ida

Fibi toller bada ikke frivillig den første sommeren. Da var hun 8 - 10 måneder. Den neste sommeren var hun veeeldig ivrig, men det var litt skummelt... Hun gled uti etter myyye piping og styr for å få tak i ballen uten å bli våt. Sommeren derpå hoppet hun uti og det gjør hun enda.

Schæferen blokkerte, puddelen jaget biler. Først brukte jeg eksempelet fra kurset, for så om mulig å overføre dette på den biljagende puddelen som ettere all sannsynlighet bare er uoppdragen. Til myndesaken. Jeg har ikke mynder og skal ikke ha det, men man har vel et ansvar for å forhindre at bikkja dreper katta til naboen. Alle vet at mynder jager katter, det bør den som skaffer seg en slik også gjøre. Det betyr vel ikke at alle mynder skal strømmes. Derfor ble det et dumt argument.

Henter vi flere grekergutter, blir det en Stavros. Den er kanskje litt intern, men morsom for oss som har vært på Kreta sammen noen år

Hvor er TS blitt av?

Sele, for det første. Skal jeg ikke trene spor, er jeg av de som ikke forstår hvorfor hunden absolutt skal ha langt bånd for å bevege seg. Eieren får røre seg litt selv også, så blir det mosjon på alle og vinn vinn. *knis*

Jaaaaaa Husker vi var på kurs engang der noen av lederne fortale om en schæfertulling de hadde. Han tilta på hunder flere hundre meter unna. Vel, da startet de passeringstreningen flerehundreogèn meter unna. Uka etter, flerhundreogenhalv osv. Men altså, er hunden "utrenbar" på atferd den strengt tatt ikke skulle være født med (nei, jeg vil ikke snakke mer om mynder og katter, det er bare tull), så er sannsynligheten ganske stor for at dette er atferd som har blitt forsterket av denne fantastiske biljagingen og alle dens gleder, Kanskje hunden var litt understimulert på løpefortogværetulling og siden fant den et godt alternativ, men uansett er det trenbart å etablere alternativ atferd. "Blokkeringen" er sannsynligvis selektiv hørsel, fordi innkallingen betyr slutten på moroa og det har ingenting med blokkering å gjøre.

Halsbånd, langline og mynde på jakt, var da en usedvanlig dårlig kombinasjon. Trist med nakken, men utrolig dumt av eier.

For ørtene gang. det er snakk om å avlede hunden før den blokkerer. Blokkerer den likevel, er man for nær, for treig, for tidlig ute eller gjør en annen feil.

Men altså, jeg syns på en måte at det å svare på en trådstarters frustrasjon over en (sannsynligvis) noe uoppdragne mellompuddel sin biljaging, til å plutselig skulle forsvare samme metode for en kattejagende mynde, er å dra den litt langt. Dette blir jo bare tull.

OK: 1. Du går tur med hunden din langs en vei. Langt der borte kommer det en bil. Du tar hunden med deg godt ut til siden, finner fram den kule skinnfilla, hunden blir full av forventning, i det bilen passerer får bikkja filla og knurrer og trekker og er superhappy. Neste gang går du ikke fullt så langt vekk fra veien, men fremdeles får bikkja filla idet bilen passerer. Etter hundreogåttågnitti repetisjoner assosierer hunden bil som kommer med å leke med skinnfilla. 2. Bil kommer, du får ikke ut fingern, bikkja blokkerer og trening er utelukket. Det er alltid mulig å trene preventivt.

Jeg har et gammelt eseldekken i ull fra Kreta. Det har ligget i diverse flytteesker lenge, men nå ville jeg henge det på veggen, det er bare det at det stinker. Nå har jeg vasket det på ullprogram med Milo 2 runder, men fremdeles stinker det gammel ull. Nå henger det ute i vinden for å tørke og det er vått, rent og stinkete Bør jeg kjøpe eddik?

Nå ville jeg ikke valgt mynde, hvis jeg ikke var klar over faren for kattejaging, toller hvis jeg ikke var interessert i å la den bade (eller forbredt på at hvis den forsvinner, er det bare å gå ned til nærmeste vannkant, så sitter den der ), polarhund hvis jeg ikke gidder å mosjonere mye og stort sett med hunden i bånd, etc. Det er ingen her som har sagt at det er mulig å trene en hund som blokkerer. Hvis dere gidder å lese innleggene dere protesterer på, snakker vi om å jobbe preventivt. Det betyr å være i forkant av hundens reaksjon. Igrunnen må man etablere en forsterker som utkonkurrerer forsterkerne som ligger i biljaging. Jeg ser jo at det kan være vanskelig, men har du en relativt forsterkerkåt hund fra før, skal det ikke være umulig å få hundehjernen fra å automatisk koke over ved synet av en bil, til å forbinde synet av en bil med draleking med muttern f.eks.. Vanskelig kanskje, men ikke umulig. Skulle sitere Lotta, men sitatet forsvant ...

