Mari

Den skal ut av flokken altså. Den skal nemlig komme og bo hos meg. Her skal jeg behandle henne etter beste evne, og hvis hun ikke bedrer seg og fortsatt viser at hun er ukomfortabel og smiskete så skal hun rett og slett få slippe å møte andre hunder. Det er ikke noe problem for meg, selv om jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha det litt friere med denne gang. No big uansett. Jeg tror du har helt rett i at hun er usikker, for hun beskrives som en myk sjel. Jeg håper jeg klarer å få henne opp, jeg tenker at jeg klarte det med Fyda, så da går jeg ut fra at det skal gå denne gangen også. Fyda var veldig sterk og stødig mentalt da, så utgangspunktet er jo annerledes. Men jeg tar tiden til hjelp og stresser ikke. Rådene dine er omtrent det jeg/vi har kommet fram til i tråden. At du bekrefter dette er bare supert!

Ha ha! Du er søt! Jeg holder på med genser nå jeg, og har bare armene igjen. Jeg svømmer i den! Herregud, sånn er det å bytte garntykkelse og pinner på slump altså. Ikke helt heldig. Tror nesten jeg må legge ut bilde når jeg er ferdig, for det er litt over grensen til det komiske. Ja, det er deilig. Og du valgte en kjempefin farge! Men info sånn til dere andre, Abuelita Tjukk Merino nupper endel og siden det er ett tråds garn så tover det også relativt lett. Dette er bare bra på barnehageplagg f.eks, gir slitesterke plagg, men kjekt å vite når man skal bruke det.

Det skrives bak øret, Malinka. Takk for tipset. Dere er søte og fine. Mammaen din høres god ut, Bones.

Ja, det er jeg også glad for. Rart hvordan sånt kicker inn og alt gjøres med ro og selvsikkerhet selv om man egentlig bare er redd. Takk for innlegget, sånt er godt å høre.

Tusen takk Ja, det var veldig ekkelt og kom så vanvittig brått. Usj, man blir jo så skremt når man ser barnet sitt kjempe så hardt for å få puste. Men nå som jeg vet hva det er så går det bedre kjenner jeg, det er helt karakteristiske trekk fant jeg ut nå som jeg har sett video av barn med falsk krupp. Lettelse. Vi har minusgrader ute også heldigvis, jeg skal sove med klær på og være kjapp med å løpe ut om det skjer igjen! Nå håper jeg han blir frisk fort. I morgen skal vi kose oss sammen bare han og jeg.

Og til dere kjære, ferske mødre. Jeg vet ikke om noe av dette gjelder for dere, men jeg skriver det alikevel. Gråten er så veldig, veldig vond, helt altoppslukende og den vekker så innmari intense følelser. Når timene tikker avgårde med utrøstelig spedbarn, vel da blir man bare så tynnslitt og sår som man aldri har vært før. De fleste babyer har jo gråteøkter, man er forberedt på sånt mens man er gravid, men man (jeg iallfall) var ikke forberedt på hvordan jeg kom til å oppleve situasjonen. Vi hadde jo veldig mye av det og lenge i tillegg, det slipper de fleste heldigvis. Det beste rådet jeg har er å bare stå i det. Vit at det kommer til å gå over, syng, nynn, byss, bær og gå, gråt om dere kjenner det presser på. Det er helt lov. Jeg skal ikke si at dere må huske å nyte babyen også, for det vet jeg at dere gjør. Men det med gråten går over altså, jeg lover! Både hvor lenge øktene varer og hvor ofte de kommer. Og etterhvert så kommer dere til å finne en rutine, en smule mer forutsigbarhet, slik at hverdagen blir litt mer normal igjen. Alt blir jo bare kastet helt på hodet når disse små sjefene gjør sin ankomst, det er litt vilt å tenke på den drastiske endringen i livet som man går gjennom. Men selv om du er satt på pause nå en stund framover, så kommer du til å finne tilbake til livet igjen. Det tar gjerne litt tid og det skjer gradvis, men man kommer dit. Selv om det ikke føles slik når spedbarnsgråten stikker deg i hjertet på tredje timen i strekk, så kan du tro på meg når jeg sier; det blir så ufattelig mye bedre! Stor klem til dere alle.

Puh! Falsk krupp kan føles dramatisk for både barn og foreldre gitt. Stakkar lille fjotten vår. Så ekkelt når han ikke får puste sånn! Han var jo helt fin når han la seg også. Huff! Vi var rolige på utsiden heldigvis, så han fikk ikke panikk eller noe. Men jeg får nok neppe sove i natt, kommer til å høre på pusten hans hele tiden tror jeg. Google er betryggende for en gangs skyld og legevakta i Trondheim er . Helt rå på å lese situasjoner. Det friker meg litt ut at det alltid er luftveiene det skjer ting med H. Alt går rett i lungene på ham.

Collie? Og slik jeg ofte gjør, så må jeg bare nevne fordelen ved å velge en voksen, satt og forutsigbar hund. Det er luksus det. Pluss at man slipper valgperioden og den slitsomme unghunden. Det kan kanskje være en ide?

