferdig, pluss at det var nok garn til en ekstra lue. Da strikket jeg Pathways. Elendige bilder, such is life. Maize Mittens Kami Hat Pathways

God bedring til Ida! Brødskive med kaviar, bringebærsyltetøy og ketchup er godt! Eller med brunost og makrell i tomat. Yum yum! Hva med prim og majones? En delikatesse i følge min lille sønn. Men taco? DET er ekkelt det. Når jeg tenker meg om så knasket han i seg en bit av trolldeig-juletrepynten han hadde laget i garderoben under henting og utbasunerte et hjertelig "MMMMM!! KJEMPEgodt!" til et par foreldres store fornøyelse. Jeg er usikker på om han er en nyskapende masterchef med en eksperimentell gane in the making (med null interesse for å lage maten for øvrig), eller bare en potensiell tjukkas som eter alt.

Det er fordi at tanken om å ha mange kull gjerne fører folk til tanken om at oppdrettere gjør det for pengenes skyld. Noe som, nummer en, ikke nødvendigvis er sant og nummer to, ikke er noe uetisk i seg selv. Avlsmål, avlskriterier og hvordan en driver oppdrettet sitt sier mye mer om kvaliteten, enn antall produserte valper. Det sagt, at man hatt få kull betyr heller ikke automatisk at man har lite erfaring. Man kan sjelden si noe generelt basert på en enkeltfaktor tenker jeg, uansett hva man prater om. Jeg har ikke lest linken da, sånn for ordens skyld.

Så snålt, @raksha. Er hun frisk og fin i huden på armen? Bra du drar til lege, jeg hadde vært på vei selv. Har aldri hørt om det før. Få hør hvordan det går!

Jeg må innrømme at jeg trodde du var en av de som trodde på en sjel/gud/noe evig og opphøyet jeg. Det er jo et tiltalende livssyn å ha da, så jeg skjønner hvorfor andre tror. Men sånt er jo ikke et valg, så jeg er litt screwed sånn sett.

Det er jo veldig mange her i verden som er religiøs, de tror gjerne på en sjel, eller noe som er udødelig, overnaturlig og helt unikt deg.

Jeg også. Egotrippen min handler om at jeg har blitt superglad i bikkja, og det er vanskelig å bestemme hvor grensen går i forhold til hva jeg kan leve med og ikke. Jeg er ikke i tvil om at hun kunne fått det minst like bra hos noen andre. Jeg føler meg ikke hverken unik eller spesielt flink som hundeeier, helt gjennomsnittlig. Jeg er heldig på en måte, for om hun må flytte så skal hun tilbake til oppdretter, og ansvaret er ikke mitt. Jeg har kjemi med bikkja da, så det blit litt på siden. Jeg digger henne faktisk. Men hater begrensingene hennes. Snålt.

Jeg synes for øvrig den balsameringsgreia de gjør i USA er så snodig! Enn det da, likene ligger uforandret i flere tiår, de råtnet jo aldri! Jeg synes det er kjempecreepy og er glad vi ikke har den kulturen i Norge.

Liker sitatet fra six feet under jeg, når nate står og ser på et lik bli balsamert; "we really are just biology, aren't we? "

Grattis Monica!

@Marie , har du lest No-cry Sleep Solution? En veldig konkret oppskrift hvor du hele tiden vurderer resultater. Jeg har den her hjemme om du vil låne den. edit: Jeg leste også Healthy Sleep Habits, Happy Child, og den gav oss verktøyene til å få H til å sove natten rundt. Da var han rett over året og før det var vi oppe ca 6-8 ganger hver natt. Men det involverte 3 netter med litt gråt, på det meste i 8 minutter. Helt grusomt, men så var det også over og han sov natta gjennom siden. Hvordan ser en typisk natt ut hos dere? Hvor mange ganger er dere oppe med henne ca? Gråter hun? Er hun mulig å trøste?

Pilla!

In which case, Mirena?

Jeg tror jeg gir meg jeg. Når det virker som folk faktisk ikke ønsker å se at ting kanskje er bedre enn det man trodde, så er det lite igjen for meg å hente. Og da handler det kanskje ikke like mye om velferd lenger, men om rasen engelsk bulldog. Ha en fin søndagskveld, folkens

Og igjen, hvorfor synes dere ikke det er positivt når jeg skriver om slike hunder? Er det ikke nettopp slike bulldogger dere vil se flere av? Er det ikke slik oppdrett dere vil fremme? Hvorfor avfeie dem med at de er enkelthunder og unntak som ikke teller? Jeg synes det er helt rart at svarene fra bulldog-motstanderne ikke er, "så utrolig bra at de finnes! Hvordan får vi fler av de?"