Mari

Kan vi legge malingen bak oss nå? Pippin&Symras post er da så mye mer enn det. Oj! Prestisje? Denne så jeg virkelig ikke komme! Når jeg ser for meg den gjengse Steinerkid så ser jeg for meg en unge med selebukser i cordfløyel og navnelapper som ligger i lag oppå hverandre fordi de har blitt brukt av så mange før. Det jeg ser på som som en Steinerforelder er så lite prestisje som man kan få det, hippier er ikke prestisjefolk rett og slett, de er det motsatte. De tenker reduce, reuse, recycle, de har kompost i hagen og de er bevisste rundt sitt eget forbruk. De dyrker egen mat på Rotvoll og man plukker ikke gulrøtter og poteter i Dolce & Gabbana liksom. Dette er det jeg ser på som stereotype Steinerfolk, de er hippier liksom. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er slik det er i virkeligheten altså, folk er forskjellige uansett hvor man finner de. Og fint er det!

Settpinner er nok bare standard ja. Lengde på rundpinnen spørs på hvilken størrelse du skal strikke. En genser til guttungen på fire bruker jeg 40 eller 60 cm. Hadde jeg strikket til mannen hadde jeg ikke brukt kortere enn 100 cm. Til meg selv, 80. Håper det hjelper.

Kan du utdype litt her? Hva er forskjellen mellom Rotvoll og Ila?

Nei, det er klart at alle ikke passer inn, ingenting er for alle. Men jeg tror heller ikke at det kun er spesielle barn som passer på Steinerskolen. Jeg tror de fleste barn passer inn i begge leire sånn sett. Det gå på hvilken skole jeg vil tilby sønnen min. Jeg kjenner nok folk egentlig. Både barn og voksne, også ansatte (Ila). Men tusen takk for tilbudet! Sier fra om jeg ombestemmer meg.

Dette blir en annen diskusjon, men det er ingen skoler som sitter og ser på et barn slite fordi det skal ta tiden til hjelp. Men mange avventer til de ser at det faktisk er eller blir problematisk for barnet. Tidlig tiltak er flott for barn som trenger det, men man kan faktisk gripe inn for tidlig og på den måten påføre barnet noe som de best hadde vært for uten. Kanskje til og med for noe som løser seg helt av seg selv. Barn må få muligheten til å utvikle seg i sitt tempo; tid, rom og aksept. Men med et så snevert syn på normalitet blir det vanskeligere og vanskeligere å gi de dette. Vi har definert ønskebarnet som utadvent, sosial, utforskende, aktivt, selvstendig, flink til å høre etter, mm. Det utføres tester (språk og sosiale ferdigheter) rutinemessig på alle barn allerede på småbarnsavdelingene, da barna er 2-3 år gamle. Det er mange krav for et barn å innfri i dag, og det skal ikke mye til før man havner utenfor. Debatten går da videre på problemet barnet har, vi ser ikke muligheten for at problemet ligger i møtet mellom barnet og alle disse forventningene. Selvsagt skal barn som trenger det få ekstra hjelp. Vet du hvor lang tid det tar for et barn å få satt i gang tiltak? Riktignok barnehage, men det ble søkt evaluering av behov for tiltak for en venns sønn for over 18 måneder siden, og fortsatt har ingenting skjedd annet enn at en pedagog har kommet og observert barnet. Hvordan ville det samme vært i en barnehage med flere kompetente voksne og høy bemanning? Jeg kjenner også flere med dysleksi og fikk manglende hjelp. Jeg tror ikke offentlig skole er stort bedre her. Uansett, dette er veldig off topic. Vi får ta det videre en annen gang om det er greit for deg.

Det trenger ikke å være unikt for min del, men jeg vet at lokalskolen på ingen måte kan tilby den samme praktisk rettede undervisningen som Steinerskolen jeg vurderer å søke på. Voksentettheten er høyere, oppfølgingen er tettere og gjennom å ha mange aktiviteter sammen med elevene på daglig basis, blir de kjent på en annen måte enn gjennom det tradisjonelle klasserommet. Om skolen du gikk på kan tilby dette så er det helt fantastisk! Om jeg fikk det inntrykket av skolen over gata hadde jeg ikke vurdert Steinerskole. Men jeg kommer ikke til å flytte til Longyearbyen om jeg kan gi Heljar den skolen jeg ønsker 20 min kjøring unna. Eller, jeg flytter ikke til nord uansett. Det er behov for midler i den offentlige skolen. Jeg tror ikke det er ukjent for lærere at de føler at det hadde vært lettere for de å gjøre en bedre jobb om de hadde bedre tid, større muligheter og færre elever. Med flere voksne er det lettere å bli kjent med barnas individuelle behov, og det er lettere å legge til rette. Som sagt er pedagogikken sekundær for meg, jeg tror H passer inn i de fleste metoder sånn sett.

