Jeg har en veldig "av og på" familie.
I min familie har min søster alltid drevet på med hund, det har vært hundepass hele veien gjennom oppveksten, men noen egen hund. Nei, DET var glemmesak.
Når jeg fikk Boris fikk jeg han på betingelse fra at jeg da gikk mer tur og forhåpentligvis gikk ned i vekt, for det mente mine foreldre jeg trengte. Jeg trengte bare nevne mer tur og trim og de sa Ja.. Dette hadde aldri funket for min søster fordi hun har alltid vært tynn... sært men sant.
2 år etter Boris, ble det klart at jeg skulle flytte til nabohuset, jeg fikk da mops nr2. De skjønte ikke hva jeg skulle med den valpen for hun var jo min søster sin (fôrvalp). Jeg tjente jo ingenting på å ha henne...
Nå den dag idag, når jeg har to hannhunder boende hjemme og en tispe på fôr så får jeg veldig av og på dager fra mine foreldre. De spør og graver om når jeg skal ha kull, hvorfor jeg ikke bare kan bruke de hannhundene jeg har på tispene (jeg har rett på ett kull på en solgt tispe) fordi jeg da tjener mest.... Så, de er rett og slett mest opptatt av pengene.
Jeg fikk høre av mine foreldre at jeg var egoistisk som reiser til NKK Bø, for da er min far i alpene på skitur, og mamma alene hjemme. Noe som vil si at min mor kommer til å være alene i 3 døgn. Dette var usselt gjort av meg, og de kunne ikke skjønne at jeg gjorde dette mot de. De innser rett og slett ikke at jeg har FLYTTET UT, selvom jeg er naboen deres. De tror at hundeavl bare er å Smache to hunder sammen, 63 dager og pengene ramler inn, dessverre. Prøver jeg å forklare dette for de på noe vis får jeg høre at jeg kommer til å være alene resten av livet, uten familie og venner.
Jeg vil påstå at 75% av mine venner, er hundefolk fra blandt annet hundesonen!