Midas

Nei, han fikk kosttilskudd forebyggende mot forkalkning en periode, men han er så kresen og ville ikke spise det. Han har ingen forkalkninger i rygg eller kne, så jeg har ikke gitt cartrophen. Det er vel i hovedsak for å forebygge og lindre forkalkninger? Kan jo alltids prøve det, jeg er villig til å prøve det meste nå, utenom omfattende kirurgi som medfører måneder med ro. Det går en grense for hva jeg vil utsette han for. Det er mulig forverringen er mer tydelig fordi vi har fått valp i huset og han er mye mer aktiv jevnt over enn tidligere. Vi får ta en ny runde og håpe at det kan komme opp noe som kan gjøres noe med, hvis ikke ser jeg for meg smertelindring permanent så lenge det går. At han ikke har blitt sur og grinete av alt dette sier mye om hvordan det hodet er skrudd sammen ❤️ Han er tapper ?

❤️ Nei det er ikke det ? Godt å høre at dere har funnet en rutine og vei som fungerer. Maui er så positiv hele tiden, får så vondt av han ? Jeg oppdaterer når jeg vet mer ❤️ Takk for gode innspill ?

Oi, ja, det høres veldig likt ut. Hvordan går det hvis han traver eller galopperer? Har du han alltid i bånd for å forebygge? Selv om det er trist å høre at din hund også strever etter operasjonen er det nesten litt godt å høre at vi ikke er de «eneste» som har dette resultatet. Maui har i perioder fått onsior og, men det har ingen effekt. De gangene jeg har latt han få leke eller løpe for den mentale helsens skyld så stopper han etter bare noen minutter, og det er en hund som aldri i verden ville ha gjort det om han kunne fortsatt. Hvis vi ikke finner noe som kan gi han bedre livskvalitet snart så blir jeg helt knust. Det hadde vært «greit» om han var 10-12 år liksom, men han er 4 år og må gå rolig i bånd hele tiden. Vi kan gå 5-6 km rolig i lett terreng uten at det skaper trøbbel, men i går gikk vi 4 km i middels og periodevis bratt terreng, og i dag er han stiv og har vondere igjen. Det er ikke godt nok for en hund som helst vil løpe dagen lang.

Det er helt fortvilt, han var bare 2,5 år når han skadet seg, nå er han 4. Jeg har vist flere videoer og beskrevet min opplevelse av hvordan han beveger seg. Vi hadde håpet at fjerning av platen skulle hjelpe. Det er forventet at det kan gå 2-3 mnd før man ser det ferdige resultatet av fjerningen, men jeg ser absolutt ingen endring i positiv forstand. Jeg er enig i at det kan være noe annet som har skjedd her som gjør at han belaster helt feil. Han tråkker ned på innsiden av poten, går i en rar vinkel med beinet og av og til så vrir kneet seg som at det er lealøst på en måte. Dette må jo også gjøre vondt andre steder etterhvert. Jeg skal kontakte de igjen og be de om å kontakte den veterinæren du nevnte. Det er ingen andre i området her som har mer kompetanse på dette enn der jeg har vært så vidt jeg vet. Håper virkelig det er noe mer som kan gjøres for han, for det er ikke holdbart at han skal ha det sånn. Han er veldig positiv, men det tærer jo på å aldri få løpe ordentlig og at jeg kommanderer han til å være rolig hver gang han har lyst til å frese fra seg.

Takk for innspill ? Jeg begynner og ha sett endel hunder som har vært gjennom denne skaden og operasjonen nå, og det er ingen av de som beveger seg som Maui gjør. Han har gått sånn hele veien. Han var ikke i nærheten av dette før operasjonen. Da var han ikke halt utenom når vi så han i mølla. Han er fryktelig mistenksom, så det er vanskelig. Jeg får jo holdt han i ro, men for å få en reaksjon som vi kan bruke til noe er det vanskelig. Ryggen er røntget på et tidligere tidspunkt, men ikke etter tplo. Må bare prøve å nøste videre i det. Jeg synes ikke det er holdbart som det er nå. Han er så hard med seg selv og, og jeg kan ikke passe på han 24/7 at han ikke gjør brå bevegelser, det er ikke gjennomførbart. Lita er vel ganske mye fart og brå bevegelser hun og?