Jeg ser ikke noen motsetninger i å passe inn i begge modellene? Det tror jeg H gjør, han er tilpasningsdyktig på sånt. Vi vurderte også Birralee en periode som sagt, der er de veldig opptatt av rammer og er nok temmelig strenge sammnelignet med offentlig skole. Jeg tror han hadde sklidd fint inn i alle de tre skolene, Steiner, Birralee eller offentlig. Men jeg ønsker voksentetthet, fokus på individet, oppfølging. Tanken på at han skal være er 1 av 730 er ikke så god. Da må man kanskje skille seg ut enten negativt eller positivt for å bli sett i like stor grad som når man er flere voksne på færre barn. Jeg mener på ingen måte at den offentlige skolen er dårlig, jeg tror norske skoler jevnt over er av god kvalitet.

Som Line sier handler nok mye om økonomi og bemanning. Ønsket er definitivt der, men jeg tror offentlige skoler naturlig nok har mindre å jobbe med på flere elever. Ja, jeg har kanskje det. Det hjelper veldig å få satt ord på det man mener gjennom denne tråden, jeg var langt mer usikker i går. En annen utfordring er å få plass. Det går an å prøve å få ham inn i barnehagen der, da er man prioritert når man søker skole. Men det er ikke bare bare å skifte barnehage heller.

Ja, det tror jeg absolutt. Det er helt klart å forvente. Usj. Høres ikke bra ut. Dette skal jeg spørre dem om.

Det blir vel kanskje på siden av diskusjonen, men jeg synes at normalitetsbegrepet i skolen og barnehagen er atlfor snever. Det er like normalt å være "sent" utviklet som å være "tidlig ute". Sent utviklet som barn betyr ikke lærevansker eller andre vansker senere. Jeg synes det er helt snålt å skulle påberope seg som den som kan definerer normalitet, Dette er komplekst, sammensatt og ikke minst i stor grad sosialt kontstruert. Normalitet i Norge handler mye om hva som passer inn i vårt system, hva som er praktisk i vår struktur, og ikke så mye barnet. Men dessverre er det barnet som defineres som problemet, og ikke den snevre, sosiale strukturen som vi har presset det inn i. Ikke alle barn passer inn der, det betyr ikke at det er noe galt med de eller at de trenger hjelp. Utviklingslæren er omdiskutert, og den norske skole sitter ikke med en fasit, den sitter med en form. Mangfold bør vi omfavne og dyrke. Også i skolen. En av mine beste venninner har en doktorgrad fra barneforskning og jobber som førsteamanuensis i pedagogikk og skal søke sitt barn på Steiner. En annen venninne er nettopp ferdig med masteren sin i spes.ped og har ti års erfaring som bl.a fagleder i ordinær skole, hennes barn gikk på Steinerbarnehage og eneste grunnen til at de ikke går Steinerskole/bhg er at de ikke fikk plass da de flyttet til ny by. Det akademiske aspektet ved Steinerskolens pedagogikk bekymrer meg ikke et sekund. Ååh, dette er akkurat det jeg vil gi til Heljar! Vi skal absolutt dra dit for en prat, møte opp på åpen dag og gjøre et informert valg i den grad vi kan. Men vanskelig er det alikevel.

Ja, jeg har det. Hører litt av hvert i begge retninger. Det er vel ikke til å unngå. Venninna mi kjenner fagleder der, hun skulle snakke med ham for å høre om utfordringer og styrker. Takk for erfaringer, Lola! Så fint at du har så god erfaring. Det kjenner jeg hjelper på vurdering. Skummel og vanskelig avgjørelse dette. Ang andre foreldre så ser jeg for meg det er mye forskjellig ja.

Det er Rotvoll som er aktuelt egentlig, mest praktisk med kjøring også. Vi er mye ute på ettermiddagene i uken vi altså. På sommeren er vi ute etter bhg hver dag og vi er sjelden alene. Møter som regel andre barn. Det er ingen biltrafikk her, så barn er ute alene fra ganske tidlig av også, tipper H begynner så smått i sommer. Men kanskje desto viktigere å ha en etablert sosial krets slik at han har venners dører å ringe på. Og ja, når det blir skole så blir sikkert hverdagen enda mer krevende og behovet for hvile større. Noe å tenke på. Synes dette er kjempevanskelig!

