Sanne

@IW og @AnetteN (og dere som trykka like på postene @Teserere @Lunatic og @SandyEyeCandy som forøvrig har møtt Shensi når hun var på sitt sykeste ) Helt greit det dere skriver Jeg tror ikke jeg tar det feil, men blir litt forundra. Shensi er akkurat som før nå, så det er ikke engang aktuelt å avlive henne per dags dato. Djeezes det blir som å avlive en hvilken som helst annen frisk hund. Den posten min kunne tydeligvis leses veldig feil, den var ment som en "hurra, Shensi har det bra nå" Samtidig som jeg med skråsikkerhet kunne vedda på at ingen av dere hadde sett på henne som en syk/plaget hund om dere møtte henne nå. Nå er hun hundre prosent seg selv og har vært det i flere uker fordi løpetiden ikke herjer, som jeg skrev i tidligere post her. Hun er med på turer, leker og er lykkelig. Alle som ser henne nå sier at de ser stor forandring på henne, nettopp fordi hormonene ikke tuller for henne Ja hun har hatt mye vondt, ja hun har vært slapp og elendig og ute av form. Men når 3 veterinærkontor sier det samme, at det mest sannsynlig er hormonelt betinget, skal man da ikke gi det en sjanse? Jeg er ikke helt med på den tankegangen må jeg innrømme. Hva er egentlig ett år av potensielt 15 år? Og biten med smertestillende. Der klarer jeg absolutt ikke å se tankegangen. Hvordan kan det være feil å dra til veterinær for smertestillende sprøyte i... Ja hvor lenge trenger en hund det etter kastrering? 10 dager eller noe? Eller misforstod du kanskje IW? og trodde jeg mente at Shensi skulle få det resten av sitt liv? Hun går ikke rundt og har vondt overalt hele tiden. Da hadde hun da selvfølgelig fått slippe Jeg har allerede tatt den avgjørelsen med 4 dyr, så det er ikke sånn at jeg ikke klarer avlive henne. Det er jo fordi hun er i super form straks løpetidshormonene forlater kroppen. Det er noe med magen også, men det holdes i sjakk av kortison (som jeg er ganske sikker på at jeg skrev), dermed er hun ikke plaget av magesmerter lengre heller. Ingenting faktisk, magen er helt normal med kortison. Med det sagt, så har Shensi sin velferd vært hovedfokus hele veien. LItt synd om det har kommet såpass dårlig fram i tråden at dere føler dere må poengtere livskvaliteten hennes. Men det er jo også en bit jeg må ta når jeg har denne tråden. Jeg har vurdert å legge den død, fordi det har vært vanskelig nok i mitt eget hodet det hele, og da har jeg helt ærlig ikke vært i stand til å måtte forsvare valgene vi har tatt. Nå oppdaterte jeg fordi det var positiv utvikling for Shensi sin del. Hun er smertefri og har masse energi og er like lykkelig som før det gikk nedover med henne Og da føles heller ikke kommentarene vonde. Jeg håper og tror at alle hadde gitt det en sjanse for dyret sitt hvis det var håp. Hun har tross alt ikke vært satt ut av spill 8-10 mnd av året i flere år. Det er 8-10 mnd sist år. Hun ble syk oktober 2013. Ble frisk igjen rundt sommeren. Ble dårlig igjen når løpetiden kom. og nå er hun fin igjen. I tillegg til at jeg også skrev i posten at dette er veis ende. Hun får slippe om kastrering ikke løser det, så det trenger dere ikke være redd for No hard feelings, men jeg kommer nok til å være litt mer forsiktig med flere oppdateringer, samme hva utfallet blir Livskvaliteten hennes kunne vært oppe til diskusjon et utall ganger mens hun var syk. men den er ikke helt på sin plass etter en oppdatering om at alt er som før igjen, synes jeg. Men som sagt, det er helt greit. Og jeg forsikrer dere om at velferden til Shensi er mitt eneste fokus og har alltid vært det. Hun er den mest vidunderlige frøkna i verden og jeg ville aldri holdt henne i live om det ikke var det rette. Om Shensi ikke har det bra nå, så har ingen hund det bra ___ Så ja, hun har det fremdeles bra hvertfall og operasjon er den 13! Fram til da skal vi kose oss med lange turer, lek og moro Jeg er litt usikker på om jeg fortsetter denne tråden eller ikke. Føler ikke det er rettferdig å avslutte den, men samtidig vet jeg ikke hvor sunn den er for meg. Jeg får føle litt på det fram til kastreringen. Om dere absolutt vil ha oppdatering, så skal dere få det selvfølgelig, men det føltes litt snålt for meg at en positiv oppdatering ble vinklet negativ Skrev bok mens jeg var i gang tydeligvis

