-
Innholdsteller
5,240 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
129
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Mari
-
Det er kjempebra! Men du er ikke alene om å lese innleggene i denne tråden, det er andre ferske mødre her også, som ikke fikk utfyllende informasjon på facebook, og vi andre vet heller ikke detaljene bak og klarer å se det i sammenheng med det du fortalte. Veldig mange opplever ammeproblemer, det er ikke noe barnevernet legger seg bort i. Blir ammeproblemer til omsorgssvikt så tar barnevernet tak i det siste. Men det handler om omsorgssvikt, ikke amming. Det var bare det jeg ville påpeke, om det var forståelig. Men ingen skade skjedd forhåpentligvis.
-
Ja, jeg forstår det. Jeg skjønner at det ikke var vondt ment i det hele tatt. Men jeg tenker at en slik historie ikke er relevant i denne sammenhengen, for vi snakker om noen dager, mens barnevernet blir blandet inn ved omsorgssvikt. Det ble et ekstremt svar bare, på et problem som er nokså vanlig. Kanskje spesielt siden du ikke forklarer detaljene rundt, noe jeg absolutt også forstår. Det var ikke meningen å angripe deg, og jeg håper du ikke tok det slik. Uansett, over til hyggeligere ting. Snakket nettopp med Garmen og hun har rier med jevne mellomrom! Tipper det blir føden i løpet av natten eller utpå morgenen, vi får iallfall krysse fingrene for det alle sammen!! Vi er så glade for at ting startet av seg selv for henne, det var akkurat det hun ønsket!
-
Nei, det er ikke det!
-
Whoa. Det er sterke ord å nevne barnevern og splittede familier til en helt nybakt mamma. Det hadde gått rett i hjertet på meg da jeg var så fersk, virkelig. Barnevern og splittet familie er ikke et issue her, ikke i det hele tatt. Det skal heldigvis litt mer til enn problemer med ammingen i de første ukene av barnets liv. Det er helt normalt med oppstartsproblemer, la det seg være overproduksjon, underproduksjon, såre vorter, brystbetennelser, etc etc. Det er mitt inntrykk at de fleste mødre opplever utfordringer. Soelvd har vært syk og det pleier å gå ut over produksjonen, spesielt når man ikke har en etablert ammerutine enda, da er man ekstra sårbar. Amming er mye kos, men det kan også være hardt arbeid. Det siste er det ikke like mye fokus på dessverre, og mange mødre får seg en kalddusj der. Det som er så grusomt med ammeproblemer er at det innebærer babygråt og/eller smerter for mor. Begge deler er helt ******, spesielt gråten er ren tortur, enda mer om man føler at man har skyld i den selv (slik er det selvsagt ikke!). Noen dager er ikke lenge. Det føles som en evighet når man er så sliten og alt man ønsker er det aller beste for barnet sitt. Jeg har full forståelse for en vanskelig situasjon. Man må gjøre det som funker og det man er komfortabel med, det er regel nummer en. Hva andre mener om dine avgjørelser er irrelevant. Det er ditt barn, du kjenner henne best, dere tar best valg for henne. Det er helt greit å gi mme. Helt og holdent, 100% greit! Man skal ikke føle skyldfølelse for det. Men det er også helt greit å gi det noen dager til, det skal man heller ikke ha skyldfølelse for. Begge deler er like greit, det siste betyr ikke at man er vond med eller sulter barnet sitt. Det skal man også huske på. Ammehjelpen.no har mange gode tips til å øke produksjonen. Tuva er den beste til den oppgaven, la henne suge så mye som du orker, men husk også at det er greit å sette grenser for seg selv. Du er ikke skøvet til side bare fordi du har blitt mor, du og din komfort er også viktig. Jeg ser du slapper mer av nå, det tror jeg betyr at du har tatt riktig avgjørelse. Det er veldig bra. Økedøgn kommer fra 1-3 uker, 6-8 uker og 3 måneder. Ifølge ammehjelpen. Jeg husker ikke. Men jeg husker dager hvor jeg virkelig ikke fikk gjort annet enn å amme. Veldig slitsomt.
-
Rikke . Seriøst, makan til herlig hund. Kurret som ei due gjorde hun og var absolutt den perfekte familiehund. Og halen gikk jo 24/7!!