Jo, det gjør jeg sikkert, Kanger. Bare fint at du påpeker det. Det var uansett ikke det som var avgjørende i forhold hva jeg fikk utav akkurat den bloggen altså, men jeg skal lese den litt nærmere etter legging i kveld. Lola gikk jo heller ikke på Steinerskole i Trondheim tipper jeg, så det blir uansett ikke det samme.

Ja, enn det?? Han har blitt så stor. Jeg liker pedagogikken, jeg liker at 1. klasse er et overgangsår hvor barna forberedes til skole, det er det ikke alle ordinære skoler som klarer å gjennomføre. Jeg liker at de har et slikt fokus på læring gjennom praksis, jeg liker at de har dyr som barna får stelle med, at de dyrker mat, at de gjør så mange ting sammen med barna hver dag. Jeg liker voksentettheten og fokuset på å se barnet. Skolen sønnen min sogner til har over 730 elever. Jeg får helt fnatt av tanken. Ja, de deler opp i grupper, men for meg blir det uansett samlebånd. Jeg kan rasjonalisere det i hjernen min at størrelsen ikke trenger å være indikativ med kvaliteten, men magefølelsen min er ikke enig. I forhold til sønnen min så tror jeg han hadde gjort det like fint på en annen privat skole med annen filosofi. Birralee stod også på lista til tross for at de har en helt annen pedagogikk enn Steiner, Hs store styrke er det sosiale og hans evne til å tilpasse seg, jeg tror han med litt tid hadde fikset språkovergangen også uten problem. Det er altså ikke pedagogikken som er så avgjørende for Hs del, men voksentettheten og oppfølgingen. Personlig liker jeg Steiner bedre, men for H tror jeg ikke det er like viktig. Jeg vet ikke om jeg forklarer meg bra her, litt vanskelig å sette ord på dette. Det er den sosiale biten i nærmiljøet jeg kjenner veldig på. Du vet jo hva slags område jeg bor i, det er uendelig mange plasser som er naturlig møtepunkter for barn her. Men skolen er viktig for det sosiale altså. Jeg vet ikke om idrettsaktiviteter og mye utetid i nærområdet klarer å veie opp for det.

Hva slags barn tenker du ikke passer inn på Steinerskolen? Vi følger vaksineprogrammet, men jeg er klar over at det er flere på Steinerskolen som ikke gjør det sammenlignet med ordinær skole. Jeg kjenner at det forholder jeg meg nøytralt til. Jeg er ikke enig med dem, men det er ikke noe som er med på avgjørelsen min i forhold til min egen sønn og skolevalg. Det var ganske lenge siden det ble skrevet. Jeg synes i tillegg det er vanskelig å hente ut hva kritikken dreier seg om må jeg innrømme. Litt enkeltepisoder og innvendinger mot det spirituelle. Det siste får de masse av i ordinær skole gjennom kristendommen og sin kristne formålsparagraf, og det finnes garantert mange kritikkverdige enkeltepisoder å hente ut i fleng der også. Det hadde vært mer nyttig for meg om hun hadde målt Steinerskolens fordeler og ulemper opp mot ordinær skoles fordeler og ulemper, om du skjønner. Det hadde vært veldig interessant å lese, selv om det fra kom et enkeltindivid som var kritisk til Steiner. Om du tar deg tid hadde jeg blitt kjempeglad!

Vi vurderer å søke plass på Steinerskolen til guttungen når han skal starte på skolen i 2016. Er det noen soniser som har gått på Steinerskolen? Hva er din erfaringer? Hvordan var overgangen til ordinær skole? Følte du at det ble vanskelig å bli inkludert i det sosiale i nærmiljøet siden du ikke gikk på samme skole som de andre barna og dermed gikk glipp av en viktig sosial arena? Andre meninger er også hjertelig velkomne.