En forhåpentligvis frisk Shensi

Gruer meg til Shensi skal kastreres Vet det stort sett alltid går bra, men Shensi er så snål. Hun gjør liksom ingenting normalt. Sykdom som ingen skjønner noe av, reagerer på rare ting, smertestillende fungerer ikke på henne, hypersensitiv på smerte etc Jeg vil ikke at lillepjuska mi skal ha masse vondt Meh...

Her brydde ingen seg, som foventet De fikk noen ostepop akkurat kl 00 i tillegg til at vi fikk besøk da, så det ble ikke mye tid til å fokusere på noe sånt. Vinduet var åpent og det sto to katter i vinduet å så på med oss

Ingen som bryr seg her heller foreløpig. Shensi har aldri brydd seg, men pleier å henge i vinduet for å se på. Det gjør hun når det tordner og lyner også Tipper hennes ro vil smitte over på Banzai om han blir usikker, men til nå enser han det ikke en gang. Så mot der det smalt når vi var ute i stad, men så gikk han bare å tissa. Takk og pris! Jeg har hatt hund som var hysterisk redd og lite er så vondt som å ikke kunne hjelpe en stakkars liten som ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Bamse kan kjefte litt, men er ikke spesielt redd. Har reagert mer og mer med alderen, men det er fremdeles der at det bare er å si hysj, så legger han seg for å sove igjen Vi har en katt som synes det er litt ekkelt, så hun skal få være på kjøkkenet, for da kan hun legge seg på kjøkkenskapene. Men vi er alltid bare hjemme^^ Har og får besøk, så blir en fin kveld

Her er mine pusiser: Calvin, sibirkatt Silvana, sibirkatt Aske, huspus Og yngstefrøkna Nuka. Huspus (blanding av main coon og norsk skogkatt)

Jeg var hannhundmenneske når jeg hadde Ulrik. Så fikk jeg Shensi og tenkte at jeg var definitivt ikke hannhundmenneske, tispe var jo så mye enklere. Så har vi fått lille Banzaiskrullingen nå, og jeg tror sannelig jeg allerede føler at hannhund passer meg bedre igjen Greit han er valp, men du verden så herlig enkel og blid han er hele tiden. I forhold til surpotta Shensi Han er så vimsete, logrende lykkelig hele tiden. Og blir verdens mest ulykkelige om noen er sinte (det være seg katt, hund eller menneske). Vil bare at alle skal være glad han Vi får se om det snur når han blir eldre. Men hittil kjenner jeg at det kanskje var smart å velge hannhund. Ikke for det. Shensi er verdens enkleste hund, men hun er jo så sur og meggete mot andre hunder og katter. Nei... Egentlig tror jeg at jeg passer like godt med begge kjønn rett og slett

Jeg ville gjerne hatt pus fra db, da gjerne den som har vært aller lengst på brakka, men vi får ikke lov å adoptere derfra, så da nøyer jeg meg med å være fosterhjem. men jeg har full forståelse for at folk velger rasekatt! Selv har jeg to rasekatter, den ene har elendig mentalitet, den andre har separasjonsangst og er bøllete som få! Huskattene mine er trygge, stabile, snille og friske puser. Så man er ikke garantert noe heidundranes bra katt, selv om man velger oppdrett. men det samme går motsatt vei. Neste katt (laaaangt frem i tid) blir rasekatt. Vi skal ha orientalsk korthår. Den har alle egenskaper vi elsker i en katt. Ene huskatta vår har litt orientaleroppførsel, så vi vet vi kommer til å like det. Historien om hvordan huskattene kom i hus: Den ene skulle avlives sammen med søsknene om ingen tok dem (6 uker gamle). Så jeg og samboer tok hele hurven og fostret dem opp. Og så beholdt vi verdens beste Aske! Den andre var impuls"kjøp" deluxe, Så bilde av henne på finn, sendte melding og noen dager etter var hun i hus. Blanding av maine coon og norsk skogkatt.