Han er jevnlig kjent på, men siden han er så vanskelig å undersøke så er det vanskelig å få utredet han skikkelig i våken tilstand. Det må sikkert være spenninger og kanskje låsinger med den gangmåten han har. Prøvde å legge til video her, men det gikk ikke. Når jeg masserer ryggmuskulatur og bøyer og tøyer så får jeg ingen smertereaksjon, men nå er ikke jeg noen ekspert. Han ømmer ikke noe sted når jeg kjenner og masserer.

Han er kjent igjennom så godt det lar seg gjøre, men det er umulig å få en reell reaksjon fordi han spenner seg sånn uansett. Jeg synes han går så dårlig med bakparten at om han blir halt på den andre bakfoten er det veldig vanskelig å se. Han mangler muskulatur på utsiden av låret øverst, men ellers har han grei muskulatur i beinet og ikke så stor forskjell fra det andre. Jeg har ikke vært andre steder med han etter operasjonen. Planen er å ha han i vanntredemølla igjen for det er det eneste stedet vi ordentlig kan observere bevegelsesmønsteret hans uten at det blir påvirket at stress/frykt hos veterinæren. Tips om ortoped? Edit: Korsbåndet hans var ikke mer enn 15% strekt, det var ikke en akutt skade som reiv det av. Virker som det har skjedd gradvis.

Hei! Lenge siden sist! ? *Langt* Høsten 2020 merket jeg at det var et eller annet med Maui når vi trente. Han var ikke direkte halt, men i vanntredemølla så vi tydelig at han hadde vondt i venstre bak. Etter mye frem og tilbake ble det konkludert med korsbåndskade. TPLO ble gjennomført i slutten av november 2020. Etter det fulgte vi opp med fysioterapi (laser og vanntredemølle) først to ganger i uken, deretter ukentlig, med gradvis nedtrapping, i tillegg har vi gjort øvelser for å opprettholde bevegeligheten og motorikken i beinet. Han ble etter utredning og operasjon så engstelig til veterinæren at han nærmest er umulig å undersøke uten å sederes. Han blokkerer totalt og lar seg ikke sedere om vi ikke kjører fra klinikken etter den er satt så han tror vi skal dra hjem. Dette gjør det vanskelig å undersøke han. Hjemme kan jeg strekke ut og bøye kneet uten reaksjon, jeg kan massere muskulatur i bein og rygg uten reaksjon annet enn at han setter pris på det. Problemet er at han blir ikke bra i foten og vi skjønner ikke hvorfor. Han er røntget og undersøkt, uten funn. Ingen forkalkning, ingen klikkelyd i kneet, ingen vridninger. Han ble i april operert igjen for å fjerne platen som ble satt inn under tplo for å utelukke at det er den som plager han. Jeg ser ingen bedring etter den ble fjernet. Han har en slags vridning i kneet når han går. Hvis han traver lenger eller galopperer blir han halt og går helt forferdelig med bakparten. Venstre bakbein slenger bare med. Han tåler ikke å løpe løs, han kan ikke leke med andre hunder, være med på ski eller sykkel eller noe som er mer fart enn skritt og litt trav. Han tåler ganske lange turer i bånd i rolig tempo. Han blir ikke verre av å svømme. Han er en ekstremt eksplosiv og uforsiktig hund, og han responderer på smerte og ubehag med å bli stresset og øke trykk og tempo. Han har et grunnleggende høyt stressnivå som vi har jobbet ekstremt mye med å få på et håndterlig nivå, noe som vi har fått, men hvis det er noe som helst som er ubehagelig så øker stresset og da gjør han ting som ikke er bra for beinet. Han elsker å løpe, hoppe, hive seg når han skal snu. Etter operasjonen måtte han ha mange måneder med veldig mye ro. Han er sterk mentalt så han taklet det greit, bortsett fra at vi måtte forebygge enda mer i forhold til stress og ressursforsvar, og det gikk fint. Nå synes jeg imidlertid at det begynner å gå veldig lang tid med begrensninger og jeg mister troen på at han noe gang skal bli bra. Har han vondt eller beveger han seg sånn fordi han er stiv? Han har gått på smertestillende et par perioder det siste året uten særlig effekt. Dette ble langt, så all kred til dere som orker å lese. Spørsmålet er; har noen erfaring med at det kan ta så lang tid etter en tplo og at hunden likevel ble bedre? De aller fleste hunder blir helt bra etter tplo, men det er absolutt ikke tilfellet her. Å bruke han til noen sport er lagt på hylla, men vil han kunne leve et fullverdig liv som aktiv tur- og hobbyhund? Noen som har liknende erfaringer? ?

