ida

Så flott! Samarbeid er flott. Min erfaring er at, så lenge foreldrene og lærerne spiller på lag, snur det meste seg til det beste for barna. (Smileysene virker ikke)

Hvorfor bjeffer en hund når det sier ding dong i en ringeklokke på TV, når den samme hunden aldri i sitt liv har bodd i et hus med ringeklokke?

Nevøen min levde stort sett på hjemmebakt brød med eplegelè i mange år. Han fikk Sanasol, forresten. Han var liten og tynn og min søster hadde tett samarbeid med legen. Jeg syntes jo at hun dilla og dulla fært med den ungen, men sånn var det nå. Det var et møblert hjem med bøker i bokhyllene, sykepleiermamma og ingeniørpappa. Hadde skolen begynt å styre og barnevernet ikke minst, hadde det helt sikkert ikke fått gutten mindre kresen. Nå er han en voksen mann med master i noe innvikla, god jobb og kone, han spiser dessuten utrolig mye rar mat fra alle verdenshjørner og er en svært god kokk! Senk skuldrene Lotta. De fleste lærere er også foreldre, merkelig nok. Drit i trollpreik, Margrete. Du har en herlig sønn og Nugatti er bedre enn å gå sulten. Derfor er det ikke opp til lærerne å nekte ungene å spise det de måtte ha med av mat, men vi veileder og oppfordrer der vi ser at det trengs. Kanskje våre nye landsmenn burde hatt en bedre innføring i hvordan raffinert sukker egentlig virker. Det er slett ikke alle som har den kunnskapen som trengs. Sånn før de sender barna på skolen. Skolen er først og fremst en kunnskapsformidlende institusjon. Vi er pedagoger som skal lære barna deres norsk, engelsk og matte. At vi i tillegg er delvis sosialkuratorer, psykologer og sjelesørgere, med telefontid døgnet rundt, året rundt, er egentlig ikke i vår stillingsbeskrivelse, men noen av oss strekker strikken rimelig langt. Det er forresten leit at episoder som oppstår på skoleveien ikke er vårt ansvar. Mange barn ser ut til å respondere bedre på korreks fra skolen enn fra sine foreldre. Dessuten har foreldre en tendens til å unnskylde eget avkom, mens vi kan innta en mer nøytral rolle.

Kjære Lotta! Det var da svært til svingslag mot lærerne, da. Det er foreldrene som er der når barna spiser frokost, det er foreldrene som lager matpakken, eller står for hvilken mat som er tilgjengelig for barna når de lager sin skolemat, det er foreldrene som er der ved leggetid og stå opp tid. Vi kan ikke gjøre annet enn å oppfordre foreldrene til å sørge for at barna deres får nok søvn og riktig kosthold. Når de -etter foreldresamtaler, telefoner, samarbeidsmøter. likevel sender med nugattimat, vafler, søte safter og liknende, er det deres ansvar, ikke vårt. Det er ikke slike saker som blir meldt til barnevernet. Nugatti alene er ikke nødvendigvis omsorgssvikt, slik loven ser det. .Når det gjelder meldeplikt ved bekymring, er dette taushetsbelagt og jeg tviler på at du har innsikt i hvilke tilfeller, hvor mye og vedrørende hvilke elever skolen samarbeider med barnevernet. På vår skole er elevene innenfor skolen område i skoletiden. Lærerne og assistentene har innspeksjon på alle uteområdene og jeg har faktisk aldri hørt om noen tilfeller der elever stikker på butikken i skoletiden. Dette er en barneskole med ca 400 elever i Oslo.

Sukk. Jeg skulle ønske elevene fikk gratisunsj, jeg. Ola-pakke og frukt, holder lenge. De kan drikke vann. Verden er ikke slik at alle barn i Norge kommer med mett mage og matpakke på skolen. Ikke der jeg er lærer, iallfall. Det er mye skit i matpakkene, også. Nugatti er ikke mat, men godteri! Mari, veldig mange barnehager har kuttet ut bursdagskaka og gått over til frukt, eller annen markering. Som foreldre har man makt til å få slutt på slike gammeldagse og usunne vaner. Jeg lurer på noe annet. Her i Oslo er det slik at ungene bor rimelig nær skolen de går på. Likevel blir utrolig mange av dem kjørt. Dette skaper farlige situasjoner, er veldig usunt for miljøet og ikke minst for barna som har egne bein å gå på.

