Djervekvinnen

Jeg hadde to kelpier på rasepresentasjonen i klubben her igår. De var begge sort/tan og kjempefine! De var større enn jeg hadde trodd også. Ihvertfall den ene var stor (hanne).

Er Kelpie like krevende som dobermann?

Jeg måtte naturlig nok ta greyhound dekkenet. Bestillte 86 cm, og det passer fint til Nitro Han er rundt om 80cm rygglengde, og dekkenet henger litt ned over rumpa, men bare bra det syns jeg.

Det så ut som en trivelig tur og at hundene storkoste seg

Nei jeg ville nok heller ikke gjort det. Ihvertfall ikke over så lang tid.. Derfor måtte jeg høre om noen har erfart at noen har gjort det.

Jo nybegynner er vel det mest riktige å si Vet jo at ungdommen ikke liker å bli utelatt

Tusen takk for svar. Jeg tenkte litt slik som deg Lola, å få noen slik som deg. Men ungdom er ikke ønskelig, og egentlig ikke helt nybegynnere. Hadde et par som passet min forrige hund, og de var interessert i rasen, men ville bli kjent med den først, og da var det veldig fint for dem å passe henne. Men dette var jo bare noen timer av gangen og ei helg nå og da.

tja... med litt flere detaljer i boks så skal du ikke se bort ifra at hun kan få komme til meg, om du godtar meg da... Jeg har bestemt meg for å ikke ta ny valp til våren, men ser ikke problemet med å ha en til i hus.

Det var hyggelig å høre. Jeg kommer nok å ta kontakt hvis dette skulle bli en realitet. Som sagt er dette kun i tankefasen og det kan jo godt hende at samboer får læringeplass her i kommunen.

Noen som har erfaring med avlastningshjem for hund? Min samboer skal etter nyåret søke seg læringeplass, og hvis ikke det finns muligheter her i kommunen, (det var litt usikkert her pga de hadde en annen lærling for tiden) så må han ut av kommunen. Det er snakk om 1 år og da snakket vi så smått om det hadde gått an å fått noen til å ha Chanti den tiden. Jeg syns personlig det blir mye å ha 2 hunder alene, spesiellt når Chanti er litt krevende og det går litt opp og ned med min motivasjon og humør. Nå er det ingen problem siden vi er to, og min samboer trener henne en god del selv.

Finns det noen som vil passe hund over lengere perioder? Noen som har erfaring med det? Skal man da sørge for mat og veterinærutgifter i den tiden hunden passes?

Jeg ser for meg at det kan passe for noen som har lyst på hund, men som vil prøve litt først eller ha en turkamerat i perioder.

Er det negativt for hunden? Som sagt, er dette kun i tankefasen, og jeg vet ikke hva som er vanlig å gjøre? Har ikke lyst å omplassere henne. Har heller ikke lyst å gjøre det værre for henne å sende henne hit og dit.

Muckboots er vel de varmeste jeg har av fottøy. Men de er tunge å gå i, så ikke så bra på lengere turer, og så er de glatte om vinteren.

Som nød, brukte jeg bæsjepose som jeg knøt på. Det holdt en god stund. Evnt. en vanlig pose å teipe på.

http://www.dinmat.no...aker/Marmorkake

Det er marmorkake, en annen type kake enn brownies. Men god er den også

Så søt! Moro at dere får til treningen Litt arti at de ørene står opp av seg selv, når de er så store

Æsj, fant ikke de i farta. Men fant en oppskrift på tysk

http://www.23hq.com/baumgarf/photo/2215240

http://www.kochbar.de/rezept/291285/Marmor-Brownies.html

Kanskje google translate kan hjelpe litt Skal si ifra så fort jeg kommer over oppskriften. Må nok lete i kjelleren.