-
Det røde (som jeg håper ikke er rosa!) chunky Malabrigogarnet skal bli til dette. Til meg. Ego strikk for en gang skyld! Gleder meg!
-
Garn nerding. Disse ankom min svoger i New York i dag/natt. Håper det er mobilbildet som lyver, for de nederste hespene skal være jule-rød og ikke rosa. Allerede hos min svoger ligger det 4 hesper MadTosh "Wicked" på DK Og før alt vandrer mot Norge venter vi på at 8 hesper Three Irish Girls "Stonewash", 3 hesper Three Irish Girls "Bountyful" OG 3 hesper Three Irish Girls "Cair Paravel" skal dumpe inn i postkassa hans HURRA HURRA HURRA for gavekort til jul og bursdag!!
-
Terriere har et ufortjent dårlig rykte. Carry on.
-
Jeg så strup, ikke pigg, men med en hund i fullt firsprang ved sykkelen og fikk litt grøsninger. Tipper det ja. Det finnes sikkert dårlige flexier eller flexi-imitasjoner også, det kan være noe sånt også.
-
Kjekt å bruke flexien i sele, spesielt om du har en hund som er impulsiv eller kan gå i jakt. Sørg for at flexien ikke blir liggende våt inni snella. Da kan båndet/tråden morkne over tid, svekkes og ryke. Ikke sykle med flexi i halsbånd, det kan skape farlige situasjoner.
-
Det er synd amstaffen er forbudt her i landet. Den innfrir mange av kravene dine. Alle kravene vil du nok ikke få uansett, noe må du lempe på. Men det er jo greit, man forventer ikke noe perfekt. Tja, det er ikke så mange valpekull som innfrir standarden min tilgjengelige til enhver tid heller, så sånn sett går det litt for det samme. Tid bør du regne med det tar uansett, om det er valp eller voksen. Omplassering gir deg mer frihet når det kommer til rase, du trenger bare å prioritere å finne riktig individ. Rase blir faktisk veldig sekundært. Utseende er heller ikke så farlig når hunden førsrt er i hus. Min forrige hund var stygg som et uvær, men du aner ikke hvor mye sjarm det er i å være stygg! Ja, det er bare tull. Jeg har fått både valper og voksne hunder, og man blir akkurat like knyttet til de alle. Min forrige hund ble kastet i fanget mitt helt ut av det blå og hadde levd et så kjipt liv at det skulle tilsi at hun var ødelagt, men makan til hund! Hun var helt perfekt for oss, og jeg skulle ønske vi kunne fått oss en til av henne. Hun var 6 da vi fikk henne. Uansett, valp eller voksen har begge sine fordeler og ulemper. Det er personlig preferanse det der. Jeg er bare blitt litt opptatt av å fronte omplassring som et alternativ, da de fleste aldri vurderer noe annet enn valp.
-
Hehe, det er så. Bare overse det du ikke får utbytte av. Jeg synes også du gjør lurt i å underdrive. Mange ferskinger tenker at om de får en hund som trenger det, så må de ut og gå tur/trenge/sykle/jogge/sett inn det som passer. Og da blir alt så bra vettu. Det tar ikke lange tiden å innse at dette ikke er måten å få til en livsstilsendring på, og så blir hunden skadelidende. Men husk også å vær ærlig. Da jeg kjøpte min første hund ville jeg trene lydighet og agility. Men hun dugde ikke, så jeg kjøpte meg en hund til etterhvert. Men det ble ikke så mye resultater fra den heller. Endelig kom jeg fram til at jeg likte idéen om å trene aktivt til konkurranse, men i praksis synes jeg det er drittkjedelig med all planleggingen og pirkarbeidet som kreves. Herregud, det er så utrolig kjedelig! Jeg liker å gå tur jeg, ha et familiemedlem, gi barnet mitt et liksomsøsken. Litt triks, litt tull, sparke fotball sammen, mye kos, ja, du skjønner tegningen. Så nå velger jeg også hund deretter, og har bedre forutsetninger for en god match. Håper jeg iallfall, det er jo aldri noen garantier dessverre. Om man kjøper første eller tyvende hunden. Å låne seg hund tror jeg er dritsmart, da kan du gå på noen blemmer og gjøre deg noen erfaringer helt uten at det har konsekvenser. Jeg velger også en voksen og ferdig hund, det er mange fordeler med omplassering. Du har luksusen til å vente på det riktige individet (og da blir rase helt sekundært), og du slipper den pesete og oppskrytte valpetiden og den irriterende og krevende unghundtiden. Jeg vet ikke om det kunne vært noe for deg?