Sånn blir Shensi også, når magen krangler. Tvert hun har magevondt, så blir hun blek. Når hun er blek, så blir hun også kald generelt og temperaturen synker veldig! Ingen finner noe svar på det forøvrig...

Takk dere! Og ja, det er det absolutt riktigste å gjøre, uten tvil! Men jeg gleder meg til det er over... Hun gjør liksom ingenting etter boka, den hunden der. Alt skal hun gjøre så merkelig og unormalt, så ingen veterinærer skjønner noe! Men hun er hvertfall sprek og opplagt nå da! Løper som en galing løs ute, leker med Banzai og er rett tilbake i ADHD-modus Så det må jo forsåvidt komme godt med, at hun ikke er dårlig, tynn og svak av sykdom. Men sprek og i super form!

Like kjapt som det går nedover med Shensi, like fort går det opp. Nå er hun seg selv igjen. Siden sist oppdatering har vi vært gjennom en eviglang løpetid og innbildt på en og samme gang. Fulle, vonde jur. Noe magesmerter og slapphet. Nå står hun permanent på en kvart tablett kortison hver dag. Med det så krangler ikke magen! Det har lettet en stor bør fra våre skuldre + gitt Shensi en mye enklere hverdag. Nå spiser hun mat hver gang det er servering og slipper plages med vondter. Jeg tok henne av kortison, men det tok latterlig kort tid til hun fikk vondt igjen, så det gjør jeg ikke en gang til. Shensi selv kommer løpende når hun hører kortisonboksen, setter seg ned og nærmest gaper Jeg vet ikke jeg, men det ser seriøst ut som hun forstår at den fjerner vondten Vel er hun enkel å få i medisiner, men hun kommer aldri løpende på den måten, det er kun til kortisonen! Søta^^ Og tvert hormonene forlot kroppen, så ble hun seg selv! Dermed er time til kastrering bestilt, så 13 januar er det operasjon. Veldig kjipt å putte henne gjennom en operasjon, nå som hun endelig er seg selv igjen, men forhåpentligvis sørger det for at hun slipper å være satt ut av spill 8-10 mnd av året Det ser jo veldig ut som mye av plagene er i forbindelse med hormoner. Jeg gruer meg da, noe så helt avsindig. Og håper bare smertestillende fungerer på henne. Hun har jo hatt relativt dårlig effekt av smertestillende i tillegg til at hun har vært så veldig sensitiv for smerte/ikke har tålt noe som helst. Men i verste fall får vi reise til vet hver dag for smertestillende i sprøyteform! Jeg håper dette løser det meste, for vi er faktisk ved veis ende nå. Blir hun dårlig igjen etter hun er kastrert, så er det ingen flere ting man kan gjøre. Og da er det ingen vei hverken fram eller tilbake. Men enn så lenge nyter vi alle hverdagen! Shensi nyter livet til det fulle og er så lykkelig og full av energi! Det hadde ikke vært feil valg å avlive henne de gangene det har vært oppe til vurdering, men du verden så glad jeg er for at hun lever, når jeg ser hvor fort det snur og at hun blir seg selv hundre prosent og går rett tilbake i lykkemodus. Lilletrollet mitt

Her er hundene også crazy når det kommer besøk. Men spesielt Shensi lander som regel kjapt og kommer til meg under pleddet igjen. Banzai er totalt blokkert og sprø. Bamse kan mase en god del, men om folk lar han så er det ikke mitt problem Det er noen ytterst få Shensi ikke klarer la være i fred. Feks @Snusmumrikk her inne. Hjelpe meg, hundene blir gale når hun kommer! Vet ikke om jeg tørr la henne møte Banzai egentlig

