Mari

Innspill?

Og med det samme jeg er her inne kan jeg vel legge inn bilder av min nåværende amstaff Charlie og min dypt savnede amstaff Bacon. Charlie Bacon

Jeg har alltid med kopi av stamtavla til Charlie når jeg er ute på tur. Det er min plikt som amstaff-eier å kunne bevise at han er unntatt fra forskriften (født før aug 2004), og det er like greit å kunne gjøre det der og da om snuten skulle finne det for godt å stoppe meg. I følge loven er Charlie skyldig inntil det motsatte er bevist nemlig, hvor enn urettferdig det er. Jeg har aldri blitt stoppet med Charlie. Men jeg ble stoppet to ganger med min første amstaff-tispe Bacon. Viste fram stamtavla og så gikk vi videre. Ja, amstaffer født før forbudet kan stilles i på utstillinger i Norge. Men de kan ikke registreres. Du kan lese hele forskriften og om krav til dokumentasjon her.

Det nærmer seg et år siden store lille Töddelfnutt forlot jorden, sånt går ikke forbi mitt hjerte i stillhet. Jeg har flyttet to ganger siden da, og jeg hadde håpet at jeg la igjen litt av tomrommet på veien. Men hunder som Töddel synes så godt i sitt fravær, og vi som var så heldige i å få ha ham i livet vårt savner ham noe voldsomt. Det gjør vondt å pirke i, men han var for god til å la være. Jeg tok nettopp del i en diskusjon her inne som vakte minner fra en ikke så fjern fortid, og det er vel kanskje på tide å dele en hendelse med dere. For å fortelle denne historien helt korrekt må vi gå et stykke tilbake i tid. Helt tilbake til 18 oktober 2007 for å være pinlig nøyaktig. Töddel var rett over året, det var høst, det begynte å bli mørkt på kveldene her i Norge men jeg var i godt humør. Luften var klar og sval, og verden en duganes plass. Scene: Töddel og Mari tusler en tur blandt Oslos trange gater, omringet av stemningsfulle gamle bygårder og den lune skumringen. Man hører svake lyder av klirring i kopper, en svak aroma av hvitløk, og et katteslagsmål i det fjerne. Mari: *plystre* *nynne* *avbryte plystringen* "Døh, slapp'av a!" *sukke* Töddel: "Oooh! Fortau! Kult! Oooh! En husvegg! Kult! Oooh! Sjanse for at plastposen på bakken er spiselig! Kult! *banne over slapp av kommando* Oooh! Menneske! Kult! Oooh! Minimenneske! Kult! *sikle på den lille personen* Oooh! Motorsykkel! Kult! Oooh! Pappeske utenfor en grønnsakssjappe! Kult! Oooh! En bydue som kommerflyvende ut mellom to Gildebakker! MEGAKULT! *chomp* Mari: "Hva i helheimen og fanden og alt som er glovarmt! Hva i alle dager skjedde nettopp??" Due: "Au." Mari: "Hva i Jebus Friskus navn, Töddel!?! *røsker halvhjertet i halsbåndet aaaaltfor seint* Töddel: *riste* *spytte* Due: "Mer au." *vakle ustø gjennom lufta* Mari: *filosofere råkjapt rundt livet, døden og den smale linjen som skiller de* Töddel: "Hvor er den hvor er den hvor er den hvor er den!?!" Mari: *bestemme seg for at Töddels lynraske reaksjoner var umulig å forutse* Töddel: Oooh! En kafé! Kult! Oooh! Inngangen til en butikk! Kult! Oooh! Skapning av identisk art! Kult! Mari: "Slapp'a!" *tenker på ironien rundt sitt medlemskap i Dyrebeskyttelsen* *sukk* Et par timer senere. Scene: Mari er på vei for å kjøpe dagligvarer. Mari: *plystre* *nynne* *fortrenge stygg hendelse fra tidligere på dagen* *finne duelik* "G'dammit, Töddel! Hva fanden hadde den gjort mot deg??" *knipe sammen øynene og tenke på noe vakkert og uskyldsrent* Spol fram en måned og ti dager. Scene: Töddel og Mari er på vei til veterinæren for en av Töddels mange røntgentimer. De spankulerer løst og ledig nedover Schweigaardsgate mot sentrum og Oslo S. Der venter toget, siden de per daværende tidspunkt mangler motorkjøretøy som de selv kan betjene. Store snøflak faller sakte ned fra himmelen, bylarmen dempes såvidt av nysnøen i luften, folk smiler i en tidlig bryggende julestemning. Det er en fin