Sanne

Ja er først siste mnd han virkelig har begynt å legge seg i sela altså, tidligere har han vært mer som Banzai, bare lett trekking helt uten å jobbe! Men nå jobber han skikkelig og trekker hardt hele veien. Men du har et godt poeng og det er jo litt derfor jeg spurte også, fordi jeg har ikke peiling og har tross alt aldri hatt en hund som er i nærheten av å legge seg så ekstremt i sela som han gjør, og i tillegg hele turen Og det er lange gåturer jeg tenker på der vi går minimum 2 timer, varierende om det er toppturer, terreng eller bare skogsstier mange dager i uka. De andre har kunnet ha på seg seler som ikke nødvendigvis har passet perfekt, men med han lille maskinen her trengs det ordentlige saker. Og jeg kan se for meg det på sikt blir sykling/ski o.l med yngstemann forøvrig (og da blir jo sikkert Banzai med også), for han elsker all form for løping og trekking, men foreløpig har vi ikke noe sted å lagre sånt, så vi må vente til vi flytter ut av sentrum og til et sted med bod Kennel halvnomen jeg har er fra Troll faktisk, den var til første hunden min. Han var med, prøvde og fikk beskjed om at den satt som et skudd fra trollfolka, men den var faktisk for stor altså, presset i buken på hunden og han syntes den var ubehagelig. Jeg slenger inn et par bilder av den på Ori litt senere, så får vi se hva dere tenker. Om den ikke sitter noe særlig, så rusler vi bortom Troll Takk for innspill!

Jepp, jeg har en lang liste med favorittnavn. Hanner: Ole Brumm. Det var noe vi vurderte til Banzai. Tiifu. Jeg ville at Ori skulle hete det, men så var jeg dum nok til å nevne Ori som alternativ og dermed var det ingen vei tilbake, samboer låste seg helt på det Mohatu og Ahadi. jeg vil også ha en Hakuna og en Matata! Rafiki er definitivt på lista Neida, jeg er ikke løvenes konge/disney-fan Tisper: Sara. Mitt absolutte favorittnavn, men samboer vil ikke ha tisper Raishan. Navn jeg har krysset av måha-lista: Shensi, Banzai og Nuka. Men nå skal Banzai og Ori bli haugamle, så forhåpentligvis får jeg ikke brukt brorparten av navnene!

Er litt det jeg også tenker, han virker til å fungere ok med den liksom. Neida, ikke noe hast for min del sånn sett Takk for innspill og godt poeng! Han er ca 40 cm høy Vi har faktisk en Kennel halvnome-sele da, fra en tidligere hund! Jeg bare synes den virker bittelitt for lang til han, men jeg tror hakket mindre (xs) blir for lite igjen. Jeg får teste den litt på han og evt slenge inn noen bilder av den også litt senere For hadde jo vært perfekt om den duger til han, da er jo problemet ute av verden

Ori er rett over året nå og trekker som ville h*****e i sele, men vil det være dumt å satse på en ordentlig trekksele før han er skikkelig utvokst? For antar jo han vil legge seg ut en del det neste året. Per nå er han en tynn og beinete unghund Aldri hatt en hund som jobber så hardt på tur, så føler utstyret må på plass snart egentlig? Helt ny verden, da jeg aldri har hatt så trekkelysten hund før, så skikkelig trekkseler har aldri vært et behov. Per nå har han denne (egentlig Banzai sin, som har dypere bryst og som generelt er mye kraftigere. Men han hater den, så den kan ikke brukes på han).. Duger den i noen mnd til tror dere? Ingen hvesing, hosting etc og han virker ikke å synes den er ubehagelig i det hele tatt så snart vi kommer oss ut. Innendørs er alle seler hat, som også er grunnen til at han ser ut som en krakk på innebildene Edit: Er snakk om gåturer i skogen forøvrig, ikke trekking på ski, sykling etc.

