Betty

Der kom oppdateringen ja. Jeg så bildene på facebook, men det ble ikke sagt noe om premiering og sånt på hver enkelt. Hun gikk jo veldig fin lineføring i det øyeblikket bildet ble tatt da. Minus lineføringa og de to smultringene var det jo fine poeng da, så bare å fortsette.

Kanskje disse blogg-innleggene (skrevet av Siv Svendsen) kan være til inspirasjon: Kameleon-trening - eller veien til raske apporteringer Innlæring av apportering (med video). Grunden för en lyckad apporteringsträning - her er det også noen bra tips.

Nå er slipp kontrollen løs og 100 % positiv hverdagslydighet solgt. Disse er fortsatt til salgs: Kulturkollisjonen mellom hund og menneske, av Jean Donaldson - 150 kr. Bra relation av Kenth Svartberg - 100 kr. Drivkraft og motivation av Anders Hallgren - 100 kr. Lexikon i hundspråk av Anders Hallgren - 50 kr. Valping - drektighet, fødsel og valpestell, av Anne L. Buvik og Tove Solberg - 120 kr. Hundars rädsla och aggressioner av Ingrid Tapper - 100 kr. Lystra - från uppmärksam valp till tjänstvillig hund, av Memea Mohlin - 70 kr. Rundering i teori og praksis av Cecilie Køste og Morten Egtvedt - 150 kr. 100 % positiv problemløsning av Arne Arrestad og Siri Linnerud - 150 kr.

Bringkobbelet er solgt. Det er nok dessverre førsteutgaven.

Da er disse to bøkene solgt.

Veldig pent brukt bringkobbel selges, minste størrelsen (brukt til tollertispe). 250 kroner tenkte jeg for det. Det er denne typen: Selger også unna litt bøker: Mentalitetsboken av Ingalill Blixt, Curt Blixt og Kenth Svartberg - 100 kr. Solgt Etologiboken - om hundars beteende, av Ingrid Tapper - 100 kr. Solgt Kulturkollisjonen mellom hund og menneske, av Jean Donaldson - 150 kr. Bra relation av Kenth Svartberg - 100 kr. Drivkraft og motivation av Anders Hallgren - 100 kr. Lexikon i hundspråk av Anders Hallgren - 50 kr. Valping - drektighet, fødsel og valpestell, av Anne L. Buvik og Tove Solberg - 120 kr. Slipp kontrollen løs - trygghet og selvkontroll for din hund, av Leslie McDevitt - 120 kr. Hundars rädsla och aggressioner av Ingrid Tapper - 100 kr. Lystra - från uppmärksam valp till tjänstvillig hund, av Memea Mohlin - 70 kr. Rundering i teori og praksis av Cecilie Køste og Morten Egtvedt - 150 kr. 100 % positiv hverdagslydighet av Arne Aarrestad - 150 kr. 100 % positiv problemløsning av Arne Arrestad og Siri Linnerud - 150 kr. Porto kommer selvsagt i tillegg (bor på Inderøy og er ofte på Steinkjer om noen heller vil hente, eller møtes for levering).

Jeg ville satt opp farta, tatt en vending eller gjort et eller annet om hun henger etter, i stedet for å se hvor hun er hen - for om vi snur oss etter de kan de havne litt lengre bak. Om tempoet er fint, så er det bare å kjøre på med variason av type belønning, plasser belønningen litt lengre frem f.eks og varier hva du gjør i treningen. Ikke bare gå type klasse 1, men ta noen vendinger, snurr 360 grader, start med en helomvending, eller en høyre/venstrevending i stedet for å gå rett frem. Vær uforutsigbar. Liker hun jaktlek? Jeg løper ofte ræva av meg når jeg virkelig skal gi Bris jackpotbelønning, hun er ikke sånn kjempeglad i kamplek - jaktlek derimot, det er gøy. Jeg gir henne skylda for minst 10 av kiloene jeg har mistet. Enig i at variasjon i øvelsen er viktig, vi har jo lett for å gjøre det samme, belønne på samme steder, belønne likt og i det hele tatt være veldig forutsigbare og smått kjedelige. Jeg sliter veldig med å variere i treningen, og når jeg tror jeg varierer så varierer jeg bare etter et fast mønster som er helt likt fra gang til gang. Ut fra filmen tenker jeg at kanskje du også får han lengre frem ved at du retter deg litt mer opp i skuldre og blikk, i tillegg til belønningsplassering? Det er lett at vi presser dem lengre bak når vi ser på dem, og samtidig lener oss mot dem med skulderen. Det ser ut som han veldig gjerne vil holde kontakt med fjeset ditt, og når du har det vendt sånn så havner han jo ganske naturlig litt lengre bak. Trekker du blikket lengre fram, så kanskje han også vil flytte seg fram for å se deg bedre? Dersom du ser fremover men samtidig litt ned vil du kanskje kunne se han i sideblikket, om han kommer mer fram selvsagt. Vanskelig når de er små, man har jo gjerne et behov for å se at de går bra for å kunne belønne det. Du har ikke mulighet til å trene ved noen store vinduer? Ev. når du har mulighet få andre til å klikke for deg når han går bra? Jeg tror at posisjon hans vil kunne forbedre seg veldig ved at du retter deg mer i kroppen og får blikket mer frem. Ellers så syns jeg han har en veldig fin attitude, så det er bare å bygge videre på det.