Takk for råd og tips Har fått mange gode råd av oppdretteren min og nå, så nå ser jeg litt lysere på det å skulle stille han ut

Den klippen på bildet der er selvsagt noe som kan fungere, men det der er ingen utstillingspels som jeg har forstått det. Det står ingenting i rasestandard om hvor lang pelsen skal være, men de fleste jeg ser som har hundene i utstillingspels er mer sånn: https://images.app.goo.gl/Fvvmn2nZrQPEL7Dk7 Jeg vet ikke om den brune pelsen har lettere for å floke enn den sorte, det er sikker individuelle forskjeller og, men i vinter hadde han kanskje fem cm lang pels og det var et mareritt hver gang det kom nysnø. Alt mulig setter seg fast i pelsen hans i skogen, enten snø eller kvister, barnåler osv. Som sagt så er det ikke umulig, men hvis jeg må sitte å pelle kvister ut av pelsen hans hver gang vi har vært i skogen, eller må kle på han hver gang vi skal ut både sommer og vinter synes jeg ikke det er verdt det. I vinter kom jeg hjem fra tur med han, og han hadde flekker nedover beina hvor pelsen hadde blitt revet av pga snøklumper. Jeg gikk bare en kort tur for jeg så jo hvor ille det ble, men vi måtte komme oss tilbake til bilen. Jeg bruker dress til han såklart, men han får likevel mye isklumper. Det er mulig pelsen hans er ekstrem, jeg har ikke hatt denne rasen før, så jeg har ikke sammenlikningsgrunnlag, men i mine øyne er det dårlig dyrevelferd at han skal ha vondt på hver tur pga pels som floker og lugger og er full av isklumper. Pelsen blir også veldig flokete når den har hatt snø og is i seg, så da må flokene kuttes ut med en flokekutter. Alt i alt er ikke dette helt innafor det jeg ønsker å holde på med, så derfor spør jeg om noen har erfaring med hva som skjer om man kommer med en klipt hund

Ja, jeg kommer uansett ikke til å stille han før vi har kommet godt i gang med det andre. Jeg lurer egentlig på om dommere kan kaste deg ut eller at det blir amper stemning om man kommer med en hund som ikke er helt innenfor normalen ?

