Maria

Men er Sinsen SÅ mye billigere enn andre, da? Jeg har opplevd at de er billige på vaksiner og slikt, men ikke at de er noe spesielt billigere enn flere andre klinikker i området. Opplever generelt stor variasjon i pris på veldig ulike behandlinger rundt omkring jeg. Men jeg har aldri hatt de voldsomt store utgiftene eller behov for veterinær i det hele tatt, så de skikkelig dyre operasjonene og behandlingene vet jeg ikke noe om...

Jeg har snakket med folk som var ferdig utdannet veterinær for over tjue og for omlag ti år siden, og de skisserer samme tendenser allerede da. Så at utviklingen er spesielt negativ veit jeg ikke helt om jeg tror blindt på? Det har lenge vært lite "lukrativt" å være veterinær såvidt jeg har fått med meg. Når det gjelder det at det er vanskelig å få seg jobb, så er det på ingen måte noe som er unikt for veterinærene. Det er en hel rekke folk med kompetanse på masternivå som må jobbe skikkelig hardt for å få seg jobb. Såklart er det leit at man ikke får jobb så fort man skulle ønske, men det er mange som sliter med det samme... Grunnen til at jeg kommenterer det er fordi jeg synes du/dere fremstiller det å bli veterinær som et offer (satt på spissen), og at veterinærene er en yrkesgruppe som fortjener ekstra god lønn og i det hele tatt, fordi det er langt studie og fordi arbeidstidene er ugunstige. Og det synes jeg er litt "ovenpå".. Kan godt hende jeg tolker deg feil. Vedrørende Sinsen Dyreklinikk kommer jeg til å fortsette å gå dit på grunn av gunstige priser, hyggelig personale, bra åpningstider og god oppfølging. Så får jeg heller bare leve med samvittigheten min enn så lenge.

Jeg er utelukkende fornøyd med Sinsen. De trakk tenner og fikset lillehunden tidligere i år, og vi fikk god oppfølging, mye informasjon og god pris. Bruker Sinsen til den lille og Fet & Sørum til den store, og foretrekker på mange måter Sinsen faktisk.

Me2.. Spist ræva dårlig. Har vært så sliten og matt på grunn av innspurt med masteroppgaven, så jeg kjenner at jeg ikke er "sterk" nok til å avstå fra sukkerboost når motivasjonen er på bånn.. Men trent - det har jeg gjort

Vi har jo snakket mye med svigers om at de ønsker seg hund når den de har nå ikke lever lengre, men at de ikke har lyst på valp, da de er over 60 år begge to. Så det er mulig at Leja skal være en del hos dem på sikt, da hun elsker dem og de elsker henne. Og det får hun, som eneste hunden i den husstanden noen sinne, lov til å ligge i senga, sitte i sofaen, ligge i fanget hele tiden osv. Så hun er den typen hund mange faller for fordi hun er så innmari liten og søt Så hvis vi ender opp med å la henne få være en del hos dem etterhvert er kampen om å få henne ut av senga kanskje ennå verre! haha

Fint å høre sånne erfaringer Kanskje jeg ikke føler meg like slem! Haha

Jeg er ikke som deg, Belgerpia (I wish i noen tilfeller, tro meg!) Rett og slett. Jeg får angst, og det er derfor jeg aldri blir enig med meg sjæl i om jeg skal la henne få være der eller om jeg skal ta den kampen. Det er min "feil" at hun ligger der i utgangspunktet. Hun tar ikke mye plass, hun ligger helt stille, hun storkoser seg og i det hele tatt. Så jeg argumenterer med meg selv for å finne gode grunner til at hun bør ut, og pels og sand i senga samt det at det er enklere for andre å passe henne er det jeg har til nå. Det andre dyret har aldri fått være i senga, annet enn ved spesielle anledninger. Hun sover i gangen uten problemer.. Så det er JEg som har fucket opp for meg selv her Tja.. Nei. Det er mange forslag til løsninger her. Jeg skal tenke meg om.. Om jeg er villig til å ta kampen eller ikke. Og dere - dette er ikke no big deal sånn egentlig altså. Liker bare å lufte de diskusjonene jeg har med meg selv med andre. Men jeg er generelt styrt så inn i hampen mye av egen samvittighet at det setter stopper for at enkelte ting kunne vært gjennomført veldig mye mer effektivt og greit enn hva jeg får til nå!

Alltid fin du, @SandyEyeCandy Blir gøy å se deg med "vanlig" hårfarge. Du ER jo liksom hun med rødt hår for meg da.

Kommer sikkert an på om man har bensindrevet gressklipper eller ei også. Vi har elektrisk klipper, og jeg vil i utgangspunktet ikke tro at det skal ha noe å si på gresset. Men det er klart at man ikke kan vite helt hva en plenslått inneholder. Det kan alltids finnes små planter i plenen som ikke er bra for hundene, men som går ned i sammen med et jafs av vanlig plengress. Men jeg ville ikke bekymret meg nevneverdig egentlig. Såfremt det ikke dreier seg om slått fra en plen som er sprøytet eller gjødslet med kunstige tilsetninger.