Åh, @Krilo. Jeg husker den følelsen altså. Det er en stor overgang å bli forelder og en baby krever veldig mye i starten. Men hold ut, dekk behovene hennes så godt dere klarer og vær der for henne der hun er når hun er der. Ting er ikke slik for evig, hun kommer til å sove i sengen sin. Jeg er sikker på at både kroppen og hodet ditt er både sliten og utmattet, og at du kjenner på følelsen av å aldri få tatt en pause, så vit det inne i deg, at det blir SÅ mye bedre. Rutinene faller på plass, og fra å være en liten klump som bare krever, så kommer hun til å begynne å gi så ufattelig mye av seg selv etterhvert. Kjærligheten kjenner du jo på nå, den er nesten det mest intense av alle de intense følelsene som kommer med en nyfødt baby. Men bare vent du, til hun viser sin kjærlighet tilbake, det er så det nesten ikke er plass i hjertet til å stå i de fineste øyeblikkene. De slitsomme nettene, muskelknutene i ryggen av all bæringa, all bekymring og frustrasjon over å ikke klare å fikse det slik at babyen er fornøyd, alt det krevende du står i nå svinner hen og blekner fort. På samme måte som graviditeten gjør. Så bare fortsett å stå i det som best du kan. La henne sove på deg om det er det hun trenger og fortell deg selv at slik er det ikke for evig. Dette kommer hun over, helt av seg selv, før eller senere. Hun gjør det. Jeg lover. Les om det fjerde trimester, det er et fantastisk godt råd der; tilpass deg babyen nå i denne tiden. Forsøk å glem det gamle livet ditt, det er satt på pause nå, og gjør det babyen trenger når hun trenger det. Dette er en midlertidig fase. Og jeg ville ikke tolket hennes vaner nå til å nødvendigvis være en personlighetsgreie eller generelt søvnbehov, for ting endrer seg så utrolig fort! Etterhvert kommer rutinene og forutsgbarheten, og ikke lenge etter der igjen så får man litt etter litt tilbake sitt eget liv igjen, bare så uendelig mye rikere. Stor klem!

Gratulerer med dagen til Johanne! Enn at hun har blitt to å allerede. Det føles som to uker siden du hadde baby, Marie, rart og fint.

Her tenker jeg at mye ørevoks ikke er hovedsymptomet siden det ikke er ensbetyndende med øreproblemer, men heller andre ting barnet gir uttrykk for? Du kan jo evt be legen om å titte innom ørene når du er der i andre sammenhenger. Det var det vi gjorde iallfall. Jeg tenker at er det behov for dren, så er det behov for dren. Det er vel en forutsetning at barnet har plager forbundet med det, og da vil du merke at ørene er problematiske for henne. Å skylle ørene preventivt kan muligens introdusere flere problemer enn det løser (jeg gjetter her), så jeg hadde iallfall ikke rørt de med mindre barnet viste ubehag eller sett andre symptomer (nedsatt hørsel f.eks).

H har alltid hatt mye ørevoks, mørk gul seig gugge. Ganske heslig. Han har aldri hatt ørebetennelse eller vært plaget, og vi har hørt med flere leger som alle sier det samme, nemlig at det er bare positivt fordi det kommer ut. Så det virker heller som det er motsatt? Vi bare fjerner det som er synlig med en qtip.

Veldig mange som sverger til Curly Purly bleiebuksa. Oppskriften er gratis, jeg sitter på telefonen men du finner den helt sikkert om du googler. @MorBilly

Alle bleiebukser trenger tilførsel av lanolin etterhvert, hvor mye som er i selve garnet før det strikkes er egentlig ikke så avgjørende.

Lanolin + urin = såpe. Ullbuksa blir skitten først når lanolinen er brukt opp. Helt genialt. Vi brukte også tøybleier. En salig blanding av alt i ett bleier, formsydde, prefolds og trekk med innlegg. Plenty ubehandlet garn få kjøpt, morbilly, jeg synes ikke Nøstebarn-garnet er spesielt bra litt ullbukser egentlig, vet av flere i tøybleieverden med samme erfaring. Ren ull som ikke er superwash er et must, og strikk den tett og god. Av lanolin brukte jeg mest CJs wool wash, funket veldig bra. Det er sikkert en million andre produkter som har kommet på markedet siden da.

Ja! Det tar deg seriøst 5 min å lære, alt du trenger er en rundpinne (minst 60 cm) med myk vaier. Jeg har også fine settpinner i tre, jeg hater fortsatt å bruke de.

Herlig at det kvinnelige er fjollete, mens det mannlige har det som trengs. Kanskje kvinner er så mye flinkere til å trene hund at det mannlige og skjøre ego synes det er mye lettere å bli i sofaen enn å måtte takle å møte sine egne begrensninger face to face? How's them apples??