Maria

Kjøp av hund i Sverige vil jeg si er nærmest helt ukomplisert.

Begge mine kan bli sure på hverandre ved "reuinion". Men det har aldri vært noe som har holdt på lengre en ved første møte. Det går over i løpet av noen minutter hver gang. Men det kan like gjerne være den ene som den andre, litt avhengig av hvilken hund som kommer til hvilken leilighet etc. Chess brummer på Leja om vi ikke har vært hos min mor på en stund, og Leja vokter mat, leker etc. for Chess hvis hun kommer på besøk til oss og ikke har vært der på en stund. Nå bor vi alle sammen for tiden, så da har det ikke vært noe sånt. Men jeg regner med at situasjonen oppstår igjen nå som vi snart flytter med Leja og vi reiser hjem til mamma på besøk. Jeg korrigerer den som brummer og fjerner mat eller andre ting de kan finne på å bråke om, og ellers prøver jeg å bare være som normalt. Jeg aksepterer ikke surmuling, så om den ene ikke gir seg blir den forvist vekk fra kosestund i sofaen eller sånne ting. Som sagt går det da fort over.

Jeg har to ulike raser. Det er kun den ene rasen jeg virkelig elsker og kommer til å ha igjen helt garantert. Portis er min rase, liksom... Men lille frøken frynsemus er en fantastisk hund, så når jeg blir eldre og kanskje ikke orker portis mer - da kan det hende jeg kan ha en slik liten en igjen. Men enn så lenge er det bare portis jeg ønsker meg Forørig er de VELDIG ulike, men fungerer godt sammen. Den store er veloverveid og behersket, veldig menneskekjær og veldig lite "hund" i oppførselen Den lille er ganske spinnvilll, jakter, bjeffer, er impulsiv, er utrolig smart og blir aldri sliten. Hun er mye mer "hund" på mange måter. I hodet ditt er hun gigantisk. Men frøken portis er ikke så veldig typisk rasen sin egentlig, da. De pleier å være mer lekne og impulsive vil jeg påstå!

Oppsal, bydel Østensjø i Oslo Nære marka, nære t-banen og med alle fasiliteter tilgjengelig Tror det kan bli veldig bra!!

Og vips har vi kjøpt vår første leilighet 72 kvm å boltre seg på. Deeeet blir en overgang

Shiiiit. I løpet av 24 timer vet vi om vi er eiere av leilighet for første gang i våre liv! kalde føtter, kalde føtter!!!! Stressa!! Vil bo hos mamma for alltid. Hilsen hun på 25 med separasjonsangst!

Jeg har blitt feit (neida, men føler meg sånn) og meldt meg på Roede-kurs med min mor, som virkelig trenger de. Grei støtte for henne og fokustid for meg

Det er ikke så ofte jeg anbefaler mine raser, men jeg tror en portugisisk vannhund fra en flink oppdretter kunne passet dere ypperlig Bare å spørre om rasen dersom du finner den interessant i alle fall!

Jeg drar nuh! Skal være elev for ringsekretæren i dachseringen i dag

10 min budfrist er jo helt søkt da. Det hadde jeg ikke akseptert kjenner jeg. 30 min er ganske vanlig. Men Grattis med leiliget! Vi skal by på en leilighet på mandag. Skikkelig drømmeleilighet det også. Har familie i eiendomsbransjen og har fått en del tips og råd, men ingen budrunder er like. Så man får bare krysse fingrene

Vi er i samme situasjon som dere, Benedicte. Det ER så spennende å kjøpe noe sammen. Og vanskelig å vite hva som er strategisk smart ift budrunden!

Ingen forskjell for meg Finnes ikke bur noe sted i vårt hus. I bilen har vi bur av sikkerhetsmessige årsaker når bilen ruller og vi sitter inni den. Hudene er aldri noe sted alene i bur, ei heller i bilen.

