Mud

Modernisert den litt. "Den rosa dame"

En Gard!! Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Gratulerer til Garmen! Imponert over at Mari kan manipulere ungen sin til å like noe , tips takk? A ville nok vært troll hvis det var eventyr tema på karneval. De tre bukkene bruse er fortsatt litt kuuult. .

ingen fødsel??

Du ble lurt! https://sabeltannbutikk.no/?vis=visprodukt&pid=47 Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

wtf??? Faren skal kjøpe hatten da... Heldigvis. Herregud, Formoe & co tjener litt på ettergivende idiot- foreldre som meg *rødme* De kan jo ta så mye de vil. ..

æsj, ser ikke noe bilde Men er ikke overrasket over at folk går fra ungene i stoler.. De sender jo ungene under sperrebåndende vi setter opp når vi kjører truck liksom. Noen ganger får jeg lyst til å spørre om de i det hele tatt bryr seg om dem.. Jeg er altfor glad i min. Ev totalt pushover..Han er bortskjemt 450 kr *grøss* Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Jeg formulerte meg klønete. Man kan få influensa flere ganger, men det er ikke slik at man får skikkelig influensa hver sesong . Har man hatt skikkelig influensa får man stort sett bare milde symptomer de neste årene.

Jeg har hatt influensa type A skikkelig en gang i hele mitt liv og da var jeg lammet av muskelsmerter i en uke. Jeg var så dårlig at mamma fikk legen til å komme hjem til oss. Dette er over 20 år siden, og det gjorde meg såpass imunn at da jeg visstnok hadde svineinfluensa for noen uker siden slo det bare ut som forkjølelse. Man får ikke skikkelig influensa flere ganger i livet iflg legen. Kraftig forkjølelse kanskje, men ikke influensa. Heldigvis for Ask som hadde så store smerter i en uke at han tagg og ba om " medisin i rumpa"...

Heljar og Fyda!!! Kanskje det er A sin medfødte pertentlighet som er årsaken. Her er det vi som må fortelle at det ikke er krise om man får sølt litt. Jeg lurer noenganger på hva de tror om meg i barnehagen. Jeg har allerede fått spørsmål om vi har det veldig ryddig hjemme. . Jeg tror det er lurt for matooplevelsen å få utforske litt jeg. Hos A er det i hvertfall ingenting som heter barnemat. Han tar chilimarinert fisk fremfor pølser anyday. Det eneste vi sliter litt med er brocolli etter at han hadde et ensidig kosthold i sommer. Ellers går alt ned, brødskive med blåmuggost, pasta med jalapenos og feta, for ikke snakke om oliven. Jeg har aldri møtt noen som er så glad i oliven. Vi må begrense inntaket pga salt og gjemme glasset unna.

noen føder i dag!! Jeg føler det!! Ellers enig med Mari, men har aldri tenkt over at det er hunderiet som gjorde det. Trodde det var jobbingen i barnehagen jeg. Merkelig nok har jeg et barn som ikke griser noe særlig når han søler, men det tror jeg er fordi den sløve moren aldri gadd mate han Helsestasjon :" har dere begynt å la han prøve å spise selv? " jeg: " eh... Han har aldri blitt matet han, han klarte jo å putte leker i munnen så da tenkte jeg..." Helsestasjon: " ja... sånn kan man jo også gjøre det. " *flir* Hanna: den samtalen har jeg allerede hatt med en amerikaner. Det endte med at damen elsket bavnet og spurte om hun kunne bruke det hvis hun fikk gutt en gang hehe... Ask Nikolai er også en søkemotor på nett snedig nok.

Det der er nøye tenkt igjennom, det er derfor A heter Nikolai til mellomnavn. Han kan fint bare bruke mellomnavn i det store utland hvis han vil.. Eller Nick. Å bare kalle han Ask ville gjort det litt klønete for han stakkars

Mari: det virker som dagsoving kanskje fortsatt har en god innvirkning på nattesøvn, det er derfor jeg nøler så veldig. Han er omtrent aldri noe problem å legge, han elsker kosestunden før han sovner. Malinck: har lest om det der før. Tilmed prøvd ut deler av det, siden jeg opplever A som i overkant intens til tider. Funker ikke så godt her, ligger jeg på sofaen hopper han oppå meg hehe..