Haha. Jeg heller liksom mer og mer mot å la henne ligge der æsj. Må diskutere dette med sambo kjenner jeg. Det at hun er alene hele dagen er faktisk et godt poeng. I skrivende øyeblikk er jeg hjemme, og begge hundene ligger klistret til meg i sofaen. SÅ rolige og avslappede de er når de får lov til det. Æsj, jeg er for blaut til å ha hund. Sambo som er mer streng ift det med senga

Jeg går fast på champs på sats hver onsdag. Det varer "bare" i 45 minutter, men fy søren så bra den timen er. Både styrke, kondisjon og mage/rygg intervall. 30 sek. jobbing og 30 sek. pause mellom alle øvelser. Jeg blir så forbanna sliten at det er helt utrolig Før timen i går tok jeg leg ext. i maskin. Da jeg begynte å trene i januar tok jeg 20 kg på den. Nå tar jeg 50! Målet er å klare mer på den fremover. Nå tar jeg 12x45, 12x47,5 og 12x50. Neste gang dropper jeg 45 og hopper rett på 2 sett med 12x47,5. Moro med fremgang der Dessuten er den øvelsen knall for de verkende knærme mine. Kjenner meg så mye sterkere og at musklene jeg jobber med atsbiliserer knærme godt! Straks en tur på sats for en styrkeøkt.. Godt med litt avvskelsing i masterinnspurten! Edit: Vært på sats nå. Ble en bra økt! La på litt ekstra vekt på så og si alle øvelser, om så bare 2,5 kg. Det gikk jo strålende. Så da vet jeg at jeg tåler å legge på litt fremover. Moro når det går fremover!

En liten dobbelpost her, men.. Hvis jeg skal venne henne av å ligge i senga, tror dere det å ha dyne i senga hennes kunne funka? På gulvet altså. Jeg aner ikke hvor viktig underlaget er, eller om det rett og slett er det at vi er der som er greia i seg selv. Jeg veit jeg spør litt sumt nå altså, men babyen min må ha det fint da veit dere Tenkte jeg kanskje kunne se etter en babydyne å bruke.

Det er også min erfaring. De kan saumfare et grøntområde etter riktig type gress. Finner de det de liker best står de og nikoser seg Er det magetrøbbel på gang tar i alle fall Chess hva som helst. Husker en vinter at hun gravde febrilsk i snøen, skrapte frem noen stive strå og jafset i seg. Da spøy hun etterpå kan du si. Men det deilige, grønne gresset de liker å spise spyr de aldri av som jeg har lagt merke til

Begge mine spiser gress fordi de liker det.. Ferskt gress er helt toppers! Hvis Chess spiser gress for å regulere magen/kaste opp så er hun helt intenst opptatt av det, helt vill. Når de "beiter" tusler de rundt som fornøyde melkekyr og koser seg

Jeg tror kanskje det må bli løsningen. Og det veit jeg at har fungert før. MEN det går ikke her vi bor nå. 180 cm seng som står inntil veggen på den siden jeg ligger. Sambo kan ikke være den som strekker ut hånda, da han ikke får med seg noen ting om natta også holdes jeg våken. Og å bytte side i senga - DET går ikke Tenker at jeg kan forberede meg på at når vi flytter er det aldri i senga mer. Så får hun ligge her frem til det. Jeg synes rett og slett det er for gæli å sende henne rett ut. Dessuten tror jeg at jeg må være beinhard på dette om det skal funke til og med å ha henne i egen seng. EN gang i senga og man har det gående igjen. Det er jo som Lill sier, at hun har oppdratt oss godt Og jeg er blaut som gele Hun kryper inn under huden på en lille minien min. Slemme, slemme eiere..!

Jeg er akkurat som deg! Jeg synes tanken på å pælme henne ut er helt forferdelig Greia er egentlig ikke at jeg ikke liker å ha henne der sånn fysisk. Men sand i senga og masse hår er ikke det beste vi vet, samtidig som at det kunne vært greit å venne henne til å sove på gulvet så andre kan passe henne. Nå er hun helt avhengig av senga vår. Også er hun en urolig og utrygg sjel på mange måter. Bjeffer på hver minste lille lyd hvis hun blir stengt vekke og piper leeeeeenge før hun gir seg. Og da får ikke jeg sove. Ørepropper tør jeg ikke i tilgellet noe skulle skje i heimen og jeg ikke våkner av det. Siden koma-sambo ikke får med seg en dritt..! Nei.. Shit. Er vanskelig altså. På den ene siden vil jeg ha henne ned, mens jeg på den andre synes sååå synd på henne Kunne jeg fiksa et varmelaken eller noe sånt og laget egen seng til henne, tro? Vil jo tippe noe av cluet er at hun er varmesøkende? Og saueskinn kanskje?

