Arkan

:lol: jeg skjønner ikke hvor dere treffer alle disse menneskene. Har nesten ikke møtt på noen rare spørsmål. Noen som har spurt hva vi skulle gjøre med hundene. Men dette var ikke hundefolk og når du ser grunnene til at folk omplaserer noen ganger skjønner jeg at de kan spørre om det. Men hadde noen spurt hvordan det stod til med nutta hadde jeg nok fått hakeslepp

Det tror jeg han er veldig glad for SFX, samt at ingen av valpene skal bo hos han

Det er mannen som mater for det meste og han har helt klart utviklet strategier for å overleve med gravidgalskap Men jeg tror det er valper

kanskje hun har spist litt mye mat

Jeg satser på at legevitenskapen snart har dette på plass. Her er det tidvis mye gråt og fy så vondt det er. Tror han sliter litt med magen. Så på dagtid er det bæresjal som redder oss nå, ble jo nesten gravid igjen men store fordelen er at nå kan han hektes på papsen! Så i dag var Stankel og jeg på trening, det var godt for oss begge

ups og jeg er jo så sløv på sånt men skal se hva vi får til

Arya liker tisper best

@MonicaT jeg har babydan sin og er fornøyd med den. Her skal det helst soves på brystet til papsen for tiden. Mamsen går til nød på dagtid, men er ikke av samme kvalitet som papsen

Gratulerer! Dette var på tide kos deg masse!

Jeg sjekka dette ooo med en veterinær som er god på vaksinering. Hun var klar på at valpene ikke bør vaksineres før 12 uker. Tispa bør være forholdsvis nyvaksinert før hun parres og det gir valpene best beskyttelse. Vaksine ved 8 uker reduserer effektenav antistoffene valpene får fta tispa samt at de er så små at de i liten grad får bygget antistoffer fra vaksina.

Du må holde fokus på parring

@Pim Synes du skal ringe sykehuset som flere har sagt. De er flinke på sånne ting og kan få sjekka deg bedre hvis det er behov for det hør på kroppen din, jeg brukte litt for stor del av graviditeten på å trasse på at jeg sikkert ville bli bedre og det funker ikke. Disponer de kreftene du har på en god måte. Det vil gavne deg, baby og samfunnet best på kort og lang sikt. Jeg vet det er lettere å si enn å praktisere også

@TullBull dere må komme så jeg får fylt på valpe bulledosen

Dette var ikke rettet mot konkrete oppdrettere. Men mini bullen er en forholdsvis ny rase i Norge og med et lite antall individer. De fleste parringer enn så lenge er mellom to importer eller hvertfall en import. Det vil si at man uansett må "ut" av Norge for å få bred kunnskap om foreldre og linjer. Så bra at du ikke har truffet buller som ikke er som de skal, det betyr ikke at de ikke er der Mini bullen er en fantastisk liten hund, men det er en vanskelig rase å orientere seg i og den har mange store utfordringer den står ovenfor rasemessig. Det gjør litt vondt i bullehjertet mitt dessverre.

Ser ikke helt hvorfor det skal være spesielt trygt å kjøpe fra Norge. Du bør være veldig nøye på helsetester, ikke bare hos foreldre, men lengre bakover. De bør være DNA- testa for pll, selv om det er DNA-test for pll bør de øyenlyses for det har dukket opp katarakt bla. De bør ha testet hjerte, patella og nyrer. Samt at det ikke foreligger hudproblemer. Så bør du se på mentaliteten. Det avles i noen kombinasjoner på hunder som ikke har tryggheten og "pondusen" en bulle skal ha. Du bør også være bevisst på at noen buller kan bli maniske på enkelte ting. Bruk tid på å bli kjent med linjene.

Manisk skjønner jeg ingen ting! Alt er så mye lettere på buller med en blinkende dott

@Mud :lol: jeg kan se det for meg, han var jo ensom akkurat nå

Stakkars lille mann her som har endt opp med en overvekt av rosa smokker

Vi satser på å pakke sammen hele familien for litt kelpiegalskap viktig å starte tidlig!

Arya sjekker ut det nyeste familiemedlemmet Han hadde veldig gode tær også

Den 6. mai kom lille Jakob til verden, han fikk en litt tøff start og måtte være en stund på barneavdelingen. Jeg har aldri noen gang vært så glad som da han ble født og samtidig så redd for at det ikke skulle gå bra. Vi er så takknemlig for hvor godt vi ble tatt vare på alle sammen mens vi var på Ullevål. Jakob vant i Lotto når han ble født i Norge og han tok lykketallspotten når han ble født på Ullevål. Nå koser vi oss hjemme, enn så lenge går det veldig greit så jeg holder pusten å håper at det varer