Gutta her er crazy glad i vinter og kulde! Spesielt Banzai elsker når temperaturen kryper nedover, så å fryse er vel ikke akkurat noe tema her i heimen Og når begge i tillegg avskyr klær, så blir det ikke mye påkledning altså. men er det ekstremkulde så får de på seg potesokker og evt en genser. Jeg tenker med disse to at hvis jeg fryser, så er det på tide å kle på dem. Med andre ord må det bli ganske kaldt før de får på seg noe Jeg har hatt frossenpinn også og hun var tettpakket med klær halve året

Jeg har en hund (Banzai) som ikke rører noe uten å få tillatelse og han har ikke blitt hverken 'tydelig' dressert eller er kørka (litt dum er han, men han har matvett) Han er ikke trent på det at all faktisk, annet enn en gang for 2 år siden, da det falt noe på gulvet han absolutt ikke skulle ha og jeg sa 'ey!'. Etter det kan hva som helst ligge framme. Og han er ikke en veldressert hund, han går på bord, drar i bånd, hører etter litt når det passer han etc. Den ene gangen Banzai faktisk har tatt noe uten tillatelse så var det selvfølgelig noe som var farlig for han, så det endte i veterinærbesøk, væskebehandling, medisiner og spesialfôr i 30 dager. Med andre ord, selv om det ikke faller sønnen naturlig å vente, så lærer jeg han kommandoen "vent" Forøvrig ikke fornærma, ser ikke helt hva man kan bli fornærma av i innlegget

Han er veldig skjønn haha, så herlig Og veldig fascinerende

Vofsetrolla mine er vanvittig fornøyd med dralekene. Det er jeg også forsåvidt, for lekene har overlevd galskapen over her, Banzai er en ekstrem lekemakulator Han klarer å ødelegge alle leker vi kjøper, samme om han bare får ha de til kamping, så det sier sitt om intensiteten hans! Men foreløpig har disse holdt. Jeg er imponert! Var litt komisk første møte med leken for Banzai sin del da... Han elsker jo alt og alle. Alt fra biller til mennesker og er en skikkelig fred og kjærlighet-hund... Så han visste ikke helt hva han skulle ta seg til, ergo begynte han bare å pusse og vaske den Jeg måtte jobbe skikkelig for å få han til å skjønne at det var en leke... Han oppførte se som om det var noe levende Han er ikke den skarpeste kniven i skuffen

Shensi (lundehund) var lik som snusmumrikk sin; superstødig og trygg hund i alle settinger utenom hvis jeg var borte. Ingen andre var bra nok, og hun hadde heftig sep.angst. Det var rett og slett verdens undergang å være adskilt fra meg.. Hun aksepterte at kun samboer eller et vennepar var her uten meg da, men ikke noe hurramegrundt nei Bamse (bichon frise) tålte uten problemer å være alene hele livet, samme om han var alene eller med andre hunder Han fikk alltid en liten fase med angst rett etter vi hadde flyttet, men gikk over på noen uker. Ulrik (lundehund) tålte også å være alene, men var tryggest om Bamse var der. Raja (blanding riesen/vorsteh) hadde ekstrem sep.angst når hun kom til oss som voksen omplasseringshund og ble helt nevrotisk av å være alene. Banzai (blundehund) er helt fin på å være alene hvor som helst og når som helst, men han kan bjeffe om kun Ori blir tatt med, for han vil jo helst være med på moro. Varer dog ikke lenge. Han var alenehund 8 mnd etter å ha bodd med annen hund helt siden han kom til oss, men gikk fremdeles bra å være alene. Det skjer sjelden at han er alene mer enn noen minutter da, sist var i mai Ori (sønn av Banzai) takler ikke å være alene og det hjelper ikke med Banzai heller. Så vi tar det bare rolig på den fronten. Der er det forøvrig ingen negative hendelser og heller ikke foreldre med sep.angt, men han selv er generelt en nervøs fyr da. Og en del lundehunder sliter jo med sep.angst, så det stammer vel fra der uansett. Jeg tror det vil gå seg til med han på sikt, han må bare bli litt mer moden Hvertfall er han veldig ulik sep.angst hunden jeg har hatt, hun tålte ikke å bli utestengt fra et rom engang, men det gjør heldigvis han. Så nei, jeg har aldri opplevd at det er lettere for hunder om de er flere. De som har sep.angst trenger/trengte oss folka

Jaa, godguttene Du btw, vi må komme oss på tur med trioen snart Ori savner onkel Goliat

Jepp, spesielt siden vi bor i sentrum, så det koker med folk på alle kanter til alle døgnets tider... Det er ikke så lett alltid Jo, det kan kanskje ha en sammenheng? Jaa Han er helt vidunderlig og skikkelig kosehund som gjerne ligger i fanget i timesvis om man lar han Lille bebisen min

