Wednesday

Jeez... Den der er gull!

Må ødelegge hodet

Dæven! Grattis!

Sukk... Dumt av dem. Meget dumt.

Takk! Fine råd. Referanser kommer nok til å bli spurt etter. Så jeg skal prøve å ta kontakt med den personen som muligens kan gi meg det. Det er samme type jobb også. Problemet er bare at det er så lenge siden jeg jobbet der. Det gedigne hullet i CV'en kommer jeg nok også til å få spørsmål om, og jeg foretrekker helt klart å være ærlig. Og grunnen til det digre hullet, er noe som de fleste arbeidsgivere nok vil like svært dårlig Ville det bli sett på som rart å møte opp på arbeidsplassen og snakke med arbeidsgiver personlig? Det er bare èn annen ansatt, så veldig liten arbeidsplass. (Det er ikke butikk).

Litt usikker egentlig. Men jeg tror de kan både høre og lukte. Eller, at de kan høre vet jeg jo. Det er jo derfor det er dumt å bruke skytevåpen. Og i noen filmer/serier prøver folkene å få zombielukt på seg slik at zombiene skal tro de også er zombier. (Smører seg inn i zombieblod, henger tarmer rundt nakken osv). Og joda, zombiene må jo tilslutt utryddes. Det kan nok ta år før alle er borte, men etterhvert vil de råtne såpass at det ikke er noe igjen. Gjelder bare å komme seg over kneika, så blir det nok så bra å leve her igjen etterhvert

Ja, men det har jeg ikke tid til... Er søknadsfrist 29.mai. Problemet er at jeg har vært utenfor arbeidslivet i 3 år, og er dermed meget lite attraktiv som jobbsøker. Har heller ingen referanser jeg kan bruke. (Kan muligens spørre èn, men det er så lenge siden jeg hadde med henne å gjøre...) Jeg er (nesten) kvalifisert for denne jobben (mangler noen studiepoeng, men har praktisk erfaring). Jeg er helt idiot på jobbsøking, og det å formulere meg

Veldig god plan. Kanskje jeg skulle gjort noe lignende. Kjøpesenter kan fort bli en felle...

Jeg vet ikke hva som hadde skjedd med mine. Har tenkt på det mange ganger, men ikke kommet fram til noen løsning. Samboeren jobber på sjøen og kan være borte i flere uker av gangen, så han kan selvsagt ikke ta dem. Oppdretteren har nok hunder hjemme. Og det er ingen i familien som kunne hatt dem. Så jeg spurte samboeren om hva han hadde gjort med hundene om jeg døde, og da sa han at han hadde omplassert dem til noen på hundesonen

Oh, der kom jeg på noe jeg angrer på: Alenetrening! Jeg fikk Joshi når begge to var 1,5 år gamle, og etter det har de stort sett vært sammen... Nå er det helt umulig å skille dem uten at Joshi går berserk (Tuf klarer seg fint alene). Det har ført til at jeg alltid må ta med begge når jeg skal noe med den ene. På kurs, til dyrlegen, overalt... Bodde jo alene før, men nå er det enklere siden samboeren kan ta Joshi mens jeg er ute med Tuf, så kanskje det blir bedre etterhvert. Men samtidig er det jo ikke noe å angre på heller. Jeg har nemlig ikke kapasitet til å gå to turer, så det var ikke så mye annet jeg kunne gjort.

Ja, men I Am Legend er jo bare fiksjon. Zombier er ikke sånn i virkeligheten.

Der ja! Der har du en god plan!

Er det noen som kan hjelpe meg å skrive en skikkelig jobbsøknad? Dette er jeg skikkelig dårlig på! Er en spesifikk jobb jeg gjerne vil søke på, ikke en generell søknad.

Jeg angrer vel ikke på noe akkurat. Men jeg brukte bur i begynnelsen da Tuf var valp. Fant fort ut at det overhodet ikke var nødvendig, og at det bare gjorde han utrygg. Så skulle nok ønske jeg hadde latt være. Ellers har jeg jo aldri drevet noe med hundetrening, så var ikke noe jeg kunne gjøre feil sånn sett Begge to er fine, snille hunder som det er lite problemer med. Edit: Kom på at jeg nok kunne lært Tuf å gå pent i bånd fra han var liten! Også lurer jeg på om jeg kanskje har sosialisert han litt FOR mye. Han er meget interessert i å hilse på alt og alle som vi møter på tur, og det kan være litt slitsomt. Ikke for sent å jobbe med da

Du kan spare kula i hjertet, er bare hodet som gjelder. Ellers synes jeg enkelte av dere er litt useriøse! Er ikke en tulletråd dette her!

Brannøks og machete!

Tja, tror det skal mye til å beholde hjernevirksomheten etter du er død Ja, det kan jo gå

Hvor skulle du etterhvert få bensin fra?

Fantasi? Man må da ha bittelitt overlevelsesinnstinkt.

Jeg har funnet et egnet kjøpesenter... Jeg ville prøvd å komme meg dit mest mulig ubemerket ved første tegn på zombieutbrudd. Det er viktig at kjøpesenteret har en stor matbutikk (myyye hermetikk), f.eks. en clas ohlsson-butikk e.l. (primus til hermetikken, diverse våpen) og det MÅ ha apotek. Det må være mulig å stenge av slik at ingenting kan komme inn. Hundene ville jeg avlivet. De kan avsløre hvor vi befinner oss, og det ville dessuten ikke vært mulig å gi dem et godt liv under slike forhold.

Zombier er temmelig trege og klønete. Men om det er mange av dem, sliter man. Men man må huske på at de er døde, ergo trenger de selvsagt ikke oksygen. Dermed trenger de ikke kunne svømme. De kan bare gå rett uti vannet. At du befinner deg på en øy, er ingen hindring for dem. Og i en ubåt ville du ikke overlevd særlig lenge. Er veldig begrensa hvor mye rasjoner du kan ta med i den.

Men du må jo dele! Æsj! Da hadde jeg heller tatt selvmord fort. Men det er ikke et alternativ for meg da. Jeg er altfor nysgjerrig på hva som skjer etterpå! Zombiene må jo forsvinne igjen før eller siden, de råtner jo. Og da kan jo de som overlever begynne helt på nytt, så og si.

Har du en plan? Man vet jo aldri! Hvor skal du dra? (Vi kunne ikke låst oss inn hjemme i hvertfall, her vi bor nå er det veldig lite zombiesikkert ) Hva slags våpen ville du brukt? Hva gjør du med hunden? Hva med mat?

Kan bare de rasene som er nevnt i linken være med?

Kjempesøte!