Jeg må lete i Allers/hjemmet/norsk ukeblad - heftene jeg har stjelt hos mamma

Selvsagt, jeg ville ikke presset hunden min til ting den ikke syns var moro. Det er ikke snilt å dra med seg bikkja på høyfjellet på ski i mange timer, når man ser hunden overhodet ikke trives. Eller trene lydighet hvis hunden ikke er glad i verken godbiter eller lek og syns det hele er bare helt bortkastet.

Men tror nok de fleste velger seg raser som passer til sine interesser. De som vil til topps i lydighet får seg ikke mynde. Eller en chihuahua hvis de er aktive friluftsfolk som elsker å ligge 2 uker i telt om vintern på fjellet.

Noen igjen får seg raser som gjør at de utforsker de ulike hundesportene som er pga allsidighet.

Min forrige hund var fryktaggressiv mot folk. Hun kunne plutselig bare kaste seg imot og bjeffe mot fremmede vi gikk forbi på gata , eller når vi møtte folk som ville snakke med oss, kunne hun utagrere mot dem. Aldri glefs eller biting, kun bust og bjeff, noen ganger knurring. Også når vi hadde besøk av noen slektinger kunne hun også bjeffe. Det skjedd sånn plutselig så folk skvatt jo og ble litt satt ut. Det var et slit, og jeg måtte alltid passe på henne og si ifra til nesten alle man møtte om at hun kunne være usikker, så overse henne, la ho komme til dere. En evig repetisjon ble det, og jeg stolte aldri på henne. Det var ikke alle som hun utagerte mot, mest eldre menn med grått hår. Og menn som virket store og selvsikre. Noen ganger reagerte hun ikke i det hele tatt på folk. Hun var værst rundt innbildt svangerskaps perioden.

Så jeg var veldig obs på dette, lot henne ikke føle seg presset (hun var alltid mye bedre løs), sa tydelig ifra at folk måtte ikke henvende seg til henne, men la henne ta kontakt med dem, hvis hun ville.

Hun ble aldri bra av dette, noe værre med årene. Måtte bare akseptere at slik var ho. Det frister lite til å ha en sånn hund igjen. Mine to nå er så sosiale og det er så godt å slippe å bekymre meg for folk!

Men, det kan være lurt å få litt hjelp ja. Få satt opp et treningsprogram og se om det hjelper. Gi hunden kun positive opplevelser med folk. Vær veldig obs. (kanskje spes. på barn også) Ikke tving på kontakt, henne ha hunden i et annet rom ved besøk, eller ikke ta hunden med på steder med mye folk og styr.

Jeg tror at jeg kunne ha strukket meg ganske langt, hvis motiavasjonen er der da. Jeg tenker ikke så mye på hundens begrensninger, og egentlig får jeg bare mer lyst å lykkes med en "uvanlig" type hund, som feks med Nitro. Men nå er motivasjonen veldig lav, og boforholdene gjør ikke det enklere. Kunne ikke tenkt meg å flytte pga hundeaktivitet, så så langt hadde jeg ikke kunne strukket meg.

Hadde jeg hatt motivasjonen der og mulighetene, ville jeg trent Nitro opp til godkjent søkshund og tatt LP1. kanskje rundering også. Chanti trent mer i lydighet. Dette ville jeg nok jobbet endel med hvis muligheten var der.

Er det marmor brownies? det er en blanding av lys og mørk kake og så får det fint mønster. Kjempegod og lett å lage.

Nitro går pent i bånd, men det blir mer rykk og napp i flexi, men det blir det også med vanlig langtau. Så det er ikke det mest idelle båndet, men kjekt til tider når langtauet blir upraktiskt. Men poenget er at han går ikke dårlig i alle bånd pga flexien.

Så flott å høre! Er jo bare helt supert at de nye eierne får henne til. Takk for oppdateringen.

På en svenske kontrakt jeg fikk en gang, så var det beskrevet ganske detaljert om tilbakebetlaing ved tilbakelevering.