dag. Mari: *plystre* *nynne* *avbryte plystringen* "Døh, slapp'av a!" *sukke* Töddel: Oooh! Gress! Kult! Oooh! En statue! Kult! Oooh! Sjanse for at McDonaldsbegeret på bakken er spiselig! Kult! *banne over slapp av kommando* Oooh! Menneske! Kult! Oooh! Menneske i flertall! Kult! *logrer med halen og sniffer på alle* Oooh! Bil! Kult! Oooh! Tyggis på bakken! Kult! Oooh! 5 byduer sitter rett rundt en vegg utenfor Oslo S, spiser brød men flakser av gårde idet Töddel runder hjørnet* MEGAKULT! *chomp* Mari: "Hva pokker og sorte gryte! Å nei! Ikke igjen!?! Fly som vinden, lille fugl! Fly som vinden! Ta hva enn du har igjen av adrenalin og bruk det! Dette er din siste sjanse! Be free! Please...?" Due: "Goodbye cruel wor..." *slutte og eksistere* Töddel: *Dobbelchomp* *holde fast alt bare han klarer* Forbipasserende: "Hehe." Mari: *ta tak i halsbåndet* "For alt som fortsatt er vakkert i denne verden guttebass, slipp!" Töddel: *logre* *holde* Mari: *sukk* *finne fram en pinne for å få opp kjeften til Töddel* Forbigående nummer to: "Iiip!" Pinne: "Blech! Jeg har ekkelt dueblod på meg! Besudlet!" *mumle* "Jeg er pokker meg for god for denna dritten..." *shut down* Mari: "Hah! Jeg skal kvele deg av med halsbåndet jeg! Dette gir deg en lærepenge for alltid!" *strupe Töddel med halsbåndet i et forsøk på å få ham til å slippe* Töddel: "Hah selv! Jeg trenger ikke oksygen, jeg har due! *gomle* Forbipasserende nummer tre: *peke* *glise* *himle* *trekke skuldre* Mari: *flau som **** * Töddel: *gomle* *tygge* *spise* *svelge* "Sweet!" Forbipasserende nummer fire: lol! Töddel: "Oooh! Rester av brød etter duene! Kult!" Mari: "Riiight" Det kan du tro ditt folkeskikkmanglende, dustete, evneveike, intelligensfattige, frustrasjonsvekkende, impulsstyrte, ulydige, ignorante, duebefengte, jaktdrevne IMBESIL!" *dra bikkja med seg videre* Du skal være så ufattelig glad du er pen at du skjønner det ikke enang!" *riste på hodet* Hvil i fred lille due. Du skal alltid forbli navnløs. Men din eksistens strakk seg på et vis forbi døden, helt til Töddel dagen etterpå passerte deg. Da fikk du endelig den lille sorte likposen du fortjente. Om du hadde gitt Töddel salmonella så hadde jeg ikke engang holdt det imot deg. Selv ikke om han ga det videre til meg. Med mindre det satt i skikkelig hardt... Og så må jeg så oppriktig be om unnskyldning. Igjen. Til alle dere som hver dag er ute og viser fram deres gode samfunnborgere som de lydige og elskverdige vesene de kan og skal være. Töddel var ikke en av dem den dagen, og jeg håper ikke jeg har satt oss et altfor stort steg tilbake. Vær nådig med min allerede knuste stolthet. Jeg håper det hjelper å innrømme at dette er det helt soleklart flaueste øyeblikket i hele min hundekarriere. Det er lite som kan sammenlignes med å stå rett utenfor Oslo S i rushtiden, omgitt av travle mennesker, med den store kamphunden min i bånd som dreper og spiser opp en bydue rett foran snuta på meg og et raust knippe intetanende forbipasserende. Et nebb stikkende ut fra den ene siden av kjeften, en fot på den andre. Selv var jeg purpurrød, med sinne- og frustrasjons-skyer utav ørene og med et himmelstort ønske om at asfalten bare kan åpne seg under meg og helst sluke både meg, Töddel og den stakkas lille dua. Der stod jeg liksom. Og døde litt på meg. Så neste gang hunden din gjør noe den ikke burde ha gjort, pisser på en eller annen fyr, napper pølsa ut av hendene på en unge, sloss med nabotispa, hopper opp på en hundefobisk, take your pick. Husk på meg og tenk at det heldigvis kunne vært verre. Jaja. Dogs will be dogs... Jeg savner dritten ut av deg, gutten min. Du ga ditt alt i alt. Til min store frustrasjon og glede. Verdens kuleste hund. Hva skulle jeg ikke ha gjort for å få deg tilbake. Jeg er fortsatt veldig glad i deg.