Ja jeg også ser både lundehund og buhund. Han har hundre prosent buhundhale og ører da, men han lukker det ene øret som en lundis! Men ellers er det flere øyeblikk der jeg synes han er kliss lik lundehund, mens i neste ser han veldig "fremmed" ut. Jeg tror det som gjør han så ugjenkjennelig for meg er at han ikke har det markante skillet lundehunder har i fjeset. De tegningene mangler på han og gjør at jeg sliter litt. Artig da! Han er jo selvfølgelig hinsides vakker! Smelter totalt hver gang jeg ser på han En skikkelig godgutt <3 Han vil bare godt hele tiden! Litt vel røff med Shensi av og til da, så det jobber vi intenst med. Hun er så svak etter den lange sykeperioden, og er så puslete og veik i forhold til bulldozeren, så selv om det starter med lek, så utvikler det seg raskt til at hun ligger på rygg uten å komme løs. Så der må vi kontinuerlig passe på rett og slett. Men de er veldig gode venner og leker godt, så lenge han klarer å beherske seg Og ellers sover de sammen veldig ofte! Det øret henger kun fordi bildet ble tatt rett etter et bjeff De står ellers hele tiden Banzai vil veldig gjerne, men det er ikke så lett tydeligvis. Nå kan det ligge hos oss også da, for vi fikk alt gratis med Shensi. Hun kom lydig og enkel å oppdra/lære ting. Når hun var valp kunne vi ha henne løs ved vei liksom, fordi hun hørte øyeblikkelig. Slik er hun nå også. Hverdagslydigheten er så som så, fordi hun har vært syk lenge og vi har vært sløve. Men hun henger alltid ved bena våre og higer alltid etter å gjøre oss fornøyd. Slitsomt, for hun benytter seg ikke av frislipp feks Banzai er litt tregere! Han kan "gå der", "gå no", "ut", "her", "sitt" og delvis "vinke". Begynner å forstå ligg også, men det blir litt surr gjerne. Søt da, så det gjør ikke noe Passeringer med Banzai går stort sett alltid fint! Han kan finne på å bjeffe, men det er mer sånn "æææh, kom å lek med meg". Så lenge Shensi klarer å holde munn, så gjør han det også! Vi bor seks min gangavstand fra sentrum. Nesten i Ila. Vi går gjerne turer langs nidelven, øya, ved ilsvika og ellers i bymarka Men det er ikke noe i veien for å avtale å møtes!

Jepp selvfølgelig Det er ikke en erstatning for barn, eller noen form for moderne barn, men de er jo bebisene mine da! Mamma, pappa og svigermor er besta (både mamma og svigermor) og besten

Hverdagen har vært satt litt på vent igjen, da vi har hatt arbeidere rennende inn onsdag, torsdag, fredag og i dag. Vi bytter alle vinduene i leiligheten, så det har vært mye bråk og styr. Vi har holdt Banzai i bånd, så han ikke skal løpe rundt å forstyrre og det har han taklet så bra, lille flinkisen! Det verste for han er at han ikke får bort å hilse, det er forferdelig! Ellers har han delvis lært seg å vinke, kun ved å se på at Shensi gjorde det Men stort annet enn det og sitt kan han ikke Han er superskjønn, herlig, blid og morsom hele tiden! Vidunderlig å være på tur med, kommer på innkalling så lenge det ikke er mennesker eller hunder og er bare helt perfekt rett og slett!

Normalt for lundehundtisper ja. Har ei tispe her selv, som plages veldig et par dager/par uker før løp. Jukkinga starter til og med når hun sover, så hun våkner av det rett og slett. Lange gode turer hjelper mye Hos henne er det også helt ukontrollert, det er ikke hun som styrer det rett og slett. Vi gjør ingenting da, evt kan vi prøve å få henne utav det om det blir for ille, men siden hun ikke kontrollerer det selv, så klarer hun ikke stoppe om vi sier "slutt". Da må jeg holde henne så fast at bevegelsen ikke er mulig. Shensi blir faktisk støl av det

Han er ganske så skjønn ja

Ørene er fantastiske

Lille nissen

Han er skrekkelig søt og sjarmerende ja Nesten på grensa til det latterlige, for uansett hva han gjør, så smelter jeg fullstendig lille gullingen min

Søstra ja, men det var nok ikke mora Hun som har den søstra har også ei lundehundtispe, men mamman til Banzai er buhund

Ja helt enig Lille vakkertrollet!

Ja jeg tenkte det jeg også^^ Sant han er fin?! Jeg er så svak for det fjeset der!

Litt flere bilder fra ute i dagslys. Han var litt småsliten etter bytur, med innlagt dyrebutikk-herjing, så da var det mulig å få noe ok av han Litt uklare og slikt, men det får bare være Vakringen