Mud

Nå minnes jeg å huske at den hallen er ganske så trang? Noen som har prøvd seg med barnevogn der inne? *kremt* Det er min helg så poden må bli med...

Trodde ikke det gikk an å laste ned den jeg? *lete* Edit: siden jeg er usannsynlig dum noen ganger hadde jeg ikke fått med meg at jeg faktisk har office starter 2010 på pcn, jeg har bare ikke aktivert den. Men jeg hadde rett i at den ikke kunne lastes ned da..Tror jeg..

Prøvde, men jeg har ikke office og gidder ikke kjøpe. Ok, da blir det lørdagen!

Hvordan finner man ut når de skal gå? Jeg visste det før, men har ikke stilt på evigheter. Skulle gjerne visst når Bedlington går, helt ny rasegruppe for meg, sånn utstillingsmessig.

Hvem skal? Jeg kommer for å hilse på Bedlington oppdrettere, og å sosialisere meg. Hvilken dag aner jeg ikke, jeg vet ikke hvilken dag enda.

Signerer den av hele mitt hjerte. Hjerte mitt --->

Jeg har hatt to valper med matforsvar, den ene en generelt utrygg Toller, den andre en i overkant tøff i trynet Laekenois. Jeg kunne aldri ha løst det likt med de to. Pan hadde garantert aldri blitt bra hvis jeg ikke hadde latt han være helt i fred frem til den grunnleggende tilliten i mellom oss var etablert (jeg tipper , utifra hva jeg leser her, at det er den Nora mangler også). Når den var etablert, først da kunne jeg begynne å rote meg borti matskåla, klappe han etc. Man må nesten ta det steg for steg. Jeg husker han plutselig nektet meg å komme opp i min egen seng en kveld, da tippet jeg hele madrassen i en håndbevegelse så bikkja trillet av før jeg la meg. Hadde jeg begynt å stikke fingrene borti han så hadde jeg ikke bare blitt bitt, men vi hadde også havnet 3 steg tilbake på treningen. Han ble ekstremt tillitsfull ovenfor meg, på kortere tid enn jeg hadde trodd ved hjelp av den taktikken. Jeg kunne ta hva som helst ut av munnen hans og gjøre absolutt hva jeg ville selv om han fikk vondt eller var redd. Jeg fikk opplæring fra ei på vetrinærhøyskolen i hvordan jeg skulle massere han siden ingen andre fikk lov å ta på han, og hun påpekte at det var sjelden hunder med så store smerter fant seg i sånn håndtering uten munnkurv. Andre beit han dessverre, det er derfor han måtte dø. Lyra var som sagt en helt annen type, på hun brukte jeg samme taktikk som Marthe gjorde med Extra. Der kunne jeg ikke ha "dillet", like lite som jeg kunne ha sagt "nei" når Pan voktet. Edit: jeg anbefaler TS å kjøpe boken " Fra valp til voksen hund", der står det litt praktiske råd rundt sånn type valper. Jeg hadde stort utbytte av den boken når jeg hadde Pan.

Uten at jeg kjenner noen av hundene vil jeg anta at det er milevis forskjell på de to hundene. Extra var neppe utrygg, var hun vel?

Jeg har hatt en sånn hund.. Det lureste jeg gjorde var rett og slett å la han være i fred, med mindre han krøyp oppi fanget mitt. Jeg fikk faktisk full kontroll på både matforsvar og utfallene mot meg ved hjelp av å gi han mest mulig space og ikke krenke intimsonen hans (som var stor!) Det var verre med enkelte andre ting *kremt* Edit. så det ikke misforståes: du skal selvfølgelig ikke gå i store buer rundt bikkja, men går du rett i mot henne skal du ikke se eller snakke med henne...

Jeg lærte en gang at stresset kan gi utslag i opp til 2 uker etterpå... Jeg sier ikke at det er frislippet, men man må se hele hunden. En ting kan gi utslag i noe helt annet. Samme som hos oss det..det er ikke alltid man blir sint på den man burde blitt sint på og ikke alltid i de situasjonene man burde bli sint. Det å gi godbiter når de spiser fungerer på noen type hunder, andre absolutt ikke. Hun er ikke gamle jenta, først må hun bli trygg på at hun får spise i fred før du kan begynne å trene på noe som helst rundt matsituasjoner. Det er tydeligvis i ferd med å bli verre. Den beste måten å bygge matforsvar på er - som Mika sier - å styre for mye med en usikker hund når den spiser. La henne være. Som sagt: tren heller bytting med noe som ikke er like viktig for henne.

Sjekk Marthe skal briefe med den fine kritikken til utstillingsbelgeren sin *ler*

Men la henne være helt i fred når hun koser seg og tren heller på å bytte i andre situasjoner. Bytte ball mot ball etc.. La henne slippe det hun har og vise at hun vil ha det du har før du gir henne det. I det hele tatt ville jeg latt dyret være mest mulig i fred, unntatt når hun ønsker kontakt. Sånt blir ofte bare verre hvis man maser med det har jeg erfart..

Jeg er enig med Mari, det høres virkelig ut som hun har vondt et sted. Og du må huske at stress sitter i hundekroppen en stund etterpå, så det kan faktisk være frileken. Jeg vet ikke, jeg syntes egentlig det var en veldig lur på måte å gjøre det på, og tror nok dere hadde sett det hvis Nora innerst inne syntes det var litt ekkelt, men allikevel. Det kan være frileken og jeg følte jeg måtte nevne det. Hvis jeg var deg ville jeg unngått helt å håndtere henne frem til du får sjekket henne. Ha et lite bånd på inne og ta heller tak i det enn hunden. Kommer hun inntil deg er det greit, men ikke ta tak i henne eller klapp henne med mindre hun viser at hun ønsker det. Jeg gjorde det med tolleren min (han begynte å angripe meg- helt ut av det blå - når han var 9 uker, det var smerter) og det tok kanskje 2-3 uker før jeg hadde hans fulle tillit. Jeg har faktisk aldri hatt en hund som har stolt så fullstendig på meg, hverken før eller senere. Jeg kunne gjøre absolutt hva jeg ville med han etterhvert. Men han fikk ta det første skrittet i absolutt alt frem til han kom over tillitsterskelen.

Nå har jeg googlet litt her og det eneste jeg har kommet frem til er at det er ulovlig under jaktprøver på fuglehunder. I følge NKKs reglement, ikke Norsk lov.

Trodde det var lovlig jeg?

Kjenner jeg blir litt lei meg på Ridgebackens vegne her, trodde liksom det var jevnt over greie hunder jeg, hadde ikke hørt om sånn atferd overhodet før denne tråden. Det var en eldre Ridgeback hannhund som lærte Loke hvordan man skal være en stødig og stabil rundt yngre hanner, makan til rettferdig og hyggelig gutt! Kjipt...

*ler* Du har hund i det minste! Stakkar meg har bare barn jeg...eh, det kom ut feil

Litt sånn lett engasjert? Jeg savner hund! Og det er så mye å sette seg inn i med en ny og anderledes rase...Også gleder jeg meg psykt

Hæ? Hvorfor?

Ser dårlig ut...Ikke finner jeg noen tråd heller. Du har ikke link?

Ok, inn på Canis og spørre om Bedlington...

Er det varmekabler der? Det kan fort bli veldig varmt, innestengt og klamt på et bad. Kan det være noe helt annet? Merkelige lyder som ikke dere hørte (i røra), luftsmerter e.l. Jeg ville neppe vært veldig bekymret etter et tilfelle, prøv igjen i natt og sørg for at hunden har bra temperatur, at det er luftet godt, og at hunden har masse vann..

Dette er et helt annet inntrykk enn hva jeg har av rasen. Nå må jeg innrømme at jeg bare kjenner 3 stk godt, men de var alle 3 omplasseringshunder med såkalte atferdsproblemer, (den ene er sammekjønsaggresiv, en hadde seperasjonsangst visstnok - noe ny eier aldri merket noe til, og den tredje var bare litt sta og bortskjemt) og alle tre har blitt eid av en godt voksen dame uten den helt store helsen. De var/er (2 av de er dessverre døde) menneskevennlige, kosete, rolig inne, avslappet, stabile og sterke i hodet på godt og vondt. Damen gjør ikke noe hokuspokus, hundene får ligge i sofaen, får moderat med mosjon, ingen mental trening og mye kos. Hun er bestemt, men jeg har aldri sett henne bli skikkelig sint eller ty til fysisk korreksjon. Hun er bare konsekvent. Tror kanskje det er cluet, de krever en konsekvent eier. Som sagt: dette er bare de jeg kan påberope meg å kjenne godt, jeg har også møtt mange, men aldri hørt om noe i nærheten av det du skriver her. Jeg kjenner ikke rasen igjen! Kanskje er det noen dårlige linjer som har poppet frem? Edit: dette er heller ikke en FCI godkjent rase, men har du vurdert Amerikansk Bulldog?

Kulturopplevelser er alltid stas, så lenge hun er i form til det. Ellers spørs det jo veldig hva hun er interessert i? Er hun opptatt av gamledager (som mange gamliser er) er en bok med bilder og historier fra the good old days på hjemstedet hennes kanskje en hit? Min Morfar er veldig opptatt av natur og dyreliv, til han kjøpte vi en dvd boks med Sir David Attenbourrogh samlede. Det var en hit.

Jeg skal ha en i senga mi i 14 år, minst!