Evelzz

Hva er da riktig mappe?!

Ææææ, det virker ikke jo!

Grattis med overstått, vakreste Casper

Grattis! Synes han er utrolig flott jeg altså, peneste beagelen jeg kan huske å ha sett! Lekker!

Nå begynner de å bli søte ja

Hun så helt herlig ut Mer bilder! Og kan man be om å få se foreldrene? Jeg er svak for boxere kjenner jeg

Talli virker så herlig sprø at jeg er litt in løøøv

Tuller dere?! Har de ingen svære butikker fulle av halsbånd, leker og annen gøy? I o´ du store London? Skuffa

Jepp, nettopp! Hvor i London finnes det en stor, fin dyrebutikk som er full av halsbånd, kobbel, leker og annet knask?

Hun er helt nydelig Gleder meg masse mest til å hilse på

For en vakker hund!

Hvis jeg først våkner på natten, pleier Em bare å holde sengen ca. uansett hva jeg får for meg. Går hun til døren, får hun gå og tisse før vi legger oss igjen

Selv om dalmis er rasen i mitt hjerte, har jeg en springer-tispe nå (tilfeldigheter, omplassering). Jeg synes rasen er ganske fantastisk! De individene jeg har møtt, har vært gode familiehunder alle sammen. Rolige inne, mer fart ute. Lett-trente, samarbeidsvillige, holder seg veldig i nærheten, menneskeglade og de fleste har gått fint med det meste av andre hunder. Jeg er superfornøyd med Em, og tror akkurat hun er en sånn hund som kunne gledet ca. alle hundemennesker i hele verden. Anita F her inne (hun har en super blogg også som du kan se her ) har også en herlig, ung springer. Min Emma kan du evt. se bilder av HER hvis du vil det Bare spør i vei hvis du lurer på noe, jeg ser at jeg vimser og roter mest i verden her

Mine to gutter var snille med alle. Han første var utelukkende bare snill med alt. Hilste på alle, logret litt, men så var han ferdig og gikk rundt og vaste igjen. Han andre var litt usikker på menn (noen dårlige opplevelser før han kom til meg - han var nok ikke "laget" sånn), så han unngikk mannfolk men hilste logrende på alt annet. Skal jeg karaterisere det, vil jeg si de var avslappet og selvsikker i møter med fremmede, og veldig lykkelig for å møte kjentfolk. Han ene overså andre hunder, mens han andre hilste happy på alt. Både jeg og Lola kjenner dalmisfolk over mesteparten av landet, kan gjerne sette deg i kontakt med noen som har rasen i nærheten av deg hvis du vil det

Synes dalmatiner høres helt perfekt ut til dere jeg. En herlig rase, som innehar alle egenskapene du ser etter. En herlig potet som kan brukes til alt, stort sett elsker store og små, og som elsker å være med på alt som skjer. Begge de jeg har hatt har vært fantastiske stallhunder. Gått løse på tunet, vært med på tur og alltid holdt seg veldig i nærheten. Det å bo og leve med hester har vært helt naturlig for dem, og ja. Som stallhund er de utrolige

Emma er den søte, snille som sitter på første rad med litt halvbustete fletter, og alt ryddig og pent på pulten. Hun gjør så godt hun kan for å forstå alt som blir sagt og som skal læres, men er akkurat for blond til å få toppkarakter i noe Hun har masse venner, men to-tre som hun er mer glad i enn de andre til sammen. Hun er en sprek liten sak, som trives alene eller med en venn eller to på fjelltur. Hun må nemlig gå MYE på fjellet, ettersom hun bare spiser når hun er hjemme

Synes den over ligner litt på Västgötaspets jeg?

Jeg tror fremdeles ikke alle som tar livet av seg er psykisk syk jeg. Jeg tror absolutt det finnes mennesker som tar selvmord som er nøye overveide og planlagte, og som blir gjennomført på grunnlag av helt annet enn psykiske problemer.

Synes det blir litt feil å si at folk som tar selvmord er såpass psyke som det fremstår som noen mener i denne tråden jeg. Jeg tror ikke man trenger å være psyk på noen måte - selv om mange nok er det - for å ta selvmord. Ting kan skje, ting kan bli for tunge å bære, og jeg tror det finnes like mange helt oppegående mennesker som har tatt livet av seg av diverse grunner som det finnes selvmord blandt folk som er psykisk syk i forskjellige grader.

