dualknot

Det som er av interesse er å se på de påstander artikkelforfatteren kommer med og diskutere dem. Jeg ser at de fleste av kritikerene er mer opptatt av å kritisere artikkelforfatteren enn å ta den debatten som handler om kjernen i innlegget. Nemelig at flere av de mest "kjente" adferdskonsulentene ALDRI har vist til noe praktisk med egne hunder, men likevel så mener de å ha fasiten for hvordan man skal lære hunden å gjøre det vi "mennesker" ønsker at den skal gjøre. Jeg er selvfølgelig enig i at artikkelforfatter hadde vært tjent med å konsentrere seg om den delen som går direkte på adferdskonsulentene og ikke så mye på treningsmetoder. Da hadde poenget kommet tydeligere frem og debatten kanskje noe enklere å ta

Slenger ut en liten "fakkel" her om konsulentmafiaen eller bedre kjent som "adferdskonsulentene" Ingressen i innlegget jeg har lenket til gir tydelig nok en god input på hva dette handler om: Man trenger ikke lenger være dyktig hundetrener for å belære hundeeiere. Man trenger ikke lenger vise frem egne resultater, demonstrere et kobbel veldresserte hunder, eller imponere folk med oppvisninger. Nå er det teoretikerne som gjelder. Det kaller seg «atferdskonsulenter» og «atferdseksperter». De er flinke til å prate på seminarer, skrive kritiske innlegg og diskutere på internett. På denne måten slipper de nemlig å vise frem sine egne evner med dyrene i praksis, eller hva de har oppnådd via egne ferdigheter. Les mer her: http://www.hfg.no/artikler/konsulentmafiaen.html Rull debatt!

Nå er det mye rart i mallelinjene, og selv om en del av dem på papiret er rene maller, så er det ikke helt ukjent at det er puttet inn en og en annen schäfer fra tid til annen. Om det forklarer bulleutseendet tror jeg dog ikke. Voksen hunder (spesielt ringhunder/tjenetehunder) som har kraftige kjevepartier er resultat av mye bitearbeid. Du vet når man trener visse muskegrupper så vokser de. Det høres kanskje rart ut men hunder som "biter mye" og bygger kjevemusklatur blir BREDE i kjeven selv om det selvfølgelig også her finnes varianter i hodestørrelser som med andre raser. Årsaken til at hunder røntges i 1-2års alderen er vel for å avdekke på et tidlig tidspunkt om det foreligger tegn til spondylose enn å avdekke årsaker til symptomer primært. Folk som har maller (i all hovedsak) har disse for bruks, sport eller tjeneste og da er det greit å vite om hunden er "frisk" før man har lagt inn alt for mange timer/kost i hunden. Driftsanlegg og mentalitet trenger nødvendigvis ikke å henge sammen. Jaktlyst og kamplyst er som du sier heller ikke synonymt med sterk nervekonstitusjon, men det bærer dem ofte gjennom problemene. crappy hunder er uansett crappy. Hvis utstillingsbelgeren ikke har arbeidsevner så er den crappy uansett hvor "flott og fin" den er i utstillingsringen. En bruksavlet malle om har dårlig nervekonstitusjon er også crappy selv om den biter som et *******! Poenget er her at drift og mentalitet må henge sammen. Beauty is what beauty does!

Jeg har vel til gode å se at utstilling og show gagner bruksdugelighet og et funksjonelt eksteriør. Å hevde at utstilling i all hovedsak har noe annet for seg en stor "missekåring" ønsker jeg gjerne utdypet. Det blir også hevdet at brukavlede Maller har mer fysiske plager en andre. Her er statistikken kanskje noe misvisende. Du kan jo "prøve" å belaste utstillingsvariantene i like stor grad så vil du nok også se at (om utstillingshundene hadde blitt røntget for f.eks spondylose) hadde man nok sett sammenfallende statistikk. Og hva er ekstremavl på brukshunder? Hvilken ekstremdel tenkes det på? Vis gjerne med eksempler på hunder som er EKSTREM avlet innen bruk slik at det har en negativ effekt på et funksjondyktig eksteriør? På utstilling så er det vel betydelig godt dokumentert hvor ille det går. For min egen rase så er dette nå også en het debatt. Da syns jeg folk skal ta seg tiden til å titte på denne videon av visepresidenten i IFR (Internasjonal federasjon av Rottweilere) som uttaler følgende

Vurderer du rottweiler? Eller er du kanskje en Rottweileroppdretter? Se da dette opptaket hvor Dirk Vandecasteele (Visepresiden i det Internasjonale Føderasjonen av Rottweilere) forteller om sin drøm under årets IFR VM IPO 2012. Det er dette Rottweiler handler om, det er derfor man ønsker seg en rottweiler, og det er dette dommere, oppdrettere og eiere må ha i tankene når vi nå skal forme rottweileren for det 21. århundre!