Nei, jeg ville ikke gjort det. Jeg ville i utgangspunktet forhindret at en hund som ikke var bilren fikk anledning til å være løs i nærheten av biler i fart. Jeg ville trent passering, slik vi har trent passering utallige ganger. Men skulle jeg trent med alliert bilsjåfør, så måtte det vært svært planlagt og selvfølgelig stoppet bilen før hunden nådde den, eller kom i fare på noen måte. Detaljene har jeg slett ikke klart for meg og det er slett ikke sikkert at det er noen god idè

Jeg har alt du trenger ... Pro-kolin, ris, kjøttdeig (ville nok valgt fiskeboller pga saltene). Mine ville jeg fastet et døgn, men du kan kanskje gi henne flere bittesmå måltider?

Slik atferd blir jo gjerne forsterket umiddelbart, også, så hva som er lært og hva som er "innebygget", kan vel være vanskelig å definere. Hva skjer hvis man allierer seg med noen som bråstopper (og har en gammel bil som tåler litt kloremerker), hver gang?

Jeg visste at jeg liker deg... Hun er en fantastisk hund 99, 9% av tiden og da kan vi leve med resten Ja, instinkter er jo genetisk betinget, men er virkelig en puddel født til å jage biler?

Ja, joa, klart det. Ehh, det er vel ingen som ønsker en fryktaggressiv hund. Det må du ha funnet på selv. Historien om Fibi ligger flere steder her inne og den hører ikke hjemme her. Det er vel ingen som ønsker en tulling av en biljager, heller. Vi er nok egentlig enige om det meste, men her har jo en to minutters oppklaringssamtale en tendens til å bli en laaaang tråd

Det var da en litt merkelig ting å lure på, kanskje? Ikke nettopp et åpent spørsmål, kan man si Sa jeg ikke at han aldri har vært løs i slike situasjoner? Det sier seg vel nesten selv at med tre hunder har vi ingen med utfall mot biler, lenger. Tre hystriske hunder langs veien, hadde på en måte vært rimelig håpløst, ikke sant :rolleyes2: Vel, siden dere ikke gir dere med at bare den som har hatt en tulling av en biljager har noe som helst å si i denne tråden her, får jeg vel dele litt mer erfaring, da. Den første tispa mi (BC-blanding?), hadde en noe heftig ungdomstid. Hun jagde blandt annet Østeråsbanen. Vi bodde på Eiksmarka på den tiden og trikken (jepp, t-banen het trikken på vestkanten) kjørte rett ved noen store gress-sletter hundene lekte på. Første gangen hun fløy ut og skulle ta forhjulet på en bane i full fart, ble jeg stående å brøle uten særlig hell, selvfølgelig. Andre gangen, var jeg forbredt og kylte nøkleknippet mitt i skinka på bikkja, i det hun var på vei til å fly. Timingen var nok bra, for etter det var rasling med nøklene en advarsel nok om at hun skulle rulle inn galskapen. Ikke ble hun redd for normal rasling med nøkler når man skulle åpne dører og slik, heller. Dette er jo tredve år siden og jeg visste ikke bedre. Egentlig var det jo greit å drepe en slik jaktlyst i fødselen, også. Men skulle jeg nå ha planlagt fjerning av trikke- (eller bil) jaging, ville jeg ha trent preventivt og unngått aversiver så langt det lar seg gjøre. Til dere som ynder å sette Ia på plass i den tro at en fryktaggressiv hund er "lettere" å trene enn en som har "jaktatferdutavhelvete", vil jeg informere om at: Vi har en hund som blokkerer. Det er bare tull å tro at hennes hysteriske utfall med overslagshandlinger ikke er for erfaring å regne i denne sammenheng. Sparking i snø, musejaging og andre avledningsmanøvre brukes preventivt. Er det noen som vet at du ikke når igjenom til en bikkje som går i svart, er det Ia. Sorry for at jeg forsvarer min egen datter, men slik er det nå.

