Cavalier&Collie

Kan ikke endre innlegget mitt etter halvannet år, så dobbeltposting må til Nok en gang må jeg forresten kommentere og si at det første innlegget i denne tråden er flau å lese! Kan ikke fatte at jeg skrev så fjortis i den alderen der! Men tilbake til kooikeren - jeg har tenkt å skrive litt om åssen jeg oppfatter kooikeren gjennom åssen jeg har oppfatta Aaia og andre kooikere vi har møtt. Da jeg enda var i prosessen med å velge slag, vant kooikeren på grunn av et vakkert utseende, et interessant og utfordrende lynne, lærevillig hjerne, og også delvis litt at det var en uvanlig hund. Og jeg liker ting som går litt mot alt det hverdagslige. Når det kommer til det utfordrende lynne, så er det et kjent faktum blant alle som kjenner til kooikeren at den ofte er tilbakeholden og innadvendt, og til tider også usikker i ukjent leie. Det var derfor viktig for oss at vi fikk sosialisert Aaia så mye som mulig da hun var valp, og også oppdretteren vår var flink til dette de ni ukene før vi fikk ta henne med hjem. Vi ga godterier til nye besøkende, og av og til fremmede på gata som ville hilse på henne sånn at hun fikk en positiv tilknytning til det nye og ukjente. På grunn av en uheldig episode andre uka vi hadde henne med en finsk lapphund, gikk det ikke så bra på hundefronten, men etter mye strev i de senere månedene av det første året, gikk det også noenlunde bra. Men tilbake til mennesker, så har vi heldigvis nådd et nivå jeg kjenner meg tilpass med. Hun viser interesse for fremmede, men vil gå unna dersom hun ikke vil ha noe å gjøre med dem. Målet vårt til å begynne med var at vi ville unngå at usikkerheta ville overføres til ilske, og at hun ville bli menneske- og hundesky. Riktignok på grunn av den uheldige hendelsen med den finske lapphunden, og en uheldig hendelse med en stor og overraskende onkel, er hun til den dag i dag skeptisk til svarte collie-håra hunder og store menn med jakke og lue/hatt. Så ifra det har jeg lært og virkelig sett og erfart nært innpå hvor stor innvirkning små hendelser som det har en effekt på kooikeren. Det er også et hundeslag som ikke trenger kjefting eller høye røster, som vi også har lært ved erfaring - bestefaren min skrek i overkant høyt nei en gang hun tok slipset hans som lå på golvet, og Aaia rygga unna han i en uke etterpå. Kooikeren er heldigvis også lettlært, for da mora mi en gang sa et bestemt, men rolig nei da hun gnagde på bordet den første måneden hun var her, holdt Aaia opp med en gang, og har ikke rørt dem siden. Så om jeg kunne begynne på nytt etter å ha vurdert alle uhell og gærne valg, så må jeg si at jeg ville gjort mer sosialisering med folk, og tatt den delen mer alvorlig. Og også når det gjelder hunder, ville jeg ha vurdert nøye på forhånd om jeg ville la det treffes eller ei. Særlig sistnevnte skulle jeg ønske jeg hadde gjort i større grad, og ikke hasta sånn med å få henne inn i hundrekretsene i området. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skrev alt dette, men føler det var litt lite allmenne opplysninger om hundeslaget i denne tråden. Om en moderator vil, hadde det vært fint om noen kanskje heller kunne flytta dette innlegget til åpningsinnlegget og fjerna dum overbruk av "åååå" og andre "ord-som-er-satt-i-sammen" + døde bildelenker Takk!

Hm... har litt lyst til å stille ut, men lurer på om Aaia har for lite hvitt? Kjenner igjen Bajaz! Han var under mpnedens bilde en gang tror jeg...? (PS: Uvant å se innlegget jeg skrev i 2005 Du kan se jeg var ung!)

Bare et ord: Skjønnogsåutroligpenefargeroggodtgemyttsomertilådrømmeom+atstørrelsenersååååååperfekt! Denne Smiler positivt, altså! En flott liten valp fra Nordkooiks kennel ved Moelv Se på den pelsen!! http://home.no.net/kooikern/070704-350-win...e-gnagebein.jpg såååå pen =D>

Ikke misforstå, men det er godteri i hundeposen! Du blir søøøøøøvniiiig... Mitt yndlingsbilde

Veldig enig - det var prikken over I'en

ikke helt min type, men kule er de! Stilige ører

Å! De er kjempeflotte! Elsker den rasen - har de godt gemytt?

Ikke helt meg... jeg har bestemt meg

De sistenevnte svarer nok på spørsmålet mitt - ikke rart den er stor

Hva er ulvehunden blandet med? Den er jo så diger :-o

Haha Enig

Så store :-o Sikkert fine for de som liker store hunder ... kunne ikke tenkt meg èn, men de var jo pene

Før vi hadde denne Lissi hadde vi en annen ... 1988-1998 Lissi ble ti år og jeg har hatt ho siden før jeg var født. Lissi var litt for overvektig på grunn av at bestemora mi mata ho ved bordet og sånt. Lissi var bare en kosehund d.v.s. at hun ikke holdt på med noen aktiviteter. Lissi døde av Hjerteproblemer som er vanlig ved den rasen. Jeg glemmer aldri den dagen ho ble avlivet ... Jeg hadde akkurat kommet hjem fra skolen, slang fra meg sekken og gikk inn på kjøkkenet. Der tok jeg meg noe å drikke. Jeg gikk ut i stua og der satt Jeanette (søstra mi) og mamma og gråt. Jeg lurte på hva det var og de sa det. Jeg jeg bare stivna og sto dtille i kanskje 20 sekunder. Jeg trodde nesten jeg drømte Til slutt så løpte jeg opp på rommet og låste meg inn. De hadde kremert ho og det kunne jeg aldri tilgi dem for. Jeg var sur på dem i uker for det. Ikke nok med det, men 1 uke etter at Lissi døde var det eieren (for Mamma og pappa måtte gi bort lissi til mormor siden de var allergiske) som gjorde det - Mormor. Jeg holdt på å bli gal! Jeg var så lei meg ... "Lissi! Jeg vil aldri glemme deg..."

Den sangen: What can make you move? Chihuahua What can make you dance? Chihuahua ----- osv.-----så-kommer-refrenget---- Oh, Chihuahua Oh, Chihuahua

De uttales Shivoavoa, men skrives Chihuahua

Sett disse smileyene vis dere har en Chihuahua: =D> :mrgreen: