Sanne

Haha ja det er helt utrolig. Det har for meg vært sånn i 10 år. Folk stopper til og med bilen for å spørre om rase, evt stopper fordi de husker lundehund fra barndommen sin etc. Husker første gang en bil stoppet og folk hoppet ut, og jeg kjente panikken steg, for hva ville de. Så var det bare lille lundevalpen de ville hilse på Det er veldig koselig! I sommer ble vi tatt bilde av ikke mindre enn 5 ganger Enkelte stopper oss og spør om de kan få ta bilde, andre bare knipser ivei Til og med på dyreklinikken, når vi egentlig skal inn til behandling blir vi stoppet og utspurt om rasen, lynne, om de er vanskelige i hverdagen, hvor man kan få tak i en sånn en osv. Folk løfter opp Shensi som den største selvfølge Godt hun elsker folk! Men jeg blir selvfølgelig veldig stolt da, at en liten vofs kan forårsake sånn oppstandelse er jo helt utrolig. Jeg vet jo hun er vakker og god, men det er det tydeligvis veldig mange andre som mener også

Han er så skjønn Lundisvalper altså, noe av det herligste som finnes. Vær forberedt på at folk som vil hilse ikke avtar når han blir voksen. Man er menneskemagnet når man går med lundis rett og slett. Hver eneste tur jeg er på med Shensi så er det enten folk som kommenterer, eller stopper oss Shensi har raptuser enda hun, snart 5 år gammel

Aaw Jeg skjønner følelsen! Men for en hund i den alderen ville jeg nok stresset veldig lite De lever veldig fint med det når man finner riktig medisindose. Nå ble det jo avkreftet hos Shensi, siden hun plutselig gikk for lavt i verdier og omtrent gikk over i Addison, det motsatte av cushing. Men jeg har lest meg opp veldig på sykdommen, og kan med trygghet si at de aller fleste jeg har kommet over som har fått det på hund over 10 år (over 8 faktisk), har fremdeles hatt hunden i flere gode år Hvilken medisin begynner hun på?

Veldig sant! Det er bare veldig viktig for meg å vise tankegangen min, for jeg vet jo at det er x antall mennesker som engasjerer seg i henne, noe jeg setter umåtelig pris på. Samtidig som jeg føler jeg må få fram at hun ikke har det fælt hele tiden, for det har hun ikke, så langt derifra. Men når det er ille, da er det ille... Hun er veldig tapper, lille godjenta Og takk

Herlig! Og all ære til deg som tok han med hjem

Og allerede har hun det veldig mye bedre Konstant sulten og på evig matjakt (kortison), ingen tegn til veldige magesmerter. Jeg antar hun har vondt fremdeles altså, men ikke noe jeg klarer å lese på henne. Eneste jeg kan se det på, er at hun blir raskere sliten/ser trøtt ut i øynene. Men sett bort i fra det, så er hun tilbake igjen! Hun vil med på tur, bjeffer, fotfølger, klovner seg osv. Gode gamle Shensi med andre ord! Jeg bare håper man kan finne en løsning på den magen hennes, hva som gjør at hun får irritasjoner/betennelser etc. __ Over til noe helt annet! Jeg ser og antar veldig mange tenker hvordan livskvalitet hun har. Og jeg forstår det! Det er til enhver tid i tankene våre, bare sånn at ingen tror vi lar henne gå rundt i konstant elendighet Ja hun har hatt sin dose sykdom og dritt siste året, ja i veldig mange hjem hadde hun vært avlivet for flere mnd siden, nei hun har ikke hatt noe særlig til hundeliv det siste året, nei hun har ikke hatt det bra 80 prosent av tiden engang. Men! Og dette er viktig! Hun er en usedvanlig lykkelig hund. Ikke sånn "hunder er lykkelige og logrende til siste slutt", men virkelig genuint og gjennomført til enhver tid lykkelig. Hun er alltid glad. Selv i den perioden der hun trakk seg unna oss, så vi glede i henne. Ikke nok i Shensimål, men det var der fremdeles, det lille glimtet i øyet som hun alltid har hatt. Og jeg vet en død hund ikke lider, men en levende Shensi har det så veldig mye bedre. Hun elsker livet, hver eneste dag er fantastisk for henne. Hun våkner opp med et smil, en logrende hale og enorme mengder kjærlighet og lykke hun sprer rundt seg. Om Shensi var menneske så hadde hun vært et sånn type menneske som fant noe positivt i absolutt alt, samme hvor mye motgang hun hadde fått. Det er ikke bare for vår del at vi fortsetter. Det er for hennes del også, fordi jeg vet hvordan hun er. Å skulle sette den sprøyta på en hund som synes alt er en lek, som til og med synes veterinærklinikken er den fineste plassen på jord, selv om hun har hatt mye ubehag der, allikevel hyler hun i fortvilelse om det tar mer enn 2 minutter før vi kommer inn til behandling fordi hun helt seriøst vil inn på behandlingsrommet, som logrer av seg kroppen for veterinæren sin, som alle kommenterer at er så god, snill og alltid glad. Hvordan setter man den sprøyta på en sånn hund? Når man vet at det er snakk om tid før man finner en løsning på det hormonelle problemet, når vi har noe som roer magen på få dager (kortison i krise og antepsin forebyggende) og hun kan leve et langt godt liv og få være den lille lykkepilla hun har vært fra dag en. Eller så blir ting verre med magen og hun må få slippe. Men vil jeg virkelig avlive henne før jeg ser at ting blir verre? Det er fornuftig å være føre var, men ikke på noe sånt... Jeg vet ikke... Jeg vil bare ikke angre på en så endelig avgjørelse, fordi jeg får ikke sjansen til å endre det. Jeg har allerede tatt en slik avgjørelse, som jeg fem år etter angrer veldig på. Det er en veldig vond følelse å sitte med, å føle at man har avlivet sin aller beste venn, og så var det kanskje mer som kunne blitt gjort, kanskje hadde ikke hunden det så ille som man selv syntes det så ut til. For hva vet vel jeg om hvor ille Shensi synes det er? Det jeg ser er en hund som har plagdes med sykdom siste året, men som fremdeles er lykkelig og elsker livet til det fulle. Nei, Shensi skal bli gammel og grå, det må hun! Hun skal jo være læremester for lille Banzai også. Ingen bedre læremester en den ultimate livsnyter vel Bare se på det lille, vakre, frekke oppsynet hennes Edit: Herlighet, ble bok det

Åh så skjønn da!

Shensi hadde kraftig irritasjon i mage/tarm stakkar Vi venter svar på en prøve og så er det kontroll om 1 uke, så får vi se hva som skjer videre med lillesnuppa! Dette er jo heldigvis mer enn mulig å gjøre bedre for henne, men så er det dette med at hun sliter ofte med magen da, så vi får se hva vi finner ut fram til kontroll. Hun var helt ellevill og lykkelig når hun kom hjem fra klinikken da, det var godt å se! Hun fikk forøvrig være bak disken på klinikken, så hun skal slippe å bli så stresset av å stå der i bur alene Fine folka

Ja sant.. Men åh så fælt og kjipt Japp... Og det skrev jeg i to poster. Kanskje det var noe uklart i det lange innlegget, men det er lite aktuelt at hun går rundt sånn mye lengre ja Er så kjipt Hun er inne nå. skal hente henne halv 3, så får vi se hva de finner ut av med magen hennes.. Håper på det beste

Ja helt enig Jeg håper så inderlig de finner utav noe, for jeg klarer ikke se henne syk stort lengre

Ja, det er så kjipt... Lille vennen Kaldt er det også! Så hun er ikke videre imponert, lille frossenpinnen

Det er liksom ikke måte på med Shensi, som hun skal plages :/ Løpetiden gled forbi uten større endringer og vi valgte sette implantat. Ingen negative virkninger av den så langt, er et par uker siden nå Hun blir nok kastrert på sikt altså, men vi får nå se åssen dette funker nå. Men hun sliter sånn med magen stakkar... Hun har jo gjort det av og på i flere år, litt sånn lignende kolikksmerter. Hun får alltid veldig vondt i magen om det går for lang tid mellom måltidene, så i perioder har vi fôret henne 4-12 ganger i døgnet. Men så var det en dag her, for kanskje 1 mnd siden at hun spiste kveldsmat og så fikk hun et ekstremt ille smerteanfall, med påfølgende hyling og panikk. Hun hylte vel uten stopp i ett minutt. Og så slapp det taket etter en stund. Men siden da har hun fått skikkelig matvegring, forståelig nok. Hun har spist godbiter da, og vært i fin form, så vi har ikke stressa noe videre med det. og egentlig bare tenkt at det nok gir seg, bare hun blir sulten nok. Hun hadde også nok å ta av, så ingen krise om hun gikk ned litt. Men så dro vi til veterinær med henne på onsdag, fordi hun som sagt nektet å spise og begynte bli litt tufs. Der fikk hun tilbud om skånsomt våtfôr, bare for å se om hun spiste det, i forhold til om det bare var vegring mot tørrfôret sitt. Og riktig nok, hun kastet det i seg som en utsultet ulv. Og øyeblikkelig fikk hun skikkelig magesmerter. Så lå hun hjemme hele den dagen, kvelden og natten med kraftige smerter, skalv, spiste ikke og hadde det generelt veldig vondt... Torsdag bar det inn igjen, da jeg ikke klarte se henne sånn. Smertestillende ble skrevet ut og vi startet opp igjen på antepsin (noe skikkelig gugge i følge Shensi, men det legger seg som plaster i mage/tarm). For første gang var hun veldig lite fornøyd med å være til veterinær, så det er ikke tvil om at hun hadde det ille, for det er hennes favorittplass. Så nå har hun fått smertestillende og antepsin siden torsdag. Vi tilbyr henne mat hver tredje time gjennom hele døgnet. Torsdag og fredag spiste hun ingenting. Lørdag spiste hun tre av måltidene (ikke mer enn 1-3 t-skjeer). I går spiste hun to måltider, men så har hun plutselig ikke villet ha mer Hun har spydd 4 ganger i helga og er relativt tufs og sliten. Er jo ikke rart. Hun får raptus med engang hun har fått i seg litt næring da, så det er jo godt å se at det ikke skal så mye til. Lillegullet mitt. At hun skal plages sånn... Føler hun aldri får mulighet til å være hund, for når formen stiger etter hormontrøbbelet, så setter magen igang liksom. Vi rekker noen få turer i skogen, før hun igjen ikke orker og bare vil ligge under pleddet. Men allikevel er hun i godt humør og god og snill med lille fosterpusen Truls.. Men det er jo så utrolig urettferdig det hele. Skal inn igjen i dag, så får vi se om det blir videre utredning av magen igjen. Hun har tidligere hatt full utredning på mage/tarm. da hadde hun noe betennelsestilstander, men ingenting alvorlig. Nå er tilstanden hennes mye verre synes jeg. Så ja, det er forholdene per nå. Ikke så positivt med andre ord jeg håper jeg en dag kan oppdatere her med at hun er frisk og ikke plages med noe, men jeg er redd det blir en enda kjipere oppdatering...

Så veldig fine da, både mamman og ungene

Jeg hadde ikke klaget, men jeg hadde sagt fra i tilfelle de ikke var bevisst på at hunden hadde det kjipt. Nå har jo jeg bjeffemonster selv da, men vi jobber aktivt for å dempe bjeffinga. Det er nok mer irriterende for dem når vi går siste turen for dagen og hun bjeffer, sånn i 1-3 tiden på natta... Bor ikke i blokk, men det er to leiligheter under vår leilighet. Vi spør ofte om de hører mye bjeffing/plages av det, men de sier alltid at de ikke hører noe/evt at det ikke er høyt og plagsomt. Jeg må jo bare tro dem! Begge har hund selv da, og den ene uler noen minutter i 5-6 tiden på morgenen og litt med ujevne mellomrom utgjennom dagen. De vet det da og ingenting som plager meg, annet enn litt vondt i hjertet.

Ja jeg tror nok det bare er skikkelig irritert mage/tarm, siden han er i såpass god form^^ Men veldig greit å få sjekket!

Vet ikke, men vært veldig dårlig i magen en stund nå. Og så kom blinkhinnen til syne og han rant på do i et sett. I fin form sånn sett, men ikke noe særlig å ha så dårlig mage over lengre tid!

Japp, bare si ifra om datoer Ja denne gangen kan det faktisk hende vi må si nei, men vi vil joooo Savner gutta jeg Arrig skal hvertfall til veterinær i morgen, så da får vi vite om det er veldig smitsomt/hva det er etc.

Ja kattunger er helt utrolig sånn sett. Til og med dem som er morløse går automatisk på kassa! Renslige dyr disse kattene

Knøttene vokser! Nå er det 3 uker igjen Hannene! De er helt utrolig like Foto: Oppdretter

Åååh! Når er høstferien? Det spørs om det muligens er litt fullt her om det er veldig snart Men jeg kan komme tilbake til deg på akkurat det! Vil jo gjerne se igjen gutta Må også vente på svar for å få vite hva som feiler Arrig da, han har vært dårlig i magen lenge, så nå er han inne og får sjekket seg! Så bra at det går såpass fint da! Jeg opplever jevnt over at de fleste katter er ok med hunder Vil gjerne se bilder Vi varierer litt egentlig. Det hender seg vi bruker økoclean, som er ala spon, men det er mest om kattungene spiser dostrøet, for det er farlig med vår sand. Den vi bruker til våre voksne er cat exclusive, som igjen er mye det samme som everclean, altså klumpesand. Men det er veldig farlig om pusebebiser spiser klumpesand, siden det da legger seg som en klump i magen. Han lille vi har nå setter vi bare på sanda, for han spiser det ikke Det største problemet med sand her hvis de er uheldige å tråkke i tisset/bæsjen. Da er det et lite mareritt å få av Men det er det forsåvidt med økoclean også. Om det funker, så ville jeg bare brukt det! Så lenge de ikke spiser det om det er klumpesand selvfølgelig.

Ja sant?! Akkurat nå blir jeg spist opp av Truls, så jeg lurer på om jeg skal fikse litt mat til han

Arrig er søtest i verden Men han er ikke helt i form, så blir hentet inn i dag og må vel til veterinær, lille vennen <3

Bare en gang, men det var kun 3 dager, så kattemor og bebisene var på soverommet og våre i resten av leiligheten. Vi vil helst ikke ha kattemor inn her, siden vi har egne katter Jeg hadde ikke introdusert kattemor til våre uansett tror jeg ikke, fordi en kattemor som regel er rimelig overbeskyttende, så hun ville nok raskt flydd på våre katter Edit: Med hundene hadde jeg latt det gå god tid, men ikke stresset noe særlig med det. Men dette er hunder som har null interesse for katter, så det ville ikke bydd på problemer sånn sett.

Går supert med Arrig! Han skravler, koser og leker dagen lang. Den mjauinga er nesten for mye av det gode altså jeg elsker pratepuser, men det finnes da grenser! x) Han er verdens skjønneste Søstra hans, Arja, har også kommet hit. Hun er veldig engstelig! Vi får lov å ta på henne, men stikker så snart vi gjør en brå bevegelse. Ellers har en ny liten pjokk inntatt heimen i kveld. 4 uker og ultraskjønn Hils på Truls

Det er noe jeg gruer meg til med valpen nå, at den har så få klør Ingen endringer på lundehund, den er perfekt! Bichon frise skulle hatt litt lengre ben og annen pels. Da skulle det lett fått kommet en til i hus, men pelsen ødelegger... Ellers synes jeg alle raser kunne hatt lundislabber. Uten ekstratær ser labbene så merkelig ut