-
Huff, Runa, jeg tror ikke du trenger å lese det slikt. Uenighetene oss i mellom har ikke utgangspunkt i deg og er absolutt ingen kritikk hverken av deg eller hverandre. Alle her er interessert i en god match mellom hund og eier for at begge parter skal trives, sånt er viktig for oss hundenerder. Jeg har ingen problem med å forstå at du har fått svar i denne tråden som ikke har vært like kule å lese, men du skal vite at de kommer fra de beste intensjoner. Og kanskje også med grunnlag i egne erfaringer og blemmer vi har gjort på veien i vårt hundehold. Når jeg sier at jeg er usikker på om du når minstemålet, så er det ikke for å være kjip eller kritiserende. Det er nettopp fordi jeg ønsker at både du og din hund kan trives i livet dere deler. Tar du deg vann over hodet så føles det skikkelig dritt å hele tiden ha dårlig samvittighet for en hund som skulle hatt mer enn det du klarer å gi. Jeg har vært der selv i en periode og det suger skikkelig. Du skrev litt lengre opp at du kunne tenkt deg å låne en hund over en lengre periode, og det synes jeg høres ut som en kjempegod ide! Det er mye mer enn de fleste gjør i forkant av et hundekjøp for å være helt ærlig, og det er en super investering i kunnskap om egne evner og preferanser. Ikke bare vil du finne ut hva slags liv du kan tilby en hund, men du vil også finne ut hvilke egenskaper du vil ha og ikke vil ha. Sånt er vanskelig å vite i forkant, man kan tro så mye men hundelivet er som regel ikke det man tror det er, og ønsker kan endre seg etterhvert som man får litt hands on erfaring.
-
Sorry, ida, jeg har skiftet lag. Flexien var et supert alternativ til langlina på min hund som hadde båndtvang hele året.
-
Det du beskriver her er jo det stikk motsatte av krevende? Hundene som blomstrer under aktivitet, men som tilpasser seg latskap er jo nettopp de hundene som ikke stiller noen krav. Helt generelt er det temperament jeg forbinder med ordet krevende. Ikke aktivitetsnivå. Jeg har hatt en krevende hund. Han hadde ekstremt mye av det meste i seg, drifter som var vanskelig å kanalisere og temme på en fruktbar måte. En hard nøtt å knekke på mange måter, veldig sterk mentalt men god og snill og herlig. Han fikk også mye fysisk aktivitet, men var en sofasliter uten like inne selv i perioder hvor han fikk mindre aktivitet enn det han hadde behov for.
-
Really? Mine hunder har blitt urolige de, litt rastløse og vandrete om de måtte tisse utenfor de vanlige rutinene våre. Tror ikke det var nær krise i det hele tatt. Ved diare så er det noe annet, da har jeg sett desperasjonen liksom. Usympatisk sikkert.
-
Hurra til Wednesday og klem til Garmen! Om det kjennes ut som kroppen brygger på fødsel så tror jeg den gjør det. Jeg husker kvelden før min fødsel startet så var noe annerledes. Bare en følelse som jeg ikke klarte å sette fingeren på. Jeg har trua!
-
Ja, det er nå en ting, jeg stusser også over at det virker som selskapshundene ikke trenger et minimum av fysisk og mental stimuli? LItt sånn, "Åja, 3 * 10-30 min om dagen? Da bør du se på selskapsrasene." Men seriøst, finnes det i det hele tatt raser som har det bra med så lite? Jeg er sikker på at de tilpasser seg og ikke klager, men det bør neppe være godt nok. Hvorfor er det slik at selskapshunder skal måtte ta til takke med så lite? De skal da også bo i en sunn kropp, og de skal også ha innholdsrike liv. Såpass skylder vi dem rett og slett. Nå ser jeg at trådstarter har moderert litt i forhold til hva hun kan tilby hunden. Men jeg er fortsatt litt hmm over det som tilbys som den daglige aktivisering. En time hovedtur hver dag bør alle hunder få. Jeg er litt i tvil om man ellers klarer å dekke de artsspesifikke behovene en hund faktisk har. Selv synes jeg at jeg har ganske lav terskel for det som er akseptabelt, men nå lurer jeg på om jeg overvurderer den gjengse hundeeier? Jeg forsøker ikke å være arrogant eller noe eller å male hunder som så kravstore, det gjør jeg faktisk ikke og hunder er absolutt ikke kravstore. Jeg bare tenker at det finnes et minimum for hva en hund skal få i løpet av en dag og hundeholdet skal heller ikke være gjennomsyret av dårlig samvittighet og følelser av utilstrekkelighet for eier. Om en sheltie havner i kategorien krevende så er jeg verdens beste hundeeier som har eid de hundene jeg har eid.
