Nemi1

I mitt hode er det gammeldags å tenke at valpen er sjefen, evt at jeg skal være sjefen. Valpen er jo bare en liten baby som må lære alt om verden. Og valpen er avhengig av at du viser ham/henne hvordan han/hun skal oppføre seg. 

Biter valpen i buksebeina ville jeg bare snudd ryggen til, ikke bevegd meg, så valpen opplever at dette er det ikke noen vits i, det skjer jo ikke noe gøy på denne måten. Og så ville jeg prøvd å aktivisere valpen med "lovlige" leker og aktiviteter

Det kan fort ta litt tid å lære valpen å gå pent i bånd. Jeg foretrekker sele, akkurat som Simira. Kurs er en god ting, det hjelper veldig å ha noen som ser hva du faktisk gjør/evt gjør feil.

Personlig hadde jeg denne erfaringen for endel år siden: hver gang valpen dro i båndet, stoppet jeg og ventet. Vi gikk ikke videre før hun tok kontakt. Funket fjell det, men hun dro det litt lenger enn jeg hadde sett for meg. Om jeg dro i båndet kunne hun heller ikke gå, da stod hun bom fast og ventet på slakt bånd... Hun hadde jo blitt trent til å bare gå når båndet var slakt.. Så noen ganger får man akkurat det man trener på, men ikke nødvendigvis det man så for seg eller ønsket

Akkurat nå, anonym2323 skrev:

 

Har du og chihuahua forresten som ikke vil hilse på folk?

Nei, jeg har en yorkshire terrier,  men hund er hund i mitt hode;)

42 minutter siden, anonym2323 skrev:

 

Viste vi for besøk så pleier kjæresten og rolig snakke til og få han trygg. Besøkende setter seg ned rolig og prøver og hilse på han. Men da fyger han under bordet og bjeffer videre. 

 

Mye av det du lurer på kan jeg ikke svare på. Når det gjelder det med fremmede og besøkende, ville jeg latt ham slippe hilsing. Ville bare bedt folk ignorere hunden. Jeg gjør det helt konsekvent med minien: når folk spør om de kan hilse, svarer jeg at det kommer an på om hunden har lyst. (og det har han sjelden) Ikke alle hunder syns det er stas å hilse på kreti og pleti, og for meg er det viktigere at hunden er fornøyd, enn å tilfredsstille tilfeldig forbipasserenede eller besøkende. Jeg syns også at hunden blir mer nysgjerrig på fremmede når det er hans valg.

Jeg er blitt invitert til helafrikansk bryllup. Hvor spennende er ikke det?

Her er det ingen sortering, derimot kastes det nedpå som om jeg hadde vært uten vått eller tørt de siste tretti døgn, Men siden jeg vet hvordan jeg håndterer det, er det uhyre sjelden jeg kjøper smågodt ( da snakker vi en gang eller to i året)

Akkurat nå, laikamor skrev:

Endelig ferdig med et sikksakkteppe som jeg begynte på for 2-3år siden. Har blitt glemt, men nå fikk jeg endelig surra meg til å gjøre det ferdig. Veldig enkelt og greit mønster. Tror det blir et digg sommerteppe, til sene kvelder ute. Veldig lett og luftig!

lekkert!! Nydelig pledd, du kan være så stolt av deg selv! Jeg vet hvor lett det er å la ting bli liggende. Kudos til deg for at du tok tak i det igjen.

Jeg syns det er mest realt å si fra. Faktisk skjedde det med meg for mange år siden at en i nabolaget sa til meg at han aldri så meg gå ut med hundene, og at han var bekymret for dette. Jeg er ute med hundene minimum 3 timer per dag. Jeg svarte ham at jeg kan si akkurat det samme om deg, jeg ser aldri deg heller, noe som overrasket ham mye. Når vi diskuterte det videre kom vi frem til at bare ikke gikk ut på samme tider, og at vi ikke gikk samme steder. Så noen ganger er det vi ser bare en bit av virkeligheten.

Men selvfølgelig mener jeg at direkte dyremishandling må gripes tak i og gjerne anmeldes.

Minien er ikke all verdens glad i å hilse på kreti og pleti, Han vil aller helst gå i bue rundt alle hunder. Jeg har nok nørt oppunder dette ved  gi ham godbit hver gang han ignorerer andre hunder. så her er greien, hvis vi er på en vei som er ti meter bred, jeg har hunden i sitt , pøser på med godbiter, og eieren med den passerende hunden syns det er på sin plass å komme bort å  hilse på, for hans hund er grei... Jeg sier vii skal ikke hilse,  den fremmede spør om jeg er sikker.. hva kan man gjøre uten å være ualminnelig uhøflig?

Akkurat nå, Raksha skrev:

Yep, tvilholder på min datter på 4 år og sier at hun får ALDRI bli voksen. For hun syns mamma er aller aller aller aller best i hele verden. 

 

 

jaja, det er i det minste en datter;)

Men om man har en sønn....Når gutter finner seg kjæreste, så kan de ikke ha god kontakt med sin mor, da er de bare mammadalter. Jenter derimot, kan godt ha det, da er de bare bestevenner med mammaen sin, bare koselig det. Og hvem kan velge kjønn på barnet sitt? ikke alle...

Akkurat nå, Raksha skrev:

 

Selvsagt vil man heller ha maset og ha dem i live, enn å miste dem  

 

Det skal ikke være enkelt, det er ikke bare, bare å innse at det som en gang var beste lille babyen, "plutselig" er blitt et voksent menneske som klarer seg selv. Det er altså ikke lett å gi slipp

39 minutter siden, Raksha skrev:

  Kanskje det er en hemmelig bevegelse for mødre, tro om jeg får innpass der etterhvert. Når mamma er her, eller jeg der, så får jeg gode råd om alt fra klesvask til koking av poter... Jeg er 34 år.    "Se Raksha, sånn gjør jeg når jeg ... !"  "javel, fint for deg" Så blir hun snurt  

Jeg ser hva du skriver , og skjønner at det kan føles irriterende. Men jeg tenker at mange mødre av den eldre garde ikke har så mye annet enn sine husmorkunnskaper... kanskje vi kan unne dem det at de føler en verdi med det?