Jeg deler Chess med min mor, og hun blir med mamma når vi eventuelt flytter lengre fra hverandre. Men enn så lenge bor hun hos begge, og det fungerer utmerket. Mini er min på papiret, men sambo betalte halve summen for henne. Dersom det skulle bli slutt blir hun nok med meg eller så ville nok svigers ha overtatt henne. Har ikke avtalt at han skal kjøpe henne ut, og tror forsåvidt han ville latt meg få henne. Han er hverken spesielt opptatt av profitt eller av hund (han liker dem, men det er jeg som ønsker meg hunder mest). Men hun er min i hjertet, så det er helt naturlig at jeg tar henne. Vi deler forøvrig på alle utgifter, både forsikring, mat og veterinær. Jeg bruker mest penger på hundene, men det er frivillige kjøp stort sett

Haha. Yrket mitt er i alle fall veldig ukjent for mange. Jeg er utdannet landskapsarkitekt forøvrig. - Nei, jeg er ikke gartner. - Nei, jeg jobber ikke med hager og sånt. - Jo, jeg er også arkitekt, men jeg tegner alt annet enn bygninger. Det er ikke en tittel jeg selv har funnet opp. - Nei, jeg har ikke en spesielt brennende interesse for å fikse eller designe hagen din, i alle fall ikke gratis. I jobben min... Haha. Mange meninger om den. Jobber i jernbaneverket forøvrig. - Nei, det er ikke min feil at toget er forsinket, og det er heller ikke meg du kan klage til om det er det. - Jeg kan ikke masse om tog. - Alle på min arbeidsplass er IKKE sta, late, vanskelige og trassige. Ingen forsøker å lage livet surt for deg med vilje Folk har ofte mange meninger om en arbeidsgiver. Tar det hverken personlig eller lar det gå inn på meg, men fniser litt av folks tilsynelatende sterke meninger om ting de tror at de kan. Det er egentlig aller mest hyggelige kommentarer å få på både yrke og jobb, men selve utdannelsen min er det mange som ikke vet hva innebærer.

BARE hyggelig

Jippi! Bra du så jeg svarte så fort Håper det løser seg! Edit! Ser det var riktig hund. Solskinnshistorie! Jeg skal sove godt i natt Takke seg til Facebook i slike tilfeller altså!

Var akkurat ei som annonserte å ha funnet denne på Facebook! Mette Malerud Nadden annonserte det på "med hjerte for hunder på rømmen, reserveløsning". Moren hennes har hunden og kan nås på 22230415 Må jo være samme hund!

Jeg signerer puddellover! Jeg er der at jeg har stått på valpeliste og sagt nei til 4 kull nå. Ikke bare fordi det jeg ville ha ikke kom, men også på grunn av en litt ubestemmelig magefølelse. Og vet du - nå som jeg er ute i fast jobb og er nyutdannet er jeg meg selv så innmari takknemlig for at jeg ikke har kjøpt ny hund. Nå skal det sies at jeg har to fra før hvorav den ene bor fast hos meg. Men den hunden jeg drømmer om har jeg sagt nei til. Og nå - nå som hverdagen er her. Nå er jeg bare så glad for å ha tid til jobben, venner, andre aktiviteter osv. Også tenker jeg, og har for første gang i livet, slått meg helt til ro med at hund aldri blir borte! Sjansen vil komme igjen og igjen. Og akkurat nå er det veldig riktig av meg å vente kjenner jeg. Jeg føler meg mer fri enn på lenge. Altså. Misforstå meg rett. Jeg elsker hunder. Jeg elsker å holde på med hund. Men jeg kan få utløp for mye selv om jeg ikke kjøper drømmevalpen akkurat nå. Jeg kan fortsatt jobbe som ringsekretær, treffe hundevenninner osv. Selv om ansvaret med å ha hunden i hus ikke er der. Og det er deilig akkurat der jeg er i livet nå! Jeg har jo hund da. Men den er det lett å få pass til, den gjør lite ut av seg og kan tas med over alt. Dessuten har jeg samboer på 5. året, så vi er to om det. Men jeg synes du skal følge magefølelsen. Er det noe som holder deg tilbake er det kanskje en grunn til det. Og tiden for å ha hund mister du ikke!