Jeg har vel fortsatt til gode å se at utstilling gagner bruksraser med et funksjonsriktig eksteriør over tid.

Her finner du resultater og videoer fra ALLE ekvipasjer under årets FCI NM IPO 2012 http://www.k-nine.no/web/?p=1564 Enjoy

En liten snutt over de små gleder som åpner seg når man har en brukshund!

MH er en mentalbeskrivelse beregnet på unghunder i alderen 12-18 måneder (mellom 1. og 2. pub) og helst bør man teste så mange som mulig fra samme kull. Dette gir da oppdretter ett godt bilde på hva man har avlet. For eier så får man her et godt og ærlig svar på hundens nervekonstitusjon uten for mye miljøpåvirking. Så fremt hunden gjennomfører banen får den kjent mentalstatus uansett hvor dårlig/bra den reagerer. FA er en test for voksne hunder som vil gi eieren en status på hundens nervekonstitusjon. Er den for dårlig så stryker hunden, er den god nok består man! Det jeg er mest interessert i er å høre hvilke "type" miljø som hevder at FA for rottweiler er tull pga. at det er "schäfer dommere" ??? Det jeg også lurer på er hvordan man skal dømme en rottweiler vs en annen type hund slik at der en "rottweiler stryker" så består en annen? Merkelige greier spør du meg! Igjen! En MH er en unghundtest beregnet på hunder som enda ikke har blitt voksne. En FA er en test beregnet på voksne hunder. Test momentene er relativt like, selv om FA har flere og noen tøffere momenter i seg. Men det skulle bare mangle for en voksen hund.

Nei det er kanskje ikke det, men dro vel med meg erfaringer fra andre "show" debatter her inne Jaha? Kan de nå like høyt? Fortell gjerne hvordan man selekterer bruksdugelige hunder fra showavlen alene? Mentalitet? Driftsanlegg? Jeg sier ikke at bruksmeritteringer alene er veien til lykke, men det sier hvertfall noe om at hunden sammen med den ekvipasjen har tatt til seg læring, og vist gjennom prestasjon at den innehar et driftsanlegg som kreves for den bruksgren den er merittert i! Hvis jeg skulle valgt meg boxer eller hvilken som helst annen rase og ønsker å nå "like høyt... altså toppen) så ville jeg sett på hva som ligger i linjene mht. prestasjoner, driftsanlegg og meritteringer FØR jeg hadde sett på tildelte utstillingsrosetter!

For å kaste inn en liten brannfakkel! Ikke helt ukjent fenomen herfra kanskje At utstilling er med på å fremme godt og funksjonibelt eksteriør har jeg fortsatt til gode å se. Mange har en oppfatning om at eksteriørdommere har så god peiling på anatomi og rasestandard? Mitt og en god del andres inntrykk er at det har de ofte ikke. Se bare på så mange hunder med grove anatomiske feil og ubalanserte vinkler, løse ledd etc som blir høyt premiert. Historien har vist at det er brukshundavlen som best ivaretar eksteriøret, ikke utstilling. Når man i tillegg ser HVOR ille enkelte raser har blitt, hvor hardnakket kennel klubbene ønsker å ivareta pengemaskineriet ... ( Man kan jo lure på hvem som har initiert Mattilsynets høringsforslag om å tillate kupering kommer fra...) og hvor "subjektivt" konkurranse delen av missekåringene er så er ikke jeg spesielt i tvil over hva som gagner avlen! Show? Neppe. Bruks? JA! Vær gjerne uenig, men det er få som har klart å overbevise meg om annet!

Jeg vektlegger selvfølgelig MT biten i korningen mer enn eksteriørbeskrivelsen. Mentalitet er for min rase himmelhøyt viktigere enn eksteriøret... Når det kommer til hannhunden min kan jeg uansett bare glemme eksteriøret. Her mangler det 5-6cm i høyden, 16-17kg for lett, og ett par tenner mangler så her har eksteriøret (selv om det er særdeles funksjonibelt) liten verdi hehe...