Min mor døde for mange år siden, og jeg tror nok at hun følte seg underlegen det at døtrene hadde bedre utdannelse enn henne.Jeg syns hun var så irriterende mange ganger, med alt peset og maset. Men i ettertid så tenker jeg at jeg skulle tålt allverdens mas for å ha en mor i live. Trist at jeg ikke oppdaget det i tide.

Akkurat nå, Raksha skrev:

Oi hørtes lurt ut... Eh...   Har heldigvis ikke sett Hollywoodfruer. 

 

beste sovemedisin ever!! (ja, jeg sliter med søvnen)

Akkurat nå, Raksha skrev:

 Tenkte samme tanke, men det er b-preparat, så ikke lov. Og ikke lurt om du ikke kjenner til hvordan du reagerer på slike saker.  

 

Enig! Når jeg leste det tenkte jeg på tenkte på episoden i Hollywoodfruer, da det ble snakk om smoothies med sanax (Ikke akkurat noe forbilde)

39 minutter siden, Misty0087 skrev:

 Hva ville DU gjort? 

Takknemlig for alle svar ?

Jeg er på min femte hund, min første omplassering. Jeg har ikke bur, men hundeseng i hvert rom, ettersom jeg oppdaget at han ønsker å være i samme rom som meg til enhver tid. Til tross for dette er hans favorittplass under beina mine, når jeg sitter i godstolen. ( her gjelder det å se seg for når man reiser seg)

Det jeg prøver å si er at vi kan si mye om hva som er smart på generelt grunnlag, men hver hund har sitt eget vesen, og er et eget individ, og det er kanskje det viktigste; Bli kjent med hunden og jobb ut i fra det. Det er i alle fall mine tanker

Akkurat nå, Shokata skrev:

 

2 minutter siden, Raksha skrev:

Klare om 10 min, ca - om jeg har gjort ting riktig. 

 

Synd du bor så langt unna, ellers skulle jeg gjerne kommet over for en smakstest;)

Akkurat nå, Raksha skrev:

Oh Det må jeg huske nestegang Blir sjokoladefondant denne gangen, aldri laget før. Blir skrekkelig spennende

 

herregud! nå ble jeg skikkelig godtesyk. Jeg vil og ha sjokoladefondant;)

Akkurat nå, Raksha skrev:

Jeg har 100g mørk kokeksjokolade - hva godt kan jeg lage av den? 

 

hvis du har noen egg og litt sukker i tillegg, kan du lage kokusboller eller kokusbollekake, da får du mye søtt på en gang;) Nam nam

Jeg får ikke alltid det resultatet jeg trener for...

Minien får godbit hver gang han kan passere en (han)hund uten å trøble. Men det er jo ikke til å unngå at en og annen hund svinser bortom,  da prøver han så godt han kan å knurre dem vekk, selv jeg kvepper av all lyden han kan prestere noen ganger. Jeg er sikker på at han tenker: Nå kostet du meg en godbit, hold deg unna! Han er blitt litt vel ivrig, det var ikke akkurat sånn jeg så det for meg

https://www.nettavisen.no/nyheter/--a-ha-en-hund-er-like-ille-for-klimaet-som-to-store-suv-er/3423445684.html

2 timer siden, Khela skrev:

 

Kjenner ikke så mange Bergensere kjenner jeg. Men fy, og stakkars Kjerstier i Bergen  

 

ikke noe stas å få navnet sitt radbrekket. Når det er sagt så opplever jeg det som at det ikke er generelt fenomen å ikke kunne si kj , men mer geografisk.Her i Bergen var  det hovedsaklig loddefjordfolk som ikke klarte å utttale kj i starten, sier soga. Men siden har det bredd om seg. Jeg bor i Bergen og jeg syns det kan se ut som det er enkelte områder der dette fenomenet er mer utbredt enn ellers, da kan man jo undres om det har sammenheng med mange ting (tenker på  både de sosiale og økonomiske forhold) Uansett så syns jeg det er underlig.

Ellers har språkrådet også tanker om dette 

Jeg er på min femte hund, det er min andre yorkie. Han er en omplassering. Jeg merker forskjell på ham i forhold til den som var hos meg var 8 uker, men han er en supergrei hund. Han trenger bare mye mer oppfølging,  Ikke at han gjør noe galt, men han er hyperoppmerksom, og merker seg hver eneste endring i fjeset mitt og bevegelsene mine. Jeg opplever det som jeg må være mye mer fokusert enn jeg ellers ville være.

Eller så er jeg enig med det de fleste her i tråden skriver, jeg ville ikke importert en hund på denne måten. Det er jo så mange hunder i Norge som trenger et nytt hjem, så det er ingen grunn til å finne hund i utlandet

Jeg skjønner ikke at det er blitt så vanskelig å uttale kj... (men jeg irriterer meg også over at da og når brukes i hytt og pine)

Men jeg husker at jeg for mange år siden traff min bror og kjæresten og spurte hvor de skulle. "vi skal på ski no" var svaret. Hæ, hvor er det snø nå, svarte jeg. De skulle på kino...

Jeg er i grunnen helt fornøyd med min lille treroms, men måtte jeg velge hus, ville jeg gått for størrelse mini. Tomten derimot, burde  vært 3-4 mål naturtomt, ved kysten og med  strandlinje. Det hadde vært noe!