Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5,240
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    129

Alt skrevet av Mari

  1. Observert i barnehagen i dag: En liten jente gråter fordi mammaen skal dra. Mammaen: "M, når du gråter sånn så er det ikke noe koselig for mamma å dra!". M's gråt eskalerer. Mamma: "Tenk deg så lei seg ettåringene blir når de hører deg, de kommer til å begynne å gråte de også!".
  2. Vel, da er det bare å si gratulerer til dere begge!
  3. Hm, signaturen din... "Coarse" = ru eller grov. "Of course" = selvfølgelig. Vi får håpe 2nes styrker veier opp for dine svakheter. Er du oppdretter og skal deleie en hund med 2ne eller noe?
  4. Tusen takk alle sammen! Det er så utrolig koselig med ros til både Fyda og meg fra folk som skjønner greia liksom. Sonen er det beste hundeforumet ever. Så mye støtte i motgang og medgang. Dere er bare best altså!
  5. Tulip har så rett. Akkurat sånn ser en hannhund ut om han kastreres mens han er valp. Og bevegelsene er bare forferdelige. Jeg så et helt kull med slike bevegelser og alle ble avlivet pga hd før de var et år gamle.
  6. Men, mye av det snåle kan jo komme av at de har brukt en vidvinkellinse slik at bikkja ser enda større ut? Han ser underernært ut rett og slett. Jeg har sett hunder med mindre fett enn det der på kroppen, men i flott kondisjon, så det er ikke at han er mager jeg reagerer mest på. Heller mangel på muskelmasse og generelt oppsynet som er sørgelig. Men stor, det er han definitivt. Det er jo en novelty.
  7. Placebo er i høyeste grad tilstede i skolemedisinen og skolemedisinen er ikke redd for å innrømme det. Det er et kjent problem når medisinprodusentene skal evaluere virkningen av medisin, noe som er svært vanskelig å gjøre selv med dobbel blindtester. Placebo er for øvrig mektige saker og skal ikke undervurderes. Jeg hørte nettopp en historie om ei dame som ble blind av placebo medisin f.eks. Forbigående selvsagt. Sånt er veldig interessant.
  8. Dere er så gode. Dere skjønner greia liksom.
  9. Hormonene mine er defekte. Jeg synes det var litt creepy at det levde noe inni meg. Kos og kvalmt på samme tid egentlig. Jeg synes det var udelt positivt å få tilbake kroppen min. Jeg synes ikke fødsel er en gudegave. Ikke noe traume eller noe sånt, men det gav meg heller ikke noe. Og jeg ble ikke megaforelsket i babyen det sekundet jeg så ham. Spontant glad i ham, ja, men ingen rus liksom. Jeg vil bare si at sånt er helt normalt det også, det betyr ikke at man hverken er mindre glad i barnet sitt eller en dårligere forelder på noen slags måte. Min var veldig aktiv i magen og er over gjennomsnittet aktiv i dag. Aktivt barn er en slitsom men veldig positiv ting altså. Han sov veldig lite som spedbarn da, det var ikke så positivt kanskje. Siden jeg tydeligvis er kalddusjen i dag så kan jeg vel legge alt på bordet og si at jeg syntes at nyfødtperioden var mest krevende og altfor lite kos. Men vi hadde ekstra utfordringer som sannsynligvis bidro til det.
  10. Takk, IW! Jeg er så glad og stolt. Jeg har stoppet det enten ved å momentant rygge vekk fra situasjonen (hun er alltid i bånd), dette funker fordi Fyda er ikke av typen som vil ha bråk. Tvert i mot, hun vil helst bare være i fred. Noen hunder vil begynne å utagere med en gang man blander seg inn på den måten, påfører press ved å stramme båndet etc, men siden hun egentlig er unnvikende og bare redd så funker det på henne og hun snur alltid oppmerksomheten mot meg. Det belønner jeg da. Eller, jeg sier til henne, slutt din dust! med et lite napp i halsbåndet (ikke slik at det gjør vondt, men bare for å bryte henne). Det er en vurderingsak hvilken av de to jeg bruker, jeg må se på motivasjonen hennes. Noen hunder kan hun heve seg over og begynne å skulle holde nede med dette kroppspråket, mens i det øverste tilfellet så er det pga frykt. Ingen av delene er greit, men konsekvensene er forskjellig. Edit: Tusen takk, Simira, Kaja og Justisia! Vi får helt sikkert tilbakeslag, hver gjør ikke det, men i dag så er jeg litt forelsket altså.