Jeg kom på en annen ting med Chess. Hun blir bare mer og mer gal etter nærkontakt. Shit altså. Hun vil helst sitte på skuldrene mine om hun hadde fått lov. Jeg kan ikke lengre sitte i sofaen uten at hun skal mose seg opp og inntil meg. Også vil hun kooooose heeeeele tiden. Hun kan bare ikke få nok kos. En ting til! Som Cita så blir hun mer og mer vokal. Strekker hun seg gaper hun og gjesper med høye hylelyder. Legger hun seg stønner hun høyt. Vil hun ha mat bjeffer hun så høyt og intenst hun kan. Hun har virkelig begynt å lage mer lyd enn før. Hun har aldri vært noen gneldrebikkje, men "snakke" - det kan hun virkelig. Jeg merker at hun hører dårligere enn før, men hun hører nok litt det hun vil høre også. Synet har jeg ikke merket noe på ennå. Hun ser fortsatt ekorn på lyktestolpene her vi bor, så det ser ut til at hun er heldig der.

Cita

Det er en pakke fra treningsforum.no Mange ulike programmer å velge mellom, men anbefales å velge en av dem der man får oppfølging.

Chess (9 år) er mer sta, hører når hun vil, stjeler mer mat, sniker seg mer opp i sofaen, er mer drage før løpetid og har fått noen få grå hår på snuten. Ellers er hun fortsatt en bompibjørn som hopper rett opp og ned, plasker i alt vann hun ser, leker meg Leja, biter i båndet på tur osv. Så det som har endret seg er egentlig bare at hun er veldig selvstendig og har VELDIG mange egne meninger Hun er fortsatt veldig sprek og ung til sinns. Leke med leker har hun aldri gjort uansett.

Signerer Ingvild på begge punkter Jeg er sammen med en fyr jeg gjerne vil gifte meg med. For meg er giftemål mer symbolsk enn noe annet, men det har forankring i min oppvekst, personlige tro og så videre. Men jeg er ikke av den oppfatning at det må skje i en bestemt rekkefølge. Jeg er i alle fall veldig innstilt på at han jeg er sammen med er en jeg vil være sammen med i lang, lang tid. Det å gifte seg ville vært en fin markering der vi begge viser hverandre hvor mye vi ønsker å holde sammen, liksom. "Mer" enn det legger jeg ikke i det. Jeg er litt der at jeg godt kan "eie" er kirkelig bryllupp også jeg. Selv om det betød noe som jeg ikke står for i forhold til kvinnesyn tidligere, kan man jo velge å følge magefølelsen og den såkalte tradisjonen, men modernisere det? Barn vil jeg forresten også ha, en eller annen gang. Vi har vært sammen i fem og et halvt år snart, og jeg er hverken klar for barn eller giftemål ennå. Men når tiden kommer for enten den ene eller den andre tingen så går jeg etter magefølelsen.

Stemmer det. Som ansatt i staten har jeg sjekket opp dette, og jeg tror faktisk vi går for DNB boliglån ung heller enn statens. Det er vel også bare mulig at den som faktisk ER ansatt låner, hvilket betyr at den andre parten må ha lån et annet sted? Mulig jeg har misforstått akkurat det, men.. Vi er i alle fall begge totalkunder i DNB, og synes kanskje derfor det er den mest gunstige løsningen også praktisk. Hos oss er det han som har egenkapital. Det blir nok en løsning der jeg eier halvparten av lånet, f.eks. 30% av boligens totale verdi. Eks. leilighet til 3 mill der han har 800.000 i egenkapital. Vi deler da lånet (2.2 mill) på to, og 1.1 mill er min del som jeg nedbetaler mens vi bor sammen. Det synes jeg er mest fair også med tanke på at jeg ikke hadde fått lån uten sambo, og at han da eier mer enn meg. Jeg får jo allikevel investert i noe - en unik mulighet for meg kontra å leie.

Jeg har ei som elsker å ha på krage (ja, hu er helt snål), og en som hater det. Beste løsning ser man an på individet