Burtråd, strømtråd, same shit, new wrapping :rolleyes2: Nydelige bilder av herlig hund, men jeg stiller herved en nyre til disposisjon etter kantarellspisinga deres

Sånn har vi det, selv om vi bor unna bilveien og ingen av våre stikker noe som helst sted. I mellom tar vi dem ut i hagen for å trene, leke eller tisse litt, uten at noen av dem går ut av tomta men som regel kobles alle på før vi går ut av døra. Ja, lille phalene går vel stort sett løs, selv om hun ikke jager biler eller noe annet for den saks skyld, men hun kan også bli påkjørt, så ved veien er hun i bånd.

Fibi toller bada ikke frivillig den første sommeren. Da var hun 8 - 10 måneder. Den neste sommeren var hun veeeldig ivrig, men det var litt skummelt... Hun gled uti etter myyye piping og styr for å få tak i ballen uten å bli våt. Sommeren derpå hoppet hun uti og det gjør hun enda.

Schæferen blokkerte, puddelen jaget biler. Først brukte jeg eksempelet fra kurset, for så om mulig å overføre dette på den biljagende puddelen som ettere all sannsynlighet bare er uoppdragen. Til myndesaken. Jeg har ikke mynder og skal ikke ha det, men man har vel et ansvar for å forhindre at bikkja dreper katta til naboen. Alle vet at mynder jager katter, det bør den som skaffer seg en slik også gjøre. Det betyr vel ikke at alle mynder skal strømmes. Derfor ble det et dumt argument.

Henter vi flere grekergutter, blir det en Stavros. Den er kanskje litt intern, men morsom for oss som har vært på Kreta sammen noen år

Hvor er TS blitt av?

Sele, for det første. Skal jeg ikke trene spor, er jeg av de som ikke forstår hvorfor hunden absolutt skal ha langt bånd for å bevege seg. Eieren får røre seg litt selv også, så blir det mosjon på alle og vinn vinn. *knis*

Jaaaaaa Husker vi var på kurs engang der noen av lederne fortale om en schæfertulling de hadde. Han tilta på hunder flere hundre meter unna. Vel, da startet de passeringstreningen flerehundreogèn meter unna. Uka etter, flerhundreogenhalv osv. Men altså, er hunden "utrenbar" på atferd den strengt tatt ikke skulle være født med (nei, jeg vil ikke snakke mer om mynder og katter, det er bare tull), så er sannsynligheten ganske stor for at dette er atferd som har blitt forsterket av denne fantastiske biljagingen og alle dens gleder, Kanskje hunden var litt understimulert på løpefortogværetulling og siden fant den et godt alternativ, men uansett er det trenbart å etablere alternativ atferd. "Blokkeringen" er sannsynligvis selektiv hørsel, fordi innkallingen betyr slutten på moroa og det har ingenting med blokkering å gjøre.

Halsbånd, langline og mynde på jakt, var da en usedvanlig dårlig kombinasjon. Trist med nakken, men utrolig dumt av eier.

For ørtene gang. det er snakk om å avlede hunden før den blokkerer. Blokkerer den likevel, er man for nær, for treig, for tidlig ute eller gjør en annen feil.

Men altså, jeg syns på en måte at det å svare på en trådstarters frustrasjon over en (sannsynligvis) noe uoppdragne mellompuddel sin biljaging, til å plutselig skulle forsvare samme metode for en kattejagende mynde, er å dra den litt langt. Dette blir jo bare tull.

OK: 1. Du går tur med hunden din langs en vei. Langt der borte kommer det en bil. Du tar hunden med deg godt ut til siden, finner fram den kule skinnfilla, hunden blir full av forventning, i det bilen passerer får bikkja filla og knurrer og trekker og er superhappy. Neste gang går du ikke fullt så langt vekk fra veien, men fremdeles får bikkja filla idet bilen passerer. Etter hundreogåttågnitti repetisjoner assosierer hunden bil som kommer med å leke med skinnfilla. 2. Bil kommer, du får ikke ut fingern, bikkja blokkerer og trening er utelukket. Det er alltid mulig å trene preventivt.

Jeg har et gammelt eseldekken i ull fra Kreta. Det har ligget i diverse flytteesker lenge, men nå ville jeg henge det på veggen, det er bare det at det stinker. Nå har jeg vasket det på ullprogram med Milo 2 runder, men fremdeles stinker det gammel ull. Nå henger det ute i vinden for å tørke og det er vått, rent og stinkete Bør jeg kjøpe eddik?