  11. Når Fyda kom til meg var hun usosialisert og ikke miljøtrent i det hele tatt. Sånt er vanskelig for en 6 år gammel dame når man flytter fra en rolig gård til en leilighet midt i Oslo. Dette merket vi mest i form av at hun synes fremmede hunder var en uting, hun synes de varr skumle og hun kunne gjerne finne på å fortelle på avstand at de bare kunne holde seg unna. Til og med fine, rolige språksterke hunder kunne få fram Fydas dårlige sider. Min løsning på dette har vært å ta total kontroll på alle hundemøter. Hun har sluppet alt av tilfeldig hilsing på andre hunder, hun har også gått mange båndturer ved siden av hunder helt uten å engang hilse. Vi har også trent mye på lydighet under passering, veldig lystbetont. Jeg har stoppet all stirring og stiv kropp, enten ved å umiddelbart fjerne henne fra situasjonen, eller om omstendighetene var riktig, å gi henne beskjed om at slikt ikke er lov. Når hun har møtt andre hunder har jeg brukt mye godbiter. Hvert tegn til godt språk skryter jeg av, og gir godbiter om hun vender oppmerksomheten til meg. Fyda har altså fått slippe å ha noe som slags ansvar i møter med andre hunder. Det har vært superviktig at hun ikke har blitt satt i situasjoner hun ikke liker. Og vet dere hva? Dette er altså så stort for meg at jeg blir litt rørt over den lille gamle damen. Jeg tror hun er ferdig med å bråke. Hun har ikke så mye som knurret på en annen hund på veldig lang tid, i dag har hun hilst på flere fremmede hunder og hun har invitert til lek (for øvrig et pussig syn )! Her i forrige uke så var hun "terapi"-møtet til en cairn som nettopp hadde et veldig ublidt møte med en løshund hvor han ble pissredd. Min lille Fyda var trivelig-hunden. Trivelig-hunden, folkens! Jeg er så utrolig stolt av henne! Hun er bare så utrolig bra den damen. Fra nå av skal jeg behandle henne som en hundevennelig hund. Det er helt utrolig å slippe den kontrollen og velge å stole på henne. Litt skummelt, siden jeg er en kontrollfrik klok av skade, men jeg tror det er helt riktig og jeg tror hun framover kommer til å fortsette og bevise seg selv gang på gang. Sånt er kanskje småting for de fleste, og for mange sikkert en selvfølge. Men for oss så er dette en stor og herlig seier. Takk for oppmerksomheten. Men jeg tillater meg fortsatt å irritere meg over løshunder uten kontroll.
  12. I freaking love you! Dette er akkurat det jeg mener. På en prikk.
  13. Jeg må innrømme at det er litt godt å høre at det ikke er en selvfølge at hvert hundehjem bare er harmonisk, enhjørninger og regnbuer. For seriøst, jeg trodde helt oppriktig at normalen er at det dukker opp en konflikt i ny og ne, selv mellom hunder som kjenner hverandre godt. Det er da ikke noe tegn på mental svakhet. Jeg kan finne på å krangle med mamma, selv om jeg er vokst opp med henne fra jeg ble født liksom. Poenget er ikke at det er normalen at hunder i flokk sloss med hverandre så kjøttbitene flyr. Hvis det er det man sitter igjen med etter denne tråden så forstår jeg at man reagerer. Men da bør man også ta et litt kritisk blikk på sine egne leseferdigheter tror jeg.