Det hjelper veldig om vi er litt overbevisende når vi går OG når vi belønner. Det kan fort bli vel statisk, og da faller jo enkelte hunder av. Hvordan går du forresten? Ser du på henne når dere går? Tenkt på skulderen din, hvordan den er plassert? Og tempoet ditt? Faller du ned i hennes tempo om hun havner bak? Leken heter whip-it tug, finner den ikke i noen norsk nettbutikk nå. Kreativhund som hadde den inne tidligere. Den fikk opp kamplysten til Bris, geniale leken. Ang. utfordringen så har jeg trent veldig mye, men helt glemt filming. På apporteringen kom vi i mål til konkurransen mtp å ikke tjuvstarte. Veldig bra! Så unødvendig å miste poeng på tjuvstarter (ryker jo 3 poeng med en gang!).

Jeg måtte endre min egen holdning til øvelsen først og fremst. Hos oss var problemet at jeg hatet fri ved fot, gikk som en forknytt person på vei til sin egen begravelse, og var aldeles ikke overbevisende i belønningene. Jeg bestemte meg for at nå, nå liker jeg fri ved fot og hunden skal tro på meg når jeg sier at det er kjempegøy (vi er ikke helt i mål der, men det blir bedre og bedre). I tillegg så belønner jeg annerledes. Det er ikke lengre bare bra/klikk og godbit eller ball servert helt enkelt - men et TJOHO og heftig lek eller godbiter som må jages og fanges (belønningene er og mye for å få MEG mer intens og på). Nå kan jeg belønne mer "vanlig" også, for nå kan hun bli vel intens på trening. Jeg trente også veldig korte økter, og alltid når vi var på topp. Var jeg litt daff en dag droppet jeg fvf-treningen. Jevnt over gir jeg mye mer av meg selv i øvelsen rett og slett, og passer på at både jeg og hunden er i riktig sinnsstemning når vi trener fri ved fot. Det går stadig fremover, og det gjenspeiler seg i karakterene på stevner også. De første stevnene i klasse 2 fikk vi ikke mer enn 7 og 7,5 på (8 på et uoff. stevne, men da syns jeg dommeren var i overkant snill ) og nå de siste to stevnene har vi fått 8,5. Den er fortsatt ikke der jeg vil ha den, men det går stadig fremover - og nå begynner jeg til og med å være overbevist selv om at fri ved fot er kjempegøy. Nå kan jeg til og med pirke på ting uten at det går utover motivasjon til meg og hunden. Et annet problem var at jeg var altfor lite variabel i når belønningen kom, og det ble stadig vanskeligere og vanskeligere før belønningen kom. Jeg gikk derfor i tillegg litt tilbake til start, og passet på å ikke gå for fort frem. Jeg belønnet f.eks utgangsstilling - et steg - tre steg - et steg - fem steg - utgangsstilling - to steg - et steg - 10 steg osv. Nå kan jeg fortsatt belønne nydelige starter, eller noen få steg - men også lange økter som inneholder det meste som inngår i en elite-fvf. Jeg varierer mye mer på hva vi trener, og kan hente ut bare helomvendinger og terpe på det, bare temposkifter, bare venstrevendinger etc. Jeg går også endel uten hund for å kjenne på holdning, hvordan jeg plasserer beina i vendinger, kjenner på skulderplassering i sideforflytninger etc. Jeg har også gjort det at jeg stiller meg opp som på vei til min egen begravelse til et "signal" for utgangsstilling og at NÅ blir det fest snart. Ja, og så kjøpte jeg et par nye leker, deriblant en som var laget for hunder som ikke er så glad i kamplek men liker jaktlek. Saueskinn på strikkbånd festet i en pinne (finner den ikke i nettbutikken nå). Ser ut som en svær katteleke egentlig.