Skal man se sånn på det, så risikerer jo man jo dette hele veien. Tenk om du tar feil da? Tenk om det var en unge som falt på sjøen fordi han bøllet med en kompis? Eller en arbeider som falt ned? Eller to biler kræsjet på broen, slik at den ble stengt? Ikke så egoistisk da lenger, men fremdeles ville du stått i kø på broen. Ting skjer, og man kan da ikke gå og tenke sånn på det hele tiden. Skal man til Australia har man reiseforsikring. Trenger man AKUTT hjelp NÅ finnes det da både ambulansebåter og helikopter. At du fikk enorm angst og redsel er jo kjipt, men det er for meg mer egoistisk enn en beslutning en fremmed tar om å hoppe fra en bro og risikere trafikkstopp. Du er redd for at en som står deg nær og betyr noe for deg - ingen andre i køen, men deg - har valgt å hoppe fra broen. Når det viser seg at det "bare" var en annen stakkar - en noen andre nok har samme følelser for - da er det kjipt å stå i køen igjen. Nei, selvmord er grusomt, og vi får heller gjøre så godt vi kan for at folkene rundt oss som trenger et ekstra klapp på skulderen og en ekstra klem i ny og ne kan få det, istedenfor å sitte her og fortelle hvor ego folk som har det verre enn oss er...

Når man har det så forferdelig med seg selv at man trasker opp til en togskinne, legger seg ned på den, og lar et tod dundre over seg, så har man det seriøst ganske mye verre enn vedkommende som kjører toget altså. Joda, det er sikkert kjipt og alt, men på langt nære så kjipt som å avslutte et (ofte alt for ungt) liv fordi man ikke orker mer. At du stiller deg tvilende til om det krever mot å ta livet av seg får være din greie, men å tvinge kroppen til å gjøre noe ALLE sanser og instinkter skriker i mot, det er nok ikke lett. Mot er vel ikke ordet, men man er nok drevet av et enormt mørke som er mye mer altoppslukende enn vi kan forestille oss. Jeg forstår godt at man ikke har tid til å planlegge akkurat hvor, når og hvordan man skal gjøre det for å plage færrest mulig jeg, og jeg synes så synd på vedkommende som tar det skrittet at jeg får tårer i øynene av å tenke på det. At en eller annen ser noe uheldig i samme sammenheng er synd, men det er absolutt ikke den personen det er mest synd på altså. Er man såpass dårlig skrudd sammen at man blir ødelagt av å se en fremmed kaste seg foran toget, er det en million andre faktorer som kunne vippet en av pinnen i løpet av livet uansett. Nei, det er ikke kult å se, ja, man får et annet perspektiv på ting, men å vri det over til at det er en selv det er synd på... Nei.

Når man er så langt nede at man ikke ser lys i det hele tett og dermed tar det enorme og beinharde steget der man avslutter sitt eget liv, synes jeg det blir helt sløvt å kalle det egoistisk fordi det blir trafikk-kork altså. Hjelpes meg. DET er vel ganske mange hakk mer egoistisk?! "Gå og ta livet av deg på en annen måte, jeg har ikke tid til å stå i kø"? Neineineineinei... Det å ta livet av seg må være den hardeste, verste og tøffeste beslutningen noen kan ta. At vi skal sitte her og proklamere at de som har det så ille at de gjør noe sånt er noen kjempe-egoer fordi de stopper trafikken eller traumatiserer en togsjåfør, blir nesten for dumt. At man blir sittende igjen med sinne etter å ha opplevd et selvmord på en eller annen måte vet jeg alt om, men det er gjerne hakket bedre å gå inn i seg selv og tenke hva man kan gjøre for å forhindre at slikt skjer med noen man er glad i igjen, istedenfor å gå rundt og tenke at vedkommende er en egoist fordi en selv føler seg truffet. Jeg tror ikke man kan ha det verre som menneske enn rett før man prøver å gjøre det slutt. Det er ikke egoistisk, det er bare fælt...

Oioi, krysser fingrene for at Saga er frisk og funnet!

Jeg har vært i nettopp denne situasjonen - to ganger faktisk! En av mine beste venninner og en av mine beste kompiser kom begge ut av skapet her for noen år siden, og det var ingen sak i det hele tatt. Venninnen dro vi med på byen og sjenket sørpe full før vi jaget henne på hennes første offisielle skeive sjekkings Kompisen ble jeg først drittsur (på en humoristisk måte altså) for at var skeiv (jeg ville jo ha ham selv ), men absolutt ingenting har forandret seg etter han kom ut. Eller, vi sjekker ofte samme menn på byen da - that´s it Jeg hadde aldri brydd meg om hva folk foretrekker, og kan ikke forstå at noen andre skal gjøre det heller. Hadde mamma eller pappa byttet side og blitt homo, hadde det plaget meg minst i hele verden. Alder er bare er tall, man kan vel åpne øynene en morgen og være klar for å endre noe, eller følge noe man føler har vært rett hele veien.

Er da vel bare å hente en det vel Nico hadde sikkert digget en valpis tipper jeg - og det hadde blitt kule bilder for oss andre det Go for it!