  14. Jeg synes det ser jevnt og fint ut jeg? Dette garnet gjør at det ikke blir penere enn det der. Tynt garn på relativt stor nål gjør at arbeidet blir veldig stretchy, luftig og løst, det er meningen at det skal være sånn. Når du får heklet alle blomstene og satt sammen sjalet så tror jeg det blir kjempebra! Råflink er du, Kaja. Tipper du er stolt nå, og neste oppskrift kommer til å være enda lettere!
  15. Ikke glem "helt på trynet". Charlie og Töddel var ikke mer ukontrollerte eller unormale enn de hundene jeg har hatt løse sammen alene. Eller jo, Töddel var to-tre håndfuller når det kommer til impulsivitet og opportunisme, men ironisk nok ikke den som hadde startet trøbbel.
  16. Ja, jeg skjønte hva du mente. Mer eksplosivt og variert, det er kjempefint for begge to. Men det gav meg alikevel assosiasjoner til 60 meter'n med Djerve og Nitro på startstreken.
  17. Jess! Og når du begynner å løpe om kapp med greyhounden din så er du forpliktet å ta video av det og poste på hundesonen. Dette vil jeg se! Masse gode innspill i denne tråden.
  18. Når du har heklet alle firkantene og montert dem sammen å skal du blokke sjalet, Kaja. Jeg gjør ikke store greia ut av det, fukter det, strekker det slik jeg vil ha det ut på et håndkle og lar det tørke. http://www.knitsimplemag.com/node/32
  19. Se der, Kaja! Dette blir kjempebra!
  20. Det er jo her det ligger. Det som er så frustrerende er at folk ikke kan sitte igjen med "Jøss, så flott! Her er en hundeeier som ser sine hunder for det de er og tar ansvar deretter." i stedet for "Herregud, må man virkelig skille hundene for at de ikke skal ta livet av hverandre!? WTF??". Det handler ikke om at staffer er så gærne, det handler om å innse at selv om sjansen er veldig liten for at noe skjer, så kan konsekvensen være stor, og dermed tar man sine forhåndsregler.
  21. Ok, ida, sorry tordentalen. Det er ikke til deg spesifikt. Og jeg har ombestemt meg, det er ikke bullehundenes forhold til andre hunder som er deres største begrensning, det er verdens forhold til bullehunder. Jeg har levd med dette nå i så mange år, og det blir innimellom sårt. For jeg er så glad i hundene mine og jeg er kjempestolte av de, de har vært flotte hunder alle som en, og jeg føler meg kjempeheldig som har fått lov til å dele hus og hjem med de. Det er unektelig slitsomt at andre hele tiden sitter med lupe for å finne det negative for så å hente det fram og rope "Ahaaa! Se der, hva var det jeg sa??", i stedet for å faktisk se på bikkjene, hva de er og hva de ikke er. Det blir en confirmation bias det der. Bullehatet eksisterer og det sitter hardt, det er en evig kamp for oss som elsker disse rasene. Så, det er ikke personlig, ida, det er bare at i dag traff det meg litt mer enn det det vanligvis gjør.