Ja og han levde jo i mange år etter dette, der jeg både jobbet og var hjemme i perioder, uten at det var noe stort problem. Han lagde ikke noe baluba, men syns dagene kunne bli litt lange, innimellom. Skulle ha en liten tispe rett etter at Bimbo døde, vi. Hun var litt feilvare, fordi hun var bitteliten, men så ombestemte jeg meg og skulle ikke ha hund i det hele tatt. Nei, vi skulle ha hundefri og reise og gjøre andre ting, vi Nei, vår Bimbo var taus. Han kunne bjeffe, men gjorde det skjelden. Kom det besøk, ble han bare glad. Det var en fantastisk hund å leve med, men han brukte forferdelig lang tid på å slutte å tisse inne. Da han først hadde lært å holde seg, hadde han en selskapsblære uten like. Dessuten ble han delvis oppdratt av verdens snilleste pitbull. Den ombestemte seg da Bimbo ble kjønnsmoden og plutselig ble bestekompisen en drapsmaskin. Om det var julinga han fikk av kompisen, eller om det var alderen generellt, eller om det ligger i rasen, vet jeg ikke, men hannhunder ble ekle etter dette. Jo større og skumlere hanner, jo sintere Bimbo. Han var jo lynrask og fikk aldri mer juling, men var umulig å få tak i, der han spratt rundt og glefsa og styra etter rottisgubben eller hvem det nå var. Pinlig. Valper og tisper var han alltid søt mot. Ikke var han noen utpreget kåting, heller, så løpetisper var litt mer interessante enn andre, men ikke noe mer. Den vinteren han var under året, stakk han etter et rådyrspor i Tanumskauen. Da han ikke kom på innkalling, gikk jeg fra ham. Vi hadde en fast timesrunde der oppe og den gikk jeg. Da jeg kom tilbake, satt han i sporstart og skalv. Etter det så han aldri mer på et rådyrspor. Noen fordeler er det da med mammadalter Sauer "så" han heller ikke. Tror han syns det var litt pinlig at de liknet... Dessuten kunne han telle. Alt som kom i flere enn ham, var det ikke noe vits i å yppe seg mot. En-to-mange, liksom. En ting til. En bedlington er en sofabikkje. De liker å ligge mykt og gjerne tett inntil mamma. Det tror jeg faktisk jeg har lest et sted og det stemte for vår Bimbo..

Pleier dere å ha hundene deres løs langs bilveien? Kom på at Scilosen her kanskje er biljager, men han har aldri fått anledning til å prøve det, så da vet vi jo egentlig ikke om han er det. Nå er han fire Han vil gjerne være med alle biler og skal vi følge gjester til bilen etc, tar vi ham også i bånd. Veldig enkel metode.

Å ja, skjønte ikke det, jeg. Jo, når en bikkje jukker på en annen, uten at det er løpetid involvert, er det et problem, eller kan fort bli det. Husker den lille dachsblandingen som ble jukka på av en nuffe i Frognerparken og eierne mente at hun burde ordne opp selv. Hun la seg på rygg, prøvde å vri seg unna, søkte eierne med et fortvila blikk, uten å få hjelp. Drittfolk som ikke røska bort drittbikkja. Han var forresten den tredje eller fjerde som jukka på henne den dagen. Kanskje slik atferd er smittsom? Tispa var bare søt, men litt myk og hundene i parken behandlet henne ikke pent, selv om de ikke angrep henne i betydningen "fløy på". Vel, jukking er ikke hyggelig og dermed tillater jeg det ikke. Rulle seg i dritt, spise dritt, bære rundt på rottelik er også av ting jeg ikke tillater, fordi jeg syns det er ekkelt. Om hunden syns det er delikat og helt naturlig, driter jeg igrunnen i. Sorry alt drittpreiket.

De siste fire hundene vi har/har hatt i hus, har kommet som mer eller mindre voksne og med svært ulik bagasje. Det er selvfølgelig en stor fordel med en hund som tilpasser seg rutiner og husregler (eller mangel på slike ) på et par dager, framfor å bale med en valp i et års tid. Dessuten vokser man med hunden som Rak skrev og blir like glad i en voksen hund, som i en valp (minst).

Ja, fy f... Vi var utrolig naive da vi tok henne til oss. Aldri i livet om jeg vil "reparere" psykisk svake hunder igjen. Men unger kommer altså tidligere hjem fra skolen enn foreldrene, glemmer at hunden ikke tåler at man løper etc. Men helt klart utrolig kjipt og burde ikke skjedd.

Se neste sitat Eh, jo