Blimey... Hun er så forbaska vakker Marthe. Og så nydelig fullt og dypt bitt som hun ser til å ha! Det krever sitt menneske å være figurant for hu der tenker jeg. Når hun kommer i full fart og masse trøkk må det være lett å påføre henne skader ved feil figurantarbeid? Men hvor kult er det ikke når små jenter river store gutter over ende?? Jeg tror maller må være noe av det peneste på jord og Extra er en extra pen en i tillegg. BIS i min bok. Garantert. I want her.

Folk har trodd på synske i mange hundre år også. Kanskje på tide å våkne opp... Sorry men jeg ler ikke. Jeg vet av folk som har gått til dyretolk i stedet for å søke profesjonell hjelp ved problematferd. Det var i et tilfelle snakk om en 50 + kilos hund som viste aggresjon mot mennesker. Det er ikke morsomt, det er bare skummelt.

Basert på mine erfaringer og de naturlige forklaringene som finnes for sånt, så benytter jeg meg av min rett til å ha en mening ja. Ikke synes jeg det er spesielt frekt heller. Her er forresten videoen jeg snakket om i forrige innlegg. Definitivt verdt åtte og et halvt minutt. Dette er én av måtene dyretolking fungerer på. Det er egentlig irrelevant om dyretolken tror på det selv eller ei. Fo' sho'.

Jada, alle kan visst lære seg å bli synsk også. Det handler om overbevisning, villeding og illusjoner. Det gjør det ikke til mindre svindel selv om de synske/dyretolkene tror på det selv. Mange tjener forøvrig mye penger på å lære bort andre å bli synske, det er klart det lønner seg at dette feltet er åpent for alle og hvermann som har grunker å avse. Se videoene jeg la ut, de dreier seg mye om akkurat dette. Det er litt skummelt i hvilken grad vi mennesker ønsker å bli lurt. Jeg skulle ønske jeg fant den videoen av Derren Brown hvor han "leser" en gruppe mennesker, jeg tror det var 3 grupper på 6 i hver og gruppene var på forskjellige kontinenter og alle menneskene var skeptikere. De tegnet hendene sine og ga bort en personlig eiendel til Derren. Han skrev så en beskrivelse for hver av de menneskene. Den var detaljert og lang (flere a4 sider) for hver eneste en av de. Alle folka var helt målløse av hvor godt det stemte og hvor utrolig detaljerte beskrivelsene var. Det stod ting der som var ytterst private og som ingen andre enn de selv hadde kjennskap til, noen av folka begynte til og med å grine. Alle ble overbevist om at fyren har spesielle evner. Det var det ingen tvil om. Det han skrev passet 99% liksom. Alle hadde selvsagt fått akkurat det samme skrivet.

