Ganzie

Jeg skjønner tankegangen din, men tro meg, det er mye bedre å få økonomi på stell og ta deg tid til å roe ned uten å stresse med meldekort, fikse ideer fra nav, arbeidstiltak og whatnot. Jeg har vært 80% ufør (lege og nav mente 100%, men jeg ville bare ha 70%. de snek til en ekstra 10%) i 10-11 år, og har vært syk og mer eller mindre arbeidsufør siden jeg var 15. Var heldig og fikk tiltak på verdens beste sted, og jeg fikk fast jobb der etter kort tid. Så jeg har 80% uføregrad, og jobber 30%. Lønna er elendig, så jeg kunne nok ha jobbet vesentlig mer mtp inntektsgrense, men jeg har ikke mer kapasitet. Man har et visst "fribeløp" man kan tjene ved siden av uførepensjonen, det vil også stå i papirene hvor mye du kan tjene uten avkorting av pensjonen. Husk å få ung ufør-tillegg, det prøvde de å nekte meg, så ble en runde med klaging og trussel om advokat før de bråsnudde i vedtaket. Med uføretrygd får du jo ta opp lån, og en mer stabil og trygg økonomi. Du får også honnørkort som gir deg honnørrabatt på kollektivtransport som buss, tog, og noen flyruter hos Widerøe. Bitteliten og veldig søt gutt Denne vakre hoppeloppa er 1 år i dag Sååå søt valp Og nå:

Jeg pleier faktisk å la valpene sitte fremme den første tiden. Små "barn" er har ofte lettere for å bli bilsyke, og er uvant med hele konseptet bilkjøring. Det beste er om man er to, så kan en sitte med valpen i fanget. Jeg pleier å ha dem i et sherpabur med taket åpent så valpen kan sitte oppreist og følge med på verden. (Nå har jeg i tillegg ikke hatt førerkort det siste året, så jeg har dem jo i fanget mitt mens noen andre kjører) Har ikke hatt bilsyke valper *bank i bordet* etter at jeg begynte med det, da de føler seg trygge, og de får fulgt med på veien og bilens bevegelser på en annen måte enn bak. Så en lang biltur med en så "ny" valp hadde jeg nok hatt valpen foran, enten i et godt sikret bur med airbag koblet ut dersom du er alene, eller i et fang dersom dere er to

De to første er minst like ille Pirahna-filmene er i samme gata

Star Wars Fifty Shades-filmene Samt en haug b-filmer som alle innheholder ordet "jule-"

Aldri i livet!! Hadde det blitt dommedag ala "The day after tomorrow" så hadde jeg stilt meg ute i kun underøy for å bli drept fortest mulig

Takk for det er jo ikke uenig med deg der, nei Blue merle har jeg i grunn aldri likt, hverken på collie, sheltie eller andre raser, det blir for «rotete» på en måte. Men de siste årene har jeg sett noen bm-aussier og til og med en sheltie som har vært helt nydelige. Tindra til @Caroline er en av de vakreste aussiene jeg vet om Det må det også være mye hvitt, og jevnt fordelt med blått og svart. Må ikke være for store, mørke flekker, det ødelegger alt i mine øynene. (jeg liker flashy tegninger på hundene, ja)

Jeg har tre hunder, de leker (selvsagt) sammen hele dagen om de vil, men ellers er det sjelden de får leke med andre hunder. Det blir i såfall noen få hunder som jeg kjenner og som jeg vet har samme måte å leke på og er på samme "nivå" som mine hunder. Det varierer hvor ofte vi går tur med andre, i perioder kan det være et par ganger i uka, og så kan det være perioder hvor det er uker/måneder hvor vi bare går alene. Mine hunder får egentlig aldri treffe fremmede hunder, jeg vet ikke hvordan de hundene er, kanskje er det nepeskrell som ut av det blå kan finne på å angripe mine, eller kanskje er de syke/smittebærere uten at eier sier ifra/vet om det. Det hender det blir et kjapt "bånd"-møte når vi går tur i nabolaget, men jeg prøver så godt jeg kan å unngå det, av overnevnte grunner. Hadde jeg hatt enehund så hadde jeg nok lagt litt mer vekt på å finne en eller to stødige lekekamerater som hunden hadde likt å leke med/omgåes som man kunne møtt i ny og ne.