Det med tenner er selvfølgelig raseavhengig også. For min rase så er tannmangel diskvalifiserende feil og ville ført til at en hund ikke bestod eksteriørbeskrivelsen. Det samme ville en hund som er alt for stor. På en utstilling derimot ville den kunne gått helt til topps desverre... Det er her svakhetene desverre kan komme til syne da utstilling kan ha vikarierende motiver... Vanskelig å ettergå om du skjønner En eksteriørbeskrivel kan ettergås. Der står det jo sort på hvitt hvilke fysiske mål en hund har

Tja... godt spørsmål. Nå er ikke jeg noen oppdretter. Men hvis jeg var oppdretter ville jeg satt pris på en KORAD tittel fremfor 5 rødsløyfer... Men mulig det er bare meg

For de som er seriøse og tar eksteriøret seriøst sammen med andre rasetypiske egenskaper så er det jo greit... Desverre er det mange som avler kun basert på antallet BIS-BIR-CH titler... For enkelte raser er dette helt sikkert helt fint, mens for andre raser kan det få store konsekvenser...

Jeg har tilgode å se at utstillingsdommeren teller tenner på ustilling. Ja, de har sett på bittet, men 3-5 sekunder observasjon av bittet kan neppe være kvalitetsgivende. Ei heller måles høyde, vinkler, osv på en utstilling noe som da kun gir ett skjønnsgrunnlag. Vi må uansett forutsette at eksteriørbeskrivelsene skal gjøres etter boka. Kvalitetsbedømmingen i utstilling er kanskje det som har mest verdi for avlen. Konkurranse delen har alt for mange vikarierende motiver slik jeg oppfatter det til at det bør vektlegges for mye. En første pris på 10 utstillinger gir heldigvis en god pekepinn.

Hei! Utstillingsmeritter eller en eksteriørbeskrivelse gjort ifm. korning? Personlig føler jeg at utstilling i all hovedsak er subjektive skjønnhetskonkurranser mer enn objektiv vurdering av eksteriøret. Rull debatt!

Jeg ser også at noen lurer på hva "MYE HUND" er... For meg så er mye hund en hund som har et høyt driftsanlegg, sterk mentalitet og kapasiteter som skiller seg ut fra den gjengse familiehund. Det betyr ikke at hunden er skarp, aggresiv eller "dominant", men den vil by på utfordringer som gjør at du må kontrollere hunden. Den har gjerne utviklet høy lekelyst, jakt og kamplyst. Den har gjerne en sterk byttedrift og har selvfølgelig nok av drifter og mot nok til å utfordre deg, figuranter og eventuelle motstandere. Enkelte hunder blir for mye hund for de aller, aller fleste av oss. Mens de som er ute etter bruks, sport og tjenestehund rasene vil kunne håndtere dette. For en vanlig familie ender ofte slike hunder opp som omplasseringshunder på finn.no Det blir for mye å ha kontroll på. Grunnen til at jeg liker "MYE HUND" er fordi de er enkel å trene hvis du gidder å trene dem. Det er disse hundene som skiller klinten fra hveten.

Nå er jeg inhabil så det holder, men personlig anbefaler jeg Knertebo på det varmeste hvis du er ute etter rottweilere som du skal jobbe med. Ingen oppdrettere er perfekte ei heller Knertebo, men denne oppdretteren er ærlig på det og er det svakheter så får du informasjon om svakhetene. Enkelte oppdrettere reklamerer med gull og grønne skoger og som regel når man annonserer det så er det ikke alt som tåler dagens lys Det er selvfølgelig flere oppdrettere som avler god hunder. Noen for øyet, noen for familien og andre for å ivareta en rasetypisk rottweiler. Jeg velger det siste Hva skal du se etter? Se til at oppdretteren selv er aktiv med hundene sine og meritterer dem selv (og ikke sender dem til tyskland eller lar noen valpekjøpere stå for meritteringen) Utstillings meritter er ikke noe minus men betyr egentlig ikke så mye. Det er bruks og sportsmeritter som gjelder. I tillegg se til at ikke bare avlsdyr er mentaltestet, men gjerne søskene og linjene bakover også. Med andre ord HEL V! Ledd, helse, øyelysning, mentaltester og bruksmeritter er primærverdier ved valg av oppdretter i min verden! Lykke til! TS har hvertfall de rette intensjonene med å skaffe seg rottweiler da hun ønsker å bruke denne!