Det er vel ikke helt sammenlignbart, men om dere har litt tid til overs så se gjerne dette programmet. Det varer i underkant av en time og viser hvordan enkelte kan lure oss til det utroligste ved hjelp av illusjoner og mislede. Verdt en titt for dere som tror på dyretolking, synske, at alle har synske evner og lignende Om Derren Brown klarer å lese tanker, omvende ateister, snakke med de døde uten å ha spesielle evner, så er det vel ikke helt umulig at dyretolkene jobber på lignende måte? Det med coldreading er vel ekstra treffende, det finner du mest av i video 7 og 8. Det er ganske skummelt å se hvor lette vi er å styre. Folk vil virkelig lures. Derren Brown - Messiah 1 Derren Brown - Messiah 2 Derren Brown - Messiah 3 Derren Brown - Messiah 4 Derren Brown - Messiah 5 Derren Brown - Messiah 6 Derren Brown - Messiah 7 Derren Brown - Messiah 8

Rasestandarden finner du forøvrig her: http://www.nkk.no/nkk/public/getAttachment...;ARTICLE_ID=692 Du har klippet inn en rasebeskrivelse, ikke rasestandarden.

Åh. Du framstilte informasjonen som din egen nemlig.

Kan du henvise meg til de spesifikke Amstaffer som er blandt de høyest meritterte brukshundene i USA?

Omg! Hun er jo dritpen! Du kan trygt være stolt av å gå med den der i andre enden av kobbelet! Nydelig...

Jeg lurer på hvordan det føles og ser ut i bilder når hunden formidler slike ting som "lørdagsgodt", "alene-ordet" og "nå kommer sommeren" (seriøst? hunden min vet når sommeren kommer??) for å nevne noen eksempler... Og du sier at hunden sin syntes unger var mye, hadde hatt et turbulent liv, var reservert mot fremmede og hadde separasjonsangst? Vel, min hadde en "sunn skepsis" og separasjonsangst. Begge de to var fullstendig feil. Men Töddel hadde faktisk et skikkelig turbulent liv, noe som han ikke nevner til damen i det hele tatt. Og når jeg spør om tiden før han kom til meg? "Kan vi snakke om noe annet?". Å se at en hund er skeptisk til fremmede er ingen vitenskap om man har endel erfaring med hund. Det er ikke kjempevanskelig å se om en hund ikke har verdens beste nervekonstitusjon om man har sett noen av de før. Enkelte atferder er nok hyppigere for hunder som er av den litt svakere typen. Deriblandt skepsis til fremmede, separasjonsangst og skepsis til barn (uforutsigbare som de jo er). Jeg tror man kan si mye om en hund bare av å observere den i en time eller to jeg. Helt uten å kommunisere med den på åndelig nivå. Jeg tror man kan lese mye av folk også på samme vis. edit: "Jeg elsker å være i skogen å lete etter ting. Tror jeg kan bli flink til å finne bortkomne mennesker. Det å finne ting er en stor oppgave jeg rangerer høyt. Skal du gjøre meg glad så la meg finne ting for deg! " Steike, dette er jo nesten ordrett det Töddel fortalte meg! Bare at han pratet enda med om å bruke nesa og finne ting. Det er jo en skikkelig hundeting det, å være glad i å bruke nesa. Man kan si de ordene om nesten enhver hund som finnes liksom. Bortsett fra Töddel...

