Mud

Nico ELSKER fyrverkeri... sitter i vinduskarmen og logrer faktisk.. Merkelig bikkje..

En ting jeg synes er et undervurdert tema i avl er samkjønnsaggresjon. Det er mulig enkelte klarer å se det fra bikkja er ung, men jeg vet om flere hannhunder som plutselig har begynt å mene litt for mye om andre hanner når de bikker 2-3 år.

Katten i mitt liv var ikke den renrasede perseren. Men Lotte av ukjent opphav. Hun var så sær som en katt kan bli og alle bikkjer hadde dyp respekt for henne fra første sekund. Desverre hadde hun det rasende festlig med å hoppe på sovende hunder. Hun var så proppfull av personlighet at jeg ba om å få henne da de de som eide henne utrykte bekymring fordi de ventet baby og Lotte ikke alltid var snill. Jeg falt pladask for kattekreket. Hun sov på puta mi hver natt i 8 år og hadde en slags magisk intuisjon på når jeg kom hjem. Det spilte ingen rolle om jeg syklet, gikk eller kom i fremmed bil. Når jeg kom hjem satt hun på trappa og ventet. Jeg bodde med ei venninne en periode og hun kunne se på Lotte at det var et par minutter til jeg kom hjem. Hun var stadig med meg og bikkjene på tur, noe som skapte latter i nabolaget. Lotte gikk først med halen til værs, jeg og bikkjene etter. Kom det andre katter til oss og skulle bråke slapp jeg bikkjene etter dem ( de bare jagde) og de jagde kattene ut av tomta i mens Lotte satt pent og virkelig godtet seg *ler* Den dagen hun ikke satt på trappa når jeg kom hjem visste jeg at hun var død. Det var egentlig ingen vits i å lete, selv om jeg prøvde litt. Lotte lot ikke noe hindre henne i å møte meg.

Ja? Er Nico redd raketter blir det ingen valpekull. Hvorfor avle på det? Jeg synes nesten det er minst like ille å avle på redsler som å avle på dårlig helse. Det var derfor det var uaktuelt å bruke Loke i avl til tross for at jeg mente han hadde flere gode egenskaper og bare var mildt skuddberørt. Jeg har hatt 1 hund som var skikkelig skikkelig redd og det var virkelig grusomt å se på.

Jeg går ut i fra at bikkja ikke bryr seg nevneverdig, hun har ikke vist mine til å bry seg enda. Vi skal til lillesøsteren min som bor i Drammen sentrum og bikkja blir med. Ingen spesielle hensyn tas , utover at bikkja selvfølgelig må være inne når det smeller som verst. Jeg bryr meg ikke om raketter, så jeg er inne med bikkja.

A er jo veldig språklig anlagt, men det var ikke før ved 2 års alder at sinnet la seg og språket tok over. Det betyr jo ikke at alt er fryd og gammen etterpå, men herregud så mye bedre med et *kremt* bestemt barn som kan fortelle akkurat hva han mener i stedenfor å få raserianfall... Det tar liksom litt lengre tid før han fyrer nå som han ikke kjenner på frustrasjonen over å ikke få utrykt seg i tilegg til frustrasjonen over å ikke få viljen sin. Problemet nå er at han argumenterer noe så inn i..... at jeg til slutt blir sint

Jeg har nesten vært bekymret for A sine interesser siste tiden. Gud, jesus og gull. Han maser om at han vil ha kister fulle av gull, er fortvilet over at han ikke kan få det som gaver fra himmelen, og begynte faktisk å gråte når jeg sa at røvere kommer i fengsel for han vil ikke i fengsel , men han ser ingen annen utvei enn å måtte stjele alt gullet... Sånn har det pågått i ukesvis , og jeg begynte nesten å se for meg kidden ende som en eller annen grisk predikant. . I kveld spurte jeg han hva i alle dager han skal med 100 kister med Gull ( må være 100 ) og da ble han oppgitt. Jeg måtte jo skjønne at han skulle gi det bort til hele verden så ingen var fattige! Han er jo god denne raringen min, selv om han tenker altfor mye

