Wednesday

Det er bare 15-åringen og 2-åringen alene i huset? Og 15-åringen vet ikke at minste ligger i kjelleren alene? Ikke ok!!

Det er jo ingen full-revers her, jeg vurderer det jo.

Joda, tenkte spørsmålet ville komme I barnehagene er jo dagene gjerne planlagt og lagt opp slik at barna lærer og opplever, de har fagfolk rundt seg (alle barnehager har vel krav om at minst èn har utdanning vel?), de er flere voksne der (om èn er fullstendig psycho vil vel de andre merke det ), mye utelek som regel, andre barn å leke med (med tvillinger er det viktig at de lærer å omgås andre også ). Dagmammaer har man jo ingen kontroll på, hvem som helst kan bli det. De har jo gjerne ungene hjemme hos seg selv, og da er det jo gjerne andre som bor i huset som skal omgås dem også. Og da vil jeg jo helst vite mest mulig om dem også... Har snakket om dette med helsesøster, og hun var også veldig skeptisk. Hun fortalte at det er flere i kommunen her som tar på seg dagmammajobber etter å ha mistet sine egne barn til barnevernet f.eks... Man aner jo ikke hva man går til.

Ja. Å ta fag som privatist er eneste mulighet om jeg vil bli det jeg vil, og ikke har barnehageplass. Men jeg tenker at jeg ikke må ha for store forventninger til hva jeg kan klare, bare gjøre mitt beste. Går det ikke, så går det ikke, og da kan jeg bare studere noe annet til høsten. Jeg har jo studiekompetanse allerede. Men jeg skylder jo meg sjøl å i hvertfall prøve! Så da må det bli løsningen om jeg ikke finner en dagmamma som jeg liker

Ja. Kan jeg sette opp overvåkningskamera? Neida. Men jeg vet ikke om jeg klarer altså. Skal spørre om alt dette, da bør jeg kunne få en følelse på hvordan hun er.

Hva ville dere spurt en mulig dagmamma om? (Utenom referanser og slikt). Har kontakt med en nå, og hun virker jo ok så langt. Men jeg er skeptisk til hele idéen. Det er skummelt. Jeg kaaan ta fagene som privatist, og gå i åpen barnehage med dem...

Haha, det gleder ikke jeg meg til Nå er det sånn at man blir sint for noe og vil ha trøst. Men nei, vil ikke ha trøst likevel, gå vekk! Joo, vil ha trøst! Nei, gå vekk! Osv. Mammaen skjønner ingenting

Enkelte ettermiddager er bare et eneste stort raserianfall. Da er det jo lett for meg å si at det er slitsomt for MEG, men tenk å være liten og ha så ekstreme følelser hele tiden da Tror det blir godt for alle sammen når vi kommer forbi akkurat denne alderen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Sommeren!

Ja, det høres logisk ut Aldri hørt om det Se etter det da. Edit: Fant! Så smart.

Vel, her er det nødvendig

Hvordan sikrer dere komfyren? "Nei" er allerede forsøkt, funker ikke

Nå er de 17 mnd Godt å høre at det blir bedre! Det er spesielt den ene som er mye sint. Jeg gleder meg veldig til de får skikkelig språk.

Det ser ut som de så smått har begynt leke litt sammen, men de krangler mest når de leker egentlig Skal alltid ha samme leka, så mye sinne De er ellers blitt veldig interesserte i hverandre. Hvis en er tørst og henter flaska si, tar han alltid med begge flaskene og gir den ene til broren. Samme med smokk, bror må også ha Hvis jeg spør en om jeg kan få en kos, går han og gir broren en kos i stedet

Begynner å bli mange artige øyeblikk med trolla nå, det er tydelig at de får med seg mye De har sett at jeg kaster klær i skittentøyskurven, så nå har de vært og hentet rene klær i skuffen og hevet oppi. Også har de henta seg hver sin klut og "tørket støv" rundt omkring i stua. "Skyller" kluten i en lekekasse, som om det var en vaskebøtte Når de ser at det er tid for mat, kommer de og leverer smokken sin til meg. C fikk ikke med seg med en gang at det var mat i stad, men det gjorde M. Så M gikk og henta smokken til C og ga til meg etter å ha levert sin egen

Stakkar! Kjenner meg igjen

Jeg: Hva sier kua? C: Bææææ! M: Ho-ho! Jaja, er jo ikke så nøye

Herregud, stakkars lille gris!

Veldig veldig søt, og så blid!

Ah, sånn ja. Jeg vet ikke helt. Han må jo ha vært våken da han fikk paraceten, så la jeg han ned i senga, og så begynte det like etterpå. Han KAN ha rukket å sovne, men jeg syntes det var veldig rart. Når det bare varte og varte, tenkte jeg det måtte være nattskrekk, og særlig da han kom til seg selv igjen. Er starten på det jeg stusser på... Hmmm! Det kan kanskje komme når man er på vei til å sovne? Hvis han var våken, hva kan det da ha vært?

Han har som sagt hatt nattskrekk før, og det er ikke farlig. Har likevel snakka med lege om det. Guttene har vært veldig sjeldent syke, så jeg vet ikke om det kanskje kan "utløse" nattskrekk? Det eneste som var rart denne gangen er at det kom så fort. Han pleier jo å sove en stund først, og jeg trodde jo at han ikke hadde sovnet igjen enda etter paraceten Men ja, han ble jo seg selv igjen, og det meste tilsier at dette var nattskrekk så Ringer jo lege i morgen uansett da.

Æsj, god bedring til Johanne også. Det teite med tvillinger er jo at den andre våkner når den syke skriker. Nå har den syke sovnet, mens den andre fortsatt ligger og synger for seg selv Han har også begynt å hoste litt nå, grøss og gru.

Ja, han har hatt nattskrekk flere ganger, er bare at det pleier å skje etter en-to timers søvn. Nå kom det rett etter at jeg ga han paraceten, og jeg får ikke det til å stemme siden han var våken da. Jeg har ikke målt, men om han har feber kan den umulig være særlig høy.

Man kan ikke bare fraskrive seg ansvar på den måten. Blir han hyper, kjører jeg han til deg Neida. Nå har han fått en paracet. Også fikk han noe nattskrekk-lignende anfall? Han var jo nettopp våken? Null kontakt å oppnå på 15 minutter, bare hyling og sprelling. Våkna tilslutt og skravla og lekte litt, og jeg har nå gjort et nytt leggeforsøk.