Jeg har en portugisisk vannhund som jeg skal konkurrere i blodspor, rally og forhåpentligvis lydighet med. Jeg har et mål om viltsporchampionat og rallychampionat med han. Hvis jeg skal oppnå det må jeg blant annet ha gulsløyfe på utstilling etter fylte 2 år. Jeg har aldri hatt klipperase før. Han er nå klipt kort, og det er helt uhensiktsmessig i forhold til bruken å ha lang pels på han. For å få den rasetypiske klippen må jeg spare pels i mange måneder og ha lang pels på han. Det innebærer at jeg ikke kan bruke han sånn som jeg vil og gjør nå på en ganske lang periode. Derfor lurer jeg på om noen her har erfaring med å stille en klippehund i en annen klipp enn det som er vanlig på utstilling? Rasestandaren sier dette om pels: Hele kroppen tett dekket med motstandsdyktig pels. Ingen underull. To pelsvarianter:  Bølget lang pels.  Kort krøllet pels. Den første varianten lett skinnende og ullen; den andre med kortere, tettere hårlag som er mattere og danner tette sylindriske krøller. Bortsett fra armhuler og lyske dekker pelsen jevnt hele kroppen. På hodet formes en topknot av bølget pels på den lange varianten, og av krøllet pels på den krøllete varianten. Hos den langhårete varianten er pelsen på ørene betydelig lengre. Enten ensfarget eller tofarget.  Ensfarget: Hvit; sort; brun i forskjellige nyanser.  Tofarget: Sort eller brun med hvitt på følgende steder: Snuteparti, topknot, hals, forbryst, mave, halespiss og på bena under albuene eller hasen. Hvit farge er ikke albino da nesebrusk, munn og øyelokkrender er sorte, skal være brune hos brune hunder.. som gir godt lungevolum. Typisk ved rasen er at så snart pelsen blir for lang klippes bakparten, snuten og halen. På halespissen beholdes pelsen i full lengde i form som en dusk. Hvis jeg stiller han med en retrieverklipp eller en kort løveklipp, vil jeg få han bedømt da eller er det bortkastet tid? Noen som har erfaring med dette? Målet mitt er ikke cert, jeg vil bare ha en good, så han kan oppnå championat. Det er selvsagt ikke umulig å bare ha han i utstillingspels, men det vil gjøre en såpass stor inngripen i det vi pleier å gjøre, at jeg synes det beste hadde vært å unngå det.

Dobbelpost.

Takk! Jeg ser jo at krokene på magebeltet også riper opp sykkelen skikkelig i front. Ikke at det er noen krise, men det er nok like greit å bare feste han i sykkelen.

I dag har vi vært på vår første skikkelige sykkeltur! Jeg har springer som jeg bruker i tettbefolkede strøk, men når vi sykler på skogsveier bruker jeg å ha hunden foran sykkelen. Jeg har alltid brukt magebånd med båndet over styret (med Midas), og det har funket greit. Maui tok syklingen på strak labb, og løp stort sett fint foran sykkelen. Han stunter til innimellom og hiver seg til sidene, og da hadde det vært greit med sånn stang som holder kobbelet bort fra hjulet. Når man bruker sånn stang; kan man bruke magebelte og ha kobbelet tredd igjennom stangen da eller fester man hunden i sykkelen? Hvordan synes dere dette fungerer? Bruker dere strikkbånd? Hvor langt?

Takk! ?

Takk for tips. Jeg tenkte egentlig mest bare for å prøve det. Hvis jeg får det til skal jeg kjøpe cordura ☺️

Jeg kunne tenke meg å kjøpe en trekksele til Maui etterhvert som jeg både kan bruke til å trekke ting langs bakken, som kjetting, kjelke osv, og også bruke den til sykling og ski. Bør jeg ha en til hvert bruk eller finnes det seler hvor man kan feste på pinne til lavt trekk? Helst ikke NON stop, har det nå og den ligger ikke så godt på han.

Jeg belønner ønsket adferd også i oppdragelse. Når Maui var veldig liten gikk jeg med godbiter og belønnet inne i huset og alt det jeg ønsket. Hvis han hopper opp på noen og liknende tar jeg han ned og ber han om å sitte. Jeg etterstreber å gi en alternativ adferd, for eksempel sitt hvis han hopper og spretter. Så belønner jeg det. Jeg prøver å være sta og konsekvent og nøytral fremfor å bli irritert. Det er ikke alltid jeg klarer det for han kan innimellom terge på seg gråstein.