Ved en BPH i Sverige så får man velge om man vil gå med bånd på eller hunden løs. Et alternativ dersom man vil få en mentalbeskrivelse på hunden sin, men ikke har ei god nok innkalling på den.

Jeg jobber med en flettegenser til yngste broren min, igrunn ikke så vanskelig men fy som jeg har strevd allikevel! Jeg har ikke vært så plaget underveis i et prosjekt før ... I går kjøpte jeg garn til en hettegenser jeg skal strikke, og jeg har mest lyst til å legge bort flettegensern og begynne på den. Men, er vel bare å bli ferdig med flettesaken, jeg har jo kommet så langt at jeg om en omgang skal felle på bolen + begynt med halsen. Og så er den i bare en farge! Akk så kjedelig! Et av mine forrige genserprosjekt var denne liksom (før blokking, så genseren ble jevnere etterpå. Og ignorer det urstygge gulvet!): Og nå strikker jeg en helhvit genser. Ikke fullt så spennende gitt.

Allmennlærer med spesialpedagogikk tror jeg.

Vi fikk trent litt i går, og da hadde jeg ei til å gå bak og følge med på når Bris går riktig. Jeg klarer ikke helt å se plogingen selv, men etterhvert i går begynte jeg å "kjenne" når hun gikk riktig. Jobber med belønningsplassering (plasserer belønningen på utsiden av hunden i stedet for "rett ned"), og mikser inn endel venstrevendinger litt her og der for å minne henne på bakenden. Jeg har jo kjørt intensiteten veldig opp i den øvelsen, da det føltes som jeg dro rundt på en sekk med poteter ei stund, så nå må jeg bremse det hele litt. Det virker rett og slett som det er forventningene til belønning som gjør at hun faller ut med rumpa innimellom. Skal fortsette å trene fri ved fot kun når jeg har med noen som kan følge med på oss, som jeg vet er like pirkete. Da slipper jeg også å bli skeiv igjen, det har tatt MYE tid og arbeid å få kroppen min såpass rett som den er nå, og enda er den ikke helt god. Kommer også til å bruke mest rolige belønninger ei stund, med en liten "overraskelsesball" innimellom. Hva gjør du før dere begynner å gå fri ved fot, og hva belønner du mest med? Riktig "oppvarming" kan jo være en hjelp til å få han mer samlet før du jobber med fri ved fot tenker jeg. Ser ut som dere trenger litt mer ro og flyt ja, han virker i alle fall motivert nok!

Vi skulle ha thai kyllinggryte med grønnsaker og Nanbrød. Jeg blingsa på datostemplinga og kyllingfileten luktet så surt at til og med jeg rygget (har skikkelig dårlig luktesans). Så da ble det ferdigpizza med salat ved siden av. *sukk*

Prior sine kylling- og kalkunkjøttboller, potetmos og brokkoliblanding. Overraskende gode de kjøttbollene.

Slenger meg med denne runden! Her er det endel å ta tak i gitt, men hovedfokuset kommer til å være på posisjonen til Bris. Hun har begynt å ploge, og kommer delvis litt langt fram innimellom (kom med på kjøpet når jeg jobbet opp intensitet, motivasjon og attitude). Ellers skal jeg jobbe endel med meg selv uten hund for å kjenne på vendinger og tempovekslinger. I sakte marsj skal jeg få litt liv i venstrehånda så den beveger seg likt med høyre, og jeg skal trene på å ha en rolig men løs og ledig overkropp og blikket mer rettet forover. Og så må jeg lære meg å bli kommandert. Må også jobbe med vendinger på stedet og sideforflytninger. Det var noe med at man skal havne på samme sted man startet forflytningene og å ikke styre hunden så mye med overkroppen. Status nå:

Bon Jovi - Thank you for loving me Daughtry - Life after you Savage Garden - Truly madly deeply

Den siste hobbitfilmen har jo ikke kommet ut enda, så fram til desember er det bare 5. Herlighet, velge bare 5 filmer da gitt ... LOTR - The Return of the king Hobbiten - an unexpected journey RED The fifth element The green mile Kunne forsåvidt og greid meg med bare LOTR og Hobbit-filmene.

