Mari

For noen, ja. For enkelte er det utrolig vanskelig faktisk, så vanskelig at de helt oppriktig ikke klarer. De føler at man avviser mennesket, at de kan ta det ille opp, er redd for å havne i en konflikt, eller kanskje de bare har dårlig selvtillit og ikke klarer å ta den plassen som kreves for å sette grenser ovenfor et fremmed menneske. Vi er forskjellige, vi har forskjellige diller. Der du hadde frika, så er jeg roen selv. Der du stortrives, synes jeg det er forferdelig. Det er ikke noe galt med noen av oss.

Jeg har et ansvar ovenfor sønnen min, ja. Konsekvensene for en hund er ingen om eieren ikke ønsker kontakt med andre som tilfeldigvis liker eller eier hunder av samme rase. Men for et barn kan det ha mye å si. Men jeg trodde vi alle var enige om at å være høflig og respektfull er et minimumskrav. Det kan man klare uten å bli stående i en prat egentlig. Jeg forsøkte litt mer å harselere med meg selv jeg da, ikke si noe som helst om deg. Mange slår av en prat i slike situasjoner, ikke noe galt med det. Men jeg er en av de som ønsker å unngå slike sosiale settinger med fremmede, og det er ikke noe galt med det heller. Det en synes er et hyggelig tilfeldig møte med en fremmed, synes den andre er et kleint og påtvungent ubehag. Begge deler er like rett eller feil liksom.

Det er ikke alle som er sosiale. Det er ikke en personlighetssvikt å ikke være sosial så lenge man ikke er kjip med folk. Og jeg kan ikke tro at det er riktig å male alle utstillingsfolk på denne måten. Jeg tipper at mangfoldet er like stort der som i alle andre leire, og som i alle andre leire er det gjerne et fåtall som ødelegger for mange. Jeg hadde hatet å sitte ved siden av deg over atlanteren forresten. Nettopp fordi jeg er høflig, ønsker å opptre respektfull og ikke ønsker å avvise folk. Jeg hadde vært stuck i timesvis med fremmede jeg hadde null interesse av å prate med. I slike situasjoner ønsker jeg bare å få sitte i fred med boka mi og telle minuttene til jeg er nede igjen, til tross for at du sikkert er en interessant person som jeg hadde kommet godt overens med. Jeg har bare ikke lyst til å bli kjent med folk på fly.

Jeg er helt enig med deg. Men det er et interessant spørsmål hvor mye ansvar den enkelte har for andres inkludering. Personlig er det viktig for meg å inkludere og få folk til å føle seg velkommen, men jeg ser jo at det ikke trenger å være viktig for andre uten at det betyr at de er fæle personer liksom. Så lenge man er høflig og opptrer respektfullt altså, det er jo et minimum.

For en som kun ønsker en kritikk av hunden når jeg stiller på utstilling så er ikke dette så spesielt viktig nei. Men jeg håper og tror at jeg er inkluderende. Da jeg var med og arrangerte spesialer for amerikansk bulldog pratet jeg med tonnevis av folk. Det skulle bare mangle, jeg var arrangør og satt i styret for klubben.

Flott lita billebullebølle det der altså!

Det synes jeg er et veldig godt poeng. Hvilke forpliktelser han man egentlig som utstiller til de som vimer innom utstilling? Jeg tenker vanlig høflighet skal man uansett ha når folk henvender seg til en, men ellers så har man jo faktisk krav på å få gå i fred også. Men i forhold til det blogginnlegget så blir det noen annet. Her er man i dialog og har det tilsynelatende trivelig før man får slengt stygge ting i fleisen. Men igjen, jeg synes ikke man skal koble det til utstilling som institusjon akkurat. Den ansvarlige er individet som opptrer stygt, ikke settingen rundt.

Sånn som det ville vært på mennesker. Bare mindre porno og en hjelpende hånd.

Mindre vondt i magen, men helt slått ut av antibiotikaen. Hang opp klær i stad og var totalt kake i en time etterpå. Men det går riktige veien! 8 dager igjen av antibiotikaen og jeg er good to go!

Ooog, YAY Siri Eveline! Sånn at jeg får brukt opp siste banandansen og fordi det virker som du trenger det.

Ooog, grattis, Tinkie!

Grattis, Lola! WTG, girl!

Jeg er helt enig. Om jeg skulle dra på utstilling ville det vært for å høre en dommers evaluering av hunden min. Jeg har ingen konkurranselyst når det kommer til utstilling, og ingen ambisjoner av å vinne. Folk drar på utstilling av forskjellige grunner.

