Ganzie

Jeg innrømmer lett at dersom jeg hadde sett noe slikt om/med en av mine kollegaer så hadde jeg både fått hakeslepp og litt problemer med å se vedkommede i øynene på mandag Jeg anser meg overhodet ikke for prippen, og tenker at hver sin lyst (bokstavelig talt), men jeg foretrekker "det du ikke vet"-stilen Savner liker-knappen jeg også

Var jo slank vettu, ergo underernært Tror det er gratis på Dplay

De hentet en chi fra ei eier som ikke hadde råd til tannbehandling til hunden. Så dro de til et veterinærkontor for å få en helsesjekk på hunden, og spurte litt løst om det ikke tilfeldigvis var noen som jobbet der som ville ha hund? Og var det visst flere som kunne tenkt seg hunden, så da forlot MT hunden på vet-kontoret med kommentaren "jeg føler meg trygg på at den får et godt hjem hos noen", uten noe form for papirarbeid, uten å vite hvem som tok over bikkja eller noe. Håper virkelig det skjedde mer bak i kulissene enn det som ble vist på tv, men det virket ikke slik. Jeg er litt og

Sitter og ser på Insider FEM, og denne gangen handler det om mattilsynets jobb med dyr. Og jeg lurer på om de virkelig er så useriøse når det gjelder omplassering?? Sitter og måper her

Søteste da Guri som han lignet på Willy'en min Brun raggete isbjørn med diiigre ører og labrador (eller kelpie) væremåte

Hund uten forbein på Fem nå, (Hundehviskeren) Jeg nekter å tro at disse hundene er smertefri og har et godt liv Det er mye god dyrevelferd i avliving sa en veterinær til meg for mange år siden, og jeg er i grunn enig

Da er ny forsyning med verdens beste godbiter pakket og lagt ut i nettbutikken Stinas Hundemoro Tørkede godbiter av rent kaninkjøtt, mange hunders storfavoritt? Mange hunder som sliter med allergi tåler svært ofte disse godbitene Mine hunder sitter klare og krysser potene for at det vanker en smaksprøve eller fem

Da Inya kom i hus var det 10 år siden sist jeg hadde valp Og den valpen var Ganzie, og hun var ikke akkurat enkel, for å si det mildt. Så jeg grudde meg faktisk noe helt sinnsykt til å få valp for jeg husket hvor intenst det var forrige gang Men Inya var jo rene plankekjøringa etter Ganzie, og Miriel var enda enklere. Og nå er jeg på valp nr to siden mai Krysser alt jeg har for at det blir valpesommer på deg

Hills Z/D eller RC Anallergenic er allergifôr som allergipasientene "våre" går veldig bra på. Erfaringsmessig så synes gjerne kresne småhunder at RC sitt er best, men det er smaksgaranti på både Hills og RC, så om bikkja blånekter å spise så er det bare å levere resten tilbake og få pengene igjen.

Måtte sjekke nå, jeg har 232 Og jeg synes det er i overkant mange

Synes egentlig du beskriver ganske mange raser i den ønskelista di, og især er det jo mange i gruppe 1 som ville passet dersom du bare bruker litt tid på å finne den rette. Og som flere sier, det er "bare" å forme hunden som du vil, så lenge grunnmuren er på plass. (det finnes jo skruller i alle raser og linjer, men nå tar jeg utgangspunkt i et normalt skrudd sammen individ) Tenker mest at du må finne det rette individet, og ikke nødvendigvis den rette rasen. F.eks på den lista di så beskriver du mine hunder, de jager ikke, de stikker ikke av, de har radius på ti meter, maks. De går godt sammen innad i sin flokk, og henter jeg min mors hund så innlemmes hun med en gang. Aldri noe knuffing. På treff kan vi slippe 15-20 sheltier i alle aldre og begge kjønn uten problemer. Lyd er rasen litt beryktet for, men det er både linjebetinget og oppdragelse med i bildet her. Om pels er et problem så er det "bare" å gjøre som foreldrene mine har gjort med sine to siste sheltier, de har skaffet seg voksne hunder med meget lettstelt pels, jeg kommer på besøk annenhver måned og tar et vers på bikkja, og det er sikkert ikke strengt nødvendig. Kloklipp og litt poteklipp må man jo gjøre på de fleste hunder uansett Sier slett ikke at du skal skaffe deg sheltie, det var bare et eksempel på at det er mange raser som kunne passet deg