En av mine favoritter var mørkegjemsel (eller mørkegjømt som vi kalte det ). Ble naturlig gjemsel i mørket store deler av året, da jeg er oppvokst nordpå. Syns også det var gøy å hoppe, og da med regler (bamse bamse ta i bakken, bamse bamse vend deg om. Bamse bamse vend tilbake, samme veien som du kom. Bamse bamse gjør et hopp, bamse bamse se nå opp. Bamse bamse skynd deg ut, en to tre!). Å hoppe strikk syns jeg og var morsomt, helt til vi kom til over knehøyde. Manglet litt spenst i tillegg til å ha korte bein. Vi hoppet også veldig mye paradis, i ulike varianter. Rødt lys var og en hit for min del. Noe vi gjorde mye i skolegården på vinteren var å kaste snøball, ikke i form av snøballkrig men vi "ellet" en heldig utvalgt som fikk stå først (hendte seg dog veldig ofte at noen meldte seg frivillig til å være først ut, og vi fortsatte gjerne der vi slapp i neste friminutt). Den som skulle stå måtte stå med ryggen til (ansiktet vendt mot en vegg), og så kastet resten av gjengen snøball på han/henne. Så skulle personen gjette hvem som hadde truffet, og ble det gjettet riktig så måtte den som da ble gjettet riktig på stå. Vi var strenge med hvor hardt det var lov å kaste, og vi gjorde det bare når det var vær til å lage lette "myke" snøballer. Rart nok var vi dønn ærlige om vi traff eller ei, for vi syns jo merkelig nok det var litt morsomt å være blink også. En rar ting var at det aldri ble krangel, sure miner, noen som ble lei seg etc når vi holdt på. Er jo en "lek" som lett kan bli vel alvorlig. Kanonball hatet jeg. Passet på å bli truffet tidlig, så jeg kunne stå bakerst og slappe av. Landhockey og håndball derimot, det storkoste jeg meg med! Volleyball, basket og fotball også.

Tips for å lettere kunne bremse han uten at det går så hardt utover hendene, legg den ene hånda bak på ryggen (mens du holder i sporlina). Da slår du på en måte sporlina halvt rundt deg, og det er litt lettere å slå på bremsene da.Tror nok litt selvkontroll kan være fint å trene, han høres litt ut som Decoy i sine yngre dager når det kommer til spor. Vi har pustet MYE både før og underveis i sporet. Greit å syns ting er gøy altså, men det må da gå an å ha minst to bein i bakken samtidig. Jeg la også endel sårleier underveis, der lå det gjerne et kinderegg med noe snadder i, og så kastet jeg små godbiter oppi sårleiet mens vi var der og brukte laaang tid ved det. I tillegg måtte han legge seg og hente ned stresset litt før vi gikk videre. Jeg la også endel serpentiner (med god avstand for å ikke få han til å gå bare tvers over) med stooore buer mener jeg, da måtte han konsentrere seg veldig. Når folk sier viltsporchampionatet er så enkelt osv så tror jeg de glemmer litt at man er en fører i andre enden av lina og, og at hunder er kjempeforskjellige. 1.premiene ryker også veldig kjapt på tempo der, det skal være mulig for en skytter å henge etter og fortsatt ha pust igjen til å avlive dyret ved behov. Syns det er unødvendig å si at det er så enkelt atte. Joda, det er ikke det vanskeligste championatet å få til, absolutt ikke - men for noen krever det endel trening i å lese hund, og i å roe hunden såpass ned at den ikke flyr spor. Tror mange skryter på seg å ha trent minimalt også. Og enkelte hunder er bare fantastiske naturtalent og har et behagelig tempo fra starten av - og en fører som vet å lese hunden og føre den. Jeg f.eks har dratt av hundene mer enn en gang på prøve, fordi jeg trodde jeg visste bedre (ene gangen så jeg noe som så ut som sårleie og trodde hunden virkelig var på vei å dra meg feil ), jeg har også ført hunden så dårlig at jeg forstyrret så mye at hunden rett og slett mistet konsentrasjon om hva vi holdt på med fordi jeg knotet med lina. En annen side er å lære hunden til å ikke bytte spor underveis og, har man en hund med sterk viltinteresse kan ferskspor friste mer. Jeg har ei frøken her som har måttet trene veldig på å ikke la seg friste av ferskspor av vilt. Rart det der, kan ha løpt hunder i sporet hennes (enkelte ganger har vi hundene med oss når vi legger spor til hverandre, jeg og oppdretter til Decoy som jeg trener mest sammen med) og hun sjekker ikke ut de sporene engang. Ikke sau heller. Men elg eller rådyr - åh det er spennende greier! Og helt klart så er det aller viktigst at både du og hunden har det gøy!

