madam mim

Bare å lese tråden som moderatorgruppen la ut vedr bilder av løse hunde og forholde seg til den. Enkleste er ofte det beste.

1) Skjønner ihvertfall godt at farvel-poster ikke skal skrives. Det virker veldig pompøst og vedkommende forsvinner sikkert ikke (heldigvis) selv om h*n "truer" med det.

2) Og hvem av dere har rett til å dømme de som har rapportert innlegg/tråder? Hva som er greit for noen kan være langt over streken for andre. Det er ikke de som rapporterer innlegg/tråder som fjerner dem, det er faktisk moderatorgruppen.

3) "Få deg et liv." "Leke politi." "Lite å fylle dagene med." Altså - fordi en/flere person(er) rapporterer et innlegg/en tråd så har vedkommende ikke et liv? Eller tror man at den personen kun lever og ånder for sonen?

Etter en mnd tid dukket papirene endelig opp.

Hvilke papirer er dette når det ikke er eierskiftepapirer? Kvittering på at beløpet er mottatt?

"Bm uvitende"

Tynt, rundsydd i f.eks. skinn duger bra.

Den gangen jeg hadde strikk i håret på bikkjene (puddel og Lhasa) så brukte jeg strikker type reguleringsstrikker, tynne og bittesmå. Da jeg skulle ta dem ut så klipte jeg forsiktig med en neglesaks el.l. så jeg kun klipte strikken og ikke pels. Husker jo ikke hvor jeg kjøpte dem, men det var ihvertfall poser med "ørtenhundre" strikker i forskjellige farger.

Og det går vel an å bruke slike strikker til tynt hår på mennesker også, tenkte jeg.

Edit: la til noe

Ligg unna Sinsen. De feilbehandler og overbehandler. Prisen er det eneste som er bra.

Om man bor på Grorud så er Groruddalen dyreklinikk på Stovner senter bra. Ellers er jeg foreløpig fornøyd med Bjerke smådyrklinikk på travbanen, som vi byttet til etter andre gang med feilbehandling hos Sinsen.

Jaja, da har 6 bekjente av meg tatt feil. Sorry, jeg har ikke vært der selv.

Noen som kan anbefale en dyktig veterinær i Oslo? Helst ikke veldig langt fra Grorud.

Sinsen - der har jeg hørt av flere at det er bra

På LC med @Tøflus. Det er enklere på baner hvor bikkjene løper rett fram.

Sylskarpt bilde *ros* ​

Du kan. men tro meg - alle vet at det er båndtvang, men de gir ****. Bikkjene deres jager nemlig ikke/gjør ingen skade...

Er det egentlig noe å krangle om? Alle vil vel verne om viltet og særlig nå når de er så sårbare. At Scilos og Fibi fant en nyfødt rådyrkalv (død) midt i stien og i 1,5 meter lange bånd, betyr da ikke at man like gjerne kan slippe hundene for dyrebarn finner man like gjerne i bånd!

Ser ikke sånn ut gitt, jfr bilder som blir lagt ut her og der og overalt i disse tider.

Det mennesket er nok heller ikke et familiemedlem da...

?

Det jeg mente er at for meg høres det helt vilt ut å si at "jeg er så glad i den hunden, jeg elsker den hunden" og i samme åndedraget si at "jeg mangler kjemi(en) med den hunden."

Når man skriver at man elsker hunden og/eller er veldig glad i hunden så skjønner jeg ikke hvordan man kan si at man mangler "kjemien" med den samme hunden.

Det er jo flere som trekker parallell med "kjemi mellom mennesker" og da kan jeg jo spinne litt videre på det. Dersom jeg mangler kjemien med et menneske så sier jeg da ikke at jeg er uendelig glad i det mennesket eller elsker det.

....og så får dette være nok ot fra meg.

det er jo ikke hans feil at han ikke lever opp til ideal hunden min, ...... Jeg måtte bare åpne øya mine og se forbi det "irriterende" ved han. Og det synes jeg man skylder hunden å gjøre, det er ikke hunden som valgte å komme til deg, du valgte det helt fint selv.

Madammen klipper i vei..

Godt skrevet!

Er det riktig å beholde en hund som man ikke liker særlig godt og vite at den står i veien for en hund som kanskje passer bedre? Jeg synes ikke det er riktig, hverken for en selv eller for hundens del. Det skal være hyggelig å ha hund! En hund er jo en liten Judas, i det øyeblikket vi snur ryggen til og de får god middag, så sier okey, her kan jeg bo!