-
Ååh, ida, du gjorde kvelden min nå altså. Hårruller. Hårruller!
-
Osteopussy var det. Etterfølgeren; The Big O(steo) in my Path. Var det ikke?
-
Nei, tannlegen var i toer'n (pun intended), såvidt jeg kan huske.
-
Har jeg ikke sett en film om akkurat dette scenarioet? Hvor ei ung og flott dame dukket opp til osteopaten sin, og må kle av seg og har sexy undertøy og en bombshell bod... Og så ringer det på døra og der stod rørleggeren til osteopaten? Og så kom han inn, og så... Eh... Nei... Det var nok ikke helt det samme nei...
- 242 replies
-
- 18
-
Jeg synes 3 * 10-30 min høres veldig lite ut uansett rase. Alle hunder skal få nok psykisk stimuli til å trives (og det kan den gjerne få hjemme altså, men å oppleve miljøer ute, bruke nesa si, legge gjen spor, ja, rett og slett gjøre hundeting, tror jeg er viktig) og nok fysisk stimuli til å kunne leve i en sunn og sterk kropp i mange år. Om dere legger lista på den lengste daglige turen på 30 min pluss, da tror jeg hunden fort kan stryke på det andre punktet og også kanskje på det første? Jeg vet ikke, det er mulig folk klarer det. Jeg synes en hund bør få en hovedtur på dagen på minst en time, uavhengig av rase. Og ellers doturer på 10-20 min ved behov. Det er mitt personlige minimum iallfall, selv om jeg glatt innrømmer at jeg noen dager bryter mine egne regler. Men jeg synes ikke jeg legger lista for høyt, tvert imot anser jeg meg selv som en ganske lat hundeeier. Så, helt ærlig, jeg vet ikke helt om jeg er komfortabel med å anbefale hund innenfor disse parameterene, og derfor heller ingen rase. Prat litt sammen for å se om dere kan gi hunden litt mer enn det du har skissert her, og det er et helt annet scenario føler jeg.
-
Ja, jeg tror egentlig det blir bra jeg også. Jeg har jo heller ikke møtt hunden, så jeg vet ikke om hun er slik hun beskrives og til hvilken grad. Tøtta skal uansett få ro og fred først og fremst, og så tar vi det litt etter litt. Jeg har en haug av trøndersoniser som kan hjelpe meg, så det ordner seg med kandidater. Jeg er også ikke av den typen som lar hunden min hilse i hytt og gevær, men heller har hundevenner som man møter jevnlig. Det blir i løpet av sommeren en gang håper jeg. Spennende!
-
Jeg tenker at gynekologer jobber 8 timer om dagen med å stort sett se syke dåser. Så jeg bretter fram utstyret med den største selvfølgelighet, helt blottet for skam. Tipper hårsituasjon ikke er så interessant for dem, og så lenge du ikke stinker så er de a-ok. For min egen del tar jeg alt der nede hver gang jeg dusjer uansett, that takes care of that. Jeg dusjer jo alltid før GU. Legen min sa en gang, "Her ser det jammen bra ut!", men jeg tipper han snakket medisinsk. For jeg fikk en gang komplimenter på slimhinnene mine jeg har oppi der også av samme mannen. Glitterhistorien er vandrete. Men den er en suksess, for jeg har hørt den både i USA, Norge og i Ecuador av alle plasser! Dette innlegget er hysterisk morsomt! For jeg ser for meg at noen har dratt en prank på deg og du har gått inn med brukt dåse til GU med godt mot og muntert humør. Og så er det ekstra komisk at du har ordlagt deg slik at det ser ut som normaltilstanden din er at dåsa er skitten! Jeg skjønner at det ikke er slik altså, hverken det første eller det siste!