Jeg ville i alle fall ha merket sporene godt, så godt at det ikke er mulig å være i tvil om at det er riktig, da kan du konsentrere deg om å følge med på hunden og hva han gjør for å lære deg å lese han. Videre ville jeg latt det ligge over natta, og passet godt på tempoet (viltsporchampionatet til Bris glapp på fart sist vi konkurrerte *sukk*). Gå på så mange forskjellige underlag som mulig, og øk vanskelighetsgraden. Da må han konsentrere seg litt mer. I likhet med *Mokken* har jeg god erfaring med å stoppe opp med vimsehund, og bare ha framdrift når han har nesen godt plantet i sporet. Decoy var helt ekstrem på pendling og surring, nå dukker det bare opp om det er kombinasjonen av lenge siden sist trening og åpent terreng med motvind. I tillegg var jeg veldig nøye på at han måtte ligge rolig før han ble sluppet på sporstart (og rolig for Decoy innebar albuene OG rumpa nede i bakken, og at det kom et lite "sukk" fra han). Dersom han ble alt for heit i sporet og det ikke funka å vente han ut, måtte han legge seg ned og roe seg før han fikk gå videre. Nå var han temmelig ekstrem som unghund da, med stress til oppover ørene når han holdt på med morsomme ting og en ikke-eksisterende selvbeherskelse. Han hadde også veldig godt utbytte av at jeg la sporet over, under, rundt og igjennom alle mulige slags hindringer, og snarveier var ikke lov. Nå er han utrolig spornøye, og jeg kan slippe folk med han som aldri har gått spor før og de kommer seg uproblematisk til slutten. Men det var en vei å gå fra vi startet for å si det sånn. Jeg tror nok dog mye løser seg for dere om du merker sporene og lar de ligge myemye lengre. Du kan også vurdere å gå bare rene fotspor som er noen timer gamle, for å gi han flere erfaringer på hvordan man går spor som ikke krever at du er ute kvelden i forveien og skvetter med blod. Det er jo mindre fert i et rent fotspor, og han må nok samle seg mer for å følge gamle fotspor enn et 4-5 timer gammelt blodspor. Med mine så går jeg mer rene fotspor enn blodspor, både fordi det er enklere å bare tusle ut et spor på sparket, og det gir meg gode muligheter til å trene på ønsket sporatferd, og jeg får trening i å lese dem selvsagt. Etter første innlæringsfasen så går jeg aldri blodspor som er yngre enn nattgammelt - det er å be om å bli fri for hud i hendene (har prøvd ja!). Edit: Legg gjerne spor på harde overflater også ja, variasjon er bare bra og på harde flater må de virkelig konsentrere seg. Jeg ville dog på første forsøk på hard overflate ikke hatt nattgammelt spor, tror jeg, det er så vanskelig å gå på i seg selv (har bare gått vanlig fotspor på parkeringsplasser, og da senket jeg vanskelighetsgraden litt på det ellers). Kanskje spesielt utfordrende for litt hektiske gutter som sikkert bruker litt tid på å finne riktig tempo og konsentrasjon til sånne spor. Jordespor er kjempefint å trene på, utfordrende for hundene. Det som er faren der er at om det er vind så kan de naturlig pendle litt - men det er jo forskjell på å pendle litt innafor akseptabel avstand fra kjerna og å vimse rundt hit og dit). Jeg trener mye på jorder, eneste "skaden" jeg har hatt i forbindelse med treska jorder er at Decoy klarte å få et strå langt oppi nesa, og da gikk vi bare vanlig tur.

Grattis!

Den passet ikke så veldig bra til mi tollerfrøken, den ble for stor i halsen når bryststolpen ble lang nok - og i tillegg var den i bredeste laget i bryststolpen. Den gamle modellen passet hakket bedre, men ble liggende for nærme albuene pga lengde på bryststolpen (prøvde ikke en størrelse større der, da halsen ville blitt alt for stor uansett, et problem som går igjen på alle halvnomer Bris har prøvd). Vet dog at andre med tollertisper er fornøyd, men jeg er usikker på om det er den gamle eller nye typen de har.

Kyllingfilet med spekeskinke inni, servert med salat og potetbåter.