Dette er kostnadene ved å bo i borettslag og i nærheten av lekeplassen men jeg hadde skjerma av med grinder og planter. Så tror jeg det er lettere for barna å forholde seg til at de ikke skal hilse på hunden når han er ute på plattingen. Men at det feks er lov å komme bort å hilse når dere går tur. Jeg tror nyhetene interesse også vil dale etterhvert. Forklar styreleder hvorfor du har behov for å skjerme av for da får du informert om saken uten å lage en klage. Så hadde jeg snakka generelt med foreldrene du treffer også. Foreldre snakker jo seg i mellom også så da kan de få gitt beskjed til hverandre. Jeg tror det kan være greit å prøve å ta en litt hyggelig tone i første omgang det er stort sett lettere å få den andre parten til å forstå hva som er problemet enn hvis man går rett i angrep. Ellers er dett jo litt festlig at man skal suge tak i barn som ikke nødvendigvis skjønner situasjonen, men se aldri stygt på en hund

Godt du endelig ble tatt på alvor og at det går bra nå Du får gå for en 2.0 også og få på plass hjemmefødsel da

Ikke overrasket over at hun fant de resultatene. Så en studie fra Danmark eller Sverige for flere år siden der de hadde et forsøk på at du ble fulgt av samme jordmor gjennom hele svangerskapet når du fødte på sykehuset. Du hadde også en sekundærjordmor du hadde truffet hvis fødselen viste seg å bli veldig lang etc. de gjorde mange av de samme funnene. Komplikasjoner gikk ned, det samme gjorde bruk av smertestillende. Planlagte og akutte keisersnitt gikk også ned. Så det å føle trygghet og kunne ha fått en relasjon til jordmor uansett hvor man føder ser jo ut til å ha veldig mye å si. Jeg håper litt at mannen min kan ta deler av den rollen ved at vi har snakket mye om hva som er viktig for meg og når jeg ønsker at han skal ta ansvar etc. Jeg tror fortsatt at hjemmefødsler kan være et veldig godt alternativ. I forhold til akutt situasjonene jeg viste til så er det forhold som jordmor ikke vil kunne forutse før de inntreffer og da har man 10 minutter på seg. Men sannsynligheten for at det inntreffer er jo ikke stor. Men det la seg allikevel litt i bakhodet på meg. Jeg tviler heller ikke på at vi som land har noen av verdens beste jordmødre, enten de hjelper til hjemme eller på sykehus. Vi har et system og helsepersonell med veldig bra kompetanse så det er å vinne i Lotto for en liten baby å få bli født her Kan jeg spørre hvorfor du ikke får hjemmefødsel hvis alt er bra?

Jeg veeeeenter jo på første fødsel nå. Jeg er ikke spesielt glad i sykehus og tenker at fødsel i utgangspunktet er noe som er naturlig og bør kunne gjøres andre steder som feks. hjemme. Jeg tror jeg hadde opplevd det som mer avslappende. Sier tror for jeg vet jo ikke før jeg står der, men har en mann som absolutt ikke vil ha hjemmefødsel og siden dette er første gang vet jeg jo ikke hvordan det kommer til å bli. Men noe har også endret seg for meg i det siste. Vi har vært på to kurs på Ullevål holdt av to veldig flinke forskjellige jordmødre. I noen få tilfeller skjer det ting under fødsel som man ikke kan forutse hvor babyen må ut på 10 minutter, lengre tid har man ikke. Det drilles fødeavdelingene på og gjennomfører dette de få gangene det er behov for det. Risikoen for at man vil få behov for dette er liten, og jeg pleier å være ganske hard på at man ikke skal henge seg opp i alle risikoer uten å se på sannsynligheten for at det inntreffer. Men så er det det at det bor en liten baby i magen hvor mine valg vil kunne få de største konsekvenser. Jeg er helt klar over at det vil bli mange skumle avgjørelser etter fødsel også altså. Så er det jo risikoer for at noe kan skje på et sykehus også. Men her kjenner jeg ikke statistikken godt nok. Uansett, jeg tror at det jeg ville frem til er at det man kanskje før har tenkt at er eneste alternativ ikke lengre er det nårman står der med noe som plutselig er mer dyrebart enn alt man kan forestille seg. Ønsker man allikevel hjemmefødsel og blir godkjent tror jeg det er en fantastisk opplevelse. Dette ble sikkert litt rotete, men for meg som i utgangspunktet har hatt et ønske om å føde hjemme har jeg nå plutselig blitt mer tvilende. De jordmødrene vi har vært i kontakt med på Ullevål har vært veldig koselig, de har alle et klart syn på at kroppen kan det å føde og at fødsler ike er noe medisinsk/sykelig som skal behandles. De er opptatt av god dialog og at man selv skal legge premissene for egen fødsel. Det er også helt legitimt å bytte jordmor hvis man kjenner at kjemien ikke passer. Jeg håper at jeg vil ha roen til å være hjemme så lenge som mulig når fødselen starter. På Ullevål vil du jo hvis fødselen foregår normalt bli overført til barselshotellet der du kan ha med deg partneren din hele tiden. Kjenner at det er veldig viktig for meg.