Mud

Da misforsto jeg, for det virket på meg som du følte du hadde motbevist påstanden og det syntes jeg var vel tidlig Helvetes måneder blir det neppe, alle barn har perioder hvor de er mer krevende, men de er alle gullunger store deler av dagen likevel. Jeg har hatt perioder hvor jeg har følt at A bare har trasset, men så har jeg minnet meg selv på hvor ufattelig grei han er stort sett. Man husker best det ene anfallet kl 06 om morgenen, ikke alt det andre som gikk bra. Jeg må minne meg selv på hvor grei A er til tider, jeg er jo vant med bikkjer. Jeg har helt andre forventninger til lydighet enn andre Feks i dag kommenterte søsteren min på at A var nøye på å ikke tråkke på håndkleet til andre etter at jeg fortalte han det når vi kom. Jeg tok det som en selvfølge frem til hun påpekte at ingen av de andre ungene så til å huske tanken. Onkelen hans minnet meg på at det ikke er en selvfølge at et barn på snart 3 formulerer seg med "nei takk" og "ja takk" , " du kan godt få lov til å smøre for meg du mamma, hvis du har lyst? " ( istedenfor "gjør det du!" ) og å automatisk spørre før han går fra bordet. Enkelte dager trenger jeg noen utenfra til å se hvor fantastisk gutten min tross alt er, de gangene jeg føler han er helt håpløs er det stort sett fordi jeg er sliten og negativ. ..

Jeg synes også at søskenkrangling kan være positivt. Det er derfor jeg er så takknemlig for at A har den delen i livet sitt uten at jeg trenger få en til. Søskebarna har vært avgjørende for hans utvikling, det er jeg sikker på. Han er jo yngst, men ikke så mye yngre at han slipper unna. Vi lar de krangle vi, med mindre det tar helt av. De løser det ofte greit selv, men det er til tider slitsomt . Enkelte dager er de bare ute etter hverandre, og så blir det hyling når A og jeg må dra

Men grunnen til at folk sier 2 er som 10 er pga søskenkrangling og da er det litt rart å formulere seg slik og le av andre før Jaran er året. For meg blir det som noen med en 5 mnd gammel jrt skulle ha ledd av de som sier at jrt kan bli samkjønnsaggresive, for deres er ikke det. Min er 15 og heller ikke det, men oddsene for at jrt blir det er ca like stor som at søsken med mindre enn 5 års mellomrom vil krangle en del. A er forøvrig ikke vanskelig som det ble hintet til. Han leker veldig godt med andre barn ( takket være søskenbarna tror jeg), er alltid flink til å dele med andre barn, leker godt med alle i barnehagen ( populær visstnok ) og han er rørende med den multihandicappede bonussøsteren sin. Hadde det ikke vært for at han har et søskenforhold til søskenbarna hadde jeg sikkert latt meg lure til å tro at han ville blitt den perfekte storebror... Men han er som ca 95 % av alle andre barn, narsissistisk , og han lar det gå utover søskenbarna slik de tar det ut på han og hverandre. Sånn ER barn. Sånn har vi alle vært, om vi husker det eller ei. Vi har vært og badet i hele dag og jeg blir faktisk litt bekymret for A sin totale mangel på frykt... Det er heldigvis veldig langgrunt på stranda borti her ... Han er flink da, han ligger å flyter på ryggen allerede. Svømmeopplæring blir neppe problem med denne. Med mindre han går på en smell og blir redd før den tid. Var bare V på 6 som var med i dag og gutta lekte i vannet konstant i mange timer. Er ikke så veldig bekymret for at han blir så innmari mye yngre enn de andre i nye barnehagen lengre altså. Vi møtte ped. led i barnehagen han hadde før og A ville ikke se på henne en gang Unger er så rare der, barnehagefolk har å bo i barnehagen, møtes man på utsiden er alt helt feil. Hun hadde med seg sønnen sin, som var en søt liten gutt på snart to. Jeg sa det var rart at A hadde vært så liten og hun svarte at det var rarere at A faktisk hadde sluttet med bleie når han var på den alderen. Damn! Var han SÅ liten når han sluttet? Absurd!