Tror mange av oss har kjent på panikkfølelsen av å ikke ha penger til mat og/eller leie en gang eller mer i livet, og det er ikke gøy. Alle bekker små, og så videre

Moro med kaninleke Hun er tøff i trynet, lille pøbelfrøet, og kaninlekene er allerede storfavoritter

Gratulerer med dagen @Raksha

Jeg hadde blitt veldig muggen og kommentert prisen og behandlingen (eller mangelen på sådan) ganske bestemt, faktisk. Og det kommer fra ei som har jobbet et tiår på veterinærkontor. En ting hadde vært om du hadde bestilt time til vaksine, og deretter etter å ha hatt syttini andre spørsmål nevnt i forbifarta at "forresten så lurer jeg på om du kunne tatt en sjekk på testiklene, for jeg tror de har endret størrelse", men når du spesifikt har bestilt time til ballesjekk, så hadde faktisk ultralyd vært obligatorisk å forvente på en slik sjekk. (Og forøvrig så burde folk i byen her være himla glad for våre priser, for jeg innser at vi er veldig billige, spesielt med tanke på utstyr og kompetanse) Krysser fingrene for at det ikke er noe med Caspergutten, men om det skulle være testikkelkreft, så er det en av de "bedre" kreftformene, som i de fleste tilfeller blir kurert ved kastrering Herregud, jeg digger den bikkja Fryktelig lett å få gjort ting i huset for tiden:

Kaldt å være liten valp for tida, så det blir litt bæring ute på tur Praktisk når de er så små at det er bare å dytte dem inn i varmekjeledressen Og vi holdt på å forårsake en trafikkulykke i dag, en bussjåfør som kjørte forbi glodde slik at han nesten ikke greide å holde vikeplikten i et kryss

Hvordan går det @Ia?

Ny kvalitetskontrollør: Slitsomt å hjelpe til

Så det er kun det som stopper deg fra å bruke han, altså?

((beklager på forhånd en rotete tekst, som kanskje er litt på siden av det du spurte om) Det ble en naturlig begrensning det siste året med Ganzie. Hun fikk diagnosert nyresvikt høsten 2016, samt kreft i blæra. I tillegg hadde hun nok minst HD grad C, med forkalkninger. Jeg merket siste høsten at hun ble litt fortere sliten, og siden hørselen hadde blitt borte sørget jeg for at hun alltid holdt seg i synsfeltet mitt, og fulgte vår vanlige løype i skogen. Da var hun nesten 14 år. Hun hadde kroniske forkalkninger i potene som gjorde at hun ikke likte å gå på grus de siste årene, men asfalt og annet jevnt underlag var greit. Det siste året gikk vi mest på skogbunn og lysløype, da det var tydelig at hun ikke likte å gå på hardt underlag lengre. På vinteren sørget jeg for at vi kun gikk i brøytede løyper, for det ble for slitsomt og kaldt for en gammel kropp å brøyte seg gjennom masse snø. Bar henne litt dersom jeg synes det virket som hun hang litt etter, men ellers greide hun fint å holde følge på tur. Sørget for å kompensere for litt kortere turer med å gi Inya mer jobb, som kjettingtrekk på tur, eller en kjapp sykkeltur før eller etter tur. I januar -17 fikk hun vestibulitt, men kom seg relativt fort etter det, selv om jeg merket hun ble noe redusert i ettertid. Var tydelig når hun ble sliten, da ble hun litt skjev. Hun gikk på smertestillende daglig det siste året, både på grunn av ledd, i tillegg til at Metacam (meloxicam/piroxicam) bukes som behandling mot den type blærekreft hun hadde. Hun fikk også Tramadol ved behov. Mitt syn på det var at hun hadde ikke så lenge igjen, og da skulle hun i allefall ikke ha vondt. Hun sov mye, noe som er naturlig når man eldes. Den siste våren og sommeren var hun veldig fornøyd med å ligge og sove mens jeg var ute på tur med Inya og Miriel, og så ruslet vi gjerne en kort tur i skogen bak huset etterpå. Men hun var veldig fornøyd med å få rusle i hagen og så ikke helt det store behovet for tur. Så for vår del ble det en helt naturlig nedtrapping av turer og aktiviteter, litt tilpasning ved behov, og så kompenserte jeg heller med med litt annen aktivitet for de andre hundene. Ordnet med en liten trapp ved sofaen siden hun ikke turte å hoppe opp i sofaen etter vestibulitt-anfallet. I august -17 lot jeg henne sovne inn på sofaen hjemme, i armene mine. Da var hun nesten 15 år, kroppen var sliten, hun sov nesten hele tiden, og så dypt at jeg mer enn en gang var bråsikker på at hun hadde sovnet inn. Da hadde også nyrene blitt dårligere, og matlysten var dårlig. Så da fikk hun vandre med verdighet, såpass skyldte jeg henne. Den verste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv, men den beste jeg kunne tatt for min beste venn, Men guri, som jeg savner henne.