Man kan jo ryke på en skikkelig smell i den "problemstillingen" der da. Man kvitter seg med den hunden for å skaffe seg den hunden som kanskje passer bedre. Men det gjorde den jo ikke. Så da kvitter man seg med den hunden for å..... osv

Men det er jo egentlig opp til hver enkelt å gjøre hva man føler for, tenker jeg.

Det er nok fordi du ikke forstår hva andre legger i begrepet.

Det JEG ikke forstår, er at folk har en trang til å legge moralske føringer for andre. Hva som er rett og hva som er galt. Basert på egne oppfatninger og ikke feks utfra hvordan HUNDEN faktisk har det. For hunden har det like greit med ny håndplukket eier som med den som ikke følte at der var et grunnlag for å fortsatt beholde den.

At noen mener at de for sin egen del hadde valgt slik eller slik, er for meg spiselig og greit. Men at man skal si at andre gjør galt fordi man selv ville valgt annerledes blir for min del moraliserende - uten annet grunnlag for den "moralen" enn egne følelser.

Jeg ser ikke noe galt i å omplassere en hund. Jeg har selv tatt over flere omplasserte. Inkl den ene jeg har nå, som familien her virkelig føler vi har "kjemi" med. Det at andre valgte henne bort ble til vår vinning. Og hun har det jo bra. Så hva er da problemet? Moralsk sett.

Til meg?

Ikke forstår hva andre legger i begrepet? Ja det er da helt klart som dagen og det legger jeg da ikke skjul på, men at du tolker det som moralisering... tja, nei altså, nei det tror jeg at du bare må få lov til om du føler for det.

Men har du aldri opplevd at en hund har krøpet LITT nærmere hjertet ditt enn andre?

Vel - jeg har aldri tenkt over dette, jeg heller, før jeg faktisk FIKK hunden i mitt liv inn i livet mitt . Da først merket jeg at jo, jeg følte meg mer følelsesmessig knyttet til den enn til de jeg hadde hatt før. Men det vil da ikke si at jeg ikke har vært glad i mine tidligere hunder - de krøp bare ikke så langt inn i sjela mi som de to siste jeg har hatt. Og det har liksom ingenting med hvor flink, teit, stygg, pen eller noe sånt å gjøre

Jojojo, åff kårs. Men det er det med at "kjemien ikke passer så jeg kvitter meg av med bikkja" som jeg sliter med å forstå.

Altså jeg også opplever at det er andres hunder som jeg tenker at den der kunne aldri jeg hatt/eid/forholdt meg til og den der er absolutt ikke min type hund/min type personlighet og ihvertfall ikke min type rase.

Men en hund som jeg har fått i huset i eie som valp og formet og hatt rundt meg hver dag fordi den er min - den forblir min selv om den blir enten sånn eller sånn. Vi bor jo sammen. Der er ikke "kjemi" eller "mangel på kjemi" et tema for meg ihvertfall.

"Javel så ble du litt teit da, bikkja mi, men jeg har jo mitt å slite med jeg også og du godtar da meg så da holder vi sammen."

Så ja, jeg skjønner at man kan si man har dårlig og god kjemi - jeg er bare ikke enig i at kjemi er god nok grunn til omplassering...

Det var igrunnen veldig fint skrevet.

Jeg kjøper en valp, former den og ser hvordan den blir. Også forholder jeg meg til det individet som jeg har "fått fram" og oppdratt og dens personlighet. Det er vel det jeg har å si om kjemi. Selv to bikkjer av samme rase har ikke blitt like hjemme hos meg og sånn er det bare. Jeg er enkel sånn. Har jeg lyst på en hund til og jeg har tid, plass og anledning til det så kjøper jeg en til i tillegg til den første og da går livet sin gang med to hunder istedenfor en. Om jeg ikke har plass, anledning osv så beholder jeg den jeg allerede har.

Edit: Gjorde om en bambus-setning.

AussieAllTheWay - det Mirai skriver er veldig riktig og viktig.

Pass på deg selv.

Plantet hest du.... nå snakker vi, @yurij

Barberblad el.l., @SandyEyeCandy

Går helt fint som førstegangshund.

Jeg mener at de aller aller fleste (alle?) raser er førstegangshunder dersom man vet hva man kjøper og vet hva slags type hund man får i huset + at man er villig til å spørre om råd og høre på råd.

Båndtvang gjelder vel over hele landet, for alle hundetyper/-raser og hele perioden 1.4. - 20.8. så vidt meg bekjent.

(Joda, jeg vet om noen frislippsteder som er nevnt med navn)

Men når man kjøper mynde, såvel som andre hunderaser, så er man vel klar over at det er båndtvang sånn ca 1/2 år hvert eneste år og at man ikke kan velge om man vil overholde båndtvangen eller ei.