Lola Pagola

Jeg synes det er fint med nedrøytet hund jeg (de er veldig fine med pels og altså, men jeg liker dem nesten bedre i røyteperioden merkelig nok. Kanskje fordi jeg foretrekker korthårede hunder )

Happy Halloween!

Utrolig fine bilder! Sier det igjen, du er sannelig heldig som har slike steder rundt deg! nesten så jeg får lyst til å flytte opp og hundene er jo bare nydelige

Prøvde å google litt (men det har du sikkert gjort og ) og kom over denne bloggen: http://heddakuelsker.blogg.no/jakten_p_gsemor.html (men kanskje det er din blogg? )

Bare å slippe dem ut det, ta på lys og ta for gardinene den første gangen, i tilfelle de får panikk og ikke finner et sted å lande med en gang. Du kan jo sette en pinne på veggen f.eks/liten gren, så de har en base utenfor buret. Får du dem ikke inn selv så finner de nok veien inn i buret når de blir sultne tenker jeg. Hirsekolber er jo og bra lokkemiddel

Jeg bor ikke i oslo, men liker gruppa for det om! Bra tiltak!

Wow, fantastisk Line! Blir rent rørt jeg gratulerer!

jeg ler!

det har jeg og fått! "Du har jo de rasebena jo", og det var ikke en hundeperson som sa det

Ludde har vært alene 3-4 dager det lengste. Da har det vært en som har vært innom nesten hver dag og sjekket vann og mat og snakket litt med ham. Synes det er fryktelig å dra fra ham så lenge, men har liksom ingen som kan passe ham heller, er redd for at folk skal slippe ham ut, også passer de ikke på dører og vinduer osv osv...

Spøkelsesdrakt, nisselue, harpe og undulat på hodet. En vanlig julekveld hos fam.Pagola!.Undulaten er vår første, og han het Kasper. Han pleide å sitte på dynen foran munnen vår (jeg og søsteren min) om kvelden når vi hadde lagt oss og varme seg på pusten han var herlig, og utrolig vakker. Han ble bare to år gammel, han ble skremt ihjel av valpen vår, han drev nok å pillet på gulvet, og valpen ville vel leke, også døde han... Dette er det eneste bildet jeg har av ham på dataen

Jeg lagde http://hundesonen.no/forum/topic/59744-den-store-undulat-traaden/

Siden undulater har fått en liten gullalder på sonen (iallefall noen gulldager) så kanskje det er greit med en generell tråd til undulatskravling? Så kan vi poste ting vi lurer på her og sånn, hvis man ikke har lyst til å lage et eget emne :-) Som IA så fint sa det så har jo halve sonen fått undulat på hjernen PIP! Overlegen undulat er overlegen

Det tørker ut føttene og kan gjøre dem såre.. :/ Vi burde ha en undulattråd her, så tråden til Pierre ikke blir herpa

Høres ut som han har det bra

Kuler er alltid greie å få sjekket ut :-)

Må jo være en spøk, som bonsai-kittens for noen år siden. "Add to cart" du liksom...

Sandpapir på pinnene er ikke bra for føttene, så det har jeg iallefall sluttet med for lenge siden. Viktig med kalksten i buret ja så den får slipt nebbet. Har aldri gjort noe med nebbet til de vi har hatt :- ) Det er ikke så ofte vi klipper klørne på Ludde, men gjør det iblant ja, legger ham på rygg inni hånden og bruker saksen på lommekniven. Grener fra skikkelige trær er et must i ethvert fuglebur, ikke bare de ferdige rundpinnene fra butikken. Viktig med forskjellig bredde og.

Høres fint ut, med mindre damen er en hording crazy bird lady!

Jeg er helt enig med deg, kjenner jeg har litt dårlig samvittighet jeg og. Men jeg ser og at Ludde har det veldig bra, han er alltid glad, synger og skravler hele dagen, og i det hele tatt. Jeg synes det er verre med de som har en undulat (eller flere) som bare sitter i bur, og aldri får strekke på vingene. I Frank sitt tilfelle ville jeg og skaffet en til, eller gitt ham til noen som har fler og vil ha ham, i min Ludde sitt tilfelle så ville han sannsynligvis satt stor pris på en venn, men jeg tror likevel han er en lykkelig liten tass uten og.