Jeg er ikke veldig for sånn "bare vent til" jeg heller, jeg bare syntes det var litt tidlig å avskrive påstanden om at 2 stk er mer jobb A har enorm glede av søskenbarna. De er som søsken for han, på godt og vondt. De leker veldig bra sammen, men herregud som de sloss! Jeg kjenner nesten ikke igjen ungen noen ganger... Han blir helt rabiat. Det er de gangene jeg mister tålmodigheten noen ganger... Men som sagt, det er mye glede også, det er derfor vi er sammen så mye som vi kan. Minst et par ganger i uka, og annenhver helg

Ikke for å være negativ Lill, men ofte går det veldig greit frem til nr 2 også får egne meninger Ser bare på A her, frem til han rundet året var det bare kos å være med søskenbarna, han brydde seg jo ikke om det samme som dem og tok de fra han noe aksepterte han det. Nå er det 3 unger i alderen 2 til 6 år som sloss om de samme lekene... De elsker hverandre, men jeg har ingen problemer med å kjøpe påstanden om at søsken krangler i gjennomsnitt hvert 15 minutt I går ble det så mye krangling om et fordømte kart i baksetet at jeg bråstoppet bilen , tok fra de kartet og kastet det....

Jeg hadde mange hobbyer før jeg fikk barn... Nå er det lite. Akvarium har jo blitt en slags hobby, ellers er det musikk og bøker. Selv om jeg er sjelden på konserter lengre og kan bruke en måned på en bok. Fiske og friluftsliv er en hobby jeg endelig har kunnet ta opp igjen nå som poden er gammel nok ! Han er hekta og jeg har pokker meg klart å gjøre sambo hekta, så dette blir bra. Sambo liker ikke fisk og hater å drepe de, men jeg og guttungen fortærer fiskene han får som det var sjeldne delikatesser ( urettferdig nok har sambo fiskelykke) og knertinga tar jeg meg av. Bestekompisen til sambo ( som er hobbyfisker) har takket meg faktisk hehe. .

Ask snudde seg under fødselen uten at jeg merket noen ting. Det er så mye annet man kjenner liksom... Heldigvis var det jordmorskifte i det pressriene kom for hun første fikk det heller ikke med seg...

Vi prøver den "jeg vil ha mere HUND!!!" Siden vi sto opp. For en formulering. Det var visst ikke helt det samme å stå opp uten Kiyomi og Yari. Jeg sliter med å være pedagogisk om morgenen kjenner jeg, men det spiller ingen rolle. Jeg når ikke inn. Så nå kjører jeg litt ignorering faktisk.

ok. takk. Håpa å ikke bruke så mye penger siden småbarn har litt skiftende interesser

Problemet er håndteringen. De blir enten for lange eller umulige å kaste ut med. Det hjelper ikke med bra agn hvis man bare får seg 1/2 m fra land. Han får ikke kaste selv da, men han skal jo gjerne klare å holde i den og sveive inn.

Spør her også. . Noen tips til bra fiskestenger som passer til barn på ca 3 år? Ferskvann, fra land. Han liker ikke å fiske med dupp og mark, det er for kjedelig. Han vil heller fiske enn å dra på drammensbadet i morgen faktisk, problemet er at vi sliter med å finne riktig utstyr. Han fortjener en mulighet til å få noe...

Noen tips til bra fiskestenger som passer til barn på ca 3 år? Ferskvann, fra land. Han liker ikke å fiske med dupp og mark, det er for kjedelig. Han vil heller fiske enn å dra på drammensbadet i morgen faktisk, problemet er at vi sliter med å finne riktig utstyr. Han fortjener en mulighet til å få noe...

Jeg håper virkelig det går over før skolealder! Jeg er glad i privatliv og setter ikke sånn veldig stor pris på å måtte svare på alle mulige spørsmål om kvinner og menns genetalier når jeg gjør mitt fornødne. Jeg finner meg jo i det, og svarer ærlig, alternativet er et hylende barn på utsiden liksom. Men jeg digger det ikke akkurat. ...

Sånn var A også. Jeg ble faktisk litt redd for hvor aktiv unge jeg kom til å få. Faktisk hendte det jeg tenkte AdHd frem til han rundet året. Nå har jeg en veldig rolig gutt. Bortsett fra kjeften da, den går i et rasende tempo. Hele dagen. Fra morgen til kveld. Og noen ganger i søvne.

