Cloudberry

Hehe.. Neida. Jeg skal prøve mer, men jeg tror jeg må ha en telefon til mamma ikveld før jeg gidder mer. Men jeg er litt skuffa over det garnet fra pickles altså, det kjennes litt hardt ut. Iallefall mot det andre strikketøyet mitt som er helt silkemykt. Håper ikke kjolen blir "hard" når den er ferdig.

Åååh Forsøk nr tre funka heller ikke. Blæh.

Denne patentstrikken var ikke så enkel likevel gitt... Forsøk nr 2 er rekka opp Og jeg som hater å legge opp masker. Sukk..

Så fin! Det går bra! Søstra mi beroliget meg veldig mens jeg var gravid, hun har født tre barn. Hun sa at det er en helt annen type smerte enn man vanligvis opplever når man slår seg eller noe. Fødselssmertene er konstruktive, man kjenner at kroppen jobber og at det er fremgang, at det skjer noe som man ønsker når man har smerter. Samtidig går man (eller, iallefall gjorde både hun og jeg det) inn i en egen sinnstemning, hvor man lar kroppen ta kontroll. Og den vet jo hva den skal gjøre! Ikke en eneste gang under fødselen opplevde jeg å være redd, ikke engang da jeg trodde de skulle si at vi måtte ta keisersnitt (gjorde ikke det, heldigvis). Jeg ble litt sånn fødselsfrelst jeg. Det er det vondeste jeg har opplevd by far, men det glemmer man fort. Ikke tvert for min egen del, med etterrier og sting. Men selv om det tok et par uker før det ikke var vondt å gå og sitte lenger, så svevde jeg på en rosa sky og de smertene etterpå var helt irrelevante. Særlig i forhold til den opplevelsen fødselen var, jeg har et helt nytt forhold til kroppen min nå. Og man har jo, som Marie sier, verdens beste premie å konsentrere seg om! Samme dagen jeg fødte sa jeg at dette kunne jeg gjort igjen i morgen. Og jeg kunne tatt 10 fødsler på rad for å få lille H, glatt!

Får ikke til å quote fra mobilen: Vi kjøpte Voksi Urban. Samboeren greide ikke noe annet, etter å ha lest den testen hvor denne posen er den eneste som holder minimumskravet ift brannsikkerhet. Jeg tenkte å kjøpe en easygrow jeg, men pappaen fikk bestemme.

Marie; jeg ville ikke bytta. Skjønner veldig godt du synes det er dumt, men du har jo forklaringa og begrunnelsen din "på det rene". Fortell det slik du gjør her om du møter svigermor sin venninne du Idag har H ligget i nye vognposen sin for første gang, varm og deilig var den! Og jeg blir stadig vekk bare mer og mer forelska i denne lille frøkna vår. Igår kveld skulle jeg gjøre et par ting, og ble sittende og se på bilder av henne istedet Det er nesten skremmende store følelser synes jeg, jeg ante ikke at det gikk an å bli så glad i noen..

Uff, det var leit!

Min favoritt Det må jo passe bra på en kelpie! Tror det skrives onomatopoetikon, da. Ono til hverdags

Absolutt ikke spennende heller, har ikke tenkt å ønske lykke til altså!

Åh, jeg vil gjette Tre valper; to blue merle tisper og en tricolor hanne

Jeg tok aldri det der bære-greiene så alvorlig. Jeg fant et sted på nettet at man ikke skulle overstige 1 tonn om dagen (i flere løft da ) og ikke over 40kg i ett løft, mener jeg.. Jeg greier ikke løfte noe store ting som veier 40kg jeg, så det var aldri noe problem. Men siden vi drev og renoverte hus bare jeg mange mange kilo gips, merket aldri noe til det. Det er vel viktigst helt helt i starten pga abort, og i slutten, pga vannavgang. Angående amming og sånn; jeg har ikke inntrykk av at de jeg kjenner som gir flaske/MME synes det er noe problem. Det er ikke noe som noen gjør noe utav, annet enn eventuelt å spørre rundt det praktiske. Men jeg forstår det veldig godt at det kan være sårt ja, med alt ammepratet man utsettes for som gravid og nybakt mor. Jeg har opplevd utrolig mange ganger å få spørsmålet "Har du nok melk til henne da?", fra både kjente og vilt fremmede mennesker. Da får jeg piggene litt ut merker jeg, for meg er det et ganske privat spørsmål. Så om jeg ikke hadde kunnet amme og folk skulle kommentere det hadde jeg nok ikke tatt det så pent nei.