Jeg har kun positive erfaringer med de dobermenn jeg har sett, men kan alt for lite om rasen til å si noe om denne. Derimot vet jeg og kan litt om Rottweiler. Forutsatt at du ønsker en rasetypisk rottweiler så er rottweileren en formidabel brukshund. (selv om det er de som kun mener at det er schäfer og malinois som duger) Den krever en god del stimuli i form av både mental og fysisk trening. Gir du hunden kun fysisk stimuli blir den bare mer utholdende og krevende og vil IKKE få dekt sitt aktivitetsbehov. En understimulert brukshund er noe du neppe vil ha i hus, derfor velg en rottweiler kun hvis du har som målsetting å gi den nok stimuli. En del her inne skrive at rottweileren er daff. Det finnes selvfølgelig daffe rottweilere, men de er ikke rasetypiske og ofte et resultat av selskapshund/familie/eksteriør avl her i Norge. (De skal presses inn i familiehund formatet) En Rottweiler skal være atletisk og har derfor den motoren du trenger. En rasetypisk dobermann har til gjengjeld noe mer "motor" i form av løpskapasitet. Ser man på intensiteten og arbeidslysten vil det neppe være store forskjellene ut fra det jeg har erfart. Hvis du ønsker å velge en brukshund, velg da oppdrett som har fokus på merittering av egne hunder og brukshundfokus. Skygg unna de som primært avler utstillingshunder og selskapshunder. Dette gjelder brukshundrasene generelt og vel så mye dobermann som rottweiler. Se til at oppdretter har full historikk på sykdomsbildet, dokumentert og beståtte mentaltester (Be om å få se protokollene og eller film fra testene), se til at hundene er bruksmeritterte... Hvis de avler på hunder som IKKE er meritterte og likevel hevder at denne tispa/hannen er så bra, så bør man stille seg noen spørsmål. Egentlig er det relativt lett å se om oppdretteren er seriøs. Ser du kun utstillingsresultater og INGEN bruksmeritter eller fokus på bruks styr unna er min personlige mening, selv om det selvfølgelig finnes oppdrettere som primært driver med utstilling som også har flotte hunder. Sykdomsbildet til rottweiler er relativt oversiktlig. Det er noen få ting du må se til og det er AD/HD (albue og hofteleddslidelser) øyesykdomer (Se til at hundene er øyelyste) ... Dette er primært det du bør se etter. Det finnes selvfølgelig både andre sykdomer og lidelser, men ikke mer enn for andre raser. Mentalitet. Se til at avlshundene har godkjent FA. Helst i så ung alder som mulig. En hund som har bestått FA i en alder av 4 år er lite toneangivende for hundens mentalitet vs en hund som har tatt en FA i alder av 2-3 år. Spørsmålet er hva ønsker du å bruke hunden til? Det er det som vil og bør være førende for valg av rase og type hund. Hvorvidt det er en rottweiler eller dobermann vil derfor være noe underordnet og være avhengig av personlige preferanser. Begge rasene vil kunne gi deg de utfordringer du måtte ønske! Lykke til

Hvor får du det fra at jeg sidestiller drifter vs problemadferd? Igjen skuffer du meg med hersketeknikk og ilegger meg meninger jeg ikke har! I all hovedsak så mener jeg jakting på biler har lite med "drifter" å "jaktlyst" å gjøre. Jeg mener at det oftest har med stress, understimuli og overslagshandling å gjøre. Selvfølgelig vil det være andre avvikende årsaker, men i all hovedsak så er dette hovedårsaken. Hvorvidt det er en malinois, rottis, dobermann, schäfer eller puddel er revnedne likegyldig. Dette handler da ikke om rase? Det jeg fokuserte på var at man må se på årsaken til adferden og ikke selve adferden. Og her tror jeg ikke jaktlysten er hovedårsaken. Hvis du er så ****** dyktig på dette så syns jeg du kan forklare adferden som TS beskriver? Mener du at dette handler kun om jaktlyst? Grei gjerne ut! Hvor har du det fra at man skiller på raser? Hvor fremgår det i denne debatten eller hos debattanter at det er slik du hevder? For min del så er ikke høydriftig hund synonymt med god mentalitet. Til det har jeg da sett VELDIG mange høydriftige hunder som er nervevrak. Selv om en høydriftig hund ofte kan kamuflere sine mentalbrister fordi driftene bærer den gjennom problemet/utfordringen! Hva har dette med jakt å gjøre? Mener du fortsatt at det er puddelens iboende og naturlige jaktdrift som utløses når den jakter biler primært? Eller er det andre underliggende årsaker til at den jakter biler? Her er vi enige, og her er du nyansert. En hund som jakter "noe" men som lar seg kontrollere er som regel uproblematisk å ha med å gjøre. Det er når "jakten" blir en blokkering at man får en uønsket adferd. Igjen mener jeg at jakting på sau eller andre "byttedyr" er relativt avvikende fra jakt på biler! Sistnevnte er sjelden (ut fra hva jeg har erfart og lært... men mulig jeg tar feil) relatert til normal adferd med bakgrunn i jaktlyst/drift

