Sanne

Finingene

De sprang/fløy sammen langs vannet et godt stykke her! Kråka var forøvrig helt tullete etter Shensi og kom til samme plass tre dager på rad for å leke med henne EDIT: Kråke er vel kanskje ikke et husdyr da Lar den stå lell jeg, bare fordi de var søte sammen^^

Alle prøver var fine denne gangen, det er nå i det minste bra Så nå blir det bare å vente på at løpetiden skal bli ferdig!

Ja om han er en tøff liten fyr, så hadde jeg ikke hatt noen betenkligheter med å gjøre det Bilder! Vi liker røde puser

Nei jeg trodde absolutt ikke at du mente vi ikke gjorde alt for henne altså, jeg bare er litt skjør og sår når det kommer til Shensi Det har vært så vanvittig mye med henne, så det sliter noe enormt på meg. Ja med lundehund så er stress alltid skummelt. Jeg etterlater henne feks aldri på dyreklinikken, fordi hun da bare sitter å stresser og hyler i buret. De tåler jo normalt stress, men mye stress kan fort sende dem ut i IL-kjøret. Gamlelundisen fikk IL som følge av epilepsi og stresset rundt det. Nå tror jeg ikke det er noe mindre stress å være konstant utmattet, veldig sår og tander og alle de andre problemene hun hadde sist runde. Og jeg ser det kan se ut som jeg argumenterer, men det gjør jeg egentlig ikke, så det var litt klønete skrevet fra min side sikkert. Jeg skulle nok formidlet det på en litt annen måte, at all motargumentasjonen kun er bekymring og tanker, ikke en reel vurdering på om vi skal kastrere eller ikke No hard feelings herfra Sant vel, denne gangen må vi bare klare løse det

Om du er usikker på sykdom osv, så drar du med en gang! Han tåler nok en svipptur dit helt fint. Stress for han blir det uansett den dagen. Men jeg personlig hadde ventet en uke eller så. Nå tar jo vi inn kattunger fra db rett som det er, uten at noen av våre har pådratt seg noe som helst annet enn øremidd. Så lenge den voksne katten er frisk og er up to date med vaksiner, så går det nok helt fint

åh Det vil jeg hvertfall ikke ha på henne Så da blir det isåfall rett på kastrering med andre ord! Godt det er en liten stund til, så det er mulig å forberede seg mentalt og alt sånt. Det kom rimelig brått på. Var omtrent fra en dag til den andre at hun kollapset igjen liksom, så selv om vi har ventet på det, så ble det litt av et sjokk allikevel. Alt går vel helst bra til slutt. Hun er sterk og tøff, lillefrøkna Hun er fremdeles en lykkelig liten sak

Beklager, men virkelig? Var det det du fikk utav den posten Da må jeg ha skrevet voldsomt klønete Nei jeg kastrerer ikke om det bare er 50 prosent sjanse, da blir hun kjemisk kastrert i første omgang Det har ingenting med avl å gjøre, det handler om den påkjenningen hun må gjennom og det stresset når man vet at lundehunder gjerne får utbrudd av IL (som tross alt kan være dødelig. Og er det ikke dødelig så kan hun fremdeles bli mye mye sykere av det enn det hun er nå, også det over lang tid) ved stress. Og selvfølgelig er kastrering et langt bedre alternativ enn avliving, that goes without saying. Men IL er en forferdelig stygg sykdom om hunden rammes hardt av det. Når det er sagt, det er liten tvil om hvor problemet ligger, så at hun blir kastrert er jo temmelig åpenbart. Men kult? Nei. Gjør vi det uansett, fordi hun er noe av det mest dyrebare og kjære i livet vårt? Ja selvfølgelig Vi har kjempet med nebb og klør for den hunden. Så jeg føler det er rimelig åpenbart at vi selvfølgelig gjør alt i vår makt for å få henne frisk igjen

Mm,er teit Jeg aner ikke faktisk. Vi skulle tenke på det i et par uker nå hvertfall, mens vi venter på svar Men åh så lite jeg har lyst å kastrere henne. Altså det sier seg selv at vi gjør det hvis hun kan bli bedre av det. men enn om det ikke er det som gjør det, og så har vi kastrert henne til ingen nytte. Mulig vi prøver kjemisk først, det er jo også et alternativ liksom! Og herlighet som jeg gruer meg til nok en runde med overfylte jur. Det var helt forferdelig den tiden det sto på, så mye smerte og ubehag for henne Men hun er ved godt mot fremdeles da, godjenta! Hun har ikke mistet gnisten enn så lenge!

Vært til vet nå, tatt prøver! Så får vi se om hun slår ut på samme merkelige greier som sist runde! Måtte bære henne hjem fra byen, så det er ingen tvil om at vi er tilbake på slik det var sist runde. Tok på å være hos vet ja.