  22. Skumle? Nei, det synes jeg ikke. For min del valgte jeg heller ikke å ha to bullehanner, jeg måtte ta ansvar under kjipe omstendigheter som ingen hadde skyld i. Men uansett, hvilken rolle spiller det hva andre velger å ha i hus egentlig? Jeg har hatt hunder som var løse sammen 24/7 (to bulletisper bl.a), og klart det er praktisk. Men det er ikke noe biggie å skille dem når de er alene, det er for meg et ikke-problem rett og slett, så jeg forstår ikke helt hvorfor du skulle ha innvendinger mot det? At du hopper til frykt for rasene mine synes jeg er veldig trist må jeg innrømme, ingen av bullehannene min sloss med andre hunder liksom. Ikke tispene mine heller for den saks skyld. Det er jo reaksjoner som dette som gjør at folk ikke tør å være ærlig om rasene, når andre hopper til konklusjoner om at sine egne hunder er i fare. Slik er det jo ikke. Det er ikke virkelighetsbildet, ida, jeg håper du kan tro på det. At det var små marginer med Charlie og Töddel, to hannhunder, tror jeg ikke er uhyre uvanlig uansett rase. Det er mest en personlighetsgreie, selv om det sikkert er vanligere på enkelte raser enn andre. Men bullehundene er absolutt ikke unike der. Men sure, jeg kan svare deg. Jeg velger å ha bullehunder fordi det er de rasene som passer best til meg og mitt hundehold. Jeg "get them", de skjønner meg, vi utfyller hverandre, og vi har det veldig fint sammen. De har så utrolig mye personlighet, er doofuser og jeg ler og ler av de. Det er en bitteliten pris for meg å betale å skille hundene når de er alene, for å få det resultatet som er et ukomplisert og lystbetont hundehold. Jeg er sikker på at du føler det akkurat likt med dine egne hunder. Alle raser kommer med begrensninger i en eller annen form. Med bulledyra så er deres eneste begrensning at de kan ha lavere toleranse for andre hunder (merk: kan), det er uansett ikke noe som jeg merker i mitt daglige liv med disse hundene så for meg er det faktisk ingen begrensning. Det finnes ikke bedre bikkjer rett og slett. For meg. Jeg tipper Teserere ser det på akkurat samme måte, for jeg tviler sterkt at om det var slik at bullehunder fløy på alt av andre hunder og hadde et behov for å sloss og skade, så hadde noen av oss valgt disse rasene for andre gang. Jeg sitter nå på min femte bullehund, og jeg aksepterer ikke hunder som sloss, så jeg tror du kan stole helt på at hundene dine ikke går rundt med blink i panna som bare bullehundene ser.
  23. Slike ruter får du til, men mulig du har begynt litt fort og forventer litt mye? Hvilke forkortelser er det du lurer på? Ble du noe klokere av innlegget mitt? Det er ikke så mye hokus pokus i å lære seg oppskrifter, de er i seg selv veldig beskrivende. Men i begynnelsen må du bare slavisk følge en og en maske, det tar ikke lange tiden før du ser et system og ting blir mer forutsigbart. Ja, det er litt pes i begynnelsen, tråkling og opprekking, men hold ut! Snart skjønner du greia.
  24. Obviously. De hadde liten interesse for hverandre. Det var små marginer for trøbbel mellom de to, (på tross av at de likte hverandre godt) så vi hadde stålregime inne, de fikk ikke ha så mye med hverandre å gjøre rett og slett. Derfor var det ingen motivasjon for å hoppe over. Jeg skal aldri ha to bullehanner igjen.
  25. Du setter dem i en ring med en kjedemaske i første luftmaske, altså den du startet med. Altså du joiner første og siste maske. Da får du en sirkel. 3 luftmasker = 1 stav betyr at de tre første luftmaskene på den omgang blir den føste staven. Hvis du ser en et kjede med tre luftmasker ved siden av en stav så er de tilnærmet like, ikke sant? Og du kan ikke starte en omgang med en stav, siden stav er en lang maske, da blir det knørv. Så i alle omganger man hekler som starter med stav så vil alltid den første masken være tre luftmasker og ikke en stav. Du ser det ok på dette bildet. Se bort ifra at de her hekler i samme maske som de avsluttet forrige omgang i, jeg vil illustrere hvordan kjedemasker i starten av en omgang blir den føste langmasken. Så det neste: * 2 lm, 1 st om ringen *, gjenta fra *-* totalt 7 ganger og avslutt med 2 lm og 1 kjm i 3.lm på beg av omg (= 8 st på omg med 2 lm mellom hver). = (Jeg regner med det er 1 st I ringen.= Her skal du hekle to løsmasker og en stav, og gjenta dette 7 ganger. Altså at du har sju staver med mellomrom mellom hverandre. Mellomrommet dannes av de to løsmaskene som du lager mellom hver stav. Etter du har heklet den sjuende staven så setter du sammen runden med en kjedemaske i den tredje løsmasken du startet runden med. Se på bildet jeg la ut rett over, her skal du joine i den øverste løsmasken. Når du gjør dette så har du en sirkel og runden er avsluttet. Ble det tydeligere?
×
×
  • Opprett ny...