Litt peiling, men jeg er overhodet ingen ekspert altså Jeg tror nok det ville gått ja, men det avhengiger av at du gjør godt arbeid med nykommeren, og at de holdes adskilt til den er tam nok. Det er ikke sikkert den nye blir 100% tam som en aleneundulat, eller tam vil den jo bli, men kan tenke meg at den kommer til å søke til artsfrenden sin og, men det er jo naturlig med to stykker, at mennesket må dele oppmerksomheten. At Simira er undulatpasser er jo en kjempegod løsning Hvor gammel var Frank da du fikk ham forresten? Jeg skjønner jo at han var ung siden dere tok feil av kjønnet, men vet du hvor mange uker ca? Som du sikkert vet, jo yngre, jo lettere å temme, så du må ikke bare gå i dyrebutikken og ta den første og søteste. Men dette vet du sikkert, siden dere har hatt flere :-) Vet ikke hvor unge man kan få dem fra dyrebutikken, men Ludde og de andre vi har hatt har vært rundt 5-6 uker gamle. Man kan og se litt tegn på hvordan de kommer til å bli allerede i butikken, Ludde lot seg fange uten noe tull, lot seg bare ta i hånden, så han hadde et veldig bra utgangspunkt. Dama i butikken sa at han her kom jeg til å få tam, og det hadde hun rett i :-) Også er det som med hundeoppdrettere, ikke alt er like seriøst, så kjøp fra en dyrebutikk med litt peiling :-) Det ideelle er jo å kjøpe direkte fra en oppdretter sikkert, det har jeg lyst til en gang, å få dem på dagen når de er leveringsklare, men det er jo et litt større prosjekt og. Hvis du føler deg blir veldig vanskelig å få til dette med en ny fugl og adskillelse, hva med en omplasseringsundulat f.eks? Kanskje er du heldig å finne en som allerede er tam? Ellers så kan du ha to halv-ville undulater på rommet ditt, er jo koselig det og, iallefall for Frank *ler* Jeg vet egentlig ikke om dette er helt sant, men er nok noe i det tror jeg, og det er at guttene er lettere å få tamme, så det kan jo være noe å ta med i betraktningen, men tenker nok Frank ville satt mer pris på en fin liten frøken.

Er det noen som kunne passet ham i noen uker da, mens du temmer nr.2? Ellers er jo muligheten der for å ha to "ville" undulater, men skjønner jo at det er litt kjipt og. Det som er koselig med undulat er jo når de piller og bæsjer på deg. Tenker han har det helt fint hos deg jeg, det aller viktigste er jo at de ikke sitter alene i et stille rom hele livet, og at du synger og snakker til ham er jo kontakt det og, og det at han får være fri på rommet ditt gjør ham heldigere enn mange andre stakkars undulater som lever hele livet sitt i et lite bur med plastikpinner. Det går jo og an å løse det på den måten at Frank sitter endel i buret sitt i begynnelsen, på stuen eller noe, høyt oppe så Fibi ikke får tak i ham? Det tar han jo ikke skade av, friheten kommer tilbake. Også bruker du de ukene på den nye undulaten som kan være på rommet ditt. Så kan du bytte litt rundt på dem, slik at den nye er på stuen litt i bur, og Frank får være på rommet ditt? Det må jo la seg løse på et vis

Hvis han ikke har menneskelig kontakt så synes jeg du skal kjøpe en til jeg, gi ham en venn. Du kan fortsatt få den nye tam, hold dem adskilt noen uker/ en måned (alt ettersom), så skal nok det gå bra. Kan ikke se at du har gjort noe galt egentlig. Etter babystadiet "våkner" de på en måte, eller har en spøkelsesperiode om du vil da kan det virke som alt du har gjort var til ingen nytte, og man må gå litt tilbake igjen. Har vært slik på de vi har hatt, men alle har endt opp så tamme som det går ann. Høres rett og slett ut som Frank ikke kom seg ut av spøkelsesperioden, eller at han rett og slett egentlig ikke har noen interesse av å være med mennesker? Ikke godt å si, men i dette tilfellet synes jeg en venninne høres ut som en god plan, da skal du se at han blir en lykkelig liten kar. Det er jo uansett det som er det beste, om de har en artsfrende å dele livet med, tam eller ikke. Har ofte litt dårlig samvittighet for at min er alene, selv om han er ute av buret stort sett hele tiden og får kos og snakk. :-) Å gi ham bort tviler jeg på at ville forandret noe, han er som han er nå, og det er vanskelig å temme voksne undulater. Er vel vanskelig å gi dem bort og forsåvidt.

Bob høres veldig ut som Ludde altså Har du prøvd å spise spaghetti foran Pierre da? Det er hysterisk foran Ludde iallefall, han blir helt vill i blikket, og SKAL ha! Må som regel sette ham inn i buret når det er middagstid. Ludde har aldri hatt noen venn han, men har ofte tenkt at han kanskje burde hatt det. Men nå er han jo 4, og virker som han trives godt, så vet ikke... jeg tenker som deg egentlig, kjipt om de ikke blir venner.

Ååå han var fin jeg elsker undulater! Gøy med flere på sonen Han ligner veldig på min Ludde, han er og kjempetam. Storebroren til Casper, så han ble 4 år i høst. Her er tråden hans. Undulater er dødskule synes jeg, skikkelig festlige vesener (nå ble jeg veldig entusiastisk her merket jeg, men nevnte jeg at jeg eeelsker undulater??)