Skulle egentlig ikke kommentere #metoo, men synes denne artikkelen i aftenposten/meninger var fin:
#metoo kan bety alt fra klein situasjon til voldtektsforsøk. Men ubehag skal ikke i samme boks som overgrep | Anki Gerhardsen
ANKI GERHARDSEN
OPPDATERT: 26.OKT.2017 15:47
PUBLISERT: 26.OKT.2017 16:00
DEBATT
Om og om igjen er samfunnet blitt beskyldt for å bagatellisere og trivialisere kvinners vonde erfaringer. Men #metoo-kampanjen kan kritiseres for det samme, skriver Anki Gerhardsen (bildet).FOTO: Nadia Norskott
Ting som mister mening.
Trakassering. Ta på det ordet. Det er hardt. Stikkende. Iskaldt. Brennende. Farlig.
Det handler om å true et annet menneskets frihet og trygghet. Det handler om å knekke selvtillit, selvrespekt, få angstpulsen til å stige hos den andre.
Trakassering er et blytungt begrep som er ment å fange opp det som kommer rett før et annet stort alvor: Overgrep.
Ufokusert demonstrasjon
#metoo-kampanjen kunne kanskje fortalt en historie om dette alvoret. I stedet har det blitt en ufokusert demonstrasjon der grove overtramp blandes med små hendelser, og alle er velkomne til å dele hva som helst.
Norske skuespillere forteller om et betent arbeidsmiljø der sexkrav fra overordnede er en del av hverdagen. En ung journalist forteller om en nesten-voldtekt.
Så kommer bloggeren June Holm til NRK og sier at et klaps på rumpa kan rippe opp i gamle minner, mens kulturredaktør Sarah Sørheim i Aftenposten skriver om et kysseforsøk i en bar.
Alle relaterer seg til samme kampanje, og ingen diskuterer grensen mellom maktmennesker og medmennesker, ubehag og sjikane.
Eller som VGs sjefredaktør Gard Steiro uttrykker det: Det er den som er utsatt som avgjør om handlingene kan aksepteres.
Etterlyst: Begrepsavklaring
#metoo begynte som en underskriftskampanje for alle dem som er blitt fanget i et nett av uttalte og uuttalte trusler fra folk de står i et sterkt avhengighetsforhold til.
Sjefer som ikke gir deg jobb om du ikke blir med på rommet, ledere som kobler interessante muligheter og seksuelle tjenester i mer eller mindre subtile invitasjoner. Maktmisbruk som det er helt nødvendig å rette søkelyset mot.
Men det er én ting vi er helt avhengige av for å få tatt tyren ved hornene: Begrepsavklaring.
For når Sørheim, en sterk dame med mye makt og stor påvirkningskraft, forteller sine lesere at et forsøk på et kyss er seksuell trakassering, er det som om hele trakasseringsordet tappes for mening.
Her er det nemlig ikke snakk om at Sørheim er presset opp i et hjørne.
Mannen som bøyer seg frem, jobber ikke i samme bedrift og har, ifølge Sørheims egen beskrivelse, ingen reell makt over henne. Han gir seg tydeligvis også i samme øyeblikk som han blir avvist, men allikevel plasserer Sørheim hendelsen i #metoo.
Mindre slagkraft
Slik er Sørheim med på å redusere slagkraften i en viktig diskusjon. For det finnes ingen nedre grense. Mener du deg trakassert, er du trakassert, og ingen har rett til å diskutere begrepets innhold.
Underskriften #metoo kan altså bety alt fra klein situasjon til voldtektsforsøk.
Denne begrepsforvirringen er det flere som bekymrer seg for. Deriblant seksualforsker Mons Bendixen ved NTNU som i onsdagens utgave av Dagsavisen advarer mot å overdrive egne erfaringer.
Ikke fordi du skal tåle såpass, men fordi ubehag ikke skal plasseres i samme boks som overgrep.
Om og om igjen er samfunnet blitt beskyldt for å bagatellisere og trivialisere kvinners vonde erfaringer. Men #metoo-kampanjen kan kritiseres for det samme.
Når blytunge begrep vannes ut og tynnes ut, løser alvoret seg opp.