Hils på Silma, North Sheltie's Starlight Har vært en svipptur innom Harstad og hentet lillegull, og sjokkert hele familien, var kun gubben som visse jeg skulle ha valp Tantebarnet til Inya, og en tøff og herlig liten frøken Var ikke akkurat rette dagen fly på, men jeg synes det er moro med berg og dalbane-flyturer, så jeg fikk maks uttelling kan man si På siste turen sa ba kapteinen oss om å holde på hatten og gebisset, for dette kom til å bli humpete

Ser den, så absolutt Han velger liksom ikke den mest lettstelte rasen når han først skal ha hund Jeg håper min blir like hundeinteressert, for jeg har sagt i alle år at de eneste søsknene han kommer til å få vil ha fire bein og si voff Så da blir det sheltie på han

Herregud for en herlig og fornuftig gutt du har Smelter litt her jeg sitter når du forteller om han, og ikke minst puddeldilla hans Jeg er så svak at jeg hadde latt han jobbe og spare i et halvår eller litt mer, og deretter kjøpt hund til han Men nå har jeg "plass" til flere, så med mindre det hadde vært en rase som hadde vært fullstendig uaktuelt for meg, så hadde jeg glatt latt min få "egen" hund i 7-8-årsalderen dersom interessen hadde vært der. (før det blir kverulering, dere vet hva jeg mener med "egen hund") Men jeg skjønner veldig godt ditt ståsted og det var ikke et innlegg for å "si imot" din avgjørelse på dette, bare en anekdote over hvor mye jeg smiler over din snusfornuftige, herlige sta sønn)

Etter å ha lest litt i AN-tråden om bjeffing, så tenkte jeg at "pytt, det er verd et forsøk" Inya er verdens snilleste, godeste hund, men du ***** for et kjeftament det er på den lille hårdotten Jeg skylder på at hun er nordfra, de er store i kjeften (sa nordlendingen) Eller, hun bjeffer jo kun om hun er glad eller opphisset, men hun er veldig ofte glad og/eller opphisset For å ta noen eksempler: når jeg slipper henne løs: "vovovovovov! mens hun løper, hopper og bjeffer litt mer. Hun synes det er ekstra festlig å ta en stor sirkel rundt meg og komme bak mens hun gjør skinnutfall mot beina mine og galbjeffer. Om jeg slipper dem ut i hagen: et helsikes spetakkel til jeg enten tar på meg skoene og går ut, eller brøler til henne. Om noen herjer litt inne: bjeffing. Om hun tror noen kommer: bjeffing. Om det faktisk kommer noen: bjeffing. Ser hun hunder når vi er på tur: bjeffing Helt ærlig, hun bjeffer for alt. Hun er ikke sint eller redd, hun bare måååå snakke om ting. Hele. Forbannede. Tiden! Hvordan ville dere fått det bort? (utenom å kaldkvele bikkja, selv om det har vært vurdert et par ganger)

Takk til facebook som minner meg på hver eneste dag hvor intenst jeg savner henne Jeg mistet ikke en hund, jeg mistet min sjelevenn, min pelskledde datter