Jeg leste denne i går og ble helt satt ut over hvor slemme folk kan være. Mobbere finner man overalt, jeg synes ikke man skal legge skylda på utstilling siden slikt skjer i alle miljøer. Klart, det at det er et konkurranseaspekt hjelper ikke akkurat. Jeg ser absolutt hva Siri sier også, og det trenger ikke engang være det at man er den som leser det verste i ting, men en enkelt misforståelse. Jeg husker første og eneste gangen jeg har stilt på NKK utstilling. Jeg troppet opp med min første valp, så stolt og spent. Nervøs også. Gledet meg til å møte andre amstaff-eiere og hundene deres. Jeg så hun som den gang var raserepresentant og gikk bort for å hilse på, smilte og så henne i øynene mens jeg gikk mot henne. Og ble totalt og glatt oversett. Jeg var så flau! Skikkelig ubehaglig å bli avvist på den måten, og jeg satt igjen med et så dårlig førsteinntrykk av utstillingsmiljøet. Senere har jeg fått mer kunnskap innabords, vært og sett på flere utstillinger, vært skriver og slikt, og ser hvor grufull timingen min var da jeg gikk mot damen som var på vei inn i ringen med hunden sin, stresset og smånervøs hun også selvfølgelig, for man skal jo tross alt prestere. Jeg har gått turer med damen senere, møtt hundene hennes og pratet hund. Hun er ei kjempetrivelig dame med mye kunnskap om rasen, og ikke minst en lidenskap som gjorde at hun ble raserepresentant in the first place. Men så raskt kan det gjøres altså, bare tilfeligheter. Nå mener jeg selvsagt ikke at bloggerens tilfelle var et slikt som mitt. Jeg er helt sikker på at det finnes kjipe folk i utstillingsmiljøet som i alle andre miljøer. Og jeg har selv sett hvor uglesett man kan bli enten man vinner eller taper. Dessuten vet jeg at i amstaff-miljøet har det blitt slengt "du har en pit bull" til folk som møter på utstilling for første gang, og man ler de nesten opp i trynet. Trist.

Steike, en tysk jaktterriertispe veier en 8-9 kilo, og de tygger seg gjennom murstein for å få tak i dyr. De er jammen ikke redd for å fullføre oppgaven heller. Kule, men klin gærne små saker det der!

Oj. Noen har skrudd på det hodet for hardt.

Om du tidligere har hatt regelmessig menstruasjon og dette er en brå endring for deg ville jeg tatt det opp med legen. Går du på hormonell prevensjon? Det kan være lurt å sjekke ut. Sorry, men

Swoon!

Det er INGEN tvil om at du nyter datteren din! Det lyser lang vei. Om ikke kjærligheten var så stor, så hadde heller ikke gråtestundene vært så vonde. Seriøst, ikke vær redd for at du poster bare negativt, for det gjør du ikke. Ikke i det hele tatt.

Åååh, gladdag på sonen! Dette passer meg ypperlig her jeg ligger og loker. Sola skinner som bare det ute, men så lenge solen skinner på sonen også, så er det ikke så farlig å værra sjuk.

Det tror jeg du fikser helt superbra. Om magefølelsen elsker valpen, så kjør på. Det blir slitsomt en stund, men så finner dere rutinene og plutselig kan du ikke se for deg livet uten tre. Forsinket GRATTIS med dagen, Siri Eveline! Kjipt å føle at man blir glemt, men som regel så handler det ikke om deg men at folk er opptatt med sine egne ting. Ikke det at det gjør det greit altså, men du trenger garantert ikke å ta det personlig! Håper du hadde en super dag og at denne følger i samme slaget! GRATTIS til Ozzy også! Å male med tissen gir meg mange sinnsykt bra visuals. Jeg snøftelo litt da jeg leste. Takk for den, Pippin & Symra! Marie, bare . Jeg vet så godt hvor du er akkurat nå. Hold ut! Det blir så mye bedre! Tenk bare på det, for jeg vet at de fine stundene er så herlige allerede nå, de kommer oftere og oftere framover og helt utrolig nok så blir de så mye bedre de også. Jenta di er helt nydelig, og jeg elsker den lille knappenesa hennes.

Poopers.

Det hørtes veldig lurt ut! Så store mengder var det aldri på Heljar at han dusja de andre babyene (lol), men hvert tiende minutt høres absolutt kjent ut. Håper dere slipper 24 timers sonde-måling. Eller, det går nok greit siden har er så liten enda. Bare veldig kjipt når den skal ned. Håper dere finner ut av det!

Og grattis til Lill! Skjønner godt at du er stolt ja! Skikkelig prestasjon

Man måler ikke sånt på en skala, det er følelsen man sitter med som teller. Men jeg skjønner greia di ja. Hun er så liten enda, etterhvert vil du klare å slippe henne mer. Ellers har jeg bare et råd, ta imot den hjelpen som folk tilbyr. Om det ikke er trilling, så få noen til å komme med middag på døren til dere, rydde og vaske litt, ture hundene. Det er mye folk kan gjøre som er til hjelp, og folk vil veldig gjerne hjelpe. På den måten så kan dere få tiden Johanne er rolig på til å slappe helt av og til og med være kjærester litt. Det er viktig altså. H gulpet hele døgnet uavhengig av mating, noen ganger var det helt blank magesyre som kom opp, det luktet skikkelig oppkast og surt. Han ville ikke ligge på rygg (seng, vogn), vi bar ham i slynge eller bæresele slik at hodet alltiv var oppover. Han gråt gjerne intenst etter at han rapet, selv om det ikke kom gulp ut så kom det nok opp i halsen. Han hostet mye. Han var ekstremt glupsk til å spise, vi fikk høre etterhvert at det er like vanlig på reflux-barn som at de ikke legger på seg. Det er logisk da det lindrer i halsen å spise. Teite helesøster som sa det ikke var noe problem siden han "la på seg så godt" (= var bælfeit) Det var så mange ting. Det er absolutt varierende grader, og det er også så mange forskjellige symptomer og hvert barn er forskjellig (irriterende nok). Men kjenn på magefølelsen din, om du tror det er noe galt så mas til du blir hørt. Den feilen skulle jeg ikke gjort igjen i samme situasjon, jeg skulle krevd mye mer, og ikke trodd på de når det ble insinuert at det var meg det lå hos. Men det er vanskelig. Det er jo vanlig at babyer gråter uten at det trenger å bety at det er noe galt. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal gi av råd. Men klem skal du få! Det er veldig slitsomt og intenst mens det står på.