Herlighet så nydelige bilder av vakre hunder ? De er herlige begge jentene dine ?

Noen som vet hvor man får tak i sånne? Jeg har kjøpt noe restefleece som jeg tenkte å sy sokker av. De hadde det ikke på stoff og stil.

Det er ikke snakk om å hverken skjelle ut eller å påføre smerte her. Det er heller Ikke snakk om å kjefte på hunden for at den gjør ting den ikke vet er feil. Som jeg sa, det er bedre å sette grenser og lære hunden hva som er riktig å galt enn å ha en eier som konstant går rundt og småkjefter og er irritert. Jeg bare synes det er synd at folk med en gang noen bruker andre, også rettferdige metoder som ikke belager seg på smerte eller redsel, vifter med dyremishandlerkortet. Det er ganske drøyt å si at det er ulovlig. Hvor mye av hverdagen med hundetrening går ikke ubevisst ut på negativ forsterkning? Hvis hunden din trekker deg et sted du ikke skal eller kan gå, stopper du og holder den igjen da, eller følger du på i redsel for å stramme båndet? Jeg tror problemet i mange tilfeller er at folk er urettferdige og irriterte på hundene sine, fordi de skal trene så positivt og ikke sette grenser og snu ryggen til når hunden gjør noe uønsket, så blir summen av det hele mer negativ for hunden enn om man noen ganger gir den et lite dult for å få den til å følge med. Og igjen så må jeg presisere at det ikke er snakk om å sparke, slå eller banke hunden.

Noen ganger virker det som folk er mer redde for å sette grenser og være streng mot hundene sine enn mot ungene. Det er forskjell på teknisk trening og oppdagelse. Og hunden får også et mye hyggeligere liv om den har grenser og slipper å ha en eier som går rundt og koker av irritasjon til enhver tid uten at hunden forstår hvorfor.

Ja, det var fryktelig fortvilende. Det var så mye diffust med han. Ultralyd av hjertet viste helt normal hjertefunksjon, så de rare symptomene han hadde kom ikke fra det. Det var en ekstra belastning å ikke få noe klart svar på hvorfor han ble så redusert. Vi kunne ikke hjelpe han fordi vi visste ikke hva som var galt. De mente det var mest sannsynlig at han hadde en svulst i hjernen siden han også hadde de anfallene, men noe klart svar fikk jeg ikke. Han hoppet ned fra terrassen vår i 3. etasje når han var 1,5 år. Det var høy 1. etasje, så det var ganske mange meter. Det gikk tilsynelatende bra, han hadde noen skrubbsår og var mørbanket, men ellers hadde han klart seg fint. Det jeg imidlertid lurer på er om det fallet kunne ha hatt noen innvirkning på hjertet hans. Jeg aner ikke om det er mulig. Eller så har han alltid hatt det, og hjertet har fungert som vanlig. Han svant liksom bare hen, og det var så ekkelt å ikke kunne gjøre noe ? Det tok flere uker før jeg følte at jeg klarte å puste. Jeg hadde helt sånn panikkfølelse nesten. Det var også tvil om vi skulle få ny hund, og jeg er hjemme på dagene, så jeg fikk liksom ikke kommet meg unna bare å tenke på han. Det var så godt å få ny hund. Selv om han ikke erstatter Midas så er det en stor trøst og en glede over å ha en ny gledesspreder i livet mitt. De kan aldri erstatte det man hadde med de man har mistet eller bøte på sorgen over å ha mistet en hund alt for tidlig, og alle planene og ønskene man hadde for den forrige, men det er likevel en stor kilde til glede. Jeg lånte søsteren til Midas mye de månedene jeg var uten hund, og det var en god trøst ❤️

Nei, det er ikke fravær av korn, men det som erstatter kornet som er problemet, om det ikke er tilfeldig.