Jeg har også hatt en veeeldig sjenert hund. Det hjalp å samles i ring og gi han godbiter på hans initiativ, men jeg synes det å ignorere han hjalp mer.
Jeg husker også spesielt ei dame som kom innom butikken jeg jobbet i. Hun hadde en BC-tispe som var redd det aller meste av mennesker. Vi skulle se på noen dekken til hunden, og jeg brydde meg ekstremt lite om henne. Men plutselig var det ei gladfrøken som krøp seg litt sammen og gjorde seg så liten som mulig og slikket meg på hånden. Jeg tok ingen kontakt med hunden, men satte meg ned på rumpa etter en liten stund og snakket med eierene på den måten. Eieren ble veeeldig overraska, for det er visst første gangen hunden hadde turt å ta så god kontakt, og legge seg på ryggen for å bli klødd på magen av et fremmed menneske.
Noen tar det veeeldig lang tid på, andre kan det ta kort tid på. Jeg tror også selvsagt at det har mye med folkene å gjøre også. Folk som VET at hun kan bite, og som ikke har satt seg så veldig inn i adferd hos hund, vil også gjerne ha frykten inni seg, selv om de prøver sitt aller beste på å ignorere henne. La de få ta sin tid, og Nora sin. Ingen av de trenger noen påtrengede kontakt overhode - bare la ting være som normalt for begge parter, og lat som om hun ikke er der.