Takk igjen for masse fine kommentarer! Om det noen gang blir en bok så kommer den jo til å være møkk kjedelig for alle soniser, dere har jo allerede lest alt fra før av. (Og takk, Belgerpia. Stor bjørneklem tilbake. Det ækkeno gøy å miste de...) Jeg har jo gjort det! Sprøyt, humbug, fanteri, sludder, vrøvl, tull, tøv, vås og kvakksalveri er ord som dukker opp i hodet mitt. Hvorfor tror du at det var så og si ingenting som damen sa som i realiteten stemte? Og ikke bare det, men er så direkte feil at det faktisk blir helt komisk? Det vesle som stemte vil man treffe blink med for enhver aktiv fjortishundegutt, man trenger ikke engang ha sett ham for å gjette det liksom. Det er fordi du har meg til å gjøre det for deg! Forhåpentligvis har dette innlegget stoppet noen fler fra å gjøre det samme, for virkelig... man bør ikke betale penger for slangeolje som dette. Lær av mine feil liksom.

Hvorfor stemte ikke noe av det dyretolken sa om min hund da tror du? Om du hadde lest det jeg skrev så hadde du sikkert også fått med deg at jeg skrev at jeg oppriktig mener at dette tror de på selv.

Dette var en av de mest respekterte her til lands. En som har blitt skrytt av av "the believers" her inne. Seriøst, dyretolking er bare tull fra ende til annen. Mitt tips? Ikke la de få pengene dine, de har du jobbet for hardt for til å kaste dem bort på tull. Zoey: Det var nok ikke meg du så, men jeg vet hvem du prater om. Og ja, Ted er en Amerikansk Bulldog. Herligste gutten! Simira: Den stakkars Pinscheren var homo faktisk! Too freakin' funny!

Dyretolking er tull fra ende til annen. Jeg tenkte det kom ganske klart fram i teksten.

Takk for snille komplimenter folkens! Det var en merkelig opplevelse, det skal være sikkert. Det var fint sagt. Takk for det. *snikklem*