På min rase liker jeg veldig godt mye hvitt. (ikke overtegnet) med en stor, flashy krage, hvite bein og bliss. (så derfor har selvsagt ingen av mine nåværende hunder har "idealtegningene" mine ) Ganzie var veldig pent tegnet i mine øyne: Ellers synes jeg også mørk/skygget sobel er pent, særlig når det er i kombinasjon med mye hvitt. (skranglete unghund i verste voksealder, (med haleføring som vi ikke engang snakker om) men hun har i mine øyne en meget lekker farge, og jeg er veldig spent på hvordan hun vil utvikle seg Hadde jo ikke skadet med mer hvitt, men man får ikke alt her i livet

Vær også obs på at dachs (som regel) har mye jaktinstinkt, og marsvinene kan leve farlig dersom dere ikke passer godt på. Ellers signerer jeg det de andre sier ovenfor her. gjør grundig research før dere går til anskaffelse av nytt familiemedlem, det er en del "skrot-mentalitet" på dachs, og særlig på langhår synes jeg. Angstbitere og generelt dårlig gemytt ser vi veldig mye av på jobb. (dyreklinikk)

3-veis drakamp Silma, aka selungen, vant Sånn går det når man er knappe 4 mnd og allerede tyngre enn de voksne

Var det jeg trodde, ja Miriel er også Tindra-datter og jeg er enig, hele den familien er råkul

Rinexin Dra til lege og få resept på Rinexin. Det roer ned hevelsen på slimhinnene i nesa (og resten av kroppen) og er gull verd for meg når jeg er kraftig forkjøla og potte tett i nesa og bihulene. Joda, men da tar man ikke høyde for jobben med å kontakte dem, og økt blodtrykk og irritasjon

Det er jeg enig i. Mer stress og mer lyd.

Det der skjedde med meg tre måneder på rad. Første gang, helt greit. Andre gang, litt irritert, men ok. Tredje gang måtte jeg forfatte mailen tre ganger for at den skulle være som bittelitt sivilisert Og en helt hundrelapp pr gavekort, weee

Nå har jeg hatt en del sheltier, og kjenner til enda fler, og jeg synes en god sheltie er en bra (og veldig morsom!) hund, men en "skrotsheltie" ville jeg ikke tatt i med ildtang. Jeg har hatt en (Ganzie), og hun ble verdens beste med mye trening, og jeg ville ikke vært henne foruten. Men de første årene var det mye tårer og fortvilelse, før det løsnet og jeg fikk verdens beste og mest trofaste følgesvenn. Men hun bet aldri, og hadde aldri kommet til å gjøre det heller, hun var bare redd og engstelig for hunder og fremmede. Men jeg vet av en del sheltier som ikke engang eier kan håndtere uten å måtte belage seg på både blåmerker og sår, og om fremmede bare tenker på å se på dem så dør dem på seg. Collie har litt samme ting, men jeg har inntrykk av at gulvredsel forekommer litt vel ofte på collie, og det har jeg aldri hørt om på sheltie. Collie virker også å være noe tyngre å motivere. Lurer forøvrig på om @Margrete har halvsøstera til min Miriel?

Har nå jobbet et tiår på samme dyreklinikk, og veterinærene har i hovedsak jobbtid mellom 09-16.30. Hver av dem har en kveld i uka hvor de jobber 11-19/19.30. (en veterinær og en assistent/dyrepleier jobber i team på kveldene) Vi har ikke vaktordning, men dersom det kommer inn noe akutt før stengetid, så er vi selvsagt på jobb, både veterinærer og dyrepleiere så lenge det trengs. Det blir fort noen minutter over før man kan gå hjem, men slik er det bare. Og de som jobber sent kan i blant ende med å jobbe veldig sent. Jeg jobber på tirsdagskvelder, og jeg og "min" veterinær skal egentlig være ferdig med alt, både kunder og vasking til 19.30 (klinikken stenger kl 19) men det hører til sjeldenhetene. Blir fort en halvtime/time senere enn det, ja. Men siden det bare er en dag i uken så er det helt greit. (gubben er så vant til at jeg kommer hjem kl 20.30 eller rundt der, at han ble oppriktig overrasket da jeg kom hjem før 19.30 i går (lite kunder så vi fikk vasket alt før stengetid og kunne låse dørene og gå da klokka var stengetid. Luksus)