Tror det var omtrent slik:

* Tilbakelevering ved allergi; I 3 måneder etter kjøpet kan kjøper levere hunden tilbake ved allergi som gjør det umulig å ha hunden. Allergien skal bekreftes av legeattest. Ved tilbakelevering innen 14 dager, tilbakebetales 80 % av kjøpesummen, ellers 60 % i inntil 3 måneder.

* Tilbakelevering av andre årsaker; Innen 14 dager, tilbakebetales 80 % av kjøpesummen. Skjer tilbake-leveringen etter 14 dager, men før 3 måneder, tilbakebetales 60 %. Mellom 3 måneder og 1 år, tilbakebetales 40 %. Etter 1 år, men før 2 år, tilbakebetales 10 %. Etter 2 år etter kjøpet, tilbakebetales ingenting.

Hva syns du om dette? I mine ører syns jeg ikke det hørtes så ille ut.. Men nå vet jeg jo ikke hva som er vanlig da, bortsett fra at det kan være ganske forskjellig

Og Debbie, det hørtes ut som en utspekulert oppdretter.. Ikke bra.

Uff det er ikke moro å ikke vite hva som er galt. Her har jeg også litt halting på Nitro. Men i hans tilfelle kommer haltingen ETTER aktivitet, og ikke hver gang heller. Har vært sånn av og på i noen mnd. Det er på ene frambeinet, og jeg klarer ikke å fremkalle noe smerter selv ved å strekke, klemme på fot, skulder og tær/klør. Usikker på hva det kan være, så må nok få han sjekket hos vetten med rønken kanskje. Tror ikke det er ocd, virker ikke sånn på forklaringen på sykdommen.

Min forrige hund var halt etter aktivitet lenge, ble bare værre og værre, og det var korsbåndet som var røket. Men når det er snakk om frambein, blir jeg mer usikker på hva halthet kan være grunn for.

Kjempebra! Gratulerer så mye! Ikke værst for en så ung hund

Flexi er en smart oppfinnelse. jeg syns det fungerer veldig bra, men bruker det ikke daglig. Jeg kan skjønne folks sinne over de med manglende kontroll, men for oss som bruker den fornuftig og orntlig, er det et bra bånd. Enklere enn langline i mange tilfeller. Og så supert å stå i døra og slippe hunden på do i hagen med

Takk for svar. Det var interessant å lese.

Men hva med allergi? Kan man som oppdretter be/anbefale valpekjøperne om å ta allergitest før valpen? Har selv ikke hørt om det, så det er bare en tanke. For jeg tenker at som oppdretter vil man jo ha en viss sikkerhet for at valpene får det bra og stabilt i starten, og unngå at valpen i sin sårbare periode bli sendt hit og dit. Noen igjen vil nok bruke allergi som unnskyldning når de er lei, og så sender de en hund de i værste fall har "ødelagt" tilbake, som da vil gi oppdretter mye merarbeid. Å da skal betale tilbake masse penger er litt synd i en slik situasjon.?

At folk blir allergisk er jo trist uansett, men det er jo en liten sak å finne ut av dette på forhånd. Hvis de skulle vise seg å bli allergisk selv med å ha testet seg, ja da ville jeg nok gitt pengene igjen. Jeg syns valpekjøpere må vise ansvar de også, ikke bare oppdretter. At valpekjøpere bestemmer seg 6 mnd etter valpekjøp at de vil flytte og da blir valpen iveien, eller at de ikke får tid til den, det syns ikke jeg at oppdretter skal "lide" for. Men det er vel det at hvis man betaler så er man sikret å få hunden tilbake til seg?

Jeg har hørt hos alle oppdretterne at de ønsker hunden tilbake til seg hvis vi ikke kan ha den mer. Tror også det står i en av kontraktene (ikke sikker). Men d står ingenting om tilbakebetaling.

Du sier forbedre et system, hva syns du ikke fungerer?

Sukk, som tatt fra en scene i en alvedrøm. Nydelig hest!