Så befant jeg meg på café da. Sammen med en venninne, midt i en samtale om dyretolking av alle ting. Hun hadde nettopp vært og hørt på hundene sine nemlig, og var i fyr og flamme over å ha fått ny innsikt. Jeg derimot ytret ord som humbug og kvakksalveri. Jeg er jo i troen om at hunder er hunder, og folk er folk. For selv om vi lever sammen, så bor vi i to forskjellige verdener alikevel. Men venninnen insisterer, for dyretolken kunne umulig vite alle sannhetene hun predikerte på forhånd. Og det er visst en sånn regel med dyretolker, at man ikke tror det før man har prøvd det selv. Så? Skal man bite i det sure eplet? Ja, man skal det! Tihi! Jeg føler meg så vågal og rebelsk! Jeg flesket til, tok sats og gjorde noe så politisk ukorrekt som å bruke penger på noe jeg av prinsipp ikke har trua på. Jeg bestilte time! Dypp meg i tjære, rull meg i fjær og heng meg på korset folkens. For et slikt svik har ikke verden tidligere sett. Jeg brøt mine egne prinsipper, jeg er det mareritt er laget av. Så mye skal være sagt, det var faktisk ikke helt uten nerver at jeg satte meg ved siden av sambo i bilen. For om resultatet ble noe annet enn det jeg tenkte ville det seriøst ha føkka med virkelighetsoppfatningen min. Om jeg satte meg ned og dama serverer den ene sannheten etter den andre om bikkja mi, enn om alt hun sier stemmer? Skal de liksom være små kvalme, kompliserte menneskekopier på fire bein? Med ordforråd, deduktiv evne og ettertanke? Finnes det mennesker som kan ha inngående terapitimer med hunder? Fortelle dem at årsaken til hjemme alene-problemene er at pappa stakk fra mamma bare en time etter sædavgang, og at det unektelig er et voldsomt urettferdig svik. Men at nå kan tolketuten fortelle dem at matmor er glad i dem alikevel, og at hun gjør ikke annet enn å tenke fine tanker om dem mens hun sitter på kontoret og savner dem. Så de trenger ikke være redde lengre, og så funker det helt magisk! Hva om min rasjonelle sans driver gjøn med meg, og dyretolking er en vitenskap? Men har man sagt alfa, så må man si beta. Så vi troppet opp, og Töddel fikk et talerør. Det var hans gave fra meg. Og hva har så en hund som Töddel å fortelle til et par symbolske ører? Vel, det var en interessant totimers reise igjennom Töddels bevisshet det skal være sikkert og visst. Jeg har alltid tenkt at Töddel som ...ehrm... intellektuelt utfordret jeg, men så feil kan man da altså ta. For jammen har han ikke intrikate følelser, komplekse meninger og en bevissthet som så og si overgår min. La meg si en ting om Töddel. Alt han gjør, det gjør han til gangs. Med liv og lyst i hver eneste celle i kroppen, sånn har han alltid vært. Dette gjør ham til verdens kuleste, og verdens mest irriterende hund samtidig. Om Töddel hadde møtt seg selv i døra er jeg sikker på at han hadde blitt litt kåt og litt kvalm på samme tid, og det til tross for sin totale mangel på selvinnsikt. Så når Töddel kommer inn på kontoret og går med nesa klint i bakken etter hundehviskerens nettopp-ferdig-med-løpetisper, da gjør han det til gangs. Klint i bakken, "hakke tid hakke tid hakke tid hakke tid", og undersøker nøye. Så jeg ble ikke så imponert når en av de tingene Töddel forteller damen at han liker best er å bruke nesa si. Han gikk jo med den klint i gulvet konstant i ti minutt når vi kom inn. Men jeg får vel nesten sitere han korrekt da, det er jo det mest respektfulle, og da blir det så lite rom for misforståelser. "Nesen er til for å finne ting, og jeg elsker når jeg kan skru den helt på. Jeg kan nesten jobbe i blinde så enkelt blir det når man kan bruke nesa! Det er nesten så man ser, bare på en annen måte. [klipp] Nesa er aller viktigst og så er det ørene sammen med øynene, men nesa aller aller først." Jeg får litt vondt av henne, jeg. For seriøst? Vi snakker nemlig om bikkja som ikke finner godbiter på jordet liksom! Hvis han ikke ser de så eksisterer de ikke. Han kan vime et kvarter uten å finne leken jeg kastet, det er ikke uten grunn at jeg alltid har trodd han har vært på grensa til nasalt evneveik. Han snuser på bikkjeavfall han, tiss og bæsj og promp. Ellers putter han sjelden