hvordan sluttet dere med dagsoving? Har tenkt litt på det, men A blir skikkelig trøtt om dagen han. Han ber om å legge seg.. Og så er jeg så redd for at han ikke vil sove nok i døgnet. Men 11 timer sammenhengende ville vært veldig deilig i helgen altså...

http://mobil.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-ha-flere-slapp-av-foreldre-7115769.html Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Det kan jo hende de forandrer seg litt tenker jeg. A er jo fryktelig sjarmerende for voksne nå som han er 2 år, men en fjortiss som blir opprørt hvis noen har beina på bordet, frustrert hvis noen teller feil og formulerer seg som en gamlis blir neppe populær på skolen Heldigvis har han tonnevis med humor , får håpe det redder han hehe... Tricolor: jeg var også mye redd det første året. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Dessverre har jeg fått barnedødsfall litt for nært innpå , og jeg kunne våkne i lammende angst for at han var død. Jeg er fortsatt redd for å miste han. Jeg klarer ikke ha den 'det skjer ikke meg'- holdningen siden jeg har sett det skje med folk jeg kjenner . Så urettferdig og meningsløst at det er umulig å forholde seg til. Men jeg hadde mange mange rosa øyeblikk altså. Flere enn jeg trodde jeg kom til å få. Øyeblikk hvor jeg ikke klarte å puste normalt fordi han var så altfor altfor vakkerog utrolig nok min. Det har jeg enda... Jeg blir iikke mindre forelsket med årene. Jeg gruer meg til han blir fjortiss og jeg ikke kan kosemose og nusse over hele han lengre. Det skulle tatt seg ut

H er en kjekk liten fyr. Det blikket! Man ser allerede at han blir populær blandt damene om en god del år

Amen til Mari. Det var aldri så ekstremt med A, men det skjedde mer enn en gang at jeg grein sammen med ungen. Herregud, som jeg elsket han, men jeg forsto også smertelig vel hvorfor de bruker søvnfrarøvelse som torturmetode.... Jeg møtte en kollega av meg til lunsj når han var ca 4 mnd. Det var en av de første gangene vi gjorde 'normale' ting. Hun var gravid og spurte ( jeg kommer aldri til å glemme det) : " er det ikke deilig å ha noen som trenger deg? ".Jeg fikk sjokk og lo og lo... Ehm..nei... På det tidspunktet hadde jeg enda ikke fått dusjet uten at han hylgrein fordi mamma var utenfor hans rekkevidde. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg prøvde å lirke meg ut av bæresjalet uten at han skulle våkne. Det gikk aldri Men det var da mye kos også, bevares.. Det var bare litt intenst å ikke få sove ut og å være klistret fast i en liten bylt 24/7. Jeg har stort søvnbehov og lite behov for kroppskontakt jeg. Vi er litt forskjellige der vi to

spleiset av lillesøster på bursdagsfeiringen til svoger. Hun kødda egentlig, men her er vi snart 1 år senere. Han var snill, hundegal og hadde barnefri samme helg som meg så søs mente vi måtte være bra match. Utkårede er litt sånn voldsomt ord, men det er stressfritt og det er veldig deilig.

Jeg innser jo at A er litt ekstrem varianten på søvnbiten...Han trenger ca 10 timer i døgnet på det meste han. Barnelege og helsesøster har forskjellige teorier på hvorfor, men jeg har slått meg til ro med at han bare er sånn. Han er blid, opplagt, oppvakt og har ingen problemer med å legge seg. De sier det samme i barnehagen, men er obs på at jo lengre han sover på dagtid jo bedre. Han sov i 45 min i dag... Det betyr at han har sovi i underkant av 9 timer siden i går og han er like blid... Jeg sov ekstremt mye som barn og pappaen var også en sovebaby, så slikt er åpenbart ikke arvelig Vi lekte også fryktelig godt alene begge to, A ser ikke noe poeng i å gjøre noe som helst alene. Eplet faller laaaaangt fra stammen Jeg likte også det første leveåret, men helt ærlig liker jeg morsrollen enda bedre nå som vi prater skikkelig sammen og humoren er litt mer utviklet enn 'borte tittei'. Man blir bedre og bedre kjent føler jeg, og jeg liker virkelig det lille krapylet. Var så stolt av han i dag hos Oldefar, han var høflig, hjelpsom og lot faktisk være å pelle. Takket pent for kaker og brus, insisterte på å hjelpe til med å dekke på og av , svarte "ellers takk, jeg venter litt" når oldefar skulle proppe i han enda mer kaker og og og.. Herregud, det kan umulig være min unge?? DNA test kanskje? ? Det blir sonenfødsel mandag! Jeg har en intuisjon som forteller meg det

