Djervekvinnen

Så fine! Klarer du å skille dem fra hverandre? Man ser det vel kanskje på det hvite. Ingenting er som en gjeng av samme rase!

Uff. Det er dette som er så grusomt med å ha hund.. En dag må man ta avgjørelser som dette. Det er helt forferdelig.. All min medfølelse! Stor klem til deg!

Det kommer an på hvilken metode du foretrekker. Jeg selv tar hunden hardt hvis den tas på fersken. En gang, og det holder. Ellers kan lyd virke bra med at du feks slår et par kaserollelokk sammen og kommer trampende inn og sier HEY! FYY. Da får hunden litt sjokk, og vil føle det hele ubehagelig og ikke fristet til å gjøre det igjen. Du vet jo hvordan hunden din er med tanke på lydfølsomhet og følsomhet for kjeft, og gå ut ifra det. Det er jo ikke snakk om å gjøre hunden livredd for resten av livet, da har man godt for langt.

Noen hunder hjelper det ikke å verken straffe, skremme eller trene til å la vær å stjele. Da må man bare holde det ryddig og sette maten høyt opp slik at hunden ikke får tak i det. Du kan selvsagt gjøre dette med det sammen og ikke tenke mer på det, men personlig ønsker jeg å kunne forlate maten på bordet i 2 minutter uten at hunden skal komme å stjele med en gang.

Takk for kommentarer! Ja enten så liker man dem, eller ikke

Ja han har munnkurv påd et første bildet. Bruker det på han ofte når hundene leker sammen, pga han er litt hardhent i bitingen, og Chanti er ikke flink å si ifra.

holder den kvaliteten som andre labb produkter gjør eller...?

For merket Labb har jeg desverre lite til overs for

Det er kun frysetørket vom, så kvaliteten er nok lik jevnt over. Ellers har Provit også dette. Kyllingfett kan kjøpes hos Vom&hundemat.

Jeg syns det er bra at hun ikke er for tung iforhold til skjelettet. Heller holde de slank når de har så korte bein, så det blir mindre å bære på.

Frystørket vom? Har selv brukt det, og det er ikke likt som V&H, men mer fett. Det må oppbløtes på forhånd og blandes i maten.

Ja det skal jeg love deg Kulere enn de fleste tror

På tide å oppdatere litt. Nitro er nå registrert Nuch og Such, så det er moro. Ellers i sommer har vi kost oss på turer og kost oss i finværet. De som leser bloggen min har nok sett disse bildene før, til dere andre- her er et knippe fra i sommer.

Nei har aldri gjort det.

Jeg skal muligens stille staffetispa til vennina mi når hu fårt bort "valpemagen" sin, men hvilken farger bruker man når man har en brindle/sort staffe?

Lyse farger er lurt. Ser for meg en beige dress bukse med jakke og sort overdel inni jakken blir pent. Hvitt går også an.

Det litt typisk at man får slike beskjeder. Har man dobber, så må man være skikkelig hard og bestemt hele tiden. Det er en dum påstand. En dobber må ha klare og kosekvente regler ja, absolutt, men det er forskjell på å være bestemt og hard. Dobbere er følsomme hunder og blir de behandlet hardt (ja og ofte urettferdig, pga misfortåelser) så vil hunden enten melde seg ut, ikke repsondere elller bli usikker. Det beste du kan gjøre med en ung hund (uansett rase) er å bygge opp et godt tillitsforhold, da har man et godt grunnlag for resten av livet. Er man for hard over lengere tid, kan man ødelegge mye.

Ja, jeg har måttet vært hard til tider, men dette er noe man må prøve å holde til det minimale. Som du beskriver så virker det som at du har et godt hundehold. Du er fornøyd, så hvorfor skal ting endres da? Hvis ikke du oppfatter det som et stort problem at hunden drar i båndet, hvorfor skal andre mase om det da?? Mine dobbere har aldri gått pent i bånd. Istedet for å være sur og grinete, rykke i bånd og kjefte hele tiden, gav jeg opp og tenkte: sånn er det bare. Ofte er det mye bedre å bare akseptere situasjonen /hundens væremåte,

At folk kommer med sine synspunkter vil det alltid være. Som ny hundeier var jeg mye mer obs på hva andre mente om meg, og tok meg nær av det folk sa. Nå har jeg mer selvtillit på mitt hundehold, og bryr meg ikke så mye om det lengere. Nå kan jeg til og med passere en hund med min utagerende dobbermann og bare ikke bry meg, istedet for å gå hjem med tårene pressende på og tenke for en mislykket hundeier jeg er tenk hva de andre tenker om meg nå.. Tror de at jeg har en aggressiv hund, SO WHAT. Min hund, mine problemer, mitt ansvar.