snuta i bakken engang, sånt han man ikke tid til for det kan jo hende at man går glipp av noe som skjer! EEEE! (sånn gameshowlyd som ikke lar seg uttrykke skriftlig) Sorry damen, det var blings. Jeg ble også overassket over Töddels nyanserte forhold til kjønnsroller. Selv er jeg vel det man kan kalle en feminist, og jeg har klare meninger om de kulturelle kjønnsrollene som vi blir imprentet med fra barnsbein. Det er nesten så jeg har lys til å studere det på akademisk vis. Så skuffelsen var unektelig stor da Töddel uttrykker et mer tradisjonelt syn på kjønnene. Jeg føler vel på mange måter at jeg har feilet i min oppdragelse. "Pappa og jeg er kompiser bare! [klipp] Det er liksom det vi er til! Være kompiser bare. Oss gutta. Vi trenger å være gutter av og til! Gutteting er gutteting. Sikkert ikke lett å forstå for jenter..." Töddels bevisshet på kjønnsroller provoserer meg. Gutteting du liksom. Gutteting?? Jeg tenkte jeg hadde vært flinkere enn som så. Men så trøster jeg meg selv med at jeg er så nær en traktorlesbe som man kan bli uten å faktisk være en traktoslesbe. Jeg har ikke holdt meg for god til å bedrive litt flatbanking innimellom, så jeg satser på at Töddel på sitt egenrådige vis føler at dette er nok til å inkludere meg i definisjonen "en av gutta". Enten det, ellers så vil han bare få sambo til å føle seg viktig og gå enda mer tur med ham. At sambo i etterkant har innrømmet at han og Töddel hadde hemmelige frimurer-aktige møter når jeg ikke var hjemme hvor de drakk øl, så på porno og vennskapelig dultet hverandre i ryggen, later jeg som jeg ikke hører. Jeg nekter plent. Jeg velger å konkludere slik at jeg selv kommer gunstigst ut av det. Det er ikke til å skjule. Høydepunktet på besøket er lett å plukke ut. Det er da Töddel forsøkte å lure meg trill rundt, selv om det var et fullstendig patetisk forsøk hvor han skøyt så langt over blinken at han fortjener trøstepremie. Hold deg fast: "Jeg er glad i andre dyr, jeg er glad i andre hunder som vil leke, jeg er glad i god mat, jeg liker faktisk godt katter selv om jeg er hund (og de liker faktisk meg også noen av dem) og jeg blir godt likt av de fleste vi møter." Jeg vet jeg ikke maler ham i det mest flatterende lyset nå, men ærlighet varer lengst og jeg skal vare lenge. Man kan vel tolke det slik at Töddel har et intenst kjærlighetsforhold til dyr, men jeg tror ikke det finnes et pelsbelagt vesen på denne jorden som ikke er av arten Canis Lupus Familiaris som liker Töddel tilbake! Jeg har litt lyst til å gi henne rett, og si at det er Töddels dype og autentiske kjærlighet som gjør at han vil spise alle dyr han møter på livets lange landevei. Kanskje hans følelser er så sterke at han vil gjøre dem til en del av seg selv? Men jeg tror heller innspillet var et lite krumspring fra Töddels svært enkle hjerne. Han vil lure meg til å gi ham en katt. Men dessverre, tjommis, det går ikke helt slik du ønsker. Du er gjennomskuet, og selv om overpopulasjonsproblematikken med katter her til lands definitivt må gjøres noe med, så unner jeg uansett ikke et levende dyr å bli utsatt for deg. Enderesultatet av en katt i vårt hjem hadde utvilsomt blitt innholdet i en liten svart pose, og det vet vi begge innerst inne ikke er det mest anstendige utfallet. Rett skal være rett. Hun treffer blink på noen ting. Han har jo verdens snilleste mamma, og det at det ikke skjer noe er er en fryktelig tålmodighetsprøve for ham. Men selv ei klokke som har stoppet viser riktig tid to ganger i døgnet liksom. Og jeg skulle gjerne sett den 18 måneder gamle ungloppa av en hannhund som velger å heller ligge i sofaen og sløve enn å finne på noe. De vil vel gjerne ha action de, det gjerne hele døgnet, og sånn skal de da vittelig være. Töddel snakket i ni A4 sider, og jeg tror at selv om man prøvde iherdig på det motsatte så var man dømt til at det måtte komme et eller annet riktig der inne. Men min hund møter ikke andre hunder med "en sunn skepsis" som han sier selv, han er uhøflig som bare rakkaren han. Løper inn i deres høyst persolige sfære uten engang å hilse, nikke eller hinte først. Han er limt i dåsa på