Hvor gamle er de nå igjen? MYE frustrasjon forsvinner når språket kommer for fullt. Jeg lurte i perioder på om jeg hadde verdens sinteste baby og om han var blitt negativt påvirket i magen pga samlivsproblemer før A begynte å snakke for fullt 2 stk av han hadde vært...jeg vil ikke tenke på det. Men når språket kom trengte han ikke være så sint lengre, for da kunne han si hva han mente og sladre Han er fortsatt en hissigpropp, men det visste jeg allerede når han var magetroll og det kan jeg skylde på hårfargen for Men det er liksom ikke raserianfall og krangling om ALT lengre, og han prater før det smeller og da kan man jo løse det. Noen ganger. .. Jeg merket det spesielt ovenfor yngste søskenbarnet hans ( 5 ) , han gikk fra å delje løs til ' Maaaamma! Tuva er DUM!' :lol:

Det må være så fascinerende med to! Har de begynt å gjøre mye sammen nå, sånn generelt? A pleide forøvrig å kle av seg når han var sulten. Jeg tenkte ikke så mye over det her hjemme, men de lurte litt på hvorfor han alltid tok av seg klærne før mat i barnehagen. Vel, mammaen matet ikke barnet sitt og hatet klesvask :lol:

Og nå har hun "deilige øyne" :lol: Synes hun alltid har vært fin jeg, men hva vet jeg om Briarder

Egentlig er vegetar-tapas best for da låser seg man ikke fast i kjøtt Jeg skal også lage en bønnesalat med litt olivenolje ( har en greker på jobb og derfor tilgang på sitia olivenolje) , hvitløk, feta og valnøttkjerner. Enkelt og latterlig godt.

Ja. 0 problem. Loke tålte et 9 mnd langt svangerskap med tildels ufør eier. Han var heldig om han fikk 30 min flere dager på rad... Til TS: Jeg tenkte umiddelbart på langhårsbelger. De er ikke veldig kompliserte, men de er selvfølgelig litt kjappe. De fleste lærer seg raskt å holde følge og føler vel at andre raser er for trege i avtrekkeren etter belger. Jeg kommer faktisk ikke på en rase jeg synes passer bedre...

Fine vakre blomsten! Hun har vel aldri vært stygg? Vakre jenta blomstrer videre

Vi begynner i morgen. Sambo lager litt pakoras og jeg skal lage spinat og feta i butterdeig. De vi skal til skal også diske opp litt. Og så tar vi med oss diverse oster.

Vi har AKKURAT den samme utfordringen. Så lenge hun har asfalt under labbene bryr hun seg filla. Vi kan møte en eneste jogger på en totimers tur i mørket og hun kaster knapt et blikk på vedkommende. Når vi er i en hvilken som helst skog - hun trenger aldri å ha vært der før - kjefter hun på ALLE selv om vi møter 10 på rappen. Utrolig irriterende! Og vi skjønner ikke hvorfor. Håper du får gode svar, for vi bare kjefter og tar henne i bånd, noe som sikkert forverrer alt. Godbiter fungerer ikke, varslingen sitter så dypt i.

Men det er da ikke slik at dommeren MÅ gi ut certet! Jeg har opplevd at dommeren holdt tilbake certet på Loke fordi han mente han trengte mer utvikling. Ingen fikk cert den dagen. Den ene voksne Pulien som stilte på Leto likt som Nico fikk hverken cert eller BIR fordi dommeren mente den bevegde seg dårlig bak. Helt grei avgjørelse, bikkja hadde fått intimklippen dagen før og det gjør noe med bevegelsene. Den holder helt klart champion-kvalitet til vanlig, men akkurat den dagen var den ikke på topp og certet og BIR på rasen ble ikke delt ut. Jeg har stilt lite, men selv jeg har fått med meg at dommeren ikke må gi ut cert...