Stort sett blir jeg ikke flau av hundene, men jeg skal innrømme det var litt kleint når Shensi satt seg ned midt på veien for å bæsje Det rakk å skifte til grønt for bilene også, i tillegg til at det var i et kryss i sentrum.. Mange smil og mye latter rundt, mens jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre. Det er ikke alltid kjekt med en hund som gjør fra seg hvor som helst, når som helst

Samboer fortsetter å ha de Men om vi begge kommer utfor en ulykke, så vet jeg at både familie og venner finner utav det. Det er mange som er glade i dyra våre, så det hadde ikke bydd på noe problem overhodet. Kanskje minus Shensi, siden hun ikke er husren... Jeg tror ikke det er mange som ønsker en sånn hund når det kommer til stykket Så vi kan ikke dø fra lille solstrålen vår rett og slett Oppdretter skulle blitt kontaktet, så hadde hun garantert funnet utav det! Så enten å bo hos oppdretter eller komme til noen i lundismiljøet.

Jaa, lånepusene mine

Er nok enklest å holde seg i trondheim tror jeg! Litt for glad i kattene dine kjenner jeg

Her er det også kattene som blir problemet faktisk Jeg forstår ikke åssen vi skulle løst det. Silvana og Nuka er mer knyttet til meg, men de går ikke så godt overens. Så da følger Nuka meg, siden hun er helt avhengig av meg. Men hvem som skulle hatt hvem av Calvin og Aske. Herlighet, det hadde blitt krig! evt delt ansvar Godt det aldri vil bli en realitet

Hundene våre er begges, men det er ingen tvil om hvilken hund som følger hvem om det ble slutt. Samboer hadde Bamse før vi ble sammen, så da tar hun han, mens jeg tar Shensi. Begge står på samboer. For framtiden blir hunder også å stå på en av oss på papiret, men de er nøyaktig like mye begge sine! Så da må vi bare komme til en enighet.

Ja heldigvis Men jeg hadde virkelig håpa det bare var en engangsgreie. Tviler jo på det, hun var syk i 8 mnd sist, man er vel stort sett ikke det uten grunn... Men ææh, operasjon altså! Og på lundehund i tillegg. Stress! Så nå blir det kryssing framover, at hun ikke fortsetter slappheten altfor lenge!

Superskjønn

Det ser ut som det går nedover igjen Skal ikke helt ta sorgene på forskudd, men hun er definitivt slappere, det er det ingen tvil om. Nå sover hun hele tiden igjen, men blir mer enn gjerne med på tur, er glad og fornøyd, bjeffer som normalt på lyder osv. Hun drikker også absurde mengder vann igjen. Fyller på 1 liter 2-3 ganger om dagen Vel har vi mange dyr, men så mye drikker de ikke. Drikkinga startet for noen dager siden, kanskje for halvannen uke siden eller noe, og ingen forskjell samme om det er normalt temperatur eller varmt ute. På 4 timer i går, så drakk hun seks ganger, så det sier seg jo selv at det er igang igjen. Løpetiden har kommet, i går begynte hun hovne opp. Såh... Liker ikke det jeg ser, samtidig som hun blir litt daffere av løpetid til vanlig. Men hun blir ikke hundre prosent sovedyr som nå. Dette ligner veldig på forrige runde med sykdom rett og slett. Det eneste som er annerledes nå er at hun virker tilfreds! Vi har time til veterinær på mandag, så får vi se hva som skjer framover. Men det ekke no kult hvis det er løpetiden som gjør henne så elendig i flere mnd

Ja Postmannen er en minifyr Heldigvis fått litt mer fyll på kroppen nå^^ Kattunger og valper er det herligste som finnes. Å være fosterhjem er bare en drøm for meg og samboer. Det verste med det er når bebisene drar liksom!

Kåre hadde ikke reist om det var opp til oss Han er så vanvittig herlig! Men vi får ikke beholde dem, så da må vi bare stålsette oss. Men stort sett går det greit altså. Vi blir veldig glad i dem og ingen blir glemt, men de er ikke mine Jeg skal bare hjelpe dem på veien mot drømmehjemmet sitt. Vi har jo fire fra før, det holder Jeg er også veldig bevisst på at for hver som reiser, så blir det en ledig plass til en ny som kanskje trenger å komme inn i tryggheten! Men Kåre... Ååh Det blir den verste å sende avgårde av alle vi har hatt i fosterhjem Koseklumpen min <3

Ja de er supersøte! Fordi vi ikke har utemuligheter DB krever at kattene skal gå ute.

De er noen herlige sjarmtroll!

Takk!

Det går helt supert med både Shimmer og Postmannen De synes fremdeles det er ekkelt å få oss mot seg på gulvet, men begge elsker kos og nærhet! De leker og herjer rundt. Alle våre har selvfølgelig også godtatt dem som en del av flokken. Kåre er største kosegrisen som finnes og jeg tenker med gru på at han skal reise fra oss Han hopper omtrent i armene våre og slenger seg på ryggen for å kose, mens malemotoren går i ett Om noen i trondheim vil ha den skjønneste pusen i verden, så er Kåre midt i blinken. Lyder navnet sitt også og det er jo litt kult med en katt som heter Kåre