Ikke meningen å demotivere deg Mari, tvert i mot. Sånt virker voldsomt når man står oppi det, men etter en stund går det seg sikkert til og du tenker tilbake på denne tiden med undring. Jeg er helt sikker på at det går seg til og at du finner ut av det TTT.... Spesielt når man har barn i tillegg og ikke kan vie alt til hunden.

Fawn!!!!

I forrige uke gjemte A seg for meg. På småbruket. Det er ikke akkurat et sted jeg lar han være for mye uten tilsyn, det er gruveinnganger rett opp i skogen, hester jeg ikke kjenner såååå godt rundt hele tunet, masse gammelt verktøy inni låven og de andre byggene osv osv... Jeg gikk inn for å fylle opp kaffekoppen, kikket raskt på han ut vinduet, gikk ut med kaffekoppen og vips :BORTE! Jeg ropte og ropte, sjekket fryseboksen i bryggerhuset, sambo kom løpende å lette, og så hører jeg fnising fra den ene bilen ( som jeg hadde sjekket), drittungen hadde gjemt seg under setet og syntes han var kjempemorsom! Unger!

Jepp, belgere er kørka, det er derfor jeg alltid vil elske dem Jeg har jo absolutt størst erfaring med belgere og terriere, og selv om det virkelig er natt og dag , så er mitt inntrykk at alle hunder trenger eiere som føler seg trygg for å bli trygge. Det kan ta lang eller kort tid, alt etter bikkja, men er man ikke komfortabel så merker dyra det. Jeg er nesten alltid usikker på korrigering, derfor klarer jeg ikke å bruke det fornuftig. Det samme med apporten. Jeg har innsett at uansett metode kommer jeg aldri til å lære en bikkje god apport. Jeg kan gjøre alt etter boka, men øvelsen gjør meg så usikker at jeg ikke klarer å lære bikkja det, selv om det egentlig er en relativt grei øvelse. Jeg synes egentlig også at P har hatt en så ekstrem atferdsendring at det virker merkelig at det "bare" skal være miljøskifte. Hvis Mari mener at oppdretter har vært ærlig , så har de nok det, men jeg tror muligens jeg ville tatt en helsesjekk. Kan hun ha urinveisinfeksjon allikevel? Noe hormonelt som henger igjen? En ting er å slite med passeringer osv, men å gå fra å være grunnleggende grei til å bli så utrygg virker rart. Ekstremt. Jeg har aldri vært borti lignende, selv ikke med tidenes skrap-belger som byttet hjem ( og måtte bo med erkefienden - katter) 6år gammel har jeg opplevd en sånn forvandling. De endrer seg, jo visst, men de går ikke fra å være greie og søte til å bli redde og superstressa. Det er kanskje urettferdig å sammenligne med Mozza, jeg holder fortsatt en knapp på at hun er fantastisk, men hun gikk altså fra å bo med mammaen 24/7 i et lite hus i skogen, og å ikke ha opplevd noe særlig til å bo midt i byen og bli dratt med på busser og tog uten å mukke. Hun var like blid, bortsett fra at hun var redd fremmede hunder den første tiden. Hun hadde faktisk aldri møtt barn før hun ble kastet ut i småbarnshelvete med A og søskenbarna.Og hun ELSKET det. Det var liksom litt sånn jeg ville trodd en hund som P ville takle det også, M var også "styrt" av moren sin, men etter litt justeringer oppførte hun seg som hun var oppvokst i byen. Jeg føler liksom at noe skurrer.