tispene fra første sekund og han tåler lite provokasjon fra gutta. Han er voldsom og fysisk, enten de er store eller små, unge eller gamle. Han forteller om en ekkel opplevelse med en sort hund som han aldri helt har kommet over. Den episoden har (heldigvis) aldri skjedd. Han forteller at han elsker å sove i senga, noe han aldri har fått lov til. Han forteller at han er redd for å være hjemme alene. Jeg vet at jeg ikke er der så jeg kan ikke si det med 100% sikkerhet. Men jeg kan si med 99,99% sikkerhet og det er godt nok for meg. Det er pokker meg godt nok for CSI, og da skal vi ikke krangle. (Det beste var at hun forklarer dette med at han forsøker å sove så mye som mulig slik at tiden går fortere. Det største tegnet på separasjonsangst er jo som kjent at hundene sover mye mens de er alene!) Og så var det alle de tingene Töddel unnlot å si da. Spørs om han rett og slett er for traumatisert og har fortrengt det eller noe, men jeg tviler. For det første nevner han ikke den andre hunden han bor sammen med, selv om han prater mye om både meg og sambo. Han sier ikke en tøddel (*fnis*) om sin begivenhetsrike tur fra USA til Tysland til Norge til vestlandet til Oslo og så til slutt Vestfold. Han sier heller ikke et ord om beinskaden han hadde, som har medført at han har vært "syk" i ca halvparten av livet sitt, og når jeg spør om beinskaden på frambeinet? Vel, da kjenner hun plutselig at det er skrekkelig vondt i høyrebeinet. Men Töddel ble bitt i venstrebeinet. "Kan vi snakke om noe annet?" sa han faktisk, og det boblet latter på innsiden min. For å være helt ærlig? Dette tror dama på selv. Hun tror hun kommuniserer med bikkja, det er jeg ganske så sikker på. Det er ikke lureri med overlegg, det er lureri sånn helt uten at noen kan noe for det. Hun virker ærlig, oppriktig, hyggelig og åpen, men det er alikevel litt alvor i alt dette tøyset. Det er kanskje stygt og nedlatende, men jeg hadde lyst til å ta en prat med henne. Fortelle henne om placebo effekt og suggesjon. For når man virkelig virkelig leiter intenst etter en hundestemme, kan en lett bris fort bli til separasjonsangst, kjedsomhet, traumatiske opplevelser eller eller et ønske om å formere seg. Når man så gjerne vil tro, så finner man bekreftelse både hist og her. Og du husker den pjuskete lille fjæra som lå i grøftekanten? Den har vokst seg stor og blitt til hele Priors fjørkrebestand. Så jeg takket høflig for meg, tok henne i hånden og alt mulig. "Jeg fikk akkurat det jeg ønsket av dette møtet" sa jeg, og mente det oppriktig. For enten er dyretolking meningsløst oppspinn, ellers så driver fjortishunden min og lyver folk rett opp i trynet. Jeg kan leve med begge, men det siste hadde rett og slett bare vært kult. (Det er vel kanskje et steg i sorgprosessen å gjenoppleve og sette ord på, men det er én ting som sitter brutalt igjen etter å ha skrevet ferdig dette. Fy flate så mye tommere livet er uten en Töddel i hus... Steike jeg savner den bikkja, han var bare best han.*sukk* You were loved, boy. In all your glory. )

Nydelig er hun Anette! Jeg gleder meg til å møte henne! 6 ukers bildet ser ut som en liten herremann? Eller er det bare jeg som ser peniser over alt igjen...

oops. Så ikke denne før nå... Men Moghrebi er elskverdig som vanlig. Dessuten var det henne som viste meg denne fantastiske oppfinnelsen til å begynne med.

Jepp, den kan fint brukes.

Oppdatering: Jeg har fått funksjonen til å funke, og jeg liker detaljen med at alle abonnerte tråder ligger under kontrollpanelet mitt. Good work! Men det jeg skulle ønske nå, kravstor som jeg er, er at det skulle vært mulig å stoppe abonnementet om man er i tråden. F.eks slik at det står "avslutt sporing" i fanen på en abonnert tråd, der hvor det ellers står "spor dette emnet" om man ikke abonnerer. Krøkete ble det å forklare gitt... Det hadde bare vært litt lettvint enn å måte gå hele veien gjennom kontrollpanelet.

Noen som vet av en god (gratis!) tekstbehandler til mac? Som ikke er OpenOffice eller Pages. Trenger ikke være superavansert. Men litt bedre enn TextEdit liksom... På forhånd gedigen takk om dere kan hjelpe meg!