Å fyyyy f... Jeg er grønn av misunnelse! Det hørtes helt sykt godt ut, selv før klokka åtte på morgenen! VI må ta det når jeg kommer nedover en gang (neste gang?)! Jeg kjenner at ordene "enorme mengder spareribs" fikk meg til å føle ting jeg ikke har følt på en stund.

Korrelasjon og årsakssammenheng er ikke det samme.

Jeg hadde brukt bomull tror jeg. Lucy er forøvrig ei dritflink dame! Snakk om fargeglad. Huset hennes er virkelig muntert, men bittelitt busy også.

Det kan hende at vi snakker om forskjellige ting altså. For det jeg ser på H tolker jeg som helt vanlig modning og rollelek. Det er kanskje noe annet med fantasivenn sånn sett. Råkult da! Jeg har alltid tenkt at det er så sunt å ha fantasivenner jeg. Det høres jo så kosleig ut for barnet også!

H har også den tendensen, ikke like avansert som A siden språket er ikke like godt utviklet enda. Men han har samtaler med grisen sin som han er så glad i, noen ganger kjefter han litt til og med. Jeg synes det er dritkult at han er en liten person! At det er komplekse tanker inni der, at ting begynner å falle på plass liksom. Helt utrolig egentlig. Jeg hadde digget en sånn stund jeg også og gleder meg til det er jeg som har en slik seanse med H og grisen.

Litt komisk at jeg legger på telefonen med Garmen ved å ønske henne en lang og smertefull natt. Det er kjipt når dagene tikker fordi terminen! Så da lager jeg et lite dikt. Du Torgrim, du Torgrim, nå må du snart komme, vi vil helst se deg før uken er omme! Så nå må du bane deg vei ut mot lyset jeg lover jeg skal hekle en fin og søt kyse Vannavgang, åpning, rier og møkk, mammaen som skriker og roper jesus føkk, det er det vi vil se, det er det du skal ordne slik at du endelig sjefsrollen kan innta og tårne. Din mor og din far de venter og tvinner tomler For hver vondt som går over de banner og mumler, Det er rart at man kan savne en som man ikke har møtt Men sånn er det med barn som enda ikke er blitt født. GO GO GO!!!

Absolutely tror jeg det! Hun kommer til å trenge kompiser, bajas eller ei.

Ja, jeg har fortsatt til gode å se det på en tilgrodd staff.

Ja, da begynner ting å ta form av en plan. Det er jo for det meste enighet og et bedre tegn enn det kan jeg ikke be om. Så gjenstår det å få frøkna i hus da, sånn at jeg kan utnytte Valpis, hunden til Therese (om man får be) og alle andre trygge trønderhunder og ta tiden til hjelp. Tipper det går bra jeg, og jeg vet jo heller ikke hvor ille hun er. Det er et drawback at hun har holdt på slik i to år, men et pluss at hun ikke går i forsvar. Så det er uansett ikke noe jeg har problemer med å leve med. Noe løsslipp i ro blir det uansett ikke (ref JeanetteH), sånt har jeg ikke drevet med siden min første hund tror jeg.

Jeg er sur for at eier ikke kaller ham Dvaskpølsa jeg. Tipper Lukas vokser opp til å bli en stram og staur kar etterhvert. Jeg er litt ambivalent til det kjenner jeg. Herregud så kult det hadde vært om han var en sånn tjukk dorskis med halvsløvt blikk hele veien. Da hadde jeg måtte fått Stine til å lage en til meg også. Sporenstreks!

Tortellini i fløtesaus med sopp, brokkoli, gulerøtter, tomater og parmesan.

Bare timer igjen sammen med Lukas? What the whaaaa? Hvordan skal vi få jevnlige bilder av den lille søte feitdvaske saken da?? Hæh? Hæh? HÆH??

Hunden er to år. Jeg kan se for meg et møte med en hund som sier tydelig nok fra, så lærer den bare å holde seg unna den hunden og ikke nødvendigvis generaliserer til andre hunder. Der ser jeg mer for meg mengdetrening alá bånd og løs om hverandre kan funke. Gjerne i kombinasjon med tydelige, trygge og språksterke hunder. Siden hunden er to år og fortsatt ikke har lært etter korrekser fra mange forskjellige hunder, så spørs det om systematisk deng er veien å gå? Jeg liker konseptet systematisk deng som verktøy i hundetrening. Så sympatisk vettu.

*snort!*

Ja, det er litt i de baner jeg har tenkt. Men så er det alltid så gode innspill på sonen. Men de supertålmodige, fine, språksterke og flotte hundene kommer ikke på dusinet dessverre. Smart å ta lek på slutten. Evt også et stykke inn i båndturen, i små etapper før den er i bånd igjen. Bytte på bånd og løs, og forhppentligvis stoppe det før den blir en plageånd. Det var en idé altså. Det pluss leke i kjeften kan jeg se for meg kunne hjulpet altså. Bare knøvling/kjefting, ingen bitt eller stygge hendelser. Hunden er myk og sånt, så andre hunder oppfører seg pent når de sier "Back the f*** off!". Kan se for meg Valpis er en fin kandidat til å ignorere, mulig du blir hyret inn om du er villig.

Another time, bebbe!

Så du tenker at hunden bare må få korreks av riktig hund? Hvordan finner man den mon tro? Bortsett fra hjemme hos deg tydeligvis.