Forresten så har heller ikke jeg hørt noe om brødrene til din hund. Vet ikke hva de heter heller...Så flott at du er fornøyd med snuppa di Er du andre eier på henne eller?

Nei jeg har overtatt henne helt.

Ja ett cert må hunden få etter 2 års alderen. Den kan ha masse cert før den tid, men ingen championtittel før 2 års alderen når siste certet er i boks.

Så moro. Hadde vært moro å prøvd selv, men Chanti traver ikke i det hele tatt, kun passgang. vet ikke om de stryker på det, men ut ifra XO sitt innlegg, var det vel ikke så viktig hvilken gangart de brukte?

Hva er det du sier?! "Nedgradere"??

Hehe, ja fra stor til liten

Så søte! Sorte shæfere er bare så flotte!

Sukk, så herlig De er så skjønne de whippetene! Kanskje jeg skal nedgradere en gang

Arti å lese folks begrunnelser

Selv ble jeg forelsket i dobermann siden jeg så en første gang. (utseendet) For meg var ingen andre raser aktuell engang, og da ble det dobber. Snakker om å hoppe rett i det, som helt uerfaren, fersk hundeperson. Men som jeg lærte da gitt. Fikk prøvd ut nesten hele spekteret av hundesporter og aktiviteter, vi utforsket alt sammen.

Dobermann kommer alltid til å stå meg nært, og da Hera døde, følte jeg meg ikke helt ferdig med dobber. Jeg følte at selv med mye jobb og utfordringer med min forrige, så ville jeg ikke slutte nå for så å lure på om jeg egentlig gjorde et rett valg med å bytte rase. Jeg følte ikke at jeg kunne legge all min erfaring med rasen på ett individ, så derfor valgte jeg en ny dobber. Et helt annet indvid, og jeg føler nå at jeg har fått prøvd ut skikkelig det å ha dobber. Og dobermann kapittelet ender her. Det er for mye hund til det jeg egentlig trenger. Jeg vil ha en hund som passer MEG, og ikke at jeg må tilpasse meg hunden. Jeg kommer helt sikkert til å savne en dobber en gang i fremtiden, men nå vet jeg at dette er ikke hunden for meg. Egentlig litt godt å vite.

Greyhound er jo en ukjent, litt mystisk rase. Aldri sett en før, lite man har hørt om dem. Men alikevel følte man en tiltrekning mot dem. Merkelig.. Da jeg innså at greyhound var en rase jeg faktisk kunne ha tenkt meg, begynte jeg å undersøke litt mer. Jo mer jeg undersøkte, jo bedre likte jeg ideen.Da jeg møtte rasen for første gang, ble jeg så fasinert, og valget ble enkelt- Ja, jeg må prøve meg på en greyhound! Og for en opplevelse! Jeg har virkelig funnet match, og for første gang i livet har jeg fått en slags "forelskelses" følelse mot en hund Ja dere skjønner sikkert.. Jeg syns det er så skjønne, og gemyttet er så fint! De er store, energiske, men samtidig er de ikke stresset på samme måte som en dobber blir. Og det er godt! De er ikke dorske og treige, men aktive uten å kreve for mye. Man slipper å krangle med dem slik som med dobber. Jeg liker gemytter mye bedre på grey enn dobber.

Så ja som folk sikkert skjønner, så er greyhoundkapittelet mitt såvidt begynt.

Interessant lesning! takk for alle svar

og kom gjerne mer fler

Redsel og underkastelse er IKKE det samme! En som underkaster seg gir seg helt over, selv om den er redd vil den ta det som kommer uten protester. Smisking er heller ikke underkastelse, da viser hunden at den er svakere, men sier samtidig vær så snill å ikke vær slem" ergo har den fortsatt egenvilje, om man kan si det sånn. Når en hund viser tydelig redsel kan det trigge den andre hunden ennå mer, da angriperen "vet" den har overtaket. En usikker hund vil få mer "mot" :hey, den andre er jo reddere enn meg, nå skal jeg jammen ta den godt ja.

Ja det høres litt typisk Nitro ut. Smisking og vær snill med meg, men etterhvert blir han mer og mer "seg selv".