Takk dere @Rocket Nei det er nok heller tvilsomt, for han har bare fått ned en testikkel I tillegg til at han har ganske mye frykter når det kommer til folk. Kun utendørs da, inne er han den mest sosiale hunden som finnes og ønsker alle velkommen Ellers er han veldig medgjørlig, enkel og vanvittig trivelig, så det er veldig synd egentlig. @giggi De er skikkelig kjekke og trivelige gutter å henge med Banzai er litt intens til tider da, i all sin lykke og voldsomme utdeling av kos Han er bare blid da, til alt og alle og snill inn til margen, så det er egentlig greit at han er litt gal

Siden sist har han her rundet året! 29 oktober hadde han bursdag Vanskelig å få bilde av begge gutta sammen, for Ori må følge med på alt som skjer rundt, så han holder ikke hodet rolig et eneste sekund Men de er nå fine da, selv om bildene blir så som så Bassetrollet klarer sitte rolig, så der blir det fine bilder i det minste

Vi har 2 hunder og 3 katter per nå. Går veldig fint, kattene våre har vokst opp med hunder og vet ikke av noe annet egentlig Yngstehunden vår er en liten terrorist da, han elsker å jage kattene... Rundet ett år, men fremdeles ikke gitt seg. Hun ene bryr seg ikke overhodet, bare snur seg og labber til han over nesa. De to andre løper unna, men ikke typ redd, bare hopper opp i høyden liksom. Vi stopper han naturligvis, men av og til flyr han avgårde før vi rekker reagere. Han er bare snill og vil jo bare leke naturligvis, men ingen av dem vil leke med han når han inviterer på den måten På tross av dette så har de null problemer med hverandre. Kattene gnir seg inntil han, legger seg ved han etc uten problemer Eldstehunden vår og ene katta er bestevenner. De sover sammen, leker og koser hele tiden Sånn her ligger de hele tiden. Aske steller med Banzai Shensi hadde også helt ekstremt god kjemi med katter. Vi har vært fosterhjem til en hel drøss med kattunger og alle ble tatt imot med åpne labber Så ja, egentlig bare gode erfaringer her. Selv med han ene som ikke var spesielt fan av katter gikk det helt fint! De kom fram til en løsning som fungerte for alle parter helt på egenhånd

Nei, ikke nødvendigvis. Yngste hunden vår var så redd for å bli forlatt når han var liten at bare han mistet oss av syne, så satt han i et hylekor uten like. Jeg snakker i løpet av brøkdelen av et sekund. Vi hadde ingen mulige ruter inn til å få han til å forstå at det er greit å være alene, fordi vi rakk ikke snu ryggen til omtrent før han flippa. Så vi la det på hylla, lot han ha folk rundt seg 24/7. Første månedene var han klistret til oss hele tiden. Du sier de ikke lærer noe av det? Nå bikker han snart året og vi har kommet dit at han uten problemer tåler at vi går i dusj/er i et annet rom, feks når vi lager middag eller sånt. Så han har jo helt tydelig lært at man overlever alene, selv om han alltid har fått fulgt etter. Fordi vi ga han tid til å vise oss at det føltes trygt nok. Han er nok fremdeles ikke helt der at vi kan gå fra han over lengre tid, men vi skal så smått starte prosessen med å være litt alene, bare for å se hvordan ståa er. Men jeg er ganske sikker på at vi dodget sep.angst-kula med å gjøre det på denne måten. Med faren har jeg samme erfaring som Siri. Han var 9 mnd første gang han var alene (hadde ikke vært behov for å ha han alene før det) og da gikk vi direkte fra 0-20 minutter. Neste gang han var alene så kunne vi være borte i 2 timer. Så 4. Det siste året har han vært alene en gang, og det på fremmed sted. Gikk helt fint det. <- dette er bonusen av å la hunden avgjøre når den er klar for å være alene. Da er det plutselig ikke et problem overhodet. Er det luksus at vi kan la hunden få så mye tid? Definitivt. Og jeg har tidligere måttet skynde på prosessen før hunden var klar nok, noe som igjen førte til alvorlig sep.angst og hypertilknytning til meg. Da brukte vi metodene som er beskrevet av blant annet deg. Følgene var at jeg i fire år hadde en hund klistret til meg døgnet rundt. Og med klistret mener jeg at hun var limt til siden min til enhver tid, ute som inne. En hund som stort sett ignorerte alle andre, levde og åndet for meg. Uten meg hadde hun det ikke godt rett og slett. Ergo satte jeg livet på pause, dro ikke på ferie og ellers hadde jeg henne med meg hvor enn jeg dro. Og kunne hun ikke være med, så ble jeg hjemme. Det er verst tenkelige utfall av å gå for fort fram, men fremdeles et mulig utfall. Hun hadde ingen tegn på sep.angst før den perioden da hun måtte være alene for lenge. Før det kunne hun være alene 4 timer uten problemer.