Jeg måtte legge om litt når jeg fikk M. Hun fikk godbiter i settinger jeg aldri ALDRI hadde gitt godbiter til en belger i. Men grunngreia var det samme. Hun ble belønnet for riktig atferd der risikoen for å bekrefte frykten hos en belger ville vært enorm. Hun fikk bekreftet at hun gjorde det riktig og det fungerte for henne. Til sammenligning , en historie jeg elsker å fortelle for å "forklare" hvorfor man ikke bruker godbiter på dille-belgere : Lokeliten ble passet av en kompis som skulle ha han med på jobb. Han jobber i 3 etasje. Loke likte smøreost på tube og kompis hadde - som seg hør og bør- alltid med en tube. Loke nølte ved heisen og kompis ga han godis og beroliget han. Det var full bråstopp. Ikke pokker om den bikkja skulle inn i heisen. Da ble det trappa, som Loke også plutselig ble redd og det tok en hel tube å få bikkja opp , så kompis måtte få noen til å passe han på kontoret i mens han kjøpte en ny tube for å få bikkja ned igjen etter endt arbeidsdag. Det holdt så vidt. Loke bodde i 11 etasje i enerhaug blokkene han. Han kjørte gammel heis minst 6 ganger daglig uten noensinne å vise frykt. Det var den naturligste tingen i verden. Noen ganger tok vi trappene for trimmens skyld. Det hele var påført frykt pga misforstått godhet. Jeg tror belgere er generelt mye mer utsatt der enn mange andre raser , og jeg tror kanskje vi som har blitt preget av å ha rasen derfor har lettere for å ikke spørre bikkja for mye.

MOZZA!!! Hun er så fantastisk den hunden! Alle elsker Mozza !

Tanebissene merket jeg med en gang gitt

signerer Rak sitt innlegg jeg. Noen ganger trenger hundene rett og slett å slippe å ta ansvar. Og det var jo akkurat det P slapp før? Når hun var en del av en flokk? Som Mari sier er jo dette noe som har oppstått NÅ. De siste 14 dagene. Rett og slett fordi hun tror hun må løse alt selv. Jeg tror ikke alle hunder liker det jeg altså. Loke pustet i hvertfall lettet ut når han innså at valgene ble tatt fra han. Mulig han var veldig stressa inni seg der han lå og sov seg i mellom rakettene...

Så deilig! Nå kan du føle deg helt trygg

Jeg tror jeg forklarer det veldig feil, men som jeg sa til Simira, det har INGENTING med korrigering å gjøre. Det ligger på det mentale plan. Man kan godt være myndig uten å korrigere, jeg lærte det som liten når jeg drev med "problemhester", men glemte hvordan når jeg leste for mye hundebøker. Man korrigerer ikke 800 kg rabiat muskelkraft når man veier under 40kg selv, man er bare bestemt og gir seg ikke. Jeg har aldri korrigert frykt, men jeg har minnet dyret på hva jeg ba det om å gjøre ( legge seg/gå pent) og forventet at det ble etterfulgt. Og belønnet masse uten å bruke kosestemme eller gire det opp. Jeg klikkertrener faktisk, det lengste jeg kan strekke meg til korrigering er å si øhm med streng stemme, nappe litt ( ikke rykke) i båndet for å få kontakt, eller - ved ukontrollert bjeffing innendørs (jeg HATER bjeffing, intenst, spesielt på natta ) , snu hodet til bikkja mot meg og kikke strengt. Og dette skjer svært sjeldent. .. Jeg tror faktisk ikke noe på at klikkertrening uten en naturlig myndighet fungerer i oppdragelsen for meg. Sikkert for noen, men de tror jeg er svært få.

Dette er sikkert teoretisk veldig riktig, men hvordan kan det da stemme at to av mine hunder ble tryggere og mer selvsikre av flooding og strenge rammer? Jeg er ikke newbe, jeg føler meg kompetent til å lese mine egne hunder, jeg er villig til å satse lønna mi på at begge bikkjene ble tryggere mentalt når jeg ikke lot de velge. Ingen som så Mozza etter en stund ville trodd at samme hunden hylte og fikk panikk bare hun så en passerende hund uker i forveien. Hun var livredd. Ingen som så Loke de første nyttårsaftene ( jeg prøvde tilmed dop) ville trodd at han evnet å sove seg i mellom nyttårsaften i 11 etasje på enerhaugblokkene noen år senere , bare fordi jeg ba han ta seg sammen og bli på plassen sin. Jeg ville heller ikke trodd det noen år tidligere, men når jeg hørte på folk med erfaring ( med Loke, Belgerpia, som har noen år på baken med rasen) i stedet for å ta hensyn til bikkja så løste ting seg. Mulig det var fordi JEG var tryggere fordi den metoden strengt tatt passer personligheten min bedre, men det fungerte og var helt klart det beste for mentaliteten til begge bikkjene. Jeg skulle bare ønske jeg hadde det erfaringsgrunnlaget når jeg fikk mitt første skrap av en belger.