Jo, den er jo det. Jeg fikk faktisk ide idag om å moderere ullundertøy sånn at det blir litt enklere å vippe frem Får se om jeg gidder å prøve. Men det er vel like mye det at det hadde gitt meg litt mer frihet til å dra ut av huset uten å enten ha med babyen eller beregne å være tilbake innen kort tid (vet aldri når neste måltid er her i huset..). Men hun vil jo ikke ha smokken heller, så jeg er ikke overbevist om at vi får dette til gitt.

Men er det ikke litt styrete med kopp? Litt av poenget var å kunne ha mat enkelt tilgjengelig på tur, feks.. Er litt kaldt å dra frem puppen i 3 plussgrader

Hohoo, her sitter jeg med melkespreng mens H får flaske. Vi har ennå ikke knekt flaskekoden, og det er litt upraktisk. Eller, det ville vært praktisk å kunne gi flaske av og til. H er sulten og sier tydelig ifra om det, og puppene mine er klare til dyst!

Og Marie har lagt ut filmene av Ellie og Balrog

Åh nei... Vi har tenkt på dere i dag, på treff med barselgruppa. Da vi gikk inn fra bilen fortalte jeg H at nå skulle vi sjekke om Fyda blir frisk igjen snart, sånn at vi kunne gå på tur med dere igjen. Det falt meg ikke inn å engang tenke at det kunne gå som dette! Mange klemmer og min dypeste medfølelse til dere!

Vi krysser alt vi kan, lykke til!

Etterriene overrasket meg mest. Og det til tross for at jeg ble advart, et par uker før fødselen. Før det hadde jeg aldri hørt om dem engang. Det var verst mens vi enda var på barselhotellet, og noen av dem måtte jeg puste meg gjennom mens jeg holdt meg fast i senga..

Nei tuller du, sto det feil? Jeg er litt distre for tida, så det husket jeg ikke. Da var det jo ikke min feil lell

Vet ikke? H har vært litt rød i stumpen en gang, smurte litt sinksalve på og vips var det vekk ved neste bleieskift. Hun har fått litt et par ganger etter det også, når mor har lurt på om hun kanskje kunne være litt rød. Hønemor, jeg? Men jeg tviler ikke på at morsmelk funker som fjell, det er jo rene mirakelvæska det. For såre brystvorter har purelan-salve vært redninga her, sammen med lufttørking av brystvortene (som var forsiiiiktig innsmurt i morsmelk først). Det er et voldsomt puppestyr i starten, med håndmelking og smøring og lufting.. Men her i huset var det ikke nødvendig så lenge, man blir herda Puslespillmattene var fine, sånne skal kjøpes! Har savna noe slikt her i huset faktisk. Edit; jeg har registrert såvidt at det er noe debatt for/mot lanolin, men jeg har ikke orka sette meg inn idet. Det fungerte veldig bra her altså.

Marie; stelleveske er greit å ha Og babycall. Men ingen av de delene må være i hus før babyen da. Samme med ammepute, men det er jo ikke alle som liker å bruke det (meg inkludert). Og eventuelle bæretøy/seler. Når det gjelder stelleting; man trenger nesten ingenting. Jeg bestilte samtlige sånne gratispakker (fin oversikt her) og har mer enn nok av salver og oljer i skapene. Vi har fått endel også, og favoritten er absolutt calendula-produktene fra Weleda. Eller, vi har mange typer, mest brukt er olja til bad og allround-salve. Sinksalve kan også være kjekt å ha. Febertermometer kjøpte jeg også før fødselen. Men altså; man kommer utrolig langt med sinksalve og babyolje og bleier Gulpekluter kan det gå mange av, jeg kjøpte mine på Sparkjøp. Og små vaskekluter gåt det veldig mye av (iallefall hos oss, vi bruker ikke engangsservietter ved bleiebytte bortsett fra når vi er ute og farter). Det var sånt jeg ikke tenkte på selv, mamma tok initiativet på det

Nei uff, stakar Fyda! Og stakar Mari. Masse god bedring til bisken fra oss. Og vi kan selvfølgelig også kjøre dere hvis behov, bare å skrike ut til Fyda!

Goingen

Fy søren. Jeg har alltid tenkt at det "verste" med å få barn må være å bli syk, hele familien på en gang. H er frisk hun nå, litt sliten bare, men jeg er blitt syk. Og det er sliiitsomt! Jeg ser den "man klarer hvis man må"-greia, men jaggu fikk jeg enda litt mer respekt for alenemødre nå.

Aner virkelig ikke. Om patent MÅ strikkes frem og tilbake, er det vel noe annet jeg holder på med