At hunder tar redde hunder hardere høres helt høl i hodet ut. (altså sier ikke at det er en feil påstand) Mine hunder har ALLTID vist mye mer forsiktighet rundt hunder som har vært tydelig redde. (type :HYYYL hvis de kommer for nært) Og prøver å dempe dem. Hadde min hund ikke vist noe hensyn til en livredd hund, og banket den opp, ja da vet jeg ikke om jeg ville hatt den mer.. Hvor vanlig er egentlig dette? At hunder banker opp redde hunder? Gjelder dette kun hunder som selv har lav selvtillit?

Norsk småfeservice har gode nettinggjerder i plast. Cintoflex heter det. De er meget holdbare og holder mine hunder inne. De har løpt inn i gjerde flere ganger og det har holdt. Noe sterkere enn det, så må du gå over på sånn metall/kennel gjerde, og det er dyrt.

Litt OT:En hund som legger seg ned og hyler underkaster seg ikke, den smisker/protesterer osv. En som underkaster seg ligger som død, uten lyd. Det ser man ofte på valper, de kaster seg ned, men lager masse lyd, og den eldre hunden gir seg ikke før valpen faktisk er stille.

Er ikke det litt situasjonsbetinget? Jeg har to eksempler, en gang Nitro skulle hilse på en malamute hann (første og siste gang for å si det sånn) Da la han seg ned og underdannet seg for han da han kom bort til han, ikke noe lyd. Da fløy malamuten på han og la seg over han, og da begynte Nitro og hyle og tisse seg ut. Jeg opplevde dette som sterk frykt. Han ble også redd denne hunden i ettertid.

Et annet eksempel var en leonberger som slet båndet og fløy da rett på Nitro som stod et stykke unna. Nitro var bundet i et tre og han prøvde å flykte unna og løp rundt treet til båndet ble så kort at han hengte seg fast og kom seg ingen vei. Leonbergeren satte tenna i baken på han, og Nitro hylte og skrek. Også dette oppfattet jeg som redsel, også muligens smerte.

Ellers når han møte hunder som han underkaset seg for, legger han seg ned, viser tenner/smiler, slikker og er veldig ivrig og pågående, Ja nesten virker mer smiskete på den måten.

Og når folk sier: en dominant hun har ikke behov for å bråke/vise seg. Hva når denne hunden møter en likesinnet? Vil de da stå å stirre hverandre i senk? Tror ikke det, Jeg tror mange må vise seg litt ekstra for å oppdrettholde"makten" hvis den blir truet. En hund som er dominant, vil jo ønske å fortsette å være det, og da sliter den når den møter en som tenker på akkurat samme måten. Eller vil begge to være like dominant, hver for seg, også sammen?

Ja, jeg er selv veldig nøye med hvem Nitro får leke med. De må tåle litt. Han er veldig grei med hunder, men han er stor og klønete og veldig ivrig. Vips så kommer det en stor labb deisende, og da er det ikke akkurat en chi som bør stå der..

Han kan snuse på små hunder i bånd, men løs er det kun medium og opp. Der er Chanti mer anvendelig, for hun tilpasser seg fint størrelsene på hundene. Hun bodde sammen med flere Dverg Pinchere og kom veldig godt overens med dem. Men hun hilser ikke i bånd, men kun løs.

Flotte bilder på hjemmesiden! Arti at du har hatt (?) hund som heter Shanti

Det er litt lettere å se an hunder på forhånd når man skal møte folk eller når man har faste lekevenner. Det jeg tenker mest på, er hunder som kommer løse plutselig på. Eller at noen hunder sliter båndet enten på treninger, passering på tur, gå forbi en hage osv. Helt uventet ut av det blå skjer det. Ofte da det blir slike situasjoner man frykter.

Jeg gikk tur med min forrige hund og jeg så en dame med en enorm rottweiler som bjeffet mot oss og dama strevde med å holde den igjen. Plutselig røk hele halsbåndet av og den kom løpende bort til oss. Det var en hannhund, og jeg hadde tispe, så det gikk bra heldigvis! (han gikk fra attac modus, til flørtemodus da han fant ut at det var en dame) Tenk hvis det hadde vært en hann jeg hadde gått tur med. Eller en liten hund.

Tanta min sin store hund filleristet en fremmed liten hund som kom løpende bort løs. Heldigvis ingen skader.

Nitro ble bitt av en hund som slet av seg båndet. (selv om han underkastet seg og hylte) Og en liten hund på trening ble drept av en hund som slet av båndet.(rent jaktinnstinkt) Det er litt slike situasjoner jeg frykter.. Mange tilfeller av drap av hunder i media, er pga løse fremmede hunder.

En liten hund kan man jo løfte opp. Men det er jo ikke det beste, men i visse situasjoner kan det være lurt. Kanskje ikke så dumt å ha de små i vesker alikevel? ?