Minminminmin!!! Miriel går over lik (og Inya) for å få tak i kaninleken

Flyttet hjemmefra som 16-åring 3 år i Mosjøen (landbruksskole, videregående), flyttet så til Steinkjer og bodde der i 2 år (høyskole), flyttet så til Namsos med kjæresten (nåværende samboer), bodde i samme leilighet i 8/9 år, før vi kjøpte huset vi bor i nå. Her har vi bodd i snart 6 år. Så jeg flytter visst ikke så mye

Er på valpekjøret, så har to under ett år Men yngste ble nettopp 4 mnd

Vet Sparekontoen min gråter og det er ekko i den Men veldig verdt det Lykke til med valp

Hester kastreres på en annen måte, om jeg ikke husker feil. Man lukker ikke såret, og de skal gåes mye med for å få ned hevelsen og få bort væske og stivhet. På hunder er det mye blodårer som knytes opp, og såret lukkes, så det er en del sting man ikke vil skal gå opp. Men jeg tror nok ikke en rolig spasertur tre dager etter operasjonen vil skade, tvert i mot. Det man er redd for er brå bevegelser, som hurramegrundt i frilek i skogen, herjing i møbler og slikt. Men nå er jeg overhodet ikke veterinær, så jeg skal ikke være for bombastisk i mine uttalelser

Hun er feit og blir større enn de to andre, ja Blir nok en 36-tispe, mens Inya er 33,5 og Miriel er muligens 34/34,5 (og mager og skranglete unghund)

Jeg bare nevner det, jeg har verdens søteste Silma-valp Straks tre måneder, veier allerede mer enn de voksne (nesten 1 kg mer enn Miriel, faktisk) og full av valpef@en

Forrige hund fikk en stund Stride, før jeg gikk over til Multiflex, Senior og fiskeolje fra Dr.Baddaky. Hun hadde HD med forkalkninger, og ble merkbart bedre straks jeg begynte på tilskudd. (fikk også fôr med leddstøtte) Brukte også Back on track-dekken, og sørget for å holde henne godt muskulert. Det skal ikke være mulig, men forkalkningene i hoftene så bedre ut på bildene vi tok da hun var nesten 14, enn bildene som ble tatt da hun var rundt 10. Hun var i storform og vant mye i veteranringen frem til jeg pensjonerte henne som (nesten) 14-åring. Fikk mye skryt for svært gode og ungdommelige bevegelser. Av de jeg har nå får Inya (5 år) fiskeolje fra Dr.Baddaky, Multiflex (fra dyreapoteket) samt Active i perioder hvor hun trenes ekstra hardt. Ungdommen Miriel (straks 1 år) får litt Multiflex og fiskeolje. Valpen på 3 mnd får ingenting av tilskudd for øyeblikket, kun litt fiskeolje.

Jeg ville sett an behovet før du evt gir noe annet til Casper. "Spesialfôr" til kastrerte hunder er basically lettfôr, * da en del kastrater har lettere for å legge på seg. Men dette gjelder langt fra alle, så jeg ville heller sett an holdet og justert med vanlig fôr først, og dersom han begynner å gå opp i vekt uten at det hjelper å gå litt ned på fôringen, så kan du evt vurderte fôr med mindre kalorier. ( * En del kastratfôr for blant annet småhunder (og alle kattefôr) er gjerne sammensatt for å motvirke/løse opp krystaller i urinen) Ganzie ble kastrert pga livmorbetennelse da hun var 3 år, og hun fikk aldri "kastrat-fôr". Hun fikk vanlig vedlikeholdsfôr til hun begynte på leddfôr da hun var 6-7, og deretter nyrefôr fra hun fikk nyresvikt som 13-åring.