Når det kommer til TS sin hund så blir det bare synsing da jeg ikke har sett hunden, men ut fra en generell vurdering så er jaging av biler og syklister m.fl ofte relatert til stress, understimuli og nervebrister skal vi tro de som oftest prøver å hjelpe slike problemhunder (Østlie, Manimal m.fl) Jeg er ikke direkte uenig med deg i din tilnærming. Spørsmålet er om det er greit å bryte loven for å håndtere problemet. En annen utfordring er å finne kompetente personer her på bjerget som kan gjøre dette seriøst i en slik "ulovlig" setting. Hobby-elektrikere har jeg sjelden tillit til.

Litt av poenget her er vel at å velge strøm som aversiv mot en godt etablert adferd som sannsynligvis er overslagshandlinger er lite eller spesielt godt egnet. Her må man heller ta tak i det egentlige problemet før man behandler symptomene! Når det kommer til bruk av strøm, så er jeg ikke konsekvent mot dette ifm. hund og sau relatert adferd som er hjemlet, mens ALL annen bruk er forbudt ved lov! Det i seg selv bør gi noen klare føringer for enkelte. En annen påstand jeg velger å kaste ut, er at i det øyeblikket man velger å benytte postiv straff eller negativ forsterkning (Altså påføre straff og ta bort ubehag) så har man som oftest feilet i innlæringen av momenter og hverdagslydighet. At noen da velger strøm som en "quick fix" får den enkelte stå for, men for meg, er dette personlig feil tilnærming til hundetrening generelt og problemløsning spesielt selv om jeg ikke kategorisk mener det ikke kan benyttes. Strøm ifm. problemløsning og strøm ifm. innlæring/korrigering under trening er også to forskjellige felt. Førstnevnte kan man sikkert diskutere både for og i mot uten at man har noen fasit, mens sistnevnte krever innsikt LAAAANGT utover det 99,99% av alle hundetrenere i Norge behersker!

Godt spørsmål dette her selvfølgelig. Men hvis en hund jakter biler og oppfører seg helt bajass så er min erfaring at dette er overslagshandlinger, stress som ofte kan være pga. mangel på stimuli som ligger bak og IKKE instinktivt/genetisk jakt... Men det finnes nok helt klart tilfeller av begge deler... Jeg klarer ikke helt å se for meg at en bil er ett bytte om du skjønner? Jeg har lite forskningsdok. å vise til ut over det jeg selv har hørt, lært og erfart. Men ordet stress benyttes ofte omhverandre og vi snakker vel negativt/positivt stress. Stress som fører til overslagshandlinger er helt klart negativt stress (koker i hodet) til arbeidsstresset som er av den positive arten. Vi er nok enige, men haren de løper etter ønsker de å få tak på og "drepe" om mulig. Det er vel neppe noe de ønsker eller har mulighet til med en bil! Ser liksom ikke for meg "filleristing" av bil på samme måte som en "fille-hare" ... Ett bytte må nødvendigvis ikke være levende for en hund hvis det kan lekes med! (trene på å nedlegge og drepe ett bytte) Poenget er at man strømmer heller ikke en hund første gang den ser en bil for å forebygge at den skal jakte bilen! Det må foreligge en problemadferd der til å begynne med. Vi vet da at hvis adferden har blitt befestet så skal det mye til for at en hund slutter med den uønskede adferden og det er her jeg mener at strøm mot bil har liten eller ingen effekt. Det er ikke lysten på å jakte bilen som er årsaken, det er som regel noe mer underliggende (mentalbrister, stress, understimuli osv osv) Hele poenget med strømming mot sau er å ta dette første gang hunden ser en sau... Da vil som regel hunden ALDRI få etablert feil adferd og får heller aldri lyst til å prøve dette... hvis man er heldig...

En hund jager sau pga av jaktinnstinktet. Det er som regel genetisk betinget. En hund som jakter bil gjør som regel ikke dette med bakgrunn i jaktdrift men gjør det som regel ut av en overslagshandling relatert til stress. Jeg er svært usikker hvorvidt slik strømming har noe for seg når det skjer i stress, vs skjer i en jaktdrift. Vi ser jo at strøm uansett ikke alltid har ønsket effekt. Å strømme pga av drifter er en ting, men å strømme pga av at en hund er dårlig dressert og jakter noe pga av stress og understimuli eller nervebrister krever som regel andre tiltak.