Mud

De er aldri for små for musikk og sang, det er vel omtrent noe av det de responderer først på @Annegru : så godt å høre at det går bedre med henne!

Tinka + hel v&h kake?? Det der skal du ha oss til å tro? Bildet må være photoshoppet, den kaka burde vært borte på tiden det tok å knipse bildet

Vi sto på venteliste i jack russel klubben i nesten 8 mnd fordi det var så få kull. Men vi forholdt oss til raseklubben da. Det var ingen jrt på stallene jeg holdt på, den ene jeg møtte bodde i Oslo og Jonas var visst første som gikk kurs på OSH. Men det er jo gjerne lokale variasjoner på populariteten på en rase.

12 timer i strekk Den eneste gangen A har sovi mer enn 12 timer i løpet av et helt døgn var når han hadde svineinfluensa.. og da var det ikke mange timene i strekk. *misunnelig* Så deilig at ting begynner å løsne skikkelig hos dere!

Mitt nr 1 Jeg vil se nr 10

@Enits Mødre legger ofte ekstra skyld på sine skuldre og oppfatter alt som sin skyld. Jeg er sikker på at det ikke er så sort/hvitt som du føler. Du elsker barnet ditt og gjør alt du kan. Som de fleste av oss.

Jeg hadde møtt en eneste jrt før jeg fikk Jonas for 15 år siden og Toller var vanskelig å oppdrive før jeg fikk Pan for 10-11 år siden. Rart å se begge så høyt på lista må for tiden.

Prosjekt leke 30 min i barnehagen fungerer strålende !

A er oppkalt. Enkelt og greit. Kreativt oppkalt, men dog. Jeg er ikke spesielt fan av for vanlige navn, men det er fordi jeg aldri har gått i en klasse hvor det ikke var minst 2 andre med samme navn som meg. Jeg liker norske navn best ( A holdt på å hete bla Agnar) , men pga fornavnet ville jeg ha et mer internasjonalt mellomnavn slik at han kan velge bort fornavnet om han er utenlands og det plager han.

Må skryte av gutten min. Han spurte sambo hvordan han kunne tjene penger på post-it lapper og morsomme sambo skreiv "Få penger!" på en lapp. Guttungen tok det bokstavelig såklart pg prøvde å kreve inn penger av meg. Jeg forklarte at han kunne rydde for penger og da ryddet han all pappen kaninene har makulert. Sto på skikkelig. Jeg synes han gjorde en innsats og ga han hele 30 kr for jobben. Dette gikk han og ga til sambo. Vi forklarte at det var veldig snilt, men at sambo ikke trengte de og at han heller kunne spare til noe fint eller lørdagsgodt. Men A ville ikke beholde pengene han, mamma kjøpte jo det han trengte, så han ville heller gi det til noen som ikke hadde jobb eller penger. Så nå ligger de i et skrin og skal gis til en tigger eller Frelsesarmeen. Finingen! Vi hadde en morsom samtale her i sted også. Han kom på at han hadde glemt å si til hun som lagde varmmaten i barnehagen at hun var flink til å lage mat. Jeg sa han kunne si det neste gang og utnyttet muligheten til nok en gang å prate om hvor viktig det var å gi andre positive tilbakemeldinger. Jeg brukte meg selv som et eksempel og påpekte at jeg fortalte han fine ting hver dag. "Men du er voksen, jeg er 3 år!" var svaret. Godt poeng

