Bananen

Flink Ace! Pøbel var også veldig flink til å tørke opp etter seg ... han kunne tisse, så finne et håndkle og dra det utover ... god tanke, men ikke heeelt.

Min hund, mitt problem. Min hund kan bli veldig ivrig når vi får besøk. De folkene jeg kjenner godt får lov til å si i fra at det ikke er akseptert, mens andre jeg vet ikke takler hundens væremåte, tar jeg meg av det. Men besøkene mine får som regel ikke "gjøre" noe med hunden, dvs. de må bare ignorere han. Og det funker for alles parter.

Svææær pus! Naboen vår har en langhåret maine coon/ skogkattblanding, og haaan er svær. Lillepusegutt til huseier er liten, men har whiskystemme når han mjauer. Den store, oransje til naboen, høres ut som en kattunge. Og fine Doffen, ja!

Knekkebrød med graddost og hamburgerygg. Bør ha noe når jeg kommer hjem også, mwn vet ikke hva ... tomatsuppe, kanskje? Eller ertesuppe?

Jeg har også hatt en veeeldig sjenert hund. Det hjalp å samles i ring og gi han godbiter på hans initiativ, men jeg synes det å ignorere han hjalp mer. Jeg husker også spesielt ei dame som kom innom butikken jeg jobbet i. Hun hadde en BC-tispe som var redd det aller meste av mennesker. Vi skulle se på noen dekken til hunden, og jeg brydde meg ekstremt lite om henne. Men plutselig var det ei gladfrøken som krøp seg litt sammen og gjorde seg så liten som mulig og slikket meg på hånden. Jeg tok ingen kontakt med hunden, men satte meg ned på rumpa etter en liten stund og snakket med eierene på den måten. Eieren ble veeeldig overraska, for det er visst første gangen hunden hadde turt å ta så god kontakt, og legge seg på ryggen for å bli klødd på magen av et fremmed menneske. Noen tar det veeeldig lang tid på, andre kan det ta kort tid på. Jeg tror også selvsagt at det har mye med folkene å gjøre også. Folk som VET at hun kan bite, og som ikke har satt seg så veldig inn i adferd hos hund, vil også gjerne ha frykten inni seg, selv om de prøver sitt aller beste på å ignorere henne. La de få ta sin tid, og Nora sin. Ingen av de trenger noen påtrengede kontakt overhode - bare la ting være som normalt for begge parter, og lat som om hun ikke er der.

Jeg synes du bare skal gi henne tid, jeg. La folk bare ignorere henne, så vil hun mest sannsynlig ta kontakt når hun selv føler det er greit nok.

Da har jeg blogget litt, og stjålet Kamarbilde fra Yodel nesten ærlig og redelig.

I dag er Pøbel 1 år gammel!! Som tiden flyr!

Okei. Mer Pøbelbilder. Han har vært ute i hagen en times tid i kveld og stormet rundt etter den avlange tennissaken sin. Den var opprinnelig rottistispa vi pleier å passe sin, men hun ga den til Pøbel, så tok huseierens hund den til elsk (den hunden har aldri likt å leke før den traff Pøbel ...), og Pøbel stjeler den når vi er i hagen. Pøbel venter pent på leka si. Viktig å se om fotografen følger med! Jepp, han er litt glad i den saken der ... Den er bestest, tenk. Pøbel fører nemlig stil. Eller? Pøbel er vel ingen stor hund! Hund i lufta, leka på bakken ... My precioooooouuuuuussssss. En veldig fornøyd Pøbel!

Det kan du, selvsagt! Pøbel hilser og sier han er alltid klar for å koses på. Ja, til og med klippes på. Kanskje du kan få bry deg på de evinnelige busteørene hans - jeg klarer det ikke.

Ska'kke Ace'n være med? Hvor skal Ace'n være, da? Men kult når du flytter! Da må vi hookes opp.

Graaattis! Når er det du flytter til Lillehammer?

Pøbel er fin, han! Poster de her også, jeg. Siden Pøbel blir 1 år om en snau uke! Minihunden. Drakamp - favoritt.

Blågga.

Tyggis, eller teip fast ei krone i øret.

Var Lupin alltid så stor, eller har han vokst mye siden jeg var der sist? Søtingene!

Pøbel sier at det anbefales at så små valpiser er med på treninger i NRH! Dessuten husker han at de liker å klå på valper også.

Amigogolden som sitter bamse er med på Frisbees fotokonkurranse, han! Stem, da, vel! http://carinajosefine.com/2011/06/26/avstemming-fotokonkurransen-glede/

Hjemme fra nattevakt, og Pøbel er glad og tripper lykkelig rundt enda, et kvarter seinere. Jeg sa jo på chatten i går at jeg skulle filme Pøbel når jeg kom hjem, men jeg hadde glemt husnøkkel, så sambo måtte ut og åpne. I morgen får jeg huske, og da skal jeg ta med nøkkel også.

You talk waaay to much.

Klarer ikke å vende meg til objektivet, jeg, altså! Ikke vil jeg ta bilder av insekter, for de biter meg bare. Så da får jeg heller bare teste tålmodigheten min videre på Pøbel - som er bittelitt større enn et insekt. Pøbel lurer på om jeg er klar til å kaste ballen. Sånn at han kan snatche den rett foran hendene mine. Han er veeeldig glad i den leken. Pøbel synes sambo kan være kjappere med å kaste ting. Lykken er å løpe - det er i hvert fall sikkert! Helst med noe i munnen. Effileringssaksen - where art thou? LykkeløpePøbel.

Må nesten poste søte, lille gatehunden til huseier, som er fra Ungarn. Pumi/puliblanding. Kul, kjapp, liten fyr!

Tenkte å prøve å venne meg til ene objektivet mitt, og da er jo Pøbel egentlig en schlager. En god blanding av varme, trykket luft, og huseierkatten på tur. Man ser at det er en svenske i blodet. Han er fin, han!

Åh! Jeg savner Damsgårdsfjellet og Løvstakken, altså. Pleide å rusle en del tur der med min forrige hund da vi bodde på Melkeplassen.

Blogget her om dagen.