Nå ville jeg ikke valgt mynde, hvis jeg ikke var klar over faren for kattejaging, toller hvis jeg ikke var interessert i å la den bade (eller forbredt på at hvis den forsvinner, er det bare å gå ned til nærmeste vannkant, så sitter den der ), polarhund hvis jeg ikke gidder å mosjonere mye og stort sett med hunden i bånd, etc. Det er ingen her som har sagt at det er mulig å trene en hund som blokkerer. Hvis dere gidder å lese innleggene dere protesterer på, snakker vi om å jobbe preventivt. Det betyr å være i forkant av hundens reaksjon. Igrunnen må man etablere en forsterker som utkonkurrerer forsterkerne som ligger i biljaging. Jeg ser jo at det kan være vanskelig, men har du en relativt forsterkerkåt hund fra før, skal det ikke være umulig å få hundehjernen fra å automatisk koke over ved synet av en bil, til å forbinde synet av en bil med draleking med muttern f.eks.. Vanskelig kanskje, men ikke umulig. Skulle sitere Lotta, men sitatet forsvant ...

Nei, jeg ville ikke gjort det. Jeg ville i utgangspunktet forhindret at en hund som ikke var bilren fikk anledning til å være løs i nærheten av biler i fart. Jeg ville trent passering, slik vi har trent passering utallige ganger. Men skulle jeg trent med alliert bilsjåfør, så måtte det vært svært planlagt og selvfølgelig stoppet bilen før hunden nådde den, eller kom i fare på noen måte. Detaljene har jeg slett ikke klart for meg og det er slett ikke sikkert at det er noen god idè

Jeg har alt du trenger ... Pro-kolin, ris, kjøttdeig (ville nok valgt fiskeboller pga saltene). Mine ville jeg fastet et døgn, men du kan kanskje gi henne flere bittesmå måltider?

Slik atferd blir jo gjerne forsterket umiddelbart, også, så hva som er lært og hva som er "innebygget", kan vel være vanskelig å definere. Hva skjer hvis man allierer seg med noen som bråstopper (og har en gammel bil som tåler litt kloremerker), hver gang?

Jeg visste at jeg liker deg... Hun er en fantastisk hund 99, 9% av tiden og da kan vi leve med resten Ja, instinkter er jo genetisk betinget, men er virkelig en puddel født til å jage biler?

Ja, joa, klart det. Ehh, det er vel ingen som ønsker en fryktaggressiv hund. Det må du ha funnet på selv. Historien om Fibi ligger flere steder her inne og den hører ikke hjemme her. Det er vel ingen som ønsker en tulling av en biljager, heller. Vi er nok egentlig enige om det meste, men her har jo en to minutters oppklaringssamtale en tendens til å bli en laaaang tråd

Det var da en litt merkelig ting å lure på, kanskje? Ikke nettopp et åpent spørsmål, kan man si Sa jeg ikke at han aldri har vært løs i slike situasjoner? Det sier seg vel nesten selv at med tre hunder har vi ingen med utfall mot biler, lenger. Tre hystriske hunder langs veien, hadde på en måte vært rimelig håpløst, ikke sant :rolleyes2: Vel, siden dere ikke gir dere med at bare den som har hatt en tulling av en biljager har noe som helst å si i denne tråden her, får jeg vel dele litt mer erfaring, da. Den første tispa mi (BC-blanding?), hadde en noe heftig ungdomstid. Hun jagde blandt annet Østeråsbanen. Vi bodde på Eiksmarka på den tiden og trikken (jepp, t-banen het trikken på vestkanten) kjørte rett ved noen store gress-sletter hundene lekte på. Første gangen hun fløy ut og skulle ta forhjulet på en bane i full fart, ble jeg stående å brøle uten særlig hell, selvfølgelig. Andre gangen, var jeg forbredt og kylte nøkleknippet mitt i skinka på bikkja, i det hun var på vei til å fly. Timingen var nok bra, for etter det var rasling med nøklene en advarsel nok om at hun skulle rulle inn galskapen. Ikke ble hun redd for normal rasling med nøkler når man skulle åpne dører og slik, heller. Dette er jo tredve år siden og jeg visste ikke bedre. Egentlig var det jo greit å drepe en slik jaktlyst i fødselen, også. Men skulle jeg nå ha planlagt fjerning av trikke- (eller bil) jaging, ville jeg ha trent preventivt og unngått aversiver så langt det lar seg gjøre. Til dere som ynder å sette Ia på plass i den tro at en fryktaggressiv hund er "lettere" å trene enn en som har "jaktatferdutavhelvete", vil jeg informere om at: Vi har en hund som blokkerer. Det er bare tull å tro at hennes hysteriske utfall med overslagshandlinger ikke er for erfaring å regne i denne sammenheng. Sparking i snø, musejaging og andre avledningsmanøvre brukes preventivt. Er det noen som vet at du ikke når igjenom til en bikkje som går i svart, er det Ia. Sorry for at jeg forsvarer min egen datter, men slik er det nå.