For meg var det naturlig ikke nevne navn når jeg tok det opp med ped. led. Det er ikke viktig for meg hvem det er, selv om A selvfølgelig har navngitt de gjentatte ganger, det som var viktig var å gi tilbakemelding på at uroligheter i barnegruppen skapte mistrivsel hos barnet mitt og å få bekreftet at de var oppmerksomme på det og at det ikke er han som er hakkekylling. Han skiller seg ut i en barnegruppe. Veldig. Han har en helt annen måte å formulere seg på og å oppfatte ting på en mange andre barn, og det blir bare mer og mer fremtredende med alderen. Det gjør han sårbar selvfølgelig. Jeg har ingen negative følelser rundt barna det gjelder, jeg vet at A like gjerne kunne Vært en av de, men da hadde jeg ønsket å bli kalt inn på møte og blitt gjort oppmerksom på det. Og jeg hadde ønsket tiltak asap. Det har vært bråk i gruppa siden oppstart i høst ( det har blitt gjort en del overføringer til andre avdelinger som krisetiltak ) og mitt første spørsmål på foreldresamtale var derfor om A var en av de som mobbet og slo..Sånt VET man jo ikke hvis man ikke får beskjed. Jeg har aldri noensinne hatt den problemstillingen når jeg jobbet med barn, noen var mer fysiske og bråsinte enn andre, men det var ingen som rottet seg sammen eller dreiv med direkte mobbing. Vi hadde mye mindre barnegruppe, derfor mer gjennomsiktig kanskje? Jeg aner ingenting om det, og jeg vet ikke hvor fort jeg kan forvente bedring. Det har vært tema siden August...

Jeg tror ikke det hjelper å lage rabalder, de er små barn de også, de må bare få innlært en annen atferd. Det er dritkjipt - det kjipeste i verden - å vite at lille gull gruer seg for barnehagen fordi de lager kvalm, men han kan også være en liten drittunge til tider, selv om han ikke er det i barnehagen. De har ikke så mye empati de små, men det må læres. På en god måte. Nå kommer jeg som sagt til å leke med han og guttegjengen hver morgen, det gikk relativt greit i dag selv om han låste seg og var passiv helt til det kom andre barn til og de gutta gikk inn på herjerommet. Da løsnet det og smilet kom frem. Jo mer jeg er der, jo mer får jeg sett av hva som blir gjort når de begynner. I følge A blir ingenting gjort fordi de voksne jobber, men i følge A har han vært på Neseshornsafari i Afrika med pappaen sin i fjor sommer....

Jeg synes det er vanskelig å mase for mye om info rundt tiltak siden det ikke gjelder mitt barn, men barn han har navngitt til meg. Det påvirker jo han negativt selvfølgelig, men akkurat HVA som blir gjort føler jeg kanskje er litt taushetsbelagt? Jeg prater mye med A rundt det å si fine ting til andre, han lærer jo negativ atferd ved å omgåes negativ atferd, det gjør jo noe med tonen i hele barnegrupppa og det drar han med seg hjem. Mye ufine kallenavn han har lært i barnehagen. Jeg tenker jeg ser ann noen uker til før jeg tar det opp på nytt og sørger for å tilbringe mest mulig tid sammen med han i barnehagen i den perioden. Jeg har god erfaring i å sette av litt tid til å leke med han og de andre før jobb. Det er greiere at mamma drar da.

Jeg har fortalt om A sin reaksjon, og det virket som det blir tatt på alvor, men jeg har ikke sett noen konkrete tiltak typ å skille de. Hver for seg er de sikkert hyggelige gutter, men det er svært sjelden jeg ser de fra hverandre og de gangene det har skjedd er det fordi de andre er syke etc. Merkelig nok leker han ene ofte med A når noen av de andre er borte. Jeg kommer til å sette av 30 min hver morgen for å få han inn i leken etc heretter, for disse gutta er alltid de som blir levert tidligst og hentet sist. Det er ikke kult for A å bli ooverlevert til de alene.

*slette*

Jeg synes de var veldig like jeg @Wednesday Herlige gutter! Min er sofaslakt. Danseskole er supergøy ( så lenge ingen av de andre barna klemmer på han, da ble han dødelig fornærmet og trampet ut til meg for å høre om han virkelig måtte finne seg i sånt! ) , men veldig slitsomt. I dag ble han satt ved siden av instruktøren hele tiden av en eller annen grunn, det gjorde det jo vanskeligere for han å følge med siden han ikke fikk sett henne hele tiden, men han klarte seg bra. Jeg forsto ikke helt hvorfor, han er jo en av de få som ikke må følges med på, men kanskje derfor? Han er forbausende "lydig". Gir hun en beskjed følger han den helt til hun sier noe annet, om han så står rett opp og ned med en hånd på hodet i mens hun skifter musikk og alle de andre flyr rundt Han er IKKE sånn hjemme... Her må alt gjentas 100 ganger og er glemt neste sekund...