Tapas... veggis-style.

Dere ? De siste dagene har jeg lest ut en tykk bok og allikevel hatt masse kvalitetdstid med poden. Han har snekret litt , tegnet litt, sett litt på tv etc i mens jeg har lest. I dag sto han opp 07, jeg sto opp 08:30.. Han har blitt så selvstendig. . Livet begynner å gå tilbake til normalen!

Ask hadde kolikk når han var 14 måneder. Voksne kan også få kolikk. Kolikk er spesielt utbredt hos hester. Men kronisk kolikk er typisk spedbarn..

Det er litt forskjell på huskatter som har formert seg fritt i utallige generasjoner kontra blandingshunder som er blanding av rasehunder vil jeg tro.. Det er ganske mye mer naturlig evolusjon hos huskatter enn hos naboens blanding av bc og labrador. .

Litt usikker på hvordan du velger å lese?? Selvfølgelig er en som oppdretter rasekatter en mer seriøs oppdretter enn en som ikke har kasterert katta... Men man er ikke automatisk en mer seriøs kattungekjøper fordi man velger rasekatt. Og jepp, det er grunn nok å ønske seg et spesielt utseende og gemytt. Det kan man godt være ærlig om. For at helse spiller en stor rolle eller et ønske om å være seriøs går jeg ikke helt på.. Huskatter er minst like friske og trivelige som rasekatter stort sett, så lenge de får riktig ernæring og oppvekst.

Som sagt : jeg ønsker meg en Devon Rex, og har vært veldig nære å kjøpe meg en, jeg har ingen problemer med at folk velger rasekatt. Jeg har tilmed hatt en rasekatt fordi vi ikke hadde utemuligheter og jeg synes oppriktig synd på musejegere som ikke får være ute. Perseren skyldte jaktinstinkt. .. Men at det er bedre helse på rasekatter går jeg ikke på... Gemytt er sjeldent noe problem, man velger en katt som er sosial og kosete. . Sånn sett er katter fra db et tryggere valg så lenge man går for voksen katt. Det ER stor forskjell på å ha en hund med redsler enn en katt. Feil hund i feil hjem er en tragedie og en hund med redsler er livsfarlig. Jeg kan ikke skjønne at det skal kunne sammenlignes. Jeg har hatt ymse katter med ymse gemytt og personligheter. Men det som er søtt og sært på katt er litt verre på hund...

Amen. Og jeg klarer bare ikke gå med på at huskatter har problemer med helse. Sorry. Jeg har hatt katter rundt meg i snart 40 år, og jeg har som sagt enda ikke hørt om en eneste som har hatt arvelige sykdommer. De fleste dør innen de er 10 pga reven eller trafikk , resten dør gørrgamle. Jeg kan virkelig anbefale god gammeldags huskatt fra mitt distrikt altså. Man kan få nyreproblemer på kastereet hannkatt, men det er ikke genetisk , det har med ernæring å gjøre. Mange gidder ikke gi katta det anbefalte kastrat - fóret fordi det er dyrt. Jeg har ingen problemer med at folk vil ha rasekatt, jeg ønsker meg en Devon Rex.. Men ikke påstå at det er pga helse eller fordi man skal være seriøse. Det er fordi man ønsker et type utseende på katten og et spesielt gemytt.

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk... Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta. Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en. Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter? Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok. De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg

Samfunnet stiller større krav til at en hund skal fungere enn en katt. Jeg synes det er helt logisk å ta til seg katter, kaniner etc fra dyrebeskyttelsen om jeg skal ha, men hunder er noe annet. Ikke for det, jeg har tatt til meg flere omplasseringshunder. Men hos de rasene jeg liker best krever gjerne omplasseringshundene litt mer jobb enn jeg kan tilby for øyeblikket.