akela

Det er jo litt synd at hun allerede har hatt "suksess" og fått tak på et, det gjør det vel verre. Men jeg hadde prøvd intenst å jobbe med "sladretrening", da må du ha en fantastisk forsterker med deg til alle tider - fordi dette er litt vanskelig å få planlagt. Hunder er avdankede rovdyr, og de vil ikke skjønne at det er "galt" å drepe smådyr - gamlerasen jaktet lemen på en hyttetur engang, og svelget dem hele, men de kunne gå løs sammen med smådyr og fugler som jeg hadde hjemme uten problemer; det ble situasjonsbetinget på et vis, eller at de lærte at akkurat mine dyr var "våre" - altså ikke noe "rett eller galt" i å jage/ikke jage dem. Den ene av disse fikk tak på et pinnsvin en gang - i bånd, og jeg bruker altså ikke snellebånd... og dette var midt i asfaltjungelen. Det overlevde, så jeg er nok verre - jeg kjørte over et pinnsvin en gang, så jeg tror denslags er langt verre for bestanden dessverre totalt sett.

Whippeter er en strålende rase, og det er artig å se at det blir "ny runde" med svarte og blå. Dette med farger er det evige svingninger på, og det var noen helblå hunder avlet frem på tidlig 70-tall, for ikke å snakke om i "gamle whippetdager". Men fargen hvit med ymse tegninger later til å ta "innersvingen" på de helfargede, så det kan virke som om det avhenger litt av hvem som blir mye brukt som avlshanner i ulike perioder. De senere år har det jo vært atskillig relativt heltegnede brindre i ulike avskygninger med hvitt, for eksempel, noe man sjeldent så før. Og stripedyrene later også til å dominere en smule avlsmessig, uten at jeg er noen ekspert på fargelære. Svarte whippets sliter litt med at fargen blir veldig "avslørende" for kroppsbygningen - de virker spinklere, kanskje enn de er? Men det er veldig fint. Og siden det er sjeldent, så er det vel alltid en viss interesse. Men seriøse oppdrettere lar ikke farge gå foran kvalitet på eksteriør (og selvsagt gemytt), så det er vel derfor det er litt vanskelig å få frem gode, svarte whippets? Når det gjelder gemytt, så bør man kanskje være litt på vakt - det har vært endel ikke-engelske importer som ikke har hatt det jeg og mange som har fulgt rasen litt over tid, kanskje ikke mener er "godt whippetgemytt", men som er mørkere og mer skeptisk, og som har satt visse preg når de har gått videre i avl. Siden det ikke mentalitetstestes, så blir det helt subjektivt for den enkelte oppdretter hva som er "godt gemytt". Men slik jeg husker dem, så skal whippeter være åpne, frimodige, med litt futt og fart i også i gemyttet, men stabile og trygge. I forhold til andre hunder så skal de ikke være utagerende, for meg er det en usikker hund - uansett rase. At de derimot kan "mene" litt, er noe annet. Dette er en av mine favorittraser, selv om det ikke passer helt idag. Men en dag!

En trist sak, for hundene og for stakkaren som døde. Men fri meg fra kjendishundeeiere - iallfall de mannlige. Det verste de kvinnelige motehundeierne sine hunder gjør, er å gjøre fra seg på designerkjolene - de er jo småhunder alle sammen, mens guttas motehunder er det stikk motsatte. http://en.wikipedia.org/wiki/Ving_Rhames#_note-4 Jeg lette litt på nettet, og fant denne interessante lille bakgrunnen på hundeholdet til Ving Rhames, som nettopp har vært fascinert av de mørkere sidene ved sine raser. Som har vært alt fra blanding av amerikansk bulldog og neapolitansk mastiff, til engelske mastiffer og brasiliansk mastiff, altså tosa inu. http://usmagazine.com/second_ving_rhames_post Han later til å være fascinert av hvordan hans brasilianske tosa, forøvrig forbudt i Norge og regnet som "farlig rase" siden 1991, kunne være omgjengelig mot slavene den i gamle dager skulle vokte til hverdags, men gjøre de grusomste ting med dem hvis de prøvde å rømme. Her står det også om "babyspråket" han brukte, og om hvordan han tester ut "forkledningene" til ulike roller - og at hundene hans knurret på ham da han spilte sin Don King for dem. Han har hatt opptil fem ulike store mastiffer. Høres sjarmerende ut, sånn apropos Michael Vicks i den andre tråden om pitbullkamper. Begge "bruker" hundene til et eller annet i seg selv, å tøffe seg på en eller annen måte. Pussig... hva man tiltrekkes av, når det gjelder sine hunders egenskaper. http://en.wikipedia.org/wiki/Ving_Rhames#_note-4 Nå utelukker ikke politiet at mannen har fått hjerteinfarkt etter å ha prøvd å rømme fra de bitende hundene. Men utgangspunktet er jo at de har bitt og angrepet. Det er trist at selv rike folk føler et behov for å tøffe seg og briske seg, og bruker hunder til det.