Han her kort og greit Han er altså et funn av en hund. Eksteriørt er han hundre prosent perfekt. Akkurat passe liten, men ikke for liten. Tar seg lett frem i terrenget, har et tempo og en spenst som til tider er både stressende og potensielt farlig hvis han får innfall om å komme seg opp noe sted, eller bare hive seg utfor stup og kanter Men generelt bare det at han er såpass sunt konstruert, naturlig muskelsatt og tåler en støyt. Han har ingen diller, det finnes ikke et eneste negativt trekk ved han. Han elsker folk, går overens med alt av hunder (og de som ikke liker han/prøver å yppe til bråk blir bare ignorert og/eller oppfordret til lek), er alltid lykkelig og fornøyd, har en energi ut av en annen verden og er skikkelig vill og gal. Går aldri tom. Inne er han også full i energi, men han gjør aldri noe galt, så han får styre rundt og holde seg opptatt med ting som han vil. Men allikevel med en avknapp som fungerer perfekt når den må. Feks når mamma døde tidligere i år og jeg gikk fullstendig i oppløsning, da var han der med gode klemmer, nærhet og null forventninger til noe som helst. Ja, han er bare ganske enestående egentlig

Verdens aller beste Basselusk fyller 3 år i dag Fatter ikke helt når det skjedde, men her er han altså, 3 år gammel og skal sikkert egentlig være voksen nå Han har nok landet litt, men lever fremdeles veldig opp til kallenavnet Monkey! Fikk løpe av seg litt steam i hundeparken i dag! Beklager veldig store mobilbilder Grusomt kjedelig med bilder altså, han vil bare løpe! Sønnen er mer tålmodig og litt mer mottakelig for beskjeder Men det går greit hvis han kan gjøre favoritt-trikset sitt Vanvittig vakker bursdagsgutt!

Så uendelig trist Vakre Hottie! Mange klemmer fra hele gjengen her

Takk Det var ganske brutalt Jaa, de er to vidunderlige hunder

Wow! Lenge siden sist oppdatering. Går fint med begge hundene. Ori er relativt skeptisk til mennesker utendørs, så vi jobber med det, men innendørs er han ikke redd noen, der er han om mulig enda gladere i folk enn pappan sin Ellers har han bare fått ned en testikkel og siden han er 9 mnd straks, så antar jeg at den ikke kommer til å dukke opp. Men utenom de to tingene har han vokst seg til å bli en herlig, lykkelig liten enkel sak Han er unghund med alt det innebærer da, så han er en håndfull til tider, men brorparten av tiden er han bare sjarmtroll og god! Pappan er det store forbildet fremdeles, så der Banzai er finner man også Ori. Banzai blir 3 år snart nå, og det skinner vel noe voksen atferd imellom av og til Han er som alltid bare herlig energisk og enkel Bilder fra siste månedene Noen av bildene er litt store... Men det går vel greit Er ganske flotte, de gutta mine! Banzai vil egentlig bare fortsette turen og klarer ikke forstå at man kan ta seg tid til lek Der er han så vanvittig sær, er vi i skogen så skal man gå! Mens Goliat og Ori gjerne tar seg tid til lek, så ser Banzai bare ut som en sur gammel gubbe! Men de er jaggu meg fine da! Lykketrollet mitt

Ånei Sender over tonnevis med klemmer Si ifra hvis vi kan hjelpe på noe vis

Her får eldste to måltider, med ca 12 timers mellomrom. Yngste spiser litt når det passer han, så der fyller vi bare skåla på morgenen, og så er den som regel tom til neste dag (Greit med Banzai som skjønner forskjell på sitt og andres, for han rører det ikke, selv ikke når vi er ute av stua/sover). Spesielt eldste ville nok spydd om han bare fikk ett måltid

I dag var det playdate med nevø/søskenbarn Tore Er ikke helt tamme, de gutta mine Tore er bare noen dager eldre, men ganske mye større enn Ori Avkom etter søstra til Banzai!

Ånei