Detaljer

Jepp. Og Biltema vil jeg tro. Jeg har litt stort lager av det nå og lagerbudsjettet er sprengt grunnet sviktende snøfresersalg, så kjøp gjerne hos meg Ikke at det utgjør himmelvid forskjell for lageret men hehe

Rundt 16 til 24 kr per meter. Edit: det varierer etter tykkelse.

Sauen Shaun er genial! Vi hoppet bukk over drømmehagen og annet skvæl og gikk rett på sauen Shaun. Takk og lov !

Er bleia like våt som vanlig? Når så små spyr skal man ha svært lav terskel for å kontakte lege. Edit: og for å blande meg inn i diskusjonen.. Jeg tror det meste går på instinkter. For meg ville det vært totalt uaktuelt å dra fra en baby på 2 uker, men så prøvde jeg å få meg opp av senga og ble rasende når en av jordmødrene var frekk nok til å legge min grundig innpakkede baby fra seg innerst på en stor benk for å hjelpe til å redde livet mitt. De måtte gi han til mamma for at jeg skulle roe meg nok til at de fikk stoppet blødningene. Jeg klikket rabiat, det eneste som betydde noe var at ungen var 100 trygg , nevermind me liksom. Hormoner og beskyttelsesinstinkter.. Stort sett veldig bra å ha , noen ganger kommer de i veien for fornuften. Jeg klarer fortsatt ikke å slappe 100% av når han er borte, ikke fordi jeg tror det skal skje så veldig mye mer fælt hvis jeg ikke er der, men fordi jeg er livredd for å ikke være der for han om noe skulle skje. Som hos småbarn flest er det bare mamma som gjelder når noe er virkelig ille. Han elsker pappaen sin og alt det der, men mamma er selve tryggheten. Sannsynligvis hadde det vært mye verre for meg at jeg ikke var der enn det ville vært for han at jeg ikke var der ... Men instinktene sier til meg at jeg skal være der for sønnen min. Alltid. Om han trenger meg eller ikke. Jeg regner med det har noe med artens overlevelse å gjøre, menneskebarn er så ekstremt hjelpeløse. Jeg tror det er verre for de fleste mødre å dra fra barna enn det er for barna at mamma er borte litt. Innen rimelighetens grenser selvfølgelig, det er nemlig ikke sånn at et spedbarn husker hvem mamma er om hun er for lenge borte. Vi ble faktisk sterkt anbefalt å ikke ha A alene så mye som 1 uke av gangen en gang før han ble 3 år, for over 1 ukes fravær fra den ene forelderen kunne skade tilknytningen. Før han var 1 år var det ikke bare sterkt frarådet, det var totalt uaktuelt. Uten at det ble sagt med rene ord skjønte vi fort at familieverndama ville sørget for konsekvenser hvis en av oss hadde insistert på å ta en ukes ferie med han alene. Vi har selvfølgelig fulgt rådene, men når man har småbarn som vokser opp i 2 hjem må man faktisk balansere det hele litt mer forsiktig. Man har allerede gjort nok skade. Hvis verden var annerledes for A hadde jeg ikke hatt betenkeligheter med å la han være hos bestemor ei uke eller to før fylte 3 år. Men ikke før fylte 1 år. Der går min personlige grense.

Her har det vært krig ja Vi skulle ut å lage snøkanin, men A er for sliten. Snømann er visst barnslig. Nå lader han opp på sofaen og orker ikke snakke med meg en gang, bare kose håret mitt. Barnehage er slitsomme greier tydeligvis

Husker deg selvfølgelig, Velkommen tilbake!

Stemmer på en prikk. Det er ikke en ting der jeg ikke har opplevd gjentatte ganger

Jeg tror ikke han er så nøye på hvem altså, han vil bare ha barn! Og han skal ha MANGE barn så alle får en storebror. Han er litt usikker på hva de skal hete, men en skal hete Stereo, resten får mammaen bestemme