Jeg veit jeg har vært innom dette før, men i mellomtiden ga jeg opp. Men saken er i alle fall den at jeg ikke vil ha minien i senga lengre. Aller helst ikke på soverommet i det hele tatt, men det KAN jeg leve med til nød. Saken er at hun er ekstremt menneskekjær. Hun er som et klistremerke på meg, og det ligger jo i hennes natur. Men hva kan jeg gjøre for å venne henne av med å sove i senga mest mulig "skånsomt"? Hun er en myk sjel som virkelig opplever den store lykken av å få være nærmest mulig. Problemet mitt er at jeg deler rom og seng med mannfolket. Da vi bodde litt fra hverandre i sommer mens vi holdt på å flytte klarte jeg å venne mini til å sove i egen seng ved siden av min. Men så snart vi er i dobbeltsenga går hun på hans side og syter. Jeg våkner, ikke sambo. Jeg orker ikke høre på syting time etter time (hun gir seg ALDRI), og gir opp. I sommer strakte jeg ut armen til henne og da ble det stille, men det kan jeg ikke nå. Så. Tips? skal jeg bare pælme henne hjerterått ut? Ta det gradvis? Tenker i alle fall at når vi går kjøpt oss egen leilighet - da skal hun ikke få være i senga. Vi hater begge hundehår... Edit: Forresten så er jeg skikkelig teit oppi dette og synes synd på bikkja. Hun koser seg så åpenbart mye og jeg føler meg som en dritt når jeg ikke lar henne få ligge inntil meg under dyna

Mine får også beskjed om å droppe intimvasken. Det kan de gjøre mange andre timer i løpet av et døgn. Gah. Jeg kjenner at hundene skal ut av seng og soverom snart uansett. Alltid vært motstander av hund i senga, men har hatt mine svake øyeblikk og er nå screwed

Jobber med økonomien, men akk så lyst jeg har til å være med!!

Tralala.. Så sitter nå a marria og eter sjokolade så det tyter ut av øra. Snakk om å gjøre masteroppgaveunntak Jammen godt jeg trener hver dag. Får ta skjerpings etter helgen - da er jeg et fritt menneske! Hoho

I'll do! På FREDAG! For jeg gidder ikke mer. Så da blir det fredag. Uansett hvordan den er på det tidspunktet. Jeg har seriøst aldri hatt så mye småsår i ansiktet som i løpet av disse fem månedene. Sitter og klorer meg til blods av ren kjedsomhet Altså - stoffet VAR spennende, men det er grenser for hvor motiverende det er å lese det om og om og om igjen. Shit man - man ska'kke kimse av en mastergad skjønner jeg Og doktorgrad.. Omg! DET er imponerende å få til i grunnen.

Den masteroppgaven her kan noen ta også putte opp i... ****! Jeg har aldri vært så lei av noe noen gang i hele mitt liv. Det skal bli så forbanna digg å slå opp med denne oppgaven. Forholdet vårt har utviklet seg til å bare være frustrasjon. Vi snakker ikke samme språk, vi motarbeider hverandre og oppgaven vil meg bare vondt. Ja, den er faktisk ond. Dust... Oppgaven får en fisk -> Akkurat nå er jeg sånn her... -> Og bare... ... også litt sånn her... Haha.. Seriøst. Den smilyen med fingern i nesa ER meg.

Som jeg skulle sagt det selv

Og jeg tenker litt sånn... Det er HUNDER vi har. Det er jo egetlig helt snålt å forvente at ALLE hunder skal gå overens under enhver omstendighet uansett kjønn, rase etc. Litt satt på spissen såklart, men jeg kan ikke helt se at det er noe å bekymre seg for at man har hund(er) som en eller flere ganger har barket sammen med andre i situasjoner av ulike slag. Såfremt man ikke har ei bikkje som uprovosert angriper alt den ser er det mange nyanser rundt det å ha hund som man på en måte bare må ta høyde for og legge til rette rundt. Siden jeg veit at bikkja mi er en drage på innsiden av gjerdet vårt hjemme må jeg sørge for at hun ikke får være løs i hagen alene lengre, og at hilsing på andre hunder skjer UTENFOR gjerdet. Men bikkja fungerer utmerket som "verdensborger" allikevel.

Det er stor forskjell på å forsvare seg mot angrep og på å aktivt gå inn og starte slåsskamp. Min hund har aldri startet en slåsskamp alene. Det har alltid vært to om det. Og bare for å fortsette om min egen hund - hun har overhode ikke lett for å bli provosert. Tvert imot. Slåssing er jo siste utvei, uansett. Jeg er enig med deg i at en usikker hund sikkert slåss mer enn en som er trygg på seg selv, men for mitt vedkommende er det ikke slik jeg opplever den jeg har i hus i alle fall. Opplever ikke de få (bank i bordet) slåsskampene hun har vrt involvert i som noe som oppstår på grunn av usikkerhet. Jeg tror den beste konklusjonen på dette er som det ble nevnt over her - det er utallige grunner til at det oppstår slåsskamper. Det er helt klin umulig å generalisere slåssing som fenomen.Også er det viktig å ha tunga rett i munnen i forhold til hvilken "side" hunden man diskuterer er på. Noen kommer med eksempler der hunden har svart på angrep, andre kommer med eksempler der hunden har angrepet en annen og noen skisserer en kamp mellom to der begge er "på" hverandre. Totalt ulike situasjoner.