må bare vise bilde av lille bruderøveren min. Prøvde å ta bilde av en politimann, en sjørøver og ei prinsesse samtidig- det var umulig. Men sjørøveren fikk plutselig et anfall av hengivenhet ovenfor prinsessa ( det skjer ganske ofte med de to , de er så søte at jeg trenger insulin ) og da ble det et noe uklart blinkskudd. . Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Nei, det behøver slett ikke å bli sånn, det påpekte jeg ganske tydelig føler jeg. Ask har et svært lite søvnbehov, det har han alltid hatt. Men jeg husker hvordan 3-4 stk ii barselgruppa klagde på at barna våkna ca 06 på 5 mnd kontrollen. De lurte på hvordan de skulle få de til å sove hele natta. Da har du et svært urealistisk syn på spedbarnstiden. Jeg som var oppe annenhver time holdt på å begynne å grine av frustrasjon når jeg innså at de faktisk synes synd på seg selv fordi babyen "bare" sov fra 20 til 06. Også må man ha voksentid noen timer på kvelden må vite, og vips så er man brått ikke den superopplagte cupcakes-bakende kafegående småbarnsmoren man trodde man skulle bli. Jeg har fortsatt ikke energi til voksentid på kvelden jeg, og jeg er veldig glad jeg ikke hadde en rosa forestilling om hvordan det ville bli. Jeg tror det er bedre å bli positivt overrasket enn negativt i en periode hvor man er så sårbar.

Han er 5 år yngre. Jeg har vært sammen med menn som hqr vært 15 år eldre og 9 år yngre tidligere. Alder er liksom ikke tema kjenner jeg. Storesøster er sammen med en som er et par år eldre en datteren hennes og det trengte jeg litt tid på. Han er helt fantastisk da.

Når jeg studerte i England hadde jeg en god kompis som var åpent homofil ... trodde jeg. Han var så tydelig homofil at ingen egentlig tenkte på det. Det var liksom ikke tema. Sjokket kom når han sto frem under avgangsutstillingen vår. Med videoinstallasjon og greier. Han hadde planlagt dette i et år og for han var det stort. Alle reagerte jo med sjokk, vi visste ikke at han var i skapet Det var litt kleint... Da visste jeg ikke hva jeg skulle si faktisk, mannen hadde jo rosa plysj rundt lighteren sin og brukte sminke, at han virkelig trodde at vi trodde han var straight var rett og slett litt vanskelig. En annen morsom historie er fra da jeg var gravid. En tidligere kollega av meg har blitt en av mine beste kompiser. Han er åpent homofil. Vi var erteris i flere år på jobb og privaten, men har mistet litt av kontakten etter at jeg poppa og flyttet til Drammen. Anyhow, når jeg var høygravid dro vi til det nye varehuset på Vestby for å snoke og prate med de av kollegaene våre som var blitt overført. Vi møtte en vi har jobbet tett med og festet mye med når vi alle jobbet sammen. Han hadde hørt jeg var gravid og gratulerte oss begge varmt. Han var overbevist om at kompisen min var faren Det ble fort oppklart når kompis utbrøt "Nei, ÆSJ!!" Det er ikke alltid omgivelsene har det bildet man tror de har hehe..

Lykke til ElZorro! Soph minner meg om vesle niesa mi Hun er det søteste og tøffeste vesenet jeg vet om, full fart og egne meninger. Skikkelig sjarmtroll! Sånn bare for å være litt ekkel skal jeg fortelle at søvnmangelen til de gravide ikke nødvendigvis går over de nærmeste årene. A sovnet ca 8 , måtte tisse ca 10:30 og startet dagen 03:50. Det er egentlig en helt normal natt. Jeg kan telle på en hånd de nettene han har sovi så lenge som 06... Nå har han endel mindre søvnbehov enn hva som er såkalt nornalen, men jeg vet at det ikke bare er jeg som er oppe før fuglene fiser hver eneste morgen